Manuduksjoner i forvaltningsrett

Presentasjon om: "Manuduksjoner i forvaltningsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Manuduksjoner i forvaltningsrett
Av Marius Stub

2 1. Et fugleperspektiv

3 2. Kort om opplegget Opplegget 1. time 2. time 3. time 4. time
Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet 2. time Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet 4. time Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

4 3. Saksbehandlingsreglene

5 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 Hvilken betydning har det å trekke grensen? § 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak Vurderingen må foretas i to ledd: Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav a Er avgjørelsen et vedtak, er den et ”enkeltvedtak” dersom den omfattes av bokstav b, og en ”forskrift” dersom den omfattes av bokstav c Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke § 2 drøftes Se f.eks. sosialtjenesteloven § 8-1 annet ledd første punktum

6 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse" "under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende for rettigheter eller plikter" "private personer"

7 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlinger en beslutning om å foreta en faktisk handling, kan derimot være en "avgjørelse" i lovens forstand

8 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"under utøving av offentlig myndighet" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å bestemme over andre – utover det som kan forankres i avtaler eller gjennom utøvelse av eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Tilfeller som lett kan skape tvil: Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser

9 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"bestemmende for rettigheter eller plikter" Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklages Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal få Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger En avgjørelse om å avskilte en bil vil derimot kunne være bestemmende i lovens forstand, dersom avskiltingen innebærer et kjøreforbud

10 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
"private personer" Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunn Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder internt i forvaltningen, f.eks. instrukser

11 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer", eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak Husk særreglene i § 2 annet og tredje ledd

12 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?
Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik: ”Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever.”

13 3.2 Hva er en ”part”? En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e En ”part” er den en avgjørelse "retter seg mot" En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)

14 3.2 Hva er en ”part”? "ellers direkte gjelder"
En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket Sammenhengen med klageregelen i § 28 Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, jf. første alternativ I tillegg omfattes den som får endret sine rettigheter og plikter gjennom vedtaket Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. § 28)

15 3.3 Inhabilitet Hva vil det si å være inhabil?
Er man inhabil, foreligger det omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv

16 3.3 Inhabilitet Oversikt over inhabilitetsgrunnene
§ 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 7 (hastesaker) Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?

17 3.3 Inhabilitet § 6 annet ledd ”andre særegne forhold”
Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle saken Forhold av samme art som nevnt i første ledd Ekteskapslignende samboerforhold Andre forhold Vennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken (se domstolloven § 106 nr. 8 og kommuneloven § 40 nr. 3)

18 3.3 Inhabilitet Kort om betydningen av § 8
"egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Kort om betydningen av § 8

19 3.4 Særreglene om enkeltvedtak
Særreglene kan grupperes i tre Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) Regler om vedtaket (kapittel V) Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak

20 3.4 Utredningsplikt Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17 I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 ”så godt opplyst som mulig” Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffes Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på sakens art og omfang om saken haster i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra forvaltningsorganets kapasitet og organisering

21 3.4 Utredningsplikt I en praktikum må man tolke bestemmelsen før man anvender den – det er ikke ”teori” Hvor mye skal man skrive? Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindre Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: ”Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”

22 3.5 Underretningsplikt Opplysninger som mottas om en part eller den virksomhet han driver, skal normalt forlegges ham til uttalelse, jf. § 17 annet ledd Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra (også offentlige kilder omfattes) Bestemmelsen varetar kontradiksjonshensyn Når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende, gjør loven unntak fra underretningsplikten, jf. § 17 annet ledd bokstavene a og c Forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første ledd Underretning bare unnlates i den utstrekning det er forsvarlig Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det grunnlaget

23 3.6 Dokumentinnsyn Partsoffentlighet versus allmennoffentlighet
"parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

24 3.7 Klage Hvilke avgjørelser kan påklages? "enkeltvedtak"
Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og b Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21 Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luften

25 3.7 Klage Hvem har klagerett? "part” "rettslig klageinteresse"
Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

26 3.7 Klage Når har organisasjoner klagerett?
Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 569 Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og kan ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse

27 3.7 Klage Kort om klagebehandlingen mv. Underinstansen (§ 33)
Kapitlene IV og V gjelder for saksforberedelsen, med de særregler som følger av § 33 Vedtaket i klagesaken vil jo også være et enkeltvedtak Underinstansen kan avvise saken oppheve eller endre vedtaket i klagers favør (også om det går utover andre) oversende saken til klageinstansen

28 3.7 Klage Klageinstansen (§ 34) Klageinstansen kan
avvise saken (selv om underinstansen mente at saken kunne fremmes) treffe ny realitetsavgjørelse (selv om underinstansen mente at saken måtte avvises) klageinstansen kan prøve alle sider av saken, herunder utøvelsen av forvaltningens frie skjønn (men se annet ledd tredje punktum) endring til skade kan bare skje etter en interesseavveining

29 3.8 Omgjøring § 35 – forvaltningens angrepille Første ledd Bokstav a
Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser” Bokstav b Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram” til mottakeren Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276) Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt s. 283

30 3.8 Omgjøring Annet ledd Tredje ledd Bokstav c
Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98 Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, eller prosessuelle personelle feil Annet ledd Kan først underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det Tredje ledd Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe frister

31 3.8 Omgjøring Femte ledd "annen lov" "vedtaket selv"
Se f.eks. forurensningsloven § 18 Kan reglene i forvaltningsloven påberopes parallelt? "vedtaket selv" Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt når vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjort vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperioden

32 3.8 Omgjøring Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt forbehold om det? Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større rett til omgjøring enn det kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av lovbundet kompetanse Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt fritt I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne omgjøres dersom det vil virke uforholdsmessig

33 3.8 Omgjøring "alminnelige forvaltningsrettslige regler"
Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt forut for forvaltningsloven Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg) det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.)

34 3.8 Omgjøring Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen?
Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt på om behovet springer ut av nye faktiske forhold hvor sterke samfunnshensyn som berøres hvor omfattende omgjøring det er tale om om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret om den private part har innrettet seg etter det

35 3.8 Omgjøring Har forvaltningen plikt til å omgjøre ugyldige forvaltningsvedtak? Loven lar spørsmålet stå åpent Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukes Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller må omgjøres Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri foreligge noen plikt til omgjøring

36 3.8 Omgjøring Når foreligger det omgjøringsplikt?
Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skade Er det vedtaket til skade for parten (f.eks. ugyldige forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre det Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikke Er vedtaket til gunst (f.eks. en ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøring I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberes

37 3.8 Omgjøring Kort om saksbehandlingen
Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak Unntak må antakelig gjøres for nulliteter, siden en omgjøring av slike vedtak ikke er ”bestemmende for rettigheter eller plikter” Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får anvendelse, i tillegg til kapitlene II og III Praktisk sett betyr dette bl.a. at forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt opplyst som mulig”, før den omgjør et vedtak det må sendes forhåndsvarsel omgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklages

38 4. Materielle rettsspørsmål
Opplegget 3. time Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslæren 4. time Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatning

39 4.1 Legalitetsprinsippet
1. Skill mellom handlinger og beslutninger Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

40 4.1 Legalitetsprinsippet
Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

41 4.1 Legalitetsprinsippet
Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet

42 4.1 Legalitetsprinsippet
2. Hensyn Hensynet til rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet Legalitetsprinsippet sikrer en viss demokratisk legitimitet unngår en uheldig maktkonsentrasjon

43 4.1 Legalitetsprinsippet
3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

44 4.1 Legalitetsprinsippet
4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall lovregler forskriftsregler gitt med hjemmel i lov provisoriske anordninger Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

45 4.1 Legalitetsprinsippet
Men hvor klar må hjemmelen være? Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Rt s. 530: ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

46 4.1 Legalitetsprinsippet
5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene praktisk sett være ordlyden lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) reelle hensyn Husk at legalitetsprinsippet er relativt

47 4.1 Legalitetsprinsippet
Eks.: Kan tolleren kroppsvisitere Peder Ås? Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige grunnlag tilstrekkelige? Lov er utvilsomt nødvendig Foreligger hjemmel i lov? Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse ... på person") Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmel Tiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel til Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse" Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn? Konklusjon

48 4.2 Vilkårslæren Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? Når loven selv åpner for det Se f.eks. forurensningsloven § 16 Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

49 4.2 Vilkårslæren Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Reelle hensyn Hvilke grenser gjelder? Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette grenser

50 4.3 Skjønnet og dets grenser
Man skiller gjerne mellom lovbunden kompetanse (f.eks. utlendl. § 17) rettsanvendelse (”hvis p, så q”) lovtolking bevisbedømmelse subsumsjon diskresjonær kompetanse (f.eks. tolloven § 12) rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”) Domstolenes prøvelsesrett varierer etter hvilken del av bestemmelsen det er tale om

51 4.3 Skjønnet og dets grenser
Rettsanvendelse Skjønnsutøvelse Hovedregel Full prøvelse - tolkingen - bevisbedømmelsen - subsumsjonen Ingen prøvelse - Fritt skjønn/diskresjonært skjønn/hensiktsmessighetsskjønn/ ”kan-skjønn” Unntak Unntaksvis prøves ikke subsumsjonen - Boe: rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontroll - Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn” Skjønnsutøvelsen kan imidlertid prøves indirekte - utenforliggende hensyn - usaklig forskjellsbehandling - osv.

52 4.3 Skjønnet og dets grenser
Kort om utenforliggende hensyn Når er et hensyn utenforliggende? Løsningen beror på en tolking av loven Hensynene kan være særskilt oppregnet Lovens formål kan gi holdepunkter, men husk at også nøytrale hensyn kan være lovlige I mangel av andre rettskilder, må man falle tilbake på ulike tolkingspresumsjoner som er vokst frem i praksis Er hensynet først lovlig, er det i utgangspunktet opp til forvaltningen selv å avgjøre hvilken vekt det skal tillegges, jf. Rt s. 78 Prinsippene om usaklig forskjellsbehandling vil imidlertid utgjøre en skranke for forvaltningens skjønnsfrihet

53 4.4 Ugyldighet Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil
Feil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsen Prosessuelle feil Saksbehandlingen er ikke i samsvar med lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen ulovfestede krav Personelle feil Vedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person

54 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil?
Feil ved rettsanvendelsen Aktuelt der Tollvesenet ønsker å kontrollere en person som befinner seg andre steder og under andre forhold enn dem loven nevner Feilen kan gjelde tolkingen bevisbedømmelsen subsumsjonen I slike tilfeller vil vedtaket bli ugyldig

55 4.4 Ugyldighet Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige)
Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilges I slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurdering Det avgjørende blir her om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt s om den uheldige drosjeeieren) om ugyldighet vil være til gunst eller skade om partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for det

56 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil?
Ta utgangspunkt i § 41 Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold” Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)

57 4.4 Ugyldighet Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen?
Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? Sakens art og skjønnets karakter Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495 Spør: Er det samlet sett grunn til å tro at saksbehandlingen var så slett at det kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold?

58 4.4 Ugyldighet Dersom vedtaket ikke er gyldig etter § 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaket I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten sakens utfall graden av innrettelse hvor lang tid som har gått om parten er å bebreide for det som har skjedd

59 4.4 Ugyldighet Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighet 100 %
Erstatning 50 % Kan bli ugyldig ”ikke fjerntliggende mulighet” Gyldig § 41 Gyldig 0 %

60 4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil?
Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold E/S s begrunner ikke standpunktet, mens Boe s. 834 anvender "prinsippet i § 41" analogisk Skill mellom ulike typer av personelle feil Overordnet organ Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig Sideordnet organ Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldig Underordnet organ Vedtaket vil normalt være ugyldig

61 4.5 Kort om erstatning For at ansvar skal inntre, må
det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet

62 4.5 Kort om erstatning Mulige ansvarsgrunnlag:
Arbeidsgiveransvar, jf. § 2-1 For at det skal bli tale om noe ansvar på dette grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke erstatningsbetingende Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse krav på erstatning, jf. Rt s. 453 Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å begå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldig Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av forsettlige eller uaktsomme forhold

63 4.5 Kort om erstatning Objektivt ansvar?
Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak I Rt s. 578 (Randaberg) og Rt s forutsettes det at kommuner ikke er objektivt ansvarlige Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar I Rt s. 416 ble staten pålagt et rent objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall av en advokatbevilling i pønalt øyemed