Drama i barnehagen Rollefigur.

Presentasjon om: "Drama i barnehagen Rollefigur."— Utskrift av presentasjonen:

1 Drama i barnehagen Rollefigur

2 Hva slags type rollefigurer finns?
Figur, gjenstand, dukke Personlig rolle med egen kropp og stemme

3 Hva har rollefigur med barns egen lek å gjøre?
Definisjoner og teori: Peter Slade Projisert lek med dukker, klosser, bamser og andre gjenstander/objekter Personlig lek i rolle (rollelek) med egen kropp og stemme

4 Barns dramatiske lek Definisjon og teori: Faith Guss
Barns dramatiske lek er del av barns naturlige leke-atferd Barn får et inntrykk (fra seg selv og omverdenen) Lager et uttrykk – dramatisk form i leken Opplevelse av eget uttrykk (uttrykksopplevelse) – nytt inntrykk i egen skapende handling

5 Likeheter og forskjeller mellom teater og barns dramatiske lek
Faith Guss Vi fremstiller situasjoner som opptar oss eller dikter opp situasjoner ut fra hva vi har behov for å granske, Vi bruker vår dramatiske forestillingsevne til å leve oss inn i og agere andres roller, eller nye situasjoner, Vi gjør bruk av ”konstruksjonslek” for å forvandle her-og-nå-rom til tenkt sted,

6 Likheter og forskjeller
Vi bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander, Vi trer ut av her-og-nå-tid og inn i fortid og fremtid og all-tid

7 Det magiske rom Teater og dramatisk lek opphever dagligdags tid og rom og aktørene handler hinsides den aktuelle virkelighetens begrensninger. Alt er mulig i det jeg vil kalle ”det magiske rom”. (Guss1997:21-22)

8 Sammenligning av funksjoner i teateret med funksjoner i leken
Formbevissthet og krav til form er ulik Barn leker i sirkel inn mot hverandre (Peter Slade: ”acting in the round”) Voksne spiller for publikum

9 funksjoner Funksjoner kan likevel være lignende, bl.a.: Dramatiker
Dramaturg/dramaturgi Tekstskaping Forteller Regissør eller instruktør Skuespiller Tilskuer/deltagende tilskuer Scenograf Rekvisitør/rekvisitter Scenearbeider Lysdesign Kostymedesign Koreograf

10 funksjoner Dramatiker Dramaturg/dramaturgi
En forfatter av et skuespill (manuskript) I leken den som bestemmer temaet/situasjonen og som fabulerer frem fortellingen underveis Dramaturg/dramaturgi Oppbyggingen av den sceniske fortellingen, måten den er strukturert og iscenesatt på I leken improvisert (funnet på underveis der og da). Barnet bidrar underveis til å strukturere hovedsituasjonen i leken med dramatiske episoder For eksempel ”så begynte det å brenne”…

11 funksjoner Tekstskaping Forteller Replikkmanus eller improvisert
I leken spontane replikker, lek med ord og uttrykk, poetiske vendinger ”Rødhette og ulven skal vi fange”, ”Den fattige frosken Fritjof” Forteller En som står utenfor handlingen og tar direkte kontakt med publikum, som hos Berthold Brecht i episk teater I leken som ”planlegging” - hvor barna prater om hva som skjer før under og etter lekens handlinger i rolle. For eksempel ”og så måtte du komme plutselig og arrestere oss”…

12 funksjoner Regissør eller instruktør Skuespiller
Tolker, skaper konsept, valg av uttrykksformer og virkemidler I leken kan et barn ha en viss oversikt over leken de andre ikke har, og ”instruere” andre, og/eller hvert barn instruerer seg selv og tolker situasjonen (Jfr ”lekekoder”, Vidar Aspeli) Skuespiller Anvender egen kropp og stemme, eller figur, og velger uttrykksmidler Agerer roller i rollelek ut fra egne erfaringer og ferdigheter Tilskuer/deltagende tilskuer A spiller/viser noe for B I leken er barna åpne for andres innspill, viser ”dobbel bevissthet” mellom jeg og rollefigur.

13 funksjoner Scenograf Rekvisitør/rekvisitter
Kulisser, kostyme, lys: alle visuelle uttrykksmidler på scenen I leken bygger barna lekemiljøet av materialer de blir enig om betydningen av – et teppe kan være hav, skog etc. Rekvisitør/rekvisitter Objekter som hører til rolle, sted og situasjon, f.eks en veske, en bok, et eple med mer Objekter som barna velger til å symbolisere noe, f,eks kloss kan fungere som et fly, kjøkkenvisp kan fungere som romvesen, tom rengjøringsflaske kan fungere som monster-helt osv

14 funksjoner Scenearbeider Lysdesign
Noen ganger involvert i handlingen/skuespillerne, noen ganger utenom I leken forandrer gjerne barna rommet i felleskap ettersom handlingen i leken utvikler seg Lysdesign For å skape fokus, fargesymbolikk og atmosfære I leken ved å slå av lyset, tekke for gardiner, tenne lommelykter etc

15 funksjoner Kostymedesign Koreograf
Designes og sys av teatergruppens medlemmer eller profesjonelle I leken henter barna stoffer, belter oa, eventuelt kostymer hvis barnehagen har slikt. Et belte kan være en hale, et skjerf kan være prinsessens kjole etc Koreograf Fra bevegelsesmønster til dans I leken kan barnet finne en rytme, herme og skape felles rytme og bevegelse, løp-og-fall, ritual-sang-dans

16 Barnets dramatiske utvikling
Overgangsobjekter D.W.Winnicott (Winnicott 1971). Tolkning av og teori om barns bruk av f.eks sutteklut i spebarnsalder: Sutteklut minner barnet om mors bryst og brukes av barnet for å holde fast minnet om at mors bryst finnes (=mat er tilgjengelig), og som link til erfaringer som trøst, nærhet, omsorg Barnet fastholder et inntrykk og tar i bruk det symbolske objektet som erstatning

17 overgangsobjekter Erstatningsobjekter kan fungere som en åpning til et kulturelt rom som består av: Symbolske handlinger i lek Symbolske handlinger i et samfunn I religiøse ritualer I kunstneriske uttrykk (Winnicott 1971)

18 Overgangsobjekter og symbolisering
Er starten på barnets evne til symbolbehandling Barnet utvikler sin evne til symbolbehandling En kloss fungerer som bil, et stoffstykke fungerer som kjole, et teppe fungerer som et sted, en lyd fungerer som en hendelse, ord og setninger fungerer som hopp i tid og handling, markering av hva leken handler om osv

19 Symbolbehandling i lek og teater
Symbolbehandling i leken legger grunnlaget for barnets evne til å oppfatte en teaterforestilling for barn Barnets evne til symbolsk lek gir grunnlag for at voksne kan skape teateruttrykk som kommuniserer med barn

20 Dukker, figurer og objekter er symbolske uttrykk :
for mennesker og dyr eller for menneske-og dyre-egenskaper i form av teater-dukker/figurer/objekter i form av objekter i barns projiserte lek

21 Skal førskolebarn spille teater?
Spillealdre (Mykle1993:87) Bygger på Peter Slade og hans syn på ”instruksjon” av små barn Hvordan kan du organisere dramatisering av eventyr, fortellinger eller barnas opplevelser eller fantasifortellinger?