Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08.

Presentasjon om: "Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring
NFFL 08

2 planverket for Kunnskapsløftet
Vurdering Styringsdokumenter Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer Underveisvurdering Sluttvurdering Vurderings- former Lære- planverket for Kunnskapsløftet Forskrift til Opplæringsloven Opplæringsloven Inge Vinje

3 Evaluering av R94 og L97 - KONSEKVENSER
Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Inge Vinje

4 Tilpasset opplæring I § 1-2. Formålet med opplæringa
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling…… Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar… Inge Vinje

5 Forskrift til Opplæringsloven (§ 4 - 4) Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og Sluttvurdering Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringa Inge Vinje

6 Forskrift til Opplæringsloven (§ 4 - 5) Vurdering utan karakter i fag
I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. ……………Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Inge Vinje

7 § 4-5 a Dialog om anna utvikling
Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Inge Vinje

8 Prinsipper for opplæringen (LK06)
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Inge Vinje

9 Det helhetlige læringsutbyttet
Resultatkvalitet, læringsutbytte Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag. Inge Vinje

10 Motivasjon: 2. Eleven som lærende – livslang læring
Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger Inge Vinje

11 Kunnskaper om: Ferdighet i: Seg selv som lærende Faglige oppgaver
Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking) Inge Vinje

12 Selvregulering: Tidsplanlegging
Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse. Inge Vinje

13 3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler
Likeverd, likestilling Demokratiske ferdigheter Sosial kompetanse Kulturell kompetanse Inge Vinje

14 Prosesskvalitet – noen eksempler
Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier Inge Vinje

15 Prosesskvalitet fortsetter
Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning Inge Vinje

16 Prosesskvalitet fortsetter
Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge). Inge Vinje

17 Strukturkvalitet – noen eksempler
Begrunnelser – forskningsbaserte, ressursbaserte og etiske – for organiseringen av tilpasset opplæring og inkludering Elevenes læreforutsetninger og evner Læreplanmål og arbeidsplaner Inge Vinje

18 Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler
Nivå og tempo Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Vurdering (Differensieringens sju grunnleggende kategorier – Dale, Wærness 2003) Inge Vinje

19 Hva skal elevvurdering brukes til? (Kontrollfunksjonen har vært
framtredende) Utfordring: Utvikle kompetanse i vurdering som fremmer bedre og mer tilpasset opplæring, læring og utvikling Inge Vinje

20 Stortingsmelding 16 ( ) Bedre lærerutdanning, mer forskning og mer etterutdanning av lærere Inge Vinje

21 Gjensidig avhengighet
Skolen som et vurderingsfellesskap – vurderingsspørsmål bør behandles systematisk Lærer som leder av et lærende fellesskap – community of learning Bruke vurdering som et prosessredskap Elever bør aktivt bruke lærer og medelever som kontroll på sin egen forståelse av arbeidet Inge Vinje

22 Vurdering må integreres i undervisningen
Learning involves acquiring new ways of prarticipating, and with those new ways come new identities for the learner. Undervisningen må gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier – refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse. Inge Vinje

23 Mengde lekser og lærers oppfølging
A Lærer gir mye eller middels med lekser B Lærer følger opp at lekser er gjort Inge Vinje

24 Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen
D Lærer retter lekser og gir tilbakemelding Inge Vinje

25 Noen forskningsresultater
Portugal: 8-9 åringer økte målt læringsutbytte dobbelt så mye som kontrollgruppene (lærerne ble kurset parallelt over 20 uker). USA: (21 foresøk) Faglig framgang ble bare oppnådd når lærerne la om undervisninga. Størst framgang for de yngste, de lavtpresterende og de med størst hjelpebehov. Behovet for spesialundervisning til dels sterkt redusert. Inge Vinje

26 Stortingsmelding 16 ( ) Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter. Inge Vinje

27 Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer
Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron Inge Vinje

28 Vurderingssamtalen som bidrag til refleksjon – kilde til danning og vekst
Flere forskere peker på manglende prioritering av refleksjon og undring kan være en av årsakene til at norske elever scorer dårlig på sammenliknende kunnskaps- og ferdighetsprøver. Læreren har i vurderingssamtalen en anledning til å hjelpe eleven til å bevisstgjøre seg sine læringsstrategier. Å få til en dialog som resulterer i verdifull refleksjon krever erfaring og kompetanse. Inge Vinje

29 Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering
Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning nødvendig Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og elev- elevvurdering Effektive framovermeldinger Inge Vinje

30 Læringsstrategier Høytpresterende elever har gode læringsstrategier – men dette er ikke skolenes fortjeneste – de har det med seg hjemmefra (Turmo og Lie) Norske skoler er dårlige på høyere ordens læringsstrategier – utdyping og kontrollstrategier (PISA) Inge Vinje

31 Gjensidig vurdering Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Dette fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse. Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) Inge Vinje

32 Hvorfor elevmedvirkning?
Demokrati Vekst og utvikling – faglig framgang Identitet som lærende Kritisk perspektiv på læringens mål Tilbakemelding til læreren Tilpasset opplæring Inge Vinje

33 Formative tilbakemeldinger - framovermeldinger
Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft (Jensen, 1998; Wiggins, 1997). Mer framovermeldinger enn tilbakemeldinger? (Vurderingstradisjonen i norsk skole beskriver ikke kompetanse, men mangel på kompetanse.) Inge Vinje

34 Viktige spørsmål: Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring og bedre og mer tilpasset læring? Hvordan bruke elevsamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst? Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål? Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid? Hvordan bruke prøver formativt? Inge Vinje

35 Skoleleders utfordringer- noen forslag
Prioritere vurdering som et tema for planleggingsdager/fellestid Bidra til et vurderingsfellesskap i personalet Ta initiativ til å utvikle en lokal modell for utviklingsarbeidet, frigjøre tid til pilotprosjekter, koordinatorer og/eller vurderingseksperter Inge Vinje

36 Skoleleders utfordringer
Bidra til modellutvikling for vurderingssamtaler Bidra til aksjonslæring og et forskende partnerskap med høgskolene ?? Stimulere til nettverksdannelse Inge Vinje

37 Vurderingskultur Holdninger (pedagogisk og profesjonelt verdisyn)
Kompetanse (på alle nivåer i utdanningssystemet, inkl elev) Bevissthet om mål og virkemidler Systematikk (planlegging, gjennomføring, oppfølging) Fellesskap og aksjonslæring Utviklingsberedskap Inge Vinje

38 God vurderingskultur forutsetter:
En lærende skole Mangfold av lærere, ideer, organisasjonsformer, undervisningsmetoder og arbeidsmåter Lærerfellesskap, kunnskapsdeling Skolekulturen åpen for nyskaping Inge Vinje

39 Skoleeiers utfordringer
Utarbeide en modell for kompetanseheving i elevvurdering i fylket Legge til rette for aksjonslæring gjennom veiledning på de enkelte skolene. Sette av midler til nettverksdannelse Avklare sitt bruk av høgskolene Inge Vinje

40 Mulige modeller Mindre pilotprosjekter på hver skole
Skolering av vurderingseksperter på hver skole Skolering av fylkeskommunale veiledere og jevnlig oppfølging Nettverksdannelse og erfaringsutveksling mellom skoler, trinn og lærere i samme studieretning og fag Satsningsskoler hvor personalet samarbeider nært med eksterne veiledere Kombinasjoner Inge Vinje