KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling

Presentasjon om: "KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling"— Utskrift av presentasjonen:

1 KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling
Gardermoen 13.januar 2011 Tina Skarheim, KS

2 Program Torsdag 13.januar 2011
10:00 Velkommen, presentasjoner og introduksjon Kristiansund sine mål og ambisjoner Trondheim sine erfaringer fra ASSS-nettverk 11:30 Lunsj 12:30 Eksempler på dokumentasjon Demografi, produksjonsindekser, inntektssystem 15:00 Slutt

3 KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
KS – Kommunesektorens viktigste utviklingspartner Kommunene – KS sin viktigste utviklingspartner!

4 KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeider for medlemmene Informasjon, dokumentasjon, kurs og rådgivning Arbeider sammen med medlemmene Prosjekter, Effektiviseringsnettverk, utredninger og høringer Arbeider på vegne av medlemmene Forhandlinger, presse, samfunns- og myndighetskontakt, konsultasjonsordningen KS som interesseorganisasjon Styrke/utvikle det lokale demokrati KS skal være pådriver for at kommuner og fylkeskommuner er ledende i samfunnsutviklerrollen Påvirke statlige reammebetingelser Friere lokaløkonomi er en forutsetning for lokalt demokrati En større selvstendighet kan kreve en annen kommual- og regionalstruktur Konsultasjonsordningen- fra samtaler til mer forpliktende avtaler KS som arbeidsgiverorganisasjon - Forhandlingspart overfor de kommunale ansattes arbeidstakerorganisasjoner KS er en av landets største arbeidergiverorganisasjoner. Våre medlemmer har om lag ansatte Arbeidsgiverpolitikken skal ha et lokalt grunnlag Forenkling av avtaleverket Lønnsystemet er et strategisk virkemiddel i den lokale tjenesteproduksjonen KS som utviklingspartner Bistå medlemmene i å skape attraktive arbeidsplasser Eget konsulentselskap (KSK) m skreddersydd veiledning og utvkilingsbistand Rådgivning i interne endringer, virksomhetsoverdragelser, konkurranseutsetting Omfattende omstillingsarbeid i offentlig sektor Verktøy for effektivisering, kvalitetskontroll og rekruttering Utredning, utvikling og synliggjøring av ulike former for modernisering. KS Omstilling og konkurranse

5 KS Effektiviseringsnettverk, Korte fakta om 20+
Nytt tilbud – men basert på erfaringer! Basis i KS Effektiviseringsnettverk, bruker erfaringer fra ASSS-nettverk og ”industri-nettverk” Varighet 2010 – 2013 PLO og Grunnskole sammen ¾ av kommunebudsjettet Stor % andel innbyggere berørt Møteplasser for ledere og nøkkelpersoner To årlige samlinger i hvert tjenestenettverk En årlig rådmannssamling KS vil bringe signaler og kunnskap fra 20+ inn i det interessepolitiske arbeidet

6 Målsetting: Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling

7 Bedre styringsinformasjon og kvalitetsutvikling
Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens utfordringer og behov Utvikle og bevare kompetanse i kommunen – tro på egne krefter! Metode og arbeidsform Både økonomer og ledere fra tjenesten Vurdering, sammenligning, dialog Kommunene aktiverer kunnskap i eget styringssystem

8 Tilgang og bruk av styringsdata
Økt innsikt i egne tjenester Er det sammenheng mellom ressursinnsats og resultat? Er resultatet godt nok? Hva er ”godt nok” for oss, og for våre brukere? Bred anvendelse Dokumentasjon og informasjon må opp og ut! Ikke bare rapportering, men også dialog Utvikling basert på dokumentasjon og dialog Vi tror at 20+ kommunene er mer endringsdyktige enn både større og mindre kommuner!

9 Bedre styringsinformasjon og praksis
KS ønsker å bidra til utvikling og endring Kommunene bestemmer selv hva som skal endres, retning og tempo

10 Ikke kurs, ikke prateklubb
Forutsigbarhet og klare mål for samlinger Helhetlig blikk på kvalitet og økonomi Kommunene stiller med egne utfordringer og engasjerte deltakere Oppfølging og arbeid mellom samlinger KS bidrar med dokumentasjon, støtte og prosesskunnskap

11 Suksessfaktorer for å lykkes med nettverksdeltakelse
Forberedelse og etterarbeid Forpliktelse, kontinuitet og deltakelse Bruke tid effektivt på samling, slik at dere får mindre å gjøre hjemme! Forankring Erkjent behov for utvikling Kommunene/deltakerne anvender kunnskap fra nettverket i egen styring og utviklingsarbeid Rådmannsnivået etterspør og engasjerer seg

12 Hva sier andre? Fra evaluering PLO 2010
Nesodden v/PLO-sjef Anita Nilsen Deltakelse i eff.nett er det beste som har skjedd i 2010! Vi har fått bekreftet det vi ”visste” på forhånd, men nå kan vi også dokumentere det! Gjennom tallene fra KS fikk Nesodden skilt utgifter til hj.tj under og over 67 år, og dette har hatt veldig stor verdi for innsikt og styring. Gjennom brukerus fikk vi kunnskap som gjorde at vi fulgte opp med dialogcafe med brukerdialog/medvirkning Gran v/Virksomhetsleder Gitte Korvann Kostra-data/dokumentasjon fra KS viser at Gran har lav andel medarbeidere med fagkompetanse. PLO-tj selv synes dette var merkelig, og gjennom nettverksdeltakelsen … oppdaget da at kommunens PAI-registrering og –rapportering er svært mangelfull.

13 ASSS-rapporter er publisert på nett

14 Utvalgte styringsindikatorer Kilde: Kostra

15 Pleie- og omsorgstjenester
Merk: Basert på data som er sårbare for feil og mangler i kommunens registrering og rapportering! Pleie- og omsorgstjenester

16 Behov Kvalitet Deknings-grader Produk-tivitet Resultat-effektivitet
Alders-fordeling Levekår Behov Innbyggernes behov Politisk prioritering Kommunens inntektsnivå Kapasitet Hvem mottar tjenester? Enhets-kostnad Hvor mye mottar hver bruker? Bruker-tilfredshet Resultat for brukeren Medarbeider-tilfredshet, sykefravær, kompetanse Samsvar mellom innsats og resultat? Får vi gode nok resultater? Hva er ”godt nok”? Deknings-grader Ressurs-innsats Produk-tivitet Kvalitet Behov Resultat-effektivitet Riktige tjenester til riktige innbyggere?

17 Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter
Pleie- og omsorgstjenester Andel innbyggere over 67 år Andel utgifter til pleie- og omsorgstjenester

18 Ressursbruk - Kr pr innbygger (Hensyntar ikke at ulik alderssammensetning påvirker tjenestebehovet – og at det ikke er lurt å sml uavhengig av dette)

19 Behov Politiske prioriteringer Kommunens inntektsnivå Horten har ca 3500 innb over 67 år. 3500* = ca 70 mill høyere ramme for å komme på nivå med Ringerike Merk: Kroner pr innbygger forteller ikke hvor mange/hvem som mottar tjenester, eller hvor mye hver bruker mottar

20 Profil med vekt på hjemmetj eller institusjon
Profil med vekt på hjemmetj eller institusjon? Fordeling av netto driftsutgifter til PLO, konsern Gjennomsnitt alle kommuner unntatt Oslo, 2009 Ringsaker Horten ”Ytterpunkter” i nettverket: Profil og prioritering som gjenspeiler politiske valg?

21

22 Ressursinnsats/prioritering Kr pr innbygger over 67 år (Beste prioriteringsindikator dersom man ikke har pålitelige Iplos-tall (dette er en ren Kostra-indikator) – hensyntar at hoveddelen av tjenestemottakere er over 67, men ikke at tyngste mottakere er under 67)

23 Ressursbruk Kr pr innbygger og % av samlede utgifter

24 Hvem mottar tjenester? Pleie- og omsorgstjenester er ikke det samme som eldreomsorg!

25 Forutsatt at en time koster det samme uavhengig av hvem som mottar tjenesten, så er timer = kroner…

26 Gjennomsnittlig utgift pr hjemmetjeneste-mottaker under 67 år
Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

27 Gjennomsnittlig utgift pr tjenestemottaker over 67 år
Gjennomsnittlig utgift pr tjenestemottaker over 67 år. Inkluderer både hjemmetjenester og instgitusjon(men hensyntar ikke at også personer under 67 er brukere av inst.tj) Variasjon må ses i sammenheng med dekningsgrader og brukernes behov.

28 Tjenestetildeling innbyggere 80 år og eldre

29 Korr bto dr.utg pr komm plass

30 Grunnskole

31 Andel innbyggere i alder 6-15 år Andel utgifter til grunn- og spesialskole (F202, 214, 222, 223)
Store variasjoner i nettverket, men samsvar mellom andel innbyggere i målgruppa og samlede utgifter

32 Behov Andel innbyggere i målgruppe, alder

33 Utgifter pr elev

34 Utgifter pr elev og andel utgifter til skole
Nittedal og Askøy : Høyest andel barn i befolkningen

35 Antall skoler i kommunen, og gjennomsnitt elever pr skole

36 Andel elever som får spesialundervisning

37 Årstimer pr elev med spesialundervisning

38 Andel elever med spesialundervisning, og årstimer pr elev med spesialunderv.

39 Andel elever med skoleskyss, utgift pr elev med skoleskyss

40 Andel elever som får spesialundervisning, og andel lærertimer som brukes til spesialundervisning

41 Korrigerte bto dr.utg pr elev og årsverk pr elev (voksentetthet)

42 Sammensetning av utgifter – pr elev Undervisning, skyss, skolelokaler, spesialskoler

43 Neste rådmannssamling: 17.januar 2012