Teori til A-beviset Til instruktøren: Husk å ta med: Et fly LiPo lader

Presentasjon om: "Teori til A-beviset Til instruktøren: Husk å ta med: Et fly LiPo lader"— Utskrift av presentasjonen:

1 Teori til A-beviset Til instruktøren: Husk å ta med: Et fly LiPo lader
Lipo batteri Sender / Simulator-sender Teorikurset begrenser seg til det som trengs for å begynne med modellflyging på en sikker måte. Og siden neste alle nå begynner med en fastvinget elektrofly er det der fokuset ligger. Noe informasjon om hånterer av fuel/bensinmotorer og helikopter er likevel med. Ikke overless begynnere med alt du vet, da forsvinner det viktigste i mengden. Gi deltagere et utskrift eller en lenke til kurset slik at man kan gå gjennom materialet i etterkant. Det er en ledig slide for lokale forhold. Dette kan brukes (eller utvides) for infomasjon om klubben flyplass, egne sikkerhetregler, flyzoner etc. Vennligst send tilbakemelding til Jon Vold eller meg slik at kurset kan oppdatere/forbedre. Lykke til, Lucas Hofman Dette kurset har brukt materialer fra: A-kurset Asker Modellflyklubb The begynners guide to flying RC airplanes – P. Carpenter

2 Program Introduksjon Bakgrunn og formål til A-beviset
Flyets oppbygging Aerodynamikk (pause) Sikkerhet Flyging Praktisk prøve Introduksjon: fortell om nødutganger, do, kaffe etc. Introduser deg selv Ta en runde med alle deltagere hvor alle sier: navn erfaring forventninger til kurset tidsforbruk kurset ca. 1-2 timer, avhengig av spørsmål og diskusjon Kurset er praktisk, og begrenser seg til det man trenger for å begynne med modellflyging på en trygg måte

3 A-beviset: Bakgrunn og formål
Modellflyhåndboka Formål A-beviset Få nybegynnere tryggere i gang Økt motivasjon til å fortsette Økt sikkerhet Dokumentert ferdighetsnivå overfor myndigheter og forsikringsselskap Skape gode holdninger Modellflyhåndboka er NLFs eget regelverk og sikkerhetssystem - Bygget opp etter samme mal som andre godkjente håndbøker (Mikro, fallskjerm, HG/PG) - Beskriver organisasjon og roller - Kategorier for modellfly og operative bestemmelser - Kontinuerlig forbedring med hendelsesrapportering - Dokumentasjon av opplæringsprogram - Handlingsplan ved ulykker

4 A-beviset: Bakgrunn og formål
fastvinget fly mellom 2 og 12 kg helikopter med rotordiameter større en 650 mm (“450-size”) Ansvarsforsikring – ingen egenandel ved skade når man har gyldige flygebevis ved evt. skade Forsikring - ny i 2015: alle som betaler kontingent er forsikret men de som ikke har beviset for den modellen man flyr betaler egenandel ved skade (5000)

5 Hva kan gå galt? (Personskade tilskuere)
"The model flight club Szekszárd had organised past Saturday afternoon a flight show on the large former military airfield Öcsény. As a Stefan W. of the DAeC Luftsport, federation Bavaria association flew his second flight he had a sudden and total loss of control on his aerobatics model Pitts S12 with four-cycle combustion engine (span 2.50 m, approx. 20 kg weight). The fail safe funtion switched on at approximately 20 m height ; driven off by the cross-wind the model flew uncontrolled from the airfield to several hundred meters away into the crowd and impacted there. It broke a panic off; a married couple was killed, four further humans was hurt. The police drove off the unfortunate pilot in handcuffs.

6 Hva kan gå galt? (Forstyrrelse av lufttrafikk)

7 Hva kan gå galt? (Brann) Brann ved styrt LiPo Nitro Bensin
Jet (parafin) Sandnes 2014: Modellfly treffer strømlinjer over jernbanelinje, styrter og tar fyr. Skogbrann. Må stenge jernbanen Roganytt.no: Publisert av: Lisa Karin Sollie Eriksen Publisert : mai 29, 2014 in: Aktuelt, Brann

8 Hva kan gå galt? (Materielle skader)
Hentet fra

9 Hva kan gå galt? (Personskade pilot)

10 Luftfartslovverket Luftfartstilsynet (www.luftfartstilsynet.no)
Skiler mellom RPAS (luftfartøy) og modellfly RPAS-forskrift til høring: § 5 Begrensninger for flygingen All flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Modellflyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det slik at full kontroll over modellflyet kan opprettholdes. Det er ikke tillatt å fly a) høyere enn 120 meter over bakken b) nærmere enn 150 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under fartøyførerens kontroll med unntak av under start og landing Fastsatte begrensninger i andre ledd gjelder ikke for flyging som skjer på en sikker måte i regi av modellflyklubb. § 6 Områder hvor det ikke er tillatt å fly modellfly Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av militære installasjoner, ambassader eller fengsler. Flyging over eller i nærheten av militære installasjoner er likevel tillatt med tillatelsefra stedlig leder. Det er ikke tillatt å fly modellfly i restriksjonsområder opprettet med hjemmel i luftfartsloveneller politiloven. Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av et sted nødetatene eller Forsvaret har etablert et innsatsområde i forbindelse med ulykke eller annen ekstraordinærhendelse. Uten tillatelse fra lokal lufttrafikktjenesteenhet er det ikke tillatt å fly modellfly nærmere ennx km fra flyplass med lufttrafikktjeneste eller trafikkinformasjonstjeneste.

11 Flyets oppbygging - Quiz
? Balanseror Sideror ? Finne ? Stabilisator ? Høyderor ? Vinge ? Motor ? ? Flykropp Propeller ? De fleste kandidatene kan allerede en del. Ta det som quiz, da går det fort om alt er kjent. Ved hver click kommer first et spørsmåltegn, så navn på delen Flykropp Vinge Balanseror Stabilisator Høyderor Finne Sideror Understell Motor Propeller Spinner (Funksjon av rorene kommer senere) Spinner ? ? Cowling ? Understell

12 Flyets bevegelser Pitch, roll og yaw. Termene er engelsk men brukes også på norsk.

13 På innsiden Elektromotor Servo Mottager Regulator LiPo batteri
Dagens trainer er nok elektrisk... Elektromotor – vanligvis en børstløs outrunner Regulator (Electronic Speed Controller) - omformer throttlesignal til styringstrømm til fasene i motoren nå vanligvis med BEC (Batteri Eliminator Circuit), som forsyner mottager og servoene med strømm Lithium Polymer batteri veldig lett for mengden energi som kan lagres (ca. 10 ganger lettere en tilsvarene bilbatteri) trenger respektfull behandling for ikke å bli brannfarlig (mer under sikkerhet) - LiPo batterier består av 1 til 6 celler loddet sammen i serie og pakket i plast - Spenningen bestemmes av hvor mange celler er brukt ( volt) - Kapasiteten bestemmes av hvor stor hver celler er (mAh) - C ratingen sier hvor fort du kan lade eller bruke strøm i forhold til kapasiteten. - Eksempel en 2200 mAh batteri som kan lades med 1C kan lades med 2,2A maks. Kan den lades ut med 30C kan du bruke maks 66 Ampere - Batterier lever lenger om man holder seg godt under maks strømmen - LiPoer har begrenset levetid (i ladecyklus), de blir ofte litt runde (sveller) når de blir dårlig. Da går internmotstanden opp, som igjen leder til at mer varme genereres i batterier når den brukes. - LiPo fungerer best på grader, og dårlig når de er veldig kald. hold den på kroppen ved vinterflyging. - Etter flight er batteriet håndvarm. Om de er ubehagelig varm etter flighten er det noe som ikke er OK – søk råd da. Servo omformer styresignal til bevegelse, som overføres til rorene Mottager mottar sendersignal og decoderer styresignalene til regulator og servoene kobles til en modelminne på senderen (se boken som følger med senderen) går i fail-safe modus ved tap av signal (mer under sikkerhet) LiPo batteri

14 Senderen Vi behandler bare mode 2 på kurset.
Om man ikke har kjøpt noe enda: det holder med 4-6 kanaler bare kjøp 2.4 GHz, det sparer fly Spektrum, Graupner, Futaba er gode merker. For kr har man en sender med mottager Kjøpt brukt for 1/3 til ½ pris om du har en pålitelig selger.

15 Hvordan styrer man - Høyderor
Høyderor opp Flyet pitcher opp Høyderor ned Flyet pitcher ned

16 Hvordan styrer man - Balanseror
Høyre stikke til høyre Flyet ruller til høyre Høyre stikke til venstre Flyet ruller til venstre

17 Hvordan styrer man - Sideror
Venstre stikke til venstre Sideror til venstre Flyet svinger til venstre Venstre stikke til høyre Sideror til høyre Flyet svinger til høyre

18 Aerodynamik – hvorfor flyr flyet
Når flyet flyr stabilt er Skyv av motor = Motstand (Thrust = Drag) Lift = Vekt Motstand delvis som bieffekt av Lift (se neste slide)

19 Aerodynamik – hvorfor flyr flyet
Vingene er laget slik at luften over vingen beveger seg raskere en luften under. Når luft beveges rasker senker trykket (Bernoulli fant dette ut). Trykket over vingen er derfor lavere en trykket under vinger, og dette trykkforskjell holder vingen (og flyet) oppe. bilde og forklaring Nasa (

20 Aerodynamik – når går det feil - Stall
Vingen til venstre “jobber” hard, mye lift (og mye drag) Vingen til høyre are stalled, enda mer drag men lite lift. En vinge staller når angrepsvinkelen blir for høyt. Vær obs med start og landing!

21 Aerodynamikk - stabilitet
W CG (Center of Gravity) er “balanse punktet” av hele flyet, man kan tenke seg at tungekraften virker i dette punktet. Forklar hvorfor dette er en stabil situasjon (mer angrepsvinkel, minder T, flyet pitcher framover og omvendt) CG bør ligge (for en trainer) der hvor vinger er tykkest (ca. 30% av korden) Om den ligger for langt bak (på eller bak der hvor lift (L) virker på flyet) blir flyet ustabilt og vanskelig/umulig å fly. Følg fabrikanten sin anvisningen av hvor den bør ligge, med å flytte batteriet fram eller tilbake får man det som oftest til. Om flyet ditt er nytt eller ombygd ber en erfaren pilot til å sjekke alt og prøvefly den. Det er vanskelig nok å lære å fly på en fly som er trimmet og har riktig plassert CG. T

22 Om luften gir en oppgående kraft på flyets vinge ma (i følge Newton) flyets vinge gir en nedgående kraft på luften. Dette kalles downwash og på enden av vingen får man flotte virvler. Disse er sterke nok til at småfly ikke kan ta av rett etter store passasjerfly. (Bilde tatt med scanned laser teknikk) Forøvrig er dette grunnen til at fulgene lager en V form når de skal fly langt: da har alle (bortsett fra lederen) litt fordel fra naboen foran Pause

23 Sikkerhet Lipo batterier Failsafe Rekkevidetest
Pre- and post flight checks På stripa I luften Sikkerhet bestemmes mest av holdning I sikkerhetdelen mest fokus på elektrodrift og fixed wing.

24 Sikkerhet – LiPo batterier – Brann
LiPo batterier er trygg om de behandles riktig Bare bruk en lader med LiPo program Lad dem balansert og ikke for fort Max spenning 4,2 V per celle Bruk LiPo sekk under lading og transport Vær forsiktig med skadede batterier, de kan kortslutte innvendig senere Lithium – Polymer batterier pakker mye energi i en pakke med lav vekt – dette har gjort flying med elekto mulig LiPo brann er sjeldent, langt mer vanlig med strøm eller stearinlys som kilde til husbrann Derimot er LiPo brann vanskelig å slukke: den trenger ikke oxigen og gassene som frigjores er brennbart og giftig De fleste Lipo batterier som antennes skjer under feil lading (for fort eller til for høy spenning) Ubalansert lading kan lede til at en celle går over 4,2 V – det er farlig Vær forsiktig med ladebrett for å lade paralellt. Om forskjellige batterier ikke er likt utladet får du mye strøm mellom batteriene Å lade for fort eller å lade ut for fort kan gi mye varme i batteriet, som kan i sjelden tilfelle lede til selvantenning Det samme kan skjer når en celle i batteriet kortsluttes – often som følge av mekanisk skade etter crash. Når du lader: Putt batteriene i en LiPo sekk (om mulig) Ha batteriene på en ubranbart underlag (e.g. stor flis). Metalkasser kan gi korslutning, og dermed kan løssningen være verre en problemet. ha sand eller grus tilgjengelig. Det absorberer mye varme uten å gi kortslutning (som vann gjør) CO2 slukker er greit for å slukke gassene som brenner (og det kjøler godt også) (best) vær tilstede, og stopp ladingen om noe er unormalt (varme, lukt, svelling) Ha røkmelder i rommet

25 Sikkerhet - Failsafe Failsafe er a få alle servoer (og ESC) i en bestemt posisjon ved bortfall av signal Formålet med failsafe – skadebegrensning Sette failsafe Teste failsafe Rorflatene slik at flyet kommer rolig ned. For elektrofly betyr dette motor av, for fuel tomgang (i tilfelle signalet kommer tilbake, (av/på knappen på senderen) Hvordan man setter failsafe varierer fra merke til merke. Test failsafe etter du har instillt den! Man gjør det ved først å la motor gå sakte og full utslag på rorene og så sla av senderen! Om du gjør det inne, demonter propellen. Ute: stå bak vingen med flykroppen mellom benene, slik at du holder den ved stabben om den fyker avgårde. Sett failsafe en gang til etter de første flightene etter at rorene er trimmet. (og test den !) Bildet er tatt etter testing av en ikke riktig innstilt failsafe. På Spektrum settes failsafe posisjonene når RXen bindes, og da sto throttle på halv gass. Da senderen blir slatt av kom modellen veldig fort mot piloten. Feilen her var 1) ikke ta av propellen for test og 2) ikke stå bak flyet og holde den.

26 Sikkerhet – Rekkeviddetest
Formålet: å avdekke feil ved utstyr eller installasjonen av det i flyet. Man reduserer senderoutput og tester på en gitt avstand fra modellen om man har kontroll Test modellen i alle stillingen i forhold til deg. Test også med motor i gang Radioutstyr er veldig pålitelig nå, men pga. installasjonsfeil oppstår en del problemer. Mest vannlig (med 2,4 GHz utstyr) er at signalet ikke når RX antennen pga. batteri eller motor. Mange RX har derfor to anntenner, plasser disse slik at ikke begge to kan avdekkes samtidig. TEST, og ikke gå opp om testen ikke er tilfredsstillende. Unntaket er indoorfly.

27 Sikkerhet – Pre- og post-flight sjekk
Pre-flight slark på rorene feste av propell og motor propellblad hel ladingen på batteriet går rorene riktig vei brytere på sender riktig posisjon Post-flight koble av batteriet sjekk batteriet (spenning, temperatur) etter hard landing, sjekk propell/motor/understell/ rorflater uvanlig slark på rorene avdekker at rorhorn har løsnet hengsler har løsnet servoer har løsnet En skadet propeller gir mye vibrasjon i flyet, og muligens løssner flere propellbiter Mange har tatt av med halv ladet batteri, og hatt skade pga det. For hver avgang sjekk at rorene funker og går riktig vei. Det avdekker også at du har valgt feil modell på sender (Futaba?, Graupner). Det er ikke gøy å bli med i balanserorklubben! Om man bruker flight-modes, dual rate e.l. er det best å stille inn alt slik at f.eks. alle brytere fra deg er OK for start/landing.

28 Sikkerhet – På stripa slå på sender først, sett throttle sticken på tomgang koble på batteriet mens du sitter bak vingen ved fuel: fest modellen under start bær/trill flyet ut av depot. Taksing i depoet er ikke ok Vet hvor du er om du må tilkalle hjelp Noen RX gir ikke signal på throtte før det finnes sendersignal. Da kan ESCen ikke armeres. Andre (Graupner) går i failsafe modus, som bare er sikker om det har blitt instillt riktig Om batteriet kobles på mens throttlesticken ikke er i av posisjon vil de fleste ESCer går i feilmodus og vil ikke armeres før throttlen blir dratt tilbake. Derimot går mange ESCer i programming mode når stikken ikke står i tomgang, og da kan man endre innstillinger på den og blir det kluss og irritasjon. Elektrisk modell med batteriet påkoblet og sender på er farlig. Om noen (deg) kommer bort i throttlesticken er den i gang (se bilde, 8 sting og det kostet like mye som flyet) Parker helst flyet i depot slik at nesen peker mot åker/gjærde etc, slik at du naturligvis sitter bak vingen når du gjør noe med den. I tilleg blir det lite skaden om motoren starter uønsket.

29 Sikkerhet – I luften Ikke fly over folk (depot), biler eller hus
Om noe oppfører seg unormalt – land og finn ut hva det er Hold avstand av deg seg (og andre) med hovring, low pass etc. Flere flyr samtidig – rop ut avgang og landing Flere flyr samtidig – står nære hverandre Vet hvor du er om du må tilkalle hjelp Modellfly ulykker med personskade er sjelden vare, men det har i det siste blitt flere piloter som har blitt skadet/drept av egen modell Klippet refererer til en 19 åring som ble drept av sin egen heli da en 3D øvelse tett inpå gikk feil. Når man flyr med flere: hør om noen protesterer når du annonserer avgang eller landing står nær hverandre slik at man kan høre hverandre avtal eventuelt hvor man flyr, fordel luftrommet (lav/høyt eller venstre/høyre side) hold “luft” mellom flyene. Dybdesyn er unøyaktig, og mid-air kollisjon er ikke gøy NLF har et mal for å henge på tavla/boden på modellflyplassen

30 Lokale regler Følg de lokale reglene for den aktuelle modellflyplassen
Instruktør: Denne slide bør tilpasses med lokale regler som gjelder på deres modellflyplass

31 Eksempler på lokale regler (fra Os Aero klubb)
Modellfly SKAL vike for fullsize Modellflyleder og Bakkesjef – bruk radio! Tilleggsregler for store modellfly + jet

32 Lokale regler - Flytider

33 Flyging Avgang: Ta av mot vinden, og fullføre en høyre eller venstresving (rund eller toleggs) og komme tilbake mot flybanen i korrekt høyde. Horisontalt 8-tall: Fly et horisontalt 8-tall for å demonstrere at piloten mestrer både høyre og venstresvinger

34 Flyging Stall + recovery: Fly til trygg høyde, og foreta minst én full stall av modellen, med påfølgende gjenvinning av kontroll Landingsinnlegg: Fly et firkantet landingsinnlegg med gradvis nedtrotling av motor, melde 'landing', og deretter lande modellen på en oppmerket landingsbane på maksimum 20*100 meter. Fjerne modell og utstyr fra landingsbanen.

35 Praktisk eksamen Gjennomfør pre-flight sjekk
Eksaminator kan spørre om: test av failsafe rekkevidetest teori Flyging (avgang, høyre/venstre sving, circuit, landing) Post-flight sjekk Vis sikker oppførsel under hele prøven da går det bra Det er ikke viktig å gjøre alt uten feil, eller å lande pent på første forsøk. Eksaminator vet at du er nybeginner. Det som er viktig er å vise fram at kan du lære lære videre på egen hånd på en trygg og sikker måte, både for deg selv og for omgivelsen.

36 Oppsummering Spørsmål? bakgrunn og formål til A-beviset
Flyets oppbygging Aerodynamikk Sikkerhet Flyging Praktisk prøve Spørsmål?

37 Happy Landings! Dette kurset lærer deg ikke hvordan du lærer å fly. For å få det til: les materialet på “les mer” listen øv det du har lest på simulator fly sammen med en instruktør (helst med buddyboks) øv regelmessig på “å fly pent”: ta av i rett linje til sikker høyde svinger i konstant høyde landingscircuit komme inn til landing i rett linje, med jevn senking pent flare, og kontrollert utrulling til stopp.

38 Les mer Modellflyhåndboka (www.nlf.no/modellfly/modellflyh-ndboka)
The beginners guide to RC-Airplanes – Pete Carpenter ( One week to solo – David Scott ( Det finnes ikke noe oppdaterte begynnerbøker på norsk.