28.2.Reformasjon og riksstyre

Presentasjon om: "28.2.Reformasjon og riksstyre"— Utskrift av presentasjonen:

1 28.2.Reformasjon og riksstyre
Tapet av norsk politisk selvstendighet

2 Først litt om reformasjonen
Martin Luther ( )

3 Reformasjonen 1517: tesene i Wittenberg, mot avlatshandel og helgener
1520: Luther bannlyst 1521: riksdagen i Worms, Luther fredløs 1555: freden i Augsburg gjør slutt på religionskrigene: cujus regio, ejus religio

4 Sosiale opprør som førte til Luthers ansvarlige holdning
bondekrigene i Tyskland (1524), - Anabaptistene ”svermerne” i Münster, (1534/35)

5 Konfesjonelle stater Luthers evangeliske kirke (1536 Christian 3 i Danmark) Jean Calvins( ) reformerte kirke, presbyterianske kirke(Nederland, Geneve, Skottland, og ellers som opposisjonsreligion i Frankrike-hugenottene, Tyskland osv.) Den angelikanske kirke i England (1536)

6 Keiser Karl V. Luthers hovedmotstander
Konge av Spania Keiser

7 Reformasjonens spredning omkring 1550

8 Katolisismens forsvarere
Keiser Karl V( ) Spania, Nederlandene, Østerrike. Var i krig på mange fronter. Franskmennene truet i vest og allierte seg med lutheranerne og tyrkere. Paven sto på Frankrikes side Krig m. Frankrike Tyrkerne beseiret Ungaren i 1526 Karls tropper inntar Roma i Tyrkerne beleiret Wien i 1529 Krig mot tyske protestanter / Motreformasjonen: Trient-konsilet

9 Oppsummering: Forutsetningene for reformasjonen:
1. Politiske: - fyrstestatene i Tyskland, ønsket om fri stilling innen keiserdømmet - fyrstenes og kongedømmenes ønske om kirkens ressurser og makt 2. Kulturelle/tekniske: - Boktrykkerkunsten, Gutenberg 1456, Bibelen på folkespråket 3. Utløsende årsak: Luther

10 Kongerekka i Norge 1483-1513 Hans
Christian 2 (tilbake i Norge ) Interregnum Fredrik 1 (dansk konge fra 1523) Interregnum /37 1536/ Christian 3 (fra 1537 i Norge)

11 Tre perioder: : Kraftige oppgjør mellom konge,adel og kirke – Sverige ut av unionen, Christian 2 flykter : Fredrik 1. bygger allianser :Grevefeiden i Danmark, Christian 3. kommer til makta. Reformasjonen innføres. Det norske riksrådet avskaffes

12 Det politiske spillet Myndighet: Kontrollen over riksrådet
kongen utnevner menn på borgene, de sverger troskap til kongen og har sete i riksrådet biskopene velges av domkapitlene, erkebiskopen leder riksrådet, (erkebispen godkjennes av paven) Riksrådet krever håndfesting av kongen v. Valg: Riksrådskonstitusjonalisme: Riksrådet kan trekke troskapen tilbake. Ved interregnum går len og slott tilbake til riksrådet Makt- militær Borger Skip Leiesoldater Makt – økonomisk len Jordegods – landskyldinntekter Handel – toll, tiende Kongen kan ”skrive ut skatter” Makt - politiske allianser Allianser mellom fyrstehus, gjerne ved ekteskap: Sende leiesoldater Hansaen har fortsatt makt Troskapsbånd mellom konge og lensherrer

13 Christian 2. 1513-1523 (tilbake i Norge 1531-32)

14 1. fase: Knut Alvssons opprør mot ”urett og overvold” - jfr. Halmstad og Kalmar resessene, ender med at han drepes Hertug Christian i Norge Christian 2 – konge Krig mot Sverige , Stockholms blodbad 1520 1523- Opprør i Danmark mot Christian 2, Sverige går ut av unionen. Christian 2. forlater landet, Fredrik 1 kommer til makten

15 Gustav Vasa Gustav Erikson Vasa velges til svensk konge

16 1523-33 forts. Men.. Fredrik 1 nærmer seg protestantene
1526 – Paven skal ikke lengre godkjenne valg av biskop som domkapitlene i Danmark har gjort 1527- Fredrik 1 sidestiller katolsk og luthersk gudstjeneste 1529 – Fredrik 1 sender kronprinsen til Oslo med 14 skip, 1500 mann og konfiskerer rikdommer i klostrene, avsetter abbeder og abedisser, klostergods gitt til tilhengere av Fredrik

17 1523-33 forts. …og setter inn danske menn
: Norske riksråder på Akershus og Bergenhus : Fredrik 1 utmanøvrer riksrådet og setter inn sine menn på slottslenene

18 1523-33 forts. Christian 2 tilbake i Norge:
1531 – Christian 2 til Oslo Støttet av Karl V og Nederlandene, utstyrt med 25 skip og 5000-leiesoldater, halvparten borte i storm. Krever troskap av Riksrådet, som sier opp sin troskap til Fredrik 1, Christian inntar ikke Akershus eller Båhus 1532 – Christian 2 tatt til fange av Fredrik

19 3. fase: 1533-37 Interregnum Grevefeiden i Danmark
Riksrådet under ledelse av Olav Engelbrektsson styrer i Norge 1536 Christian 3 valgt til konge i Danmark, Reformasjonen vedtatt, Biskopene fengsla, kirkegodset konfiskert 1537 Christian 3 sender krigsskip til Norge, Olav Engelbrektsson forlater landet.

20 Fra Hamarkrøniken: (ca, 1550, forfatter ukjent)
”Det samme closter med sin bygning oc leylighed, med sine frugt hauffuer, eble oc kirsebær hauffuer oc homble hauffuer oc anden herlighed, vaar statteligen noch” … ”Som her Truitt oc bispen ginge baade tilsammen, oc som bispen kom till strandbacken, da falder hand paa sine knæe, oc tackit Gud i himmelen, for huer dag hand haffde hafft, dernest böd hand kannickerne oc prester goede natt, dernest böd hand Hammers domkiercke oc closter goed natt, dernest böd hand hoffmend, menige almue, borger oc bönder goede natt, oc bad dennem alle bede gott for sig, oc meente at hand snart ville komme till dem igien, men der hoes saa sigendis: O Gud fader udi himmelen, findes vj icke för, da Gud giffue det vj findis i himmerige. Denne bön bad hand med grædende taare oc sagde, vale, vale, vale.”

21 Christian 3 1536-1556 (fra 1537 i Norge)

22 Christian 3s håndfestning
Norgesparagrafen: Dersom Christian får makten i Norge eller deler av riket, skal Norge for framtida være under Danmarks krone ”like som ett av de andre land Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne, og her etter ikke være eller hete et kongerike for seg, ”men et ledemot av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid” Begrunnelse: Norges fattigdom og opprør

23 Årsakene til selvstendighetstapet
Indre, strukturelle: Norges lave folketall, løst sammenbundet riksomfattende styre utenom kongemakten, ingen høyadel som i nabolandene Politiske forhold: Svak allianse Olav Engelsbrektsson, Christian 2, Karl V Ytre årsaker: protestantismen fenger i Danmark, men ikke i Norge. Karl V yter støtte til katolisismens sak, men ikke nok til å finnanisere Olav Englebrektssons motstand

24 Ledemot?: Provins på linje med Jylland, Fyn Sjælland? Nei:
Norge nevnes som eget rike ved Brømsbro i 1541, i den første traktat etter håndfestingen –Utgifter fordeles 800 på Danmark 200 på Norge, Christian 3 og Gustav Vasa undertegner, Norgesparagrafen ikke bekjentgjort for det norske folk eller for andre fyrster og konger . Oldenborgerne ville ikke at det skulle være en ledig norsk trone

25 Konglomeratstaten ”Oldenborgerstaten”
Konglomeratstater vanlig- fyrstestat: ”Oldenborgerstaten” besto av Kongerikene:Danmark og Norge Hertugdømmene:Gotland, Slesvig (under dansk krone) – Holstein en del av det tyske rike (Danmarks konge var hertug) Land: Grønland, Island og Færøyene under den norske kronen Men – uvanlig at alle regionale forsamlinger blir avviklet Norge mistet sitt Riksråd. Suvereniteten lå hos det danske riksrådet.

26 Følgene av reformasjonen
Økonomisk - Kongen blir største jordeier 55%, adel 13-15%, bønder 33-35%, Strøgodspreget fortsetter Konfesjonelt Reformasjonen innføres med lempe, prestene får bli i kallene. Bibelen oversettes til dansk, kirkeordinansen endrer liturgi Kirkeorganisasjon biskoper blir ”superintendenter”, statskirke med kongen som øverste leder

27 Følgene av regimeskiftet
Norge ble et underordnet rike , et ”lydrike” Uten eget riksråd