Akiah Ottesen Berg Psykolog, PhD

Presentasjon om: "Akiah Ottesen Berg Psykolog, PhD"— Utskrift av presentasjonen:

1 Akiah Ottesen Berg Psykolog, PhD
Traume, dissosiasjon og psykose i et transkulturelt perspektiv – noen kliniske betraktninger Akiah Ottesen Berg Psykolog, PhD Det er lite forskning på dette tema, og er noe vi ofte unngår å diskutere. Jeg sitter ikke på et svar om hvordan man kan skille mellom diagnoser, jeg tenker det uansett blir mindre vesentlig i ett transkulturelt perspektiv ettersom det ligger i vår forståelse av psykopatologi som i dag er basert i en diagnostisk og medisinsk kultur med fokus på individet, utviklet i en vestlig kontekst. Og det passer jo fint i vår individualistisk kultur. Men vi trenger mer fleksibilitet, og det er viktig å reflektere over dette med hver enkel pasient.

2 Kulturelle holdninger
Individualisme – Hofstede mål Så hva er det som påvirker vår atferd? I vår system, og på denne konferansen, er svaret på dette spørsmålet avhengig av vår sociokulturell bakgrunn. Kultur påvirker vårt selvbegrepet som igjen påvirker menneskelig atferd. Vi kjenner til begrepene kollektivistiske og individualistiske kulturer. De omtales også som kulturer preget av selvstendighet eller gjensidig avhengighet. Individualisme: «Jeg»et, personlige mål er viktige og det er greit å fokusere på disse, Individualitet i klær, musikk etc er ønsket, mange lover som beskytter individets valgfrihet og ytringsfrihet. Vi er viktigere enn Jeg. Konformitet er viktig, individets behov undertrykkes for gruppens beste, familien og kollektivet er viktig, regler er viktige, orden og lydighet. I et kollektivistisk samfunn har individet større ansvar for andre enn i et individualistisk samfunn der individet har i mindre grad ansvar for andres

3 Oppsett Fellesskap Selvet Kropp Gener

4 Parallell arv teorien Den parallelle arv teorien om menneskelig atferd påstår at kulturelle trekk er adaptive og utvikler seg og påvirker det sosiale og fysiske miljøet, et miljø som genetisk seleksjon også påvirker. (Boyd and Richerson, 1985) Et kjent eksempel er parallell evolusjon mellom melkeprotein genet hos kyr og laktose genet hos mennesker i områder der det er til vane å drikke kumelk.

5 Gener påvirker atferd Mer negative emosjoner Mer angst
Unngåelsesatferd Fryktbetinging Oppmerksom mot negativ info. Depresjon ved kronisk stress Økt amygdala respons Men gener påvirker også vår atferd. Vi har hatt en tendens til å tenke på kultur som en soft science, men det er bare fordi vi ikke har forstått hvordan kultur og genetikk henger sammen før nylig. Det er en tydelig sammenheng mellom gener og kultur. Den parallelle arv teorien om menneskelig atferd sier at kulturelle trekk er adaptive og utvikler seg og påvirker det sosiale og fysiske miljøet som genetisk seleksjon også påvirker (Boyd and Richerson, 1985). Et kjent eksempel er parallell evolusjon mellom melkeprotein genet hos kyr og laktose genet hos mennesker i områder der det er til vane å drikke kumelk. Selv om gen forskning er i sitt spede begynnelse er det noen ting vi har fått god oversikt over. F.eks serotonin transport genet. Dette genet har en region som kan inneholde enten en lang eller kort allelle og dette gir forskjellige uttrykk og funksjon av serotonin signal stoffet. De som har en kort allele har mer serotonin i de synaptiske kløftene og dette har sammenheng med økt negative emosjoner, høyere angstnivå, unngåelsesatferd, fryktbetingning, oppmerksomhet mot negativ informasjon, økt risiko for depresjon ved miljørisiko spesielt ved kronisk stress. De har også økt amygdala respons sammenlignet med de med lang allele. Nå kommer det interessente. I ett europeisk sample er det 40 – 45 % som bærer den korte allele typen av serotonin tranport genet, mens i øst-Asia er det 70-80%. Så da bør vi forvente mer negativ effekt i øst-Asia, ikke sant. Men det er det motsatte vi finner ettersom her finner vi som regel lavere prevalens av negativ effekt, angst og stemningslidelser. Det er en sammenheng mellom kollektivism og kort allele etter å ha kontrollert for en rekke andre kulturelle mål, socio-økonomiske mål. Det er rett og slett funnet at hvilken kultur du kommer fra er med på å bestemme om kort eller lang allele har sammenheng med psykiske vansker. Kollektivistisk kultur beskytter gruppen med kort allele. Tenk etter hva dette betyr? Det betyr at vår genetikk er tilpasset forskjellige kultur og kultur selvbegrep. Kort allele fungerer bra i kultur og samfunn der gjensidig avhengighet er det typiske. Altså at gjensidig avhengighet begrenser kronisk stress og dermed også prevalens av patologi forbundet med det. Vi trenger altså et miljø tilpasset vår genetikk og visa versa. Altså dersom du har kort allele i ett individualistisk kultur får man ikke den samme beskyttelsen. Hvorfor er dette interessent. Vel det viser seg nettopp at vi kan reagere forskjellig på traumatisk erfaringer i forskjellige kulturer og at hvordan kulturen tar i mot traumatiserte er viktig for prognosen.

6 Kultur-gen evolusjon Kanskje vi ikke er sårbare for en spesifikk reaksjon på traume, men sårbare for å utvikle en lidelse dersom vi opplever traume under visse kulturelle betingelser. Har betydning for hvilke støtte man kan trenge og kan bety at lidelse oppstår delvis i sammenheng med konflikt mellom genetisk uttrykk og fellesskapets forventning. Lidelsen oppstår i dette spennet.

7 Oppsett Fellesskap Selvet Kropp Gener

8 Kropp og sinn Hjerte- og karlidelser og angst/depresjon
(Tully, Cosh, & Baumeister, 2014) Tidlig traume og fysisk sykdom ACE study: Psykogen og somatoform dissosiasjon Nevrologi Psykoselidelser, dødelighet og immunforsvar Dør 20 år tidligere enn andre For det er en rekke forskning som viser tydelig sammenhengen mellom psykiske lidelser og somatikk. En review av Tully viser sterk sammenheng mellom hjertekar lidelser og depresjon og at mange ut pasienter med hjertekarlidelser også sliter med angst. Men ofte er det lite fokus på dette etter operasjoner osv. Den store ACE studien i USA viste en sterk sammenheng mellom tidlig traume og Hjertesykdom, Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lever sykdom, Seksuelle overførbare sykdommer i tillegg til alkoholisme, føtal død, depresjon og dårligere helserelatert livskvalitet. Vi vet at overlappet mellom nevrologi og dissosiasjon er stor og komplisert. Et viktig eksempel er PNES som kan ha sammenheng med traume, kan være uttrykk for dissosiasjon, men kan også oppstå uavhengig av begge deler eller samtidig med ordinær epilepsi. Ved utredning av somatoform dissosiasjon ber vi alltid om at klienten har vært utredet nevrologisk men det er ofte like mange spørsmål etter en nevrologisk utredning og et bedre samarbeid er vel egentlig det som skal til. Hva er det som gjør at man får psykologisk eller somatisk behandling for en lammelse eller synstap kan avhengig i stor grad av hvor du bor i landet og hvilken behandler du møter. Og tilslutt psykoselidelsene. De store undersøkelsene her i Norge og andre steder viser at mennesker med schizofreni dør 20 år tidligere enn andre av kreft, hjertekarlidelser m.m. og at det er i tillegg en sammenheng mellom psykose og immunforsvar. Det kan se ut som om immunsystemet er overaktivert ved psykosegjennombrudd, og man er nå i gang med å se om denne sammenhengen kan forklares gjennom genetikk. Det er uansett ingen tvil om at dualismen er mer et uttrykk for vår kategoriseringsbehov enn en reell forskjell i den ytre verden. Og derfor kan vi møte på mye motstand hos klienter fra andre kulturer som ikke deler vår dualisme og er kanskje vant til å ha tillit til sin kropp.

9 Kropp og Traume Flyktninger har mer: Traumelidelse
Presenterer oftere med somatisk symptomer Mer medisinsk uforklarlige symptomer Mer somatisering Operasjoner, fantomsmerter Flyktninger har mer psykisk lidelse generelt og har en tendens til å først presentere de som somatisk sykdom (Laban, 2008, SPPE). De har ofte også mer traumelidelser; 10 ganger mer enn andre befolkningsgrupper. De rapporterer om mer medisinsk uforklarlige symptomer men studier har sjelden undersøkt for faktisk somatisk lidelse. Flyktninger vurderes å ha mer somatisering enn innvandrere generelt. Sterk sammenheng mellom PTSD og Smerter Pustebesvar Hjertebank Svetting Spenningen Hodepine

10 Kropp Somatisering Carlos Ekslusjonsdiagnose Stigma? Psykologisering?
(Rohlof, Knipscheer, & Kleber, 2014) Flyktninger til vesten har ofte mer av det vi kaller for somatisering, og det er flere som tenker at det handler om kulturelle forskjeller. Selv om noen studier tyder på det er det andre som ikke finner særlig forskjell på verdensbasis, bortsatt fra mer somatisering i sør-amerika og deler av Afrika. Men dette gjelder selve diagnosen somatisering som er i utgangspunkt en ekslusjonsdiagnose; dvs at vi utforsker mye annet og dersom vi ikke finner noen somatisk kjent årsak kan den psykiatriske diagnosen settes. Men dette tar jo for gitt at vi vet om alle såkalt somatiske lidelser. Gjør vi det? Det er viktig å huske på helicobaktor bakterien og hva det hadde å si for behandling av magesår. Det er også foreslått at man presenterer psykisk lidelse som somatisk fordi det er så mye stigma knyttet til psykiske vansker. Men denne påstanden tar for gitt at man selv faktisk mistenker at man har en psykisk lidelse. Så lite fokus på psykiske plager at man ikke legger merke til disse plagene engang. Til slutt er det viktig å nevne at det er en motsats til somatisering, og det er psykologisering. I vesten oversetter vi det å være fysisk uvel med ubevisst psykologiske prosesser og dette er i allefall kulturelt betinget ettersom det er en ganske liten men mektig kultur som har dette som standpunkt. Eksempel er å forklare hjertebank og svimmelhet med angst når det egentlig er snakk om en hjertelidelse. Carlos Art L’brut i Lausanne

11 Kliniske betraktninger
Et holistisk perspektiv Alle symptomer kommer fra samme nervesystem Bottom-up Finne et felles språk Det er ikke alle som er oppvokst med ord om depresjon i sitt språk. Det kan være mer fokus på de fysiske elementene av uttrykket eller lidelsen. F.eks. Japan og depresjon. I de tilfeller det er hovedsakelig fokus på kroppslige fornemmelser som uttrykk for psykiske vansker er det viktig å finne et felles språk. Det er viktig med respekt og god kommunikasjon og samarbeid. Det er klart vi kan be personen om å tro på at hvordan vi forstår det er riktig, men da mister vi de kanskje og vil ikke få til et godt samarbeid. Kroppskartet Van der Weele AS

12 Oppsett Fellesskap Selvet Kropp Gener

13 Autobiografiske minner
INDIVIDUALISTISK KOLLEKTIVISTISK MÅL Autonomi Felleskap Mestring Harmoni Så tilbake til kultur igjen. Hvilken kultur vi vokser opp i er med på å bestemme deler av vår selv skjema; skal jeg ta hensyn til andre eller er det viktig å sette grenser for meg selv? Disse skjemaene utvikles i familien, kulturen og etter hvert behandlingsapparatet og dominerer vår oppmerksomhet og persepsjon mot autonomi eller fellesskap. Denne dominansen forsterker autobiografiske minner. Vi fokuserer ofte på de delene av minnene som forsterker våre kulturelle holdninger. Et eksempel fra virkeligheten: Humanetisk konfirmasjon Konfirmantens tale har fokus på at tenåringene er på vei mot å bli voksen og påpeker at dette er en tid for å finne ut hva DU selv mener, hva er DITT standpunkt, hvem er DU. Autonomi og grenser oppimot andre har stor verdig og vil påvirke dine minner. Din rolle, dine tanker, dine handlinger – rett og slett attribusjonsteori. Dersom vi ikke får dette til blir det ansett som avvik i individualistiske kultur, og kan skape store problemer for deg selv og andre. Vi har kurs i «Kunsten å si nei», og det å sette grenser og kunne regulere seg selv alene er viktige målsettinger i terapi. Dersom vi merker avvik i forhold til det som er vanlig i kulturen blir dette også ansett som noe ved individet. Dette utfordrer selvbegrepet og vi begynner å legge merke til avvik og inkorporere det i autobiografiske minner og selvet. SELVET Autobiografiske minner Selv-skjema

14 TRAUME INDIVIDUALISTISK KOLLEKTIVISTISK MÅL Autonomi Felleskap
Mestring Harmoni Reaksjon Ingen PTSD PTSD TRAUME Jeg klarer ikke å mestre ting alene Jeg er uselvstendig Ved alvorlig traume utfordres selvopplevelsen langs denne kulturelle dimensjonen. Det er i reaksjonen selvet blir satt på prøve. I et individualistisk kultur er man opptatt av konsistens; at man oppfører seg som «seg selv» på tross av situasjonen. Mestring/håndtering. De som klarer dette står i mindre fare for å utvikle PTSD. I kollektivistiske kulturer vil de som klarer å holde fokus på fellesskapet i en traumatisk situasjon også i mindre grad utvikle PTSD. De fra individuelle kulturer kan kjenne seg mindre autonom (noen andre kontrollerte meg) og at det er noe som de selv bestemte over. Mens de fra kollektivistiske kulturer kan reagerer mer autonom enn det som er vanlig (self-perservation/self survival strategies). Dette vil gjøre situasjonen noe uvanlig som derfor huskes bedre enn andre minner som samsvarer med selv-skjema, men også vekke skam og skyld ettersom det varierer fra kulturelle mål i noen tilfeller. Denne teorien er bekreftet gjennom forskning. Gjennom intervju av overlevende etter traume fant Jobsen et al. at de fra individualistiske kulturer som utviklet PTSD hadde mindre autonom orientering i deres traumeminner enn de som ikke utviklet PTSD. Det motsatte ble funnet i de fra kollektivistiske kulturer der de som utviklet PTSD hadde mer autonom orientering enn de fra kollektivistiske kulturer som ikke utviklet PTSD. Dette kan rett og slett bety at de som opplever at deres reaksjon i traumesituasjonen skiller seg fra kulturell godkjent atferd har større risiko for å utvikle PTSD enn andre. Et eksempel vil være å gå i frys ved seksuell overgrep i en individualistisk kultur vil oppleves som mer avvikende enn i en kultur der fellesskap viktigere . Mens det å redde seg selv i en situasjon der flere er i fare vil være mer avvikende i forhold til selvbilde og identitet i en kollektivistisk kultur. Jeg sviktet fellesskapet Jeg er selvopptatt Manglendeautonomi Selvbeskyttelse Inspirert av Jobson, 2009 «Threat to conceptual self model»

15 Hvem er jeg? «The twenty statement test» Jeg er snill Jeg er Asiatisk
Mindre autonomi i egen definisjon av selvet hos de med PTSD fra individualistiske kulturer Mer autonomi i egen definisjon av selvet hos de med PTSD fra kollektivistiske kulturer (Jobson & O'Kearney, 2008) Jeg er snill Jeg er Asiatisk Jeg er glad Jeg er en søster Jeg er forelsket

16 Kliniske betraktninger
Eksponering Sosial fokus Relasjoner Hvilken andre forskjeller vil dette ha å si for behandling? Eksponeringsfokus vil være annerledes. Ved ind. Kultur mer fokus på autonom atferd, ved kollektivistisk mer fokus reduksjon av autonom fokus og økt nivå av fellesskap til andre. Kognitiv restrukturering slik at de autobiografiske minnene passer med selv begrepet som er knyttet til kulturelle forventninger. Det kan være behov for mer fokus på hvordan det traumatiske har påvirket familien, relasjoner og miljøet fremfor individet – livet er ikke mitt eget. Vi har til vane å ha fokus på hva som har endret seg hos individet etter traume. I arbeid med mennesker fra mer kollektive kulturer er det ofte behov for mer fokus på endring i deres sosiale roller. Fokus på at de er flyktning, eller ikke kan beskytte familien, eller har måtte bytte jobb og karriere. Det kan være en del misnøye med sosiale roller i dag, at man er for mye en sønn og for lite en mann – og økt fokus og hjelp til å gjenvinne tapt sosiale roller kan være viktig. Henry Darger Art L’brut i Lausanne

17 Kliniske betraktinger
Identitet og selvet Selvstendig Konsistens Gjensidig avhengig Fleksibilitet Identitet er selve grunnlaget for dissosiasjonsbegrepet, blir ansett som noe som påvirkes av traumatiske erfaringer og integrasjon er selve målet med behandling Selvstendighet handler om en integrert selv mens i samfunn som har som mål gjensidig avhengighet er det viktig å være fleksibel mellom sosiale roller og tolerere forskjellige krav til selvet i de forskjellige rollene. Ved sekundær og tertiær dissosiasjon er et mål integrering av deler og også stemmer i det tilfellene det er der. Det er et fokus på å sette grenser selv om det ødelegger harmoni i relasjoner. Først gjennom samtalen i behandlingen og deretter helst i praksis. Selvstendighet og et stabilt selvbilde er målet. I mer kollektive kulturer er fleksibilitet mellom sosiale roller verdsatt og det er stor toleranse for at man oppfører seg annerledes i sine forskjellige roller. I mitt arbeid med traumelidelser og psykoselidelser har jeg blitt tiltakende oppmerksom på behandlingsapparatets forståelse av målet med behandling. Selv om mange pasienter med alvorlig psykisk lidelse gir uttrykk for at de ønsker hjelp med forbedret funksjon og mer kontakt med andre mennesker, har vi behandlere fortsatt fokus på symptomlette og selvstendighet. Hva kommer det av? Mitt svar til det vil være at det kommer av vår kulturelle arv som presiserer viktigheten av en integrert identitet, og forstår integritet som det å være sann mot seg selv og sine verdier. Disse målene er så integrert som tegn på vellykkethet i vår kultur at vi sjelden setter spørsmål ved de, og er dermed ikke bevisst at det må formidles til pasienter fra andre kulturer før vi kan i det hele tatt skape felles mål med behandlingen. Hva hvis en integrert og stabil identitet ikke er et mål for noen? Hva hvis det å tilpasse seg situasjonen er selve målet med vår eksistens? Vil vi da være opptatt av å avdekke dissosiative tilstander? Vil våre spørsmål om skift og endring av atferd som noe som trigges av situasjon være et tegn på patologi? Ludvig Eikaas

18 Oppsett Fellesskap Selvet Kropp Gener

19 INDIVIDUALISTISK KOLLEKTIVISTISK MÅL Autonomi Felleskap Mestring
Harmoni PTSD TRAUME Manglendeautonomi Disse minnene om at man avviker fra det kulutrelle normen vil få mye oppmerksomhet fordi de skiller seg ut fra forventet atferd og derfor huskes bedre og påvirke tanker om egen identitet og hva man er oppmerksom på i viktige situasjoner. Dette er med på å skape og/eller endre opplevelsen av selvet i samfunnet. Disse strategiene fører til en konflikt med kulturelle forventninger, og kan bli opprettholdt av samfunnet rundt. En opprettholdende aspekt er at menneskene rundt vil være mindre tolerant av de som avviker fra de kulturelle forventninger. I ind. Kulturer er man mindre tolerant av mennesker som kjenner seg lite autonom, mens i det kollektivistiske er man mindre tolerant av de som viser klar autonom adferd. De kan dermed oppleve fremmedgjøring . Dette fører med seg tilbaketrekning og mindre sosial korrigering av et nytt selv-skjema som er kulturelt utilpass. Kjenner seg ved siden av samfunnet. Selvbeskyttelse Opprettholdes av fremmedgjøring

20 Fremmedgjøring Beskytte egen befolkning Kollektiv historie Fellesskap
Sebastian Junger: Er fremmedgjøring et utgangspunkt for symptomer etter traume Det er mitt helt klare synspunkt at det er ikke kun hendelsen eller egen og andres reaksjoner som påvirker diagnosen eller symptomer man har men også individets plass i det kollektive. Hvordan kan det ha seg at jo mindre soldater faktisk deltar i krig desto høyere er prevalensen av PTSD. Det kan tenkes det handler om oppmerksomhet og diagnostisering, men det er ikke hele historien. I vesten i dag er krigføring noe mennesker er med på i andre deler av verden og ikke nødvendig for å beskytte egen befolkning. Det kan tenkes at dette spiller en rolle i forhold til hvordan man tas i mot. Krigsopplevelsene er ikke en del av den kollektive historien på samme måte som i f.eks. Israel (mindre enn 1% med PTSD) eller andre land som er faktisk i krig. I disse kulturene deler man sin historie med hele befolkningen, noe som forhindrer fremmedgjøring og styrker tilhørighet. Men det er også en annen form for fremmedgjøring som preger vestlig kultur i dag og det handler om fokus på å romme det å være alene og bære sin lidelse alene. Mange soldater kan beskrive at de savner krigen og fellesskapet som oppstå der. Man sov sammen, spiste sammen og hadde hele tiden noen rundt seg som ville beskytte en. For mange er det kanskje første gang som voksen (eller i historien) der man har opplevd slik tilhørighet. En av risikofaktorene for å utvikle PTSD er at man har mistet en god venn i krig; dette er verre enn å selv bli skadet. Det er en historie fra Sri Lanke om en gutt som var så redd etter tsunamien at han ikke ville forlate sin mor. Han var så redd for at hun ville dø fra han. Den vestlige terapeuten som skulle behandle han forsøkte å vise til at vi er selvstendige individer og at han ville måtte eksponeres for angsten og forlate sin mor. Vedkommende sa at man må først behandle seg selv før man kan hjelpe andre, og brukte metafor fra fly sikkerhetsprosedyre. Ingenting av dette hjalp men når moren sa til gutten at dersom hun døde ville han også dø lettet angsten og han kunne fortsette med livet som før. Det han engstet var å være alene og ensom uten sine nærmeste. Foto: Tim Hetherington

21 Psykose Har sammenheng med: Post-migrasjon Etnisk tetthet
Fremmedgjøring Opplevd diskriminering Alt om psykose og innvandrere. Og er fremmedgjøring noe som kan forklare økt psykose hos innvandrere. Vi ser at på tross av mange stressende og traumatiske opplevelser før migrasjon er det opplevelser i det nye landet som viser sammenheng med psykisk vansker. Husk at dette kan også henge sammen med det genetiske grunnlaget som er tilpasset andre kulturelle trekk. Dette med fremmedgjøring er også viktig med henhold til psykose. Innvandrere er en gruppe med økt risiko for psykose men det viser seg at risikoen synker her i Europa dersom du bor i nabolag med mange fra samme etnisk gruppe. Hva er det det handler om? Fremmedgjøring  ved siden av seg selv og samfunnet: depersonalisering/derealisering.

22 «Healing rituals» Ritualer kan Gir økt fleksibilitet
virke avslappende gi vekslende oppmerksomhet økt positive følelser Gir økt fleksibilitet Sosialt samhold og solidaritet Ritualer kan virke avslappende fordi det innebærer elementer som roer individet og sansene. Avslapning seanser, men også overaktivering – en slags dramatisk endring (eller eksponering?). Det er også ofte fokus på hvor du skal ha oppmerksomhet f.eks ved mindfullness i buddhistisk tradisjon. Det kan også være et fokus mot å veksle oppmerksomheten fra det kognitive til det perseptuelle (EMDR) – dette kan påvirke vagal nerven, og gi økt fleksibilitet. Økt fleksibilitet på alle områder; kognitiv, fysisk, affektiv, relasjonelt, oppmerksomhet, selv-skjema. Det er fokus på bearbeiding og på positiv endring og nyhet. Men det aller viktigste er at disse ritualene innebærer sterk sosial samhold og solidaritet. White indians – fellesskapets tiltrekningskraft. Når krigere kom tilbake ble deres opplevelser bearbeidet i fellesskap. Vi kan ikke akkurat endre hele vår praksis, men dette er viktige elementer å ta med seg. Er gruppebehandling et viktig element, og er det greit at det oppstår ett vennskap og sosialt samhold i gruppen? Dette har vi erfaring med på helsesenteret for papirløse. Vi ser også gode resultater av familieterapi ved psykose dersom man tar hensyn til kulturell bakgrunn i kryss-kulturelle sammenheng – familien behøver å inkluderes mer. . Familiene som var med på intervensjonen beskrev økt kunnskap om lidelsen, mer varme ovenfor familiemedlemmet som hadde psykoselidelse, mer innsikt i egen kultur og egne styrker, mer aksept for lidelsen og mindre stigmatiske holdninger. De følte seg myndiggjort (empowered) og at de nå var forberedt på framtiden og visste hvordan de skulle gå fram for å kontakte hjelpeapparatet ved eventuelle tilbakefall. Denne studien viser at det er nyttig å utvikle mer kulturelt tilpasset familieintervensjoner også i Norden, som vil kunne føre til økt samarbeid, bedring hos pasienten og økt integrering. Cheyenne Medicine Man by Howard Terpning

23 Oppsummering Gener og kultur har utviklet seg sammen gjennom evolusjon og dette påvirker forekomst av psykisk lidelse Kroppens rolle i psykisk lidelse underdrives i vestlig medisin Endring av selv-skjema og selv-begrep etter traume har sammenheng med kulturelle holdninger Fellesskap og samhold påvirker forekomst av både PTSD og psykose og er et viktig fokus i behandling

24 Kliniske betraktninger
Inkluder kroppen i behandling av psykisk lidelse Bare gjør det Kartlegg kulturelle holdninger hos alle «Hvem er jeg» testen Fokus på samhold og fellesskapet Familiearbeid, samhold i gruppeterapi, fellesskap i kommunalt arbeid

25 Referanser Jobson 2009 – Drawing current posttraumatic stress disorder models into the cultural sphere: The development of the «threat to the conceptual self model»: Clinical Psychology Review Rohlof, H., J. Knipscheer and R. Kleber (2014). "Somatization in refugees: a review." Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 49(11): Chiao JY, Blizinsky KD (2010). Culture–gene coevolution of individualism– collectivism and the serotonin transporter gene. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 277, Hinton DE, Kirmayer LJ (2013). Local responses to trauma: Symptom, affect, and healing. Transcultural Psychiatry 50,