Workshop VEIEN TIL HELHET

Presentasjon om: "Workshop VEIEN TIL HELHET"— Utskrift av presentasjonen:

1 Workshop VEIEN TIL HELHET
Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1) Hver brikke i puslespillet utgjør et tema. Det er laget 12 brikker, og vi skal på disse to dagene jobbe med de fleste av dem. 2) Vi har nå kommet til den utøvende og praktiske delen av Handlekraftprogrammet. Ny forståelse og kunnskap skal omformes til ny praksis. I workshopen disse to dagene skal dere få lov til å prøve, reflektere og prøve igjen. Vi håper det skal bli nyttig, lærerikt og krevende.  Den aller viktigste delen i Handlekraft er overlatt til dere selv og skjer i deres faglige arbeid til daglig. Der kan erfaringene fra dette programmet vokse videre, - som økt kunnskap og forståelse, mer trygghet, økt mot, gode verktøy og faglige knagger. 3) Et kort tilbakeblikk -  I trinn 1 fikk vi møte Aleksander som sier i intervjuet med Øyvind at to år med trygghet i institusjon, kan veie opp for 15 år med utrygghet hos foreldre. Sterkt budskap.  - I trinn 2 har vi fått mye kunnskap blant annet om at overgrep fører til endringer i hvordan barn fungerer. Vi har brukt begrepet smerteuttrykk, som kan gi oss en bedre forståelse av hvorfor barn handler og reagerer som de gjør. - I trinn tre har vi møtt hjelpere som understreker betydningen av voksne som ser barns behov og våger å handle når noe er krenkende eller uverdig. Som kan være med å forebygge vold og overgrep. TIL DELTAKERNE: En av hjemmeleksene dere fikk i Trinn 3, var TRIGGERBOK. Kan dere dele litt erfaringer fra dette arbeidet. Dette er nyttige erfaringer i det videre arbeidet med flere av lukene disse dagene. 4) ) Målet med Handlekraft er at vi skal få økt handlekraft i møte med seksuelle, psykiske og fysiske overgrep, både ved forebygging, omsorg og samarbeid. Å få økt handlekraft handler om endring. Man skal gjerne gjøre mer av noe, mindre av noe annet og noe skal man gjøre annerledes. Vi skal i denne workshopen arbeide med flere tema. Vi har illustrert dette ved et puslespill av et barn. Vi ser på brikkene en for en, og til sammen utgjør de en helhet hvor barnet er det sentrale. Hver brikke i puslespillet utgjør et tema. Det er laget 10 luker, og vi skal på disse to dagene jobbe med de fleste av dem. Hvert tema innledes i felleskap. Her presenteres en teori, et verktøy eller en problemstilling/case. Etter en kort introduksjon, blir det en arbeidsøkt i form av egenrefleksjon, gruppearbeid eller at man jobber to og to. Etter dette oppsummeres temaet i felleskap før man begynner på et nytt. Det er viktig med noe tid til hver luke slik at deltakernes erfaringer kommer fram. Slik at arbeidet får rot i virkeligheten til de kursdeltakerne som er på kurset. Involvering er en god måte å lære seg mot på. For at workshopen skal bli vellykket, har vi variasjon i arbeidsformen i de ulike temaene. Vi håper at dere skal gjøre disse dagene så bra som mulig ved å: være aktiv, dele, tenke høyt sammen, stå på usikker grunn, bli synlig, gi oppmuntring og ta i mot andres refleksjoner. Temaene på workshopen:

2 Program for Workshopdagene
Dagsplan DAG 1 LUKE 1 Pause LUKE 2 Lunsj LUKE 3 Plenum Slutt 1)  Luke 1-3, obligatoriske: Luke 1 Sensitivitetstyper Luke 2 De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg Luke 3 Refleksjonssirkelen: Barnets behov, være-kompentanse, gjøre-kompetanse, samarbeidskompetanse Vi starter med oss som hjelpere ved at deltakerne tenker gjennom hva som er sin sensitivitetstype. I handlekraft ønsker vi å bevege oss fra refleks til refleksjon. Gjennom temaet i denne luken, blir vi bedre kjent med reflekshandlingene våre. Tema i luke 2 er en repetisjon fra trinn 2 – om traumebevisst omsorgs tre pilarer. Disse er nyttige knagger i arbeidet videre. I tema i luke 3 går vi gjennom en refleksjonssirkel, for å øve oss på faglig refleksjon når vi står overfor faglige valg; hva trenger barnet, hvem er jeg nå, hva gjør jeg nå og hva og hvem trenger jeg nå? Så langt er temaene obligatoriske. Vi regner med at første dagen vil gå med til disse.

3 Korte møter kan gjøre en forskjell
Vi var sammen to timer på en kafe, og det ble et vendepunkt i livet mitt. Han fikk meg til å tenke framover. At noe godt kunne skje. Gutt 16 om et møte med en ansatt på en institusjon Etter at jeg fikk fortalt om overgrepene til ei som jobber på institusjonen, klikker jeg ikke så ofte som jeg gjorde før. Jente 15 på institusjon. Alt handler om selvfølelse, om jeg føler meg ok, klarer jeg å ta nye valg. De voksne som hjelper meg å få bedre selvfølelse, gjør en bra jobb. Gutt 18 som har bodd i fosterhjem

4 1 LUKE 1: SENSITIVITETSTYPER

5 Luke 1: Sensitivitetstyper
Denne luken handler om: At voksne ikke alltid er så konstruktive sammen med barn og unge som vi og barna ønsker. Det kan vi gjøre noe med. Vi begynner her, - ved å reflektere litt over våre egne reaksjoner.  Hensikt For deg som arbeider på en institusjon, er hensikten med denne luken å gi deg et enkelt verktøy du kan bruke når du ønsker å reflektere over din egen (og andres) samhandling med barn/unge. For deg som arbeider i fosterhjemstjenesten, er hensikten i tillegg å gi deg et enkelt verktøy du kan anvende personlig- og i prosessveiledning med fosterforeldre. 2) Hvorfor Barns smerte kan a ta mange uttrykk. Mange av disse kan være krevende og utfordrende å stå overfor. Er vi ærlige, vet vi at vi håndterer noen uttrykk bedre enn andre. Overfor de uttrykkene som vi har størst vansker med, kan vi – nesten instinktivt - reagere uhensiktsmessig, irrasjonelt og destruktivt. Skal barn/unge tørre å betro seg til oss, skal barnet kunne stole på vår beskyttelse av det mot nye overgrep, skal det velge oss til fortrolig samtalepartner, forutsetter det at vi unngår å reagere destruktivt. Det forutsetter at vi ”tenker før handler”, dvs trener oss på å ta en ørliten pause før vi gjør eller sier noe, - spesielt i de situasjonene der vi ellers har lett for å reagere følelsesstyrt. Og bruker pausen til å minne oss selv om hva som er lurt å si og gjøre. Men for å klare å tenke før vi handler, må vi være oppmerksom på hva som er våre ” ømme punkter.”

6 Luke 1: Sensitivitetstyper
Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive  1) Hvordan Vi bruker nå en inndeling av voksnes sensitivitet som er lånt fra den teorien som heter Circle of Security. Noen av oss voksne er separasjonssensitive. Vi lærte tidlig at det å ha fokus på hva andre ønsker eller trenger, fremfor primært å være opptatt av våre egne behov, er en effektiv måte å unngå å bli avvist på. Det betyr at det kan være viktig for oss å være godt likt og bli populære. Men det betyr også at vi er sårbare når vi møter avvisning, utagering, krangel/bråk, kritikk eller ignorering. Andre av oss voksne er prestasjonssensitive. Vi lærte tidlig at anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok å være den man er for å få kontakt med ande mennesker. Vi må bidra med noe. Det betyr at det kan være viktig for oss å være dyktige og resultatorienterte. Men det betyr også at vi er sårbare når vi stilles overfor apati, oppgitthet, underytelse og ødeleggelse. Og andre igjen er trygghetssensitive. Vår barnelærdom var kanskje at trygghet handler å ha kontroll. En effektiv måte for oss å føle trygghet på, er da å regulere hvor tett vi slipper andre til. Avstand og kontroll kan være effektivt, men gjør oss sensitive i møtet med invadering, ”bli-spist-opp”, intimitet og hjelp-/trøstsøkende atferd. Noen av oss er en blanding av flere sensitiviteter.

7 Øvelse Hver deltaker får utdelt en Post-it-lapp (Ca. 5 minutter).
vær ærlig mot deg selv og tenk nøye igjennom din egen sensitivitet. Noter på en lapp den sensitivitetstypen du kjenner deg mest igjen i. (Noter på lappen.) tenk også igjennom hvor du kan reagere når din sensitivitet utfordres. Finn gjerne et par eksempler. Gå sammen to og to (10 minutter). del innsikten din med en kollega i en 1-til-1 samtale formuler og del med din kollega et personlig utsagn: ”Når jeg møter………. (sett ord på konkrete atferder/smerteuttrykk hos barn/unge) skjer det noe med meg som jeg ikke ønsker/liker: Jeg…… blir/gjør/tenker/føler/sier)” 3. Plenum (10 minutter) PLENUM Kursholder ber de ulike par-gruppene om å dele noe av det de kom fram til. Her er det øvelsen som er viktigst, men om du ønsker du å sette deg mer inn i tankegangen rundt begrepet sensitivitetstyper, kan du lese Brandtzæg, Smith og Tortsteinson (2011): Mikroseparasjoner – tilknytning og behandling, Fagbokforlaget, Oslo.

8 2 LUKE 2: DE TRE PILARENE- GRUNNMUREN I GOD OMSORG

9 Luke 2: De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg
Denne luken handler om: trygghet relasjon følelsesregulering 1)  Hensikt For deg som arbeider i institusjon, er hensikten med denne luken å gi deg et verktøy du kan bruke når du ønsker å reflektere over hensiktsmessigheten (kvaliteten) på omsorgstilbudet til barnet/ungdommen For deg som arbeider i fosterhjemstjeneste er hensikten i tillegg å gi deg et verktøy du kan anvende i veiledning av fosterforeldre. Som du kan være bevisst på i utvelgelse av egnede fosterforeldre. 2) Hvorfor God omsorg for volds - og overgrepsutsatte barn og unge øker sjansen for at barnet/ungdommen velger å formidle seg til de voksne. Dette øker muligheten både for avdekking av overgrep og for forebygging av nye overgrep. I tillegg er god omsorg utviklingsfremmende og støttende i seg selv for barnet. For barnets vei til helhet og mestring.

10 Luke 2: De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg
å skape trygghet å bygge relasjon å bidra til følelsesregulering 1) Hvordan Traumebevisst omsorg hviler på tre grunnprinsipper: trygghet, relasjon (kontakt) og følelsesregulering. Mange volds - og overgrepsutsatte barn/unge har fått skadet sine forutsetninger for selvivaretakelse og selvbeskyttelse. Evnen til å kunne ”trøste” og ”beskytte seg selv”, evt. gjennom å be om beskyttelse, skapes gjennom barnets erfaringer med hvordan voksne møter dette. Repeterte erfaringer med at voksne ser og identifiserer dets smertefulle følelser og hjelper dem med å nedregulere de mest intense følelsene, er god omsorg for traumatiserte barn. Det betyr at barnet/ungdommen trenger voksne som er gode på å gjenkjenne, anerkjenne og tåle barnets følelser. Som er gode på å formidle til barnet at barnets smerteuttrykk er sett og forstått. Som er gode på å hjelpe barnet til å finne en følelsesmessig balanse på nytt. Veien dit handler da om å skape trygghet (slik at barnet velger å vise frem smerteuttrykket sitt), skape relasjon, (dvs. skape kontakt i situasjonen, slik at barnets opplevelser og følelser blir forstått og anerkjent) og skape følelsesregulering (dvs. bidra til ”nedstressing” gjennom formidling av trøst, beroligelse, positiv perspektivering ) Å skape trygghet handler blant annet om at den voksne er trygg på egne følelser (ikke blir utrygg av barnets smerteuttrykk), at de voksne har oversikt over og tar kontroll over triggere (dvs. sanseinntrykk som kan utløse stressøkning hos barnet) og at de voksne mestrer metoder for stressreduksjon. Å bygge relasjon/skape kontakt handler blant annet om at den voksne evner å identifisere (kjenne igjen) barnets ulike følelser, beskrive disse, forstå dem og formidle slik forståelse til barnet. Å skape kontakt handler også om ”social engineering”, dvs. skape gode samhandlinger, felles opplevelser, organisere tid sammen med barnet u avhengig av barneprestasjon. Å bidra til følelsesregulering handler om å bidra til ”nedtrapping” av konflikter, ta nødvendige pauser for egenkontroll, reformulere positivt, lytte aktivt og aktivere de ressurser det enkelte barnet har utviklet for selvkontroll. 2) Etter forklaring av begrepene, deler kursholder ut ark med instruksjoner. Finnes i ressurspermen som Luke 2 Matrisen som du finner på neste Powerpoint ark

11 Mine (grunn-) følelser Når jeg kjenner denne følelsen
Hvordan kjennes følelsen Liker jeg at andre kan se jeg har denne følelsen Er jeg bekvem med selv å fortelle at jeg har følelsen Glede Engstelse/redsel Tristhet Sinne Avsky 1) Lettere å vise sinne enn skamfølelse. Noen blir sinte når de er redde. Vi skal hjelpe barna med et stort følelsesarbeid. 2) Plenum: Be om innspill fra deltakerne, be noen dele matrisen sin. Formidle at alle følelsene eksisterer hos oss alle - også selv om vi liker å tenke at det ikke er slik. Når vi møter mennesker og situasjoner som fremkaller følelser vi ikke er bekvemme med tvinges vi – om vi vil eller ikke – til å forholde oss til følelsene og til til å la følelsene komme til uttrykk på en eller annen måte. Be deltakerne tenke igjennom arbeidsrelaterte situasjoner de erindrer hvor ubekvemme følelser har dukket opp. Be også deltakerne tenke igjennom at barn/ungdom vi arbeider med ofte har betydelig mindre affektintegrering enn oss og derfor har færre følelser de er bekvemme med å håndtere (kanskje til og med bare kjenne igjen). Alle disse ukjente følelsene vil da kunne komme til uttrykk som en av de følelsene de mestrer, slik som sinne eller tristhet. Konklusjon: vi må være nysgjerrig på den følelsen som ligger bak det vi ser

12 3 LUKE 3: REFLEKSJONSSIRKELEN

13 Del 1: 1)Her er linken om hyperkoblingen ikke fungerer: Kopier adressen og lim inn i nettleseren din! 2) Vis filmsnutten fra Kramer vs Kramer YouTube linken fra filmen Kramer mot Kramer. ”The ice creme scene” – spise is sekvensen. Gå i grupper av 3-4 deltakere. Diskuter filmen og noter synspunktene og inntrykkene deres Ice cream scene

14 Luke 3: Refleksjonssirkelen
Denne luken handler om: At det barn trenger, ofte er noe annet enn det vi voksne intuitivt ønsker å gi. Det betyr at vi voksne trenger å tenke oss om før vi velger hva vi skal gjøre. 1) Hensikt Hensikten med luken er å gi deg en modell du kan anvende som ”mal”, den lille dialogen med deg selv eller de du veileder, som du av og til ønsker å ta før du bestemmer deg for å handle. 2) Hvorfor Når barnet/ungdommen blir stresset, forplanter stresset seg ofte til oss voksne. Når vi blir stresset, reagerer vi i utgangspunktet mer følelsesmessig – og mindre rasjonelt – enn vi ville ha gjort under andre omstendigheter. Dette medfører en risiko for at barnets behov og interesser – som kanskje krever en rasjonell refleksjon for å bli fanget opp – ikke settes i sentrum.

15 Luke 3: Refleksjonssirkelen
Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser  smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd  Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering  Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?  Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? Del 2 Kursleder tegner 4 konsentrisk sirkler på et flipp-over ark Be om synspunkter på filmen fra deltakerne. Oppsummer inntrykk og synspunkter inn i de fire sirklene. Utvid oppsummeringen til en samlet presentasjon av Refleksjonssirlen. Introduser de ”fire spørsmålene) 2) Hvordan Når situasjoner oppstår kan det være en god ide å hente støtte i en ”tankerekke”(Refleksjonssirkelen): 1. Hva trenger barnet nå (stikkord: beroligelse, forståelse, trøst)? Hvordan kan jeg refortolke barnets atferdsuttrykk (stikkord: ikke slem men trist, ikke sint med redd, ikke ond men utrygg, ikke intensjonell, men triggerstyrt) 2. Hvordan reagerer jeg vanligvis i møtet med den atferd som barnet viser (stikkord: trass, irritasjon, oppgitthet, tristhet) / minne meg selv på at dette må jeg overstyre. 3. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig (stikkord: spørre, tolke, avlede, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger) 4. Hvem er det lurt å involvere nå/samarbeide med (stikkord: kontaktperson, kjønn, alder, profesjon)

16 Kasuistikk Ansvarsgruppen (Frode- fosterhjem)
På stranden (Ida-institusjon) På lærerværelse samles klassestyrer, sosiallærer, assistent og rektor med fosterforeldrene til Frode, samt ”familiens” fosterhjemskonsulent. Klassestyrer informerer om vanskelige undervisningsforhold i klassen med Frode til stede. Frode er ofte ukonsentrert, faller i staver eller utagerer, bl.a. med seksuelt provoserende språk mot lærer og medelever. Fosterforeldrene informerer om, at de som lovet, har snakket alvorlig med Frode flere ganger. De forteller også, mens de ser på fosterhjemskonsulenten, at de ikke vet hva mer de kan bidra med for å få en bedre skoledag for Frode. Ida på 14 år kommer ikke hjem til institusjonen som avtalt. Andreas som er miljøarbeider, går for å se etter henne og finner henne på stranden sammen med en gruppe eldre ungdommer. Andreas kjenner igjen ungdomsgjengen og vet at det er ønskelig at Ida skjermes mot gjengen. Ida har tidligere byttet sex for dop med et par av de eldre guttene. Ida er motvillig til å bli med Andreas. Han velger å ta et grep rundt armen hennes mens de går hjemover. Når de passerer ”familiestranden”, begynner Ida å rope høyt mens hun ”snubler” etter Andreas: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt å slå…. ”, jeg lover å være snill… bare ikke slå…”, ”jeg skal suge deg, det er greit, men ikke slå…” Alle stirrer! På Andreas Del 3 Be deltakerne gå i de samme gruppene igjen og bli 1) enige om en kasustikk som ev an deltakerne henter fra egen praksis eller 2) velge en av kasustikkene om Frode eller Ida. Bruk refleksjonssirkelen til å lage en analyse av kasustikken

17 Spørsmål til kasuistikk
Hva trenger barnet nå (stikkord: beroligelse, forståelse, trøst)? Hvordan kan jeg re-fortolke barnets atferdsuttrykk (stikkord: ikke slem men trist, ikke sint med redd, ikke ond men utrygg, ikke intensjonell, men triggerstyrt) Hvordan reagerer jeg vanligvis i møte med den atferd som barnet viser (stikkord: trass, irritasjon, oppgitthet, tristhet) / minne meg selv på at dette må jeg overstyre. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig (stikkord: spørre, tolke, avlede, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger) Hvem er det lurt å involvere nå/samarbeide med (stikkord: kontaktperson, kjønn, alder, profesjon) 1) Dette kan brukes som et veiledningsverktøy for fosterhjemskonsulentene eller i personalmøte på institusjoner til debrifing av situasjoner på institusjonen.

18 Refleksjonssirkelen Sirkel: Barnets behov. Hva trenger barnet nå?
Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd  1) Si litt mer om sirklene: sirkel: Hva trenger barnet nå? Barn og unge har ulike behov avhengig av situasjon og dagsform. Barnet som håndterer følelsene sine godt, har andre behov enn når hun er oppløst av følelser og kaos.

19 Barnets prosjekt 1) En måte å visualisere dette på er slik:

20 Øvelse Gå i samme grupper som på refleksjonssirkelen
1. Drøft innledningsvis ”Barnets prosjekt-sirkelen” i gruppen. 2. Suppler med refleksjonssirkelen. Hva trenger barnet? Hva viser barnet deg - utsiden? Hvilke tanker og følelser kan bo/vekkes i slike situasjoner? 3. Del tanker i gruppen på når barnet er på ”vei bort fra dere” og når han/hun er på ”vei mot dere” og hvilke behov barnet har i de ulike settingene. 4. Forsøk å bli enige i gruppen om barnas primære behov i hhv ”motiverings-fasen” og i ”forståelses-fasen”. 5. Diskuter om begge ”faser” tillegges lik vekt på arbeidsplassen deres, - eller om ”miljøterapien” i særlig grad er knyttet til motiveringsarbeid eller til forståelsesarbeid. 1) Noen vil kanskje savne begreper som grenser, struktur og kontroll? Det er viktige elementer i alle barns liv og hører hjemme i ”motiveringsfeltet”. Diskuter om denne ”utvidelsen” av definisjonen endrer på gruppens beskrivelse av barnets behov. Plenum Hver gruppe deler 2 erfaringer fra sitt arbeid til resten av deltakerne.

21 Refleksjonssirkelen Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE:
Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering.  2. sirkel: Værekompetanse - Hva skjer med mine egne følelser i mitt møte med barnets ekstreme smerteuttrykk? mange av oss er sårbare når vi stilles overfor intense følelsesuttrykk Oppmerksomhet mot egne følelser er en absolutt forutsetning for å kunne overstyre følelsesmessige impulser (”eget indre automatiserte reguleringssystem”) til fordel for en mer rasjonell egenmestring i møtet med barns smerteuttrykk.

22 ”Ord har kun den makt som mottakeren tillater”
Øvelse Gå i de samme gruppene igjen   Reflekter over denne setningen: Diskuter om dette er et utsagn dere er enig eller uenig i ”Ord har kun den makt som mottakeren tillater”

23 ”Dårlig kjemi” - ”sårende ord”
Øvelse Hva da med metaforer som ”Dårlig kjemi” - ”sårende ord” 1) PLENUM: Oppsummer om ansvar for egne følelser

24 Refleksjonssirkelen Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Hva gjør jeg nå?
Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?  3. sirkel Gjørekompetanse  - Når jeg har skjønt barnets behov, OG når jeg har tenkt igjennom min egen ”følelsesmessige bagasje”, først da, har jeg forutsetning for å gjøre det gode valget med hensyn til barnets behov Om ikke vi hjelpere forsøker å forstå barnet, mister vi fort tillit - ”Det ligger makt og kraft i det å bli forstått.”

25 Øvelse Gå i de samme gruppene(4-6 deltakere)
Se filmsnutten om Billy en gang til Ice cream scene Rollespill måltidet slik du ville gjennomført det (en er Billy, en er pappaen, den/de øvrige observerer) Gjenta med ny Billy/pappa Intervju Billy`ene og pappa`ene: hvordan var det, hva skjedde, hva hjalp 1) PLENUM: finn eksempler på hva som virket konfliktdempende og hva som virket konflikteskalerende

26 Co-regulering 1) Gå dernest igjennom følgende matrise og diskuter den i gruppen:

27 Refleksjonssirkelen Sirkel SAMARBEIDSKOMPETANSE:
Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?  4. sirkel Samarbeidskompetanse  -Hvorfor viktig å samarbeide til barnets beste?  -Forståelse og viten som deles skaper bedre grunnlag for samordnet innsats. - Vi må inkludere samarbeidspartnere ut i fra barnets behov for å bli sett gjennom mange vinduer - og ikke ut i fra våre egne ønsker om å få støtte eller bekreftelse på egen oppfattelse og forståelse

28 Øvelse Gå tilbake i gruppa.
Bruk samme kasustikk som dere tidligere anvendte. Diskuter nå hvilke aktører som kan være viktig for dette barnet (familie, skole, helse, nettverk, fritid m.v.). Rollespill evt. et møte mellom 3-4 sentrale aktører eller diskuter innholdet i et slikt møte. Forsøk å få frem bud på hvilke forståelser og råd de ulike aktørene ville kommet med. 1) PLENUM: Hent inn innspill fra alle grupper. Bruk flippover. Få frem i hvilken grad alle sirklene i refleksjonssirkelen ble tatt i bruk. Pek på det faktum at i hverdagspraksis er samarbeid svært ofte konsentrert rundt sirkel 3 og 4. Diskuter i plenum hvilke forskjelle det gjør å få med de innerste sirklene

29 Øvelse har vi tilstrekkelig kunnskap om posttraumatiske reaksjoner (smerteuttrykk) har vi erfaring med metoder/teknikker for stressreduksjon har vi erfaring med stresskartlegging har vi erfaring med triggeranalyse (forebygge reaktivering av smerteuttrykk ved å eliminere flest mulig stressutløsende stimuli) NCTSN`s spørsmål om traumebevisst barnevern Reflekter over spørsmålene og skriv deretter stikkordsvar på flippover. På baksiden av flippoverarket står tittelen ØNSKELISTE. Dette ønsker jeg å bli bedre på i forhold til stressregulering … Her skriver hver av gruppedeltakerne ned sine punkter/ønsker. Avslutning av dagen Del i grupper på 4-5. Hver gruppe får et flippoverark. Her har kursholder skrevet ned følgende spørsmål på forhånd:

30 Workshop VEIEN TIL HELHET
Velkommen til trinn 4 Workshop VEIEN TIL HELHET 1)

31 Program for dagen Dagsplan DAG Lukejobbing Pause Lukejobbing LUNSJ Lukejobbing

32 4 Miljøterapi utenfor toleransevinduet LUKE 4:
Innledes med å lese case fra fosterhjem og institusjon: Ansvarsgruppen (Frode- fosterhjem) På lærerværelses samles klassestyrer, sosiallærer, assistent og rektor med fosterforeldrene til Frode samt ”familiens” fosterhjemskonsulent. Klassestyrer informerer om vanskelige undervisningsforhold i klassen med Nils til stede. Frode er ofte ukonsentrert, faller i staver eller utagerer, bl.a. med seksuelt provoserende språk mot lærer og medelever. Fosterforeldrene informerer om at de som lovet har snakket alvorlig med Frode flere ganger. De forteller også, mens de ser på fosterhjemskonsulenten, at de ikke vet hva mer de kan bidra med for å få en bedre skoledag for Frode. På stranden (Ida-institusjon) Ida på 14 år kommer ikke hjem til institusjonen som avtalt. Andreas som er miljøarbeider går for å se etter henne og finner henne på stranden sammen med en gruppe eldre ungdommer. Andreas kjenner igjen ungdomsgjengen og vet at det er ønskelig at Ida skjermes mot gjengen. Ida har tidligere byttet sex for dop med et par av de eldre guttene. Ida blir kun motvillig med Andreas og han velger å ta et grep rundt armen hennes mens de går hjemover. Mens de passerer ”familiestranden” begynner Ida å rope høyt mens hun ”snubler” etter Andreas: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt å slå….”, ”jeg lover å være snill… bare ikke slå…”, ”jeg skal suge deg, det er greit, men ikke slå…” Og alle stirrer! På Andreas LUKE 4: Miljøterapi utenfor toleransevinduet

33 Luke 4: Miljøterapi utenfor toleransevinduet
Denne luken handler om hvordan vi kan hjelpe/arbeide for å avlaste smertetrykket hos et stresset barn/ungdom For å kunne gjøre det må vi Kunne vurderer om og hvor mye et barn er stresset Mestre metoder for stressregulering 1) Hensikt Hensikten med luken er å ta i bruk begrepet toleransevinduet og fokusere på omsorgen når barnet primært trenger hjelp til å komme «inn i» toleransevinduet igjen 2) Hvorfor Vi har tidligere sett på hvordan volds- og overgrepsutsatte barn/unges «forsvar» mot sterke smerteuttrykk kan utløse betydelige forandringer i barnets stressnivå. Vi kan se utslag av en forhøyet stressreaksjon som vi kjenner igjen som protestatferd -fight eller fluktatferd/flight. Dette kalles for overaktivering. Andre ganger ser vi utslag av underaktivering hos barnet. Dette kjenner vi igjen som nummenhet, innesluttethet og apati (freeze) eller som total» overgivelse“ (submission). Uansett utslagsform trenger barnet først og fremst hjelp til å få regulert (stabilisert) stressnivået sitt. Både for å lindre den psykiske smerten, men også for å komme inn i toleransevinduet og bli mer tilgjengelig for refleksjon, semantisk hukommelse og nylæring.

34 Toleransevinduet Hyperaroused Følelsmessig reaktiv og impulsiv
Vansker med å sove, mareritt Hyperaktiv, rastløs og ”eksplosiv” Sympatisk nervesystem Window of tolerance Optimal aktivering Hypoaroused Parasympatisk nervesystem Følelsesløs, nummen Initiativløs/apatisk Kan fremstå som uengasjert 1) Hvordan Når barnet/ungdommen er utenfor toleransevinduet kan vi legge til grunn at rasjonell informasjon kun i beskjeden grad blir mottatt og bearbeidet slik vi skulle ønsket. Barnet står primært i følelsesmodus og vår hjelp må derfor påvirke barnets følelsesmessige (kroppslige) opplevelse gjennom vår tilstedeværelse, samhandling og egen væremåte. Aktivisering av barnet/ungdommen i felles aktiviteter som vi har erfaring for virker stabiliserende og interagerende på barnet, kan også fungere bra.

35 Del 1 Stresskartlegging
Komplekse traumer kan skade barns hukommelse 1) Se filmsnutten ”Dissosiasjon og hukommelse” med Heine Steinkopf Kursleder minner om den forrige filmen om dissosiering og sjekker om det er spørsmål eller uklarheter om dette blant deltakerne. 2) Presenter en kombimodell av verktøyene ”dissosiering” og ”Toleransevinduet” - (Se neste bilde)

36 1) Vurdering av om det er grunn til å tro at barnet er utenfor toleransevinduet er trinn 1 i stresskartlegging. Bruk gjerne kjennetegnene på stressbelasting (du finner dem i fordypningsstoffet) som huskeliste for denne vurderingen 2) Trinn 2 er en vurdering av hvilken dissosiativ ”type” barnet finner smertelindring i. Da har dere foretatt en stresskartlegging med det beste verktøyet som finnes – dere selv. (Det finnes ingen test, laboratorieundersøkelse eller annet, som gir et bedre svar.)

37 Øvelse Gå sammen to og to
Tenk igjennom – hver for dere – eksempler fra egen praksis hvor dere har møtt barn som har dissosiert i hhv fight, flight, freeze (eller submission) Del fortellingene med hverandre Diskuter hvilke tilnærminger til barnet dere har erfaring for har ”nådd frem” i slike situasjoner

38 Del 2 Stressregulering samregulering forutsetter at den voksne har følelseskontroll første trinn i stressregulering er derfor SELV-regulering. Kursleder informerer om Samregulering forutsetter at den voksne har følelseskontroll. Det er ikke alltid tilfellet i vanskelige situasjoner. Første trinn i stressregulering er derfor SELV-regulering. 2) Stress har sine virkemekanismer i det autonome nervesystem. Og sine symptomer. Hvis du kan kontrollere et eller flere elementer blant autonome responser vinner du raskere kontrollen over eget stress. Pusten din er ”kongeveien” til kontroll. Lær deg derfor en enkel teknikk for å finne fotfeste i eget stress:

39 Øvelse 1 Pusteanker har du kontroll selv kan du hjelpe andre. Det du gjør da kalles for STABILISERING hos stressede barn må vi gå gjennom følelsene for å vekke fornuften (det kalles ”bottom-up”) det er det motsatte av hva vi vanligvis gjør, nemlig å appellere til fornuften om å ta kontroll over følelsene. (Det kalles for ”top-down”) Kursholder leser opp: Stå opp. Konsentrer deg om at du puster. Følg pusten inn gjennom nesa/munnen, legg merke til temperatur, lukt/smak, fuktighet/tørhet og hvilke andre inntrykk du kan kjenne igjen; Følg pusten ned i lungene; konsentrer deg om muskelaktiviteten når pusten dras inn eller ut, legg merke til mage og brystbevegelser, aktivitet i mellomgulvet og evt andre sanseinntrykk pusten gir deg. Bare ha oppmerksomheten rettet mot pusten – DU SKAL IKKE ENDRE ELLER KORRIGERE NOE. Har du kontroll selv kan du hjelpe andre. Det du gjør da kalles for STABILISERING (PP) 2)   Kursleder minner deltakerne om (henter evt frem powerpointen) om den tredelte hjernen og spesielt om at når barn er stresset er det ”maskinisten” som har tatt over skuta, og videre at veien inn til maskinisten ikke kan gå via kapteinen (som er borte) og derfor må gå gjennom fyrbøteren i stedet. Dette er det motsatte av hva vi vanligvis praktiserer: vi appellerer til fornuften for å få kontroll over følelsene til barnet. Det kalles for ”top-down”. Hos stressede barn må vi gå gjennom følelsene for å vekke fornuften (det kalles ”bottom-up”).(PP)

40 Øvelse 2 Gå tilbake til de samme gruppene som under refleksjonssirkelen: Diskuter en gang til erfaringene dere gjorde med rollespillet med Billy og ”den nye pappaen”. Forsøk å sortere mellom top-down og bottom-up metoder dere gjorde erfaringer med. 1) PLENUM. Kursleder henter opp innspill fra gruppene. 2) Kursleder supplerer evt med bottom-up metoder som ikke kommer fra salen (eller kommenterer spesielt de innspill som tangerer følgende metoder): delt aktivitet (far deltar i leken med flyet, far spiser også is) – fordi gi og ta gir felleksskapsfølelse Time in (jeg ser at…..; benevn det du ser.) begevelse / bruk av kropp (kanskje flyet kan stå i hangaren til vi har spist; god ide – vil du hente isen……)

41 5 LUKE 5: Miljøterapi i toleransevinduet

42 Luke 5: Miljøterapi i toleransevinduet
Denne luken handler om hva vi kan gjøre for og sammen med barnet når det er tilgjengelig for vår hjelp Hensikten med luken er å fokusere på utviklingsfremmende, forebyggende og stabiliserende samhandling 1) Hvorfor I Trinn to har vi snakket om at skremmende og truende situasjoner kan føre til at barnet dissosierer for å bli mindre såret. Triggere kan få slike reaksjoner til å repeteres - også i situasjoner som er ufarlige. Denne formen for dissosiasjon kan bli svært problematisk ved at personen stenger av og ikke klarer å håndtere eller bearbeide opplevelser i hverdagen på vanlig måte. Derfor er det et mål at barnet, og hjelperen, er mest mulig innenfor toleransevinduet. Det er bare da god kommunikasjon og samhandling kan foregå.

43 Om å gi barnet traumeforståelse
For å kunne snakke med barn og unge om overgrep, traumer, konsekvenser og muligheter, må man finne begreper som passer. Man må utforske sammen. Ikke stille til veggs. Hjelperen må forklare hva man er ute etter og spørre om ungdommen eller barnet vet eller har noen mistanke om hva som gjør at man faller ut, klikker, eller hva man kan kaller det. Sammen med barnet/ ungdommen lage planer for slike situasjoner: Kan de unngås, kan faren minimaliseres, kan man trene på noen situasjoner? 1) Hvordan Om å gi barnet traumeforståelse Når barnet er innenfor toleransevinduet, kan det være mulig å være med å forklare begreper som kan styrke egenforståelsen til barnet. I Trinn 2 snakket vi om reciliens, som handler om følelse av sammenheng; Se mening i, forstå og håndtere. Barn med uforståelige reaksjoner trenger hjelp til å få en slik følelse av sammenheng. Å hjelpe unge til å forstå og håndtere triggere er en del av dette arbeidet. I Trinn to har vi snakket om at truende situasjoner kan føre til at barnet kopler fra deler av hjernen for å bli mindre såret. Vi har også snakket om triggere som kan få slike reaksjoner til å repeteres også i situasjoner som er ufarlige. Denne formen for dissosiasjon kan bli svært problematisk ved at personen stenger av og ikke klarer å håndtere eller bearbeide opplevelser i hverdagen på vanlig måte. Derfor er det et mål at barnet er mest mulig innenfor toleransevinduet. Da kan god samhandling og utvikling foregå.

44 Hvordan få til den gode samtalen med overgrepsutsatte barn
Øvelse Du har bestemt deg for å gjennomføre en målrettet samtale med Lisa på bakgrunn av at hun nekter å ha samvær med sin biologiske far. Hun har sagt at hun synes han er dum og ekkel. Lisa har altså avdekket at alt ikke er som det skal, men ikke spesifikt hva det er og hvorfor hun sier og handler som hun gjør. Kursholder formidler først punkt 1 og 2. Øvelsen trykkes frem i etterkant når deltakeren skal gå sammen to og to. 1) Samtale med barn er sentralt for å kunne gi barn god omsorg. I forhold til overgrep trenger vi innsikt i barns virkelighet for å kunne ivareta, forebygge og gi god omsorg. Dette gjelder avdekkingssamtaler, men også andre typer samtaler med ulike formål som veiledning, forberedelse, støtte, forstå seg selv, gjøre avtaler, ta valg osv. 2) Hvordan Noen viktige prinsipper i samtaler med barn om overgrepserfaringer: Samtale preget av varsomhet, interesse, direkthet og anerkjennelse kan hjelpe å bearbeide Barnet vet mest, den voksne vet minst. Den voksne er trygg, tåler å høre og ta i mot. Den voksne ser etter ressurser i barnet og tåler de mørkeste sidene Det kreves bevissthet, kunnskap og øvelse for å endre på gamle vaner og la barnets perspektiv dominere samtalen  Viktige områder i DCM er fysiske rammer for samtalen, faser i samtalen, spørreformuleringer og utdyping av tema. Vi skal se nærmere på spørreformuleringer. 3) Kopier opp øvelsen fra kurslederpermen og del ut. Les opp fra PP.

45 Oppsummering øvelse Er dette barnet stabilt? Er barnet innenfor toleransevinduet? Kjenner barnet seg trygt? Er vi på en arena der det er godt for barnet å samtale? Er jeg innenfor toleransevinduet? Er jeg til stede? Klarer jeg å møte dette barnet verdig? Lisa snakker om tre tema, som alle er viktige; de ytre omstendighetene (på hytta og alltid alene) at hun ikke ønsker at søstrene skal være alene med faren sine følelser (føler seg presset, har ikke lyst) 1) Til spørsmålene: Begrense et tema. Ikke spør om barnet har lyst til å fortelle. Men bruk gjerne ordet viktig: ”Det er viktig at du forteller meg.” Det kan være flere inngangsporter til samtale med barn: Barnet sier en setning med innhold du vet er så alvorlig at du bør ta deg tid til å finne ut hva han/hun mente. Barnet har vært utsatt for en situasjon som gjør at dere må ha en samtale om det som er skjedd Du initierer en samtale med barnet med ønske om å finne ut hvordan barnet har det. Gi eksemplet fra Åse Langballe: Lisa snakker om tre tema, som alle er viktige; de ytre omstendighetene (på hytta og alltid alene) at hun ikke ønsker at søstrene skal være alene med faren sine følelser (føler seg presset, har ikke lyst) f.eks.: «Du har fortalt meg forskjellige ting. Det er fint å høre på deg, alt er like viktig for meg å høre! Du har fortalt at du må bli med på hytta selv om du ikke har lyst, at du sier du vil være med fordi du vet at faren din vil det, og at du ikke vil at søstrene dine skal være med. Dere er der alltid alene. Fortell meg mer om hvordan dette er, Lisa.»

46 Gi barnet traumeforståelse
Øvelse Velg øvelse 1 eller 2: Gå sammen to og to. Drøft og diskuter hvilke verktøy (toleransevindu, veggen, trigger, tredelt hjerne, barnets prosjekt, dissosieringstyper osv) dere tenker kan finne anvendelse i psykoedukative samtaler med barna/ungdommene dere arbeider med. Rollespill gjerne en kort samtale hvor dere introduserer/forklarer en av de «modellene» dere selv velger for et barn/ungdom Rollespill en samtale: Gå sammen to og to. En er barn eller ungdom og en er hjelper. Velg aktuell alder og rolle. Rollespill en samtale hvor hjelperen og den unge prøver å identifisere triggere. Bruk disse ledetrådene: Kort situasjon, hva skjedde: Hvor? Når? Hvem var til stede? Sanser: Var det spesielle lyder eller lukter som utløste reksjonen? Ord: Var det ord eller tonefall som utløste reksjonen? Handlinger: Ble noe spesielt gjort med barnet, i nærheten av barnet? 1) Kursleder informerer om at mange gjør den erfaring at de modellene og verktøyene som deltakerne lærer med fordel kan anvendes i samtale og samhandling med barn/ungdom. 2) I plenum Presenter et par tanker om det å bruke våre egne verktøy til å hjelpe barnet/ungdommen til også å få traumeforståelse Få fram et par eksempler på triggere og snakk om hvordan man kan lage planer for å håndtere dette; unngå, minimalisere eller trene?

47 6 LUKE 6: Ungheftene

48 Luke 6: Ungheftene Denne luken handler om hvordan deltakerne kan bli litt bedre kjent med ung-heftene i Handlekraft og få øve på hvordan de kan presentere dem for barn og unge. Det er lettere å få tatt i bruk ungheftene om voksne i barnevernet har forberedt seg litt på hvordan de kan brukes og kjenner innholdet. 1) Hvorfor Det er viktig å ta med de unges, brukernes, stemmer inn i arbeidet. Det er også viktig at barn og unge kan få informasjon som de kan lese i ro. Ungheftene inneholder også samhandlingsøvelser som kan være gode nøkler til videre samtaler mellom ung og voksen. Som kan være med å bygge tillit. Unge har i flere prosjekter meldt at de kan kjenne seg utrygge, ikke tør å si meningen sin eller dele erfaringene sine i møte med mange voksne. Om de får forberede seg litt gjennom øvelsene, kan det gjøre dem modigere i møtene. Hjelperne kan få et godt grunnlag å arbeide videre ut fra – nemlig barnets erfaringer og versjon av virkeligheten og løsningsforslag.

49 Øvelse 1 Gå sammen to og to, en er voksen og en er barn/ung. Rollespill hvordan dere ville presentert ungheftet og kort om hva det handler om for barnet/ungdommen. 1) Kursholder deler ut ungheftene til deltakerne og gir dem minutter til å lese kjapt igjennom heftene for å få et lite innblikk i hva de handler om.

50 Øvelse 2 Speed-date GODE EKSEMPLER
Instuksjoner: Alle deltakerne stiller seg i to sirkler – den ene utenfor den andre. (Som to danseringer rundt juletreet) Alle i den ytterste ringen vender seg mot dem i den innerste ringen slik at de står ansikt til ansikt med en hver i den innerste ringen. Kursholder gir oppdraget: Del GODE eksempler på ganger dere har fått til å kommunisere godt med barn og unge. Still hverandre spørsmål om erfaringer på når kommunikasjon har vært vanskelig og hva dere gjorde for å få kontakt med barnet/ungdommen. Etter tre minutter sier kursholder: STOPP – De i ytterste ring går ett skritt til høyre. Roterer. Dermed får alle en ny speed-date-partner som de fortsetter å stille spørsmål om hvordan de har løst vanskelige kommunikasjonssituasjoner med barn og unge. Etter tre nye minutter sier kursholder: STOPP – De i innerste ring går tre personer til venstre, for eksempel og speed datingen fortsetter. PÅ denne måten får man på en ny måte delt erfaringer og gode eksempler.

51 7 LUKE 7: Samarbeidsmøter

52 Luke 7: Samarbeidsmøter
Denne luken handler om hvordan vi kan fokusere på barns behov i samarbeidsmøter. Hensikten med luken er å reflektere over innhold og fokus i vårt samarbeid med andre. 1) Hvorfor Når vi er i samarbeidsmøter kommer vi med ulike språk, ulike perspektiver, ulik nærhet til barnet og ulike forventninger til hva møtet skal handle om og resultere i. Som hjelpere har vi ofte et stort behov for avklaringer og oversikt for å kunne arbeide videre. Det er en risiko for at barnets behov og interesser ikke settes i sentrum, enten fordi hjelpernes behov for oversikt kommer først, eller fordi man ikke finner en god form på å snakke sammen om barnets behov. Hva trenger dette barnet eller ungdommen fra oss, og hvordan kan vi hjelpe ham eller henne best nå?

53 Refleksjonssirkelen Hva trenger barnet nå?
Hvordan reagerer vi og omgivelsene vanligvis i møtet med den atferden som barnet viser? Hvordan hjelper vi barnet best mulig? Er det flere som bør involveres? Hvordan Når vi samarbeider med andre i møter eller drøftinger, kan refleksjonssirkelen (PP) hjelpe oss til å holde barnets behov i sentrum. Man kan for eksempel se på ansvarsgruppen som hjelperen og spørre seg hvordan omgivelsene, representert ved ansvarsgruppen reagerer i møte med denne atferden. Hva trenger barnet nå? (stikkord: kontakt, nærhet, tålmodighet, forståelse, trøst) hvordan er barnets atferdsuttrykk (stikkord: ikke avvisende og lukket, men trist, redd og utrygg ). Hvordan reagerer vi og omgivelsene vanligvis i møtet med den atferden som barnet viser?(stikkord: tilbaketrekking, oppgitthet, tristhet). Vi må minne oss selv på at dette må vi overstyre. Hvordan hjelper vi barnet best mulig? (stikkord: ta kontakt, vise respekt, bruke tid, holde avtaler, spørre, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger). Er det flere som bør involveres?

54 Øvelse Hva trenger barnet nå? Hvordan reagerer vi og omgivelsene vanligvis i møtet med den atferden som barnet viser? Hvordan hjelper vi barnet best mulig? Er det flere som bør involveres? Tenk på sist gang du var i et samarbeidsmøte, personalmøte, veiledning eller liknende hvor en ungdom eller et barn sto på dagsorden. Tenk tilbake på hvilken måte ungdommen ble beskrevet, ved atferd, følelser eller behov. Se for deg et møte om den samme ungdommen hvor punktene overfor var sakslisten. Noter stikkord for hva som da kunne kommet fram under punkt 1-4, bruk eksempelet og fyll inn med fri fantasi. 1) Drøfte i plenum: Ble det tenkte møtet annerledes?

55 8 LUKE 8: Forebygging

56 Luke 8: Forebygging Denne luken handler om hvordan vi kan forebygge overgrep og krenkelser overfor de barn og unge vi har omsorgen for. Hensikten med luken er å øve på å handle for å kunne forebygge overgrep. 1) Hvorfor Som hjelpere har vi en unik mulighet til å forebygge fordi vi står nær sårbare mennesker. Vi har kunnskap om overgrep, motivasjon til å hjelpe og kjennskap til hjelpeapparatet. Dette gjør oss i stand til å ivareta barns behov for trygghet. (1.pilar). 2) Hvordan Vi skal nå arbeide på individnivå. Vi skal identifisere risikofaktorer både knyttet til personens udekkede behov, personens, situasjonens og systemets sårbarhet. Vi skal også identifisere forhold som gir økt beskyttelse. 3) Øvelse: Deles ut på ark: Kopi finner du i kurslederpermen

57 9 LUKE 9: Tilbakemeldingskultur

58 Luke 9: Tilbakemeldingskultur
Verktøy for å legge til rette for å kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger som hjelper. Gi økt tåle-evne på å ta i mot tilbakemeldinger, øve på å gi andre konstruktive tilbakemeldinger. 1) Hvorfor God tilbakemeldingskultur kan være med å gjøre hjelperne tryggere. Tilbakemeldinger kan være med å skape trygghet, men det krever også trygghet. Etter hvert som man vender seg til å ta i mot og gi tilbakemeldinger – skaper det trygghet. Trygghet for den enkelte og trygghet i samarbeidet. 2) Hvordan Vi presenterer her tre verktøy for tilbakemelding som kan brukes på de fleste situasjoner. Disse kan også brukes i forhold til barn og unge. Kursleder kan gjerne trykke dem opp og dele ut til deltakerne. Denne øvelsen kan også brukes i veiledning ned fosterforeldre der søppel kan være det de ikke synes fungerer i fosterfamilien eller i samarbeid med barnevernet. Og ønskebrønn kan inneholde ønsker om hva som kan gjøre dette bedre. Øvelsen kan også brukes på personalmøter på institusjon eller i kommunikasjon med barn og unge – søppel er det de synes er dumt i livet sitt. Ønskebrønn blir noe trenger for å få det bedre. I workshopen gjennomfører vi søppelkasse/ønskebrønn med tema: Hva er dårlig med samarbeidet på din arbeidsplass? (søppel) Hva skal til for at arbeidsmilljøet blir bedre på jobb akkurat nå? (ønske)

59 3 verktøy Søppelkasse Ønskebrønn Pluss Minus Vegg
1) Kursholder finner øvelser knyttet til hvert verktøy i kurslederpermen

60 10 LUKE 10: Åpen luke

61 Luke 10: Denne luken handler om at det kan være fint å invitere de ulike kursdeltakerne til å definere hva DE har behov for å trene på eller undersøke mer om - etter alt de har lært i Handlekraft. Være igangsetter til handling. Motivere deltakerne til å begynne å praktisere traumebevisst omsorg i sin arbeidshverdag – enten det er i direkte møte med barn og unge, eller ved å se etter mennesker som kan motiveres/veiledes til dette som fosterforeldre. Hvorfor Barn og unge utsatt for overgrep blir møtt på en bedre måte. Bevisstgjøring og mot fører til at man kan være i forkant, gjenkjenne risikosituasjoner, bygge tillit og forebygge nye overgrep. Hvordan: Kursholder deler ut ark. Du finner arket i kurslederpermen