Tiltaksplan og rutiner for språkstimulering.

Presentasjon om: "Tiltaksplan og rutiner for språkstimulering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tiltaksplan og rutiner for språkstimulering.
Elvetun barnehage, Hammerfest 2015 Astrid W. Valle og Monica Jevanord

2 Elvetun barnehage 6 avdelings barnehage med plass til 117 barn. Pr. i dag har vi totalt 87 barn Elvetun barnehage åpnet i 1972 Vi har i løpet av alle disse årene tatt i mot barn fra forskjellige kulturer. De første minoritetsspråklige barna som kom til Elvetun barnehage, var barn med foreldre fra Chile og Sri Lanka. I dag er barna og foreldre hovedsakelig fra Somalia, Russland og Latvia/Estland/Litauen. Mange av familiene kan lite eller ingenting norsk.

3 Av 87 barn har vi 31 barn med to utenlandsfødte foreldrene.
Elvetun barnehage har 10 barn med en utenlandsfødt forelder. Det er totalt 27 ulike nasjoner representert i Elvetun barnehage

4 Nasjoner i Elvetun barnehage, barn og voksne
Polen, Spania, Sri Lanka, Syria, Kurdistan, Den Dominikanske republikk, Somalia, Litauen, Latvia, England, Russland, Thailand, Filippinene, Eritrea, Nederland, Sveits, Finland, Sverige, Irak, Marokko, Algerie, Nepal, Afghanistan, Pakistan, Estland Pers.: Bulgaria, Somalia, Ukraina, Filippinene

5 Planer og styringsdokumenter:
Barnehageloven Rammeplanen Temahefter Tilskuddsordninger Stortingsmeldinger Tidliginnsatsplaner Progresjonsplaner Tidlig innsats for minoritetsspråklige førskolebarn

6 Rammeplanen Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder …at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

7

8 Tiltak i barnehagen Krav til personalet, vi har jobbet mye med personalets holdninger og kompetanse Personalet har fått kunnskap om ulike kulturer og stiller seg åpen for ulikheter. Vi har brukt temahefte «språklig og kulturelt mangfold i barnehagen» som utgangspunkt for refleksjoner om egen praksis. Hatt diskusjoner på møter om tema. Personalet er blitt mer tilstedeværende og spørrende i møte med barn og foreldre.

9 Tiltak i barnehagen Tospråklige personale har delt sine kunnskaper om språk i barnas morsmål, de har delt sin kjennskap til deler av familienes kulturelle eller religiøse bakgrunn. Tospråklig personale har gode forutsetninger for å forstå noen av de erfaringene, kunnskapene, verdiene, skikkene og virkelighetsoppfatningene barna har med seg hjemmefra. Dette er en kompetanse barnehagen har hatt stor nytte av når vi skal ivareta barna og deres foreldre.

10 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Løpende vurdering/kartlegging av barnets kompetanse i norsk som 2. språk. I hovedsak har vi benyttes oss av TRAS. «Lær meg norsk før skolestart» kan også benyttes.(Vi har ikke brukt denne så mye). Samlinger som inneholder sanger, dikt og regler fra de ulike kulturene. Bruke bevegelsessanger, sanger med bilder. Eventyr med konkreter. Bruke over- og underbegreper. Bruke språket klart og tydelig.

11 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Benevne ting i dagliglivet. Under måltider benevne pålegg ved navn. Ved påkledning snakker vi om lua som skal på hodet, armene som skal inne i genserarmene osv. Bøker som er tilgjengelige for barna. Små grupper, samarbeide med etnisk norske barn. Bruke visuell dagsplan Synliggjør barnehagens mangfold

12 Bøker som er tilgjengelig og innbydende.
Vi leser til barna to ganger daglig. Det kan være under måltidene, eller tilrettelagt med små grupper. Noen barn går ut for å leke, og noen barn er inne. Bøker velges ut fra alder og modenhet.

13 Dagsrytmen henger synlig for både foreldre og barn
Dagsrytmen henger synlig for både foreldre og barn. Den henger i garderoben. Dagens barn, lese bok, velge telle vers. Lære hva de heter, etternavn osv.

14 Dagens barn: Hva heter du? Hvem er i din familie? Hvor bor du?
Hva heter byen du bor i? Når er du født? Dato? Årstall? Både under frokost og lunsj.

15 Bok eller eventyr? Tellevers fra 1 til 20.

16 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Styrke begreper og ordforståelse Barnas ordforråd fremmes, når barna utsettes for et rikt miljø i forhold til å få erfaringer, bruke ord, setninger, fortellinger m.m. og når barna har voksne som støtter dem i å forstå og sette ord på opplevelser, inntrykk, følelser og bearbeide disse. Barnas begrepsforståelse og ordforråd styrkes når de inviteres til å delta i samtaler om bøker, tekster og temaer som interesserer barnet (Vibeke Grøver Aukrust) Sang og regler Lære sanger og regler hvor det brukes konkreter, bilder eller bevegelser som støtte til å forstå og huske ordene Henge opp sanger og regler tilgjengelig for eksempel på badet/toalettet, i garderoben Bruke kort med sanger, rim og regler. Bruker bilder som støtte til tekst/sang. Barna får selv velge sang, rim/regle.

17 Rim og regler tilgjengelig for barna.

18 Rim og regler tilgjengelig
for barn og foreldre i garderoben.

19 Bruke kort med sanger, rim og regler

20 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Spill og lek med barna Leke Kims lek med konkreter. Bruk gjerne konkreter fra tema som det jobbes med på avdeling. Lottospill. Lære turtaking, begrepsforståelse og setningsoppbygging. Egenlagde lottospill med bilder fra tema det jobbes med er fint for å støtte begreps og ordforråd. «Flasketuten peker på» er fin lek for å leke med for eksempel verb. «den som flasketuten peker på skal hoppe tre ganger». For støtte er det fint å bruke bilder/symboler. Skattekiste med småting. Barnet trekker en ting, barnet skal så beskrive hva det har i hånden. «Jeg har en gul bil, som jeg kan kjøre med. Den har fire hjul.»

21 Lotto. Avdelingen har månedens farge. Månedens farge er ROSA.

22 KIMS LEK. Ulike kjøretøy.

23 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Les med barna flere ganger om dagen Høytlesing under måltider, både frokost og lunsj. Ulik litteratur blir presentert for barna. Enkle billedbøker, oppslagsverk, bøker med lengre tekst og bøker med bare tekst (lite bilder). Hvis der er ord som voksne synes bør «forklares», stopper voksen underveis og forklarer ordet. Barna kan også prøve selv å forklare hva ordene betyr. (med hjelp fra voksen) Tankekart er fint å bruke for å forklare ord og begreper sammen med barna. Konkreter er fint å bruke for å forstå innholdet i boka. Foreldrene kan lese boka hjemme for barnet, samtale om innholdet på morsmålet Etter hvert som barna blir større blir tekstene mer kompliserte Dramatisere eventyr, bøker Barna kan oppfordres til å gjenfortelle historien de har hørt

24 Ulike tankekart.

25 Poser med konkreter til eventyr, dikt, rim og regler.

26 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Styrke fortellerevne: Forskning (bl. Wells 1985) påpeker at det er en klar sammenheng mellom det å ha lyttet til historier i førskolealder og senere leseforståelse. Samtale En fin hjelp til voksen for å se/høre utviklingen hos barn er at voksen skriver ned samtalen. Det kan være babling/ettordsetninger hos ettåringen til lange setninger hos en 5 åring. Ved å gjenta dette med jevne mellomrom ser man utviklingen i språket. For å lette kommunikasjonen med barn som trenger støtte er det fint å bruke bilder, konkreter, symboler og tegn til tale. Samtale bør brukes i alle situasjoner, i lek, når man utforsker og studerer, på turer osv. osv. Still åpne spørsmål, barna kan da lære seg turtaking i samtalen.

27 Tegn til tale, som støtte i samtale med barna.

28 Samtale om hva vi må ha på når vi går ut.

29 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Fortellinger: Kopiere opp bilder fra billedbøker som barna kjenner, disse henges opp i barnas høyde. På denne måten kan barna selv fortelle historien ved å peke på bildene. Sekvenskort – barna kan gjenta fortellingen ved å bruke kortene. Snakk om og besøk kjente steder i Hammerfest: Arktisk kultursenter (AKS), Katolske kirke, Hammerfest kirke, Meridianstøtta, Skansen, Sikk-sakk-stien, skulpturer på/ved rådhusplassen osv. Ta bilder av alle stedene for å kunne samtale om disse når vi er tilbake i barnehagen.

30 Lage små eventyr/fortellinger sammen med barna ved å bruke alle ordene på plakaten. Plakaten er hentet fra snakkepakken, året rundt. Det var en gang en frosk som møtte en hare og en rev. De bestemte seg for at de skulle være venner, så kom det plutselig et villsvin som også ville være med. Siden det var februar og mye snø ute, ville de gå på skitur. Da måtte de ha både ski og staver……….

31 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Styrke språklig bevissthet hos de eldste barna (førskolegruppa): Lytteleker Mål: Å vekke barnets auditive oppmerksomhet. Hviskeleken Lydlotto «Hemmelige lyder», barna gjetter på hvilken lyd som er «hemmelig» Hvor i rommet kommer lyden fra? Voksen «kaster» for eksempel binders i rommet. Barna gjetter hvor bindersen lander i rommet Lytte på lyder inne i kroppen, holde for ørene. Hvilke lyder hører man? Hører barna noen lyder som ikke hører til i kroppen? Lytte på lyder i rommet. Hører man noe utenfor rommet? Jørgen Frost - førskolegruppa

32 Hviskeleken Lytte etter lyder i kroppen.

33 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Rim og regler Mål: Oppdage lydstrukturen i ord og bli bevisst at språket ikke bare har innhold og mening, men også form. Lage morsomme rim med liksomord Lage rim setninger. For eksempel «Det var en gris som spiste……is» Rimlotto Lese regler og rim sakte med god rytme, på denne måten rekker barna å finne rimordet Bruke ulike ellinger Bruke bilder for å finne ord som rimer. For eksempel Gris – Is, Flue – Lue, Bil – Pil osv.

34

35 Språket er synlig gjennom hele dagen
Språket er synlig gjennom hele dagen. Rimord og stavelser brukt sammen med 4 åringene.

36 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Lek med setninger og ord Mål: Vi leker med ord og setninger inntil alle barna vet at språket består av setninger av forskjellig lengde, og at disse setningene består av ord som også har forskjellig lengde. Lage setninger, barna lager setninger om hva de har på seg. «Jeg har på meg en hvit genser» Se på ord som er lang og kort. For eksempel TOG/AMBULANSE Forskjell på ord og setninger. Setninger består av ord. Et ord består av bokstaver.

37 Lek med setninger og ord.

38

39 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Leke med stavelser Mål: Kunnskap om at ord kan deles opp i mindre deler, stavelser. Klappe stavelser, i navnet sitt Telle stavelser i navnet sitt Trekke bilder opp av skattekista, klappe og telle stavelser Ord på ting som finnes på avdelingen. Klappe og hoppe stavelser Bilder med felt hvor man skriver/tegner en strek for hver stavelse, hvor mange stavelser totalt Bilder med ulike motiver, voksen sier hva det er på bildet men med stavelser. Dette for å gjøre det litt vanskelig for barna. For eksempel kongekrone. Kong-e-kron-e

40

41 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Lek med framlyd Mål: Gjøre barna oppmerksom på at framlyd er den første lyden i et ord og finne ut hvordan denne lyden høres ut. Bruke navnene til barna. Den voksne har sier navnet med lang framlyd for eksempel Aaaaaastrid. Barna gjetter hvilket navn det er. Memory, finne to og to med samme framlyd. (Språkkista) Tankekart med bokstavlyden i midten, voksen tegner det barna foreslår som begynner med denne lyden mens barna ser på

42 Memory, to og to med samme framlyd

43 TANKEKART MED BOKSTAVLYD I MIDTEN.
Snop Ski s Sykkel Sopp Skøyter

44 Pedagogiske tiltak for å øke språkforståelsen:
Lek med bokstaver/fonemer Mål: Bevisstgjøre barna på å skille ut lyder i ord. Det finnes mange måter å gjøre lyder «håndgripelig» på: Barna kan høre lydene. Voksen har hemmelige ting i en pose, barna sitter i en ring på gulvet med hendene på ryggen. Den voksne legger en ting i hendene til barnet. Tingene lyderes. «Jeg har fått en ggggriiiiiisssssssss». Barna kan se lyden. Legge klosser, peke på klosser, telle klosser. Med klossene kan vi lage to-lydsord, lydene er skrevet på klossene. Lydene sies langsomt, barna blir med. Se på hverandres munn, hvordan er leppestillingen? Forandres den etter hvilken lyd som sies? Barna kan føle lydene. Barna blir oppmerksomme på hvordan leppestillingen endres for hver lyd, de blir oppmerksomme på tungebevegelser og tungestillinger.

45 Foreldresamarbeid: Bruke tolk ved førstegangssamtale, setter av god tid. Vi snakker med foreldrene på forhånd om hvilket språk tolken skal ha. Til foreldremøter kan barnehagen undersøke med foreldrene om det er andre foreldre eller venner som kan benyttes som tok under møtet eller om barnehagen skal prøve å skaffe tolk. Bruke tolk i alle sammenhenger der pedagogisk leder eller foresatte mener det er nødvendig. Invitere foreldre til å delta ved arrangementer i barnehagen, spesielt ved internasjonal dag. Vi stiller samme krav til alle foreldre ang. påkledning, oppmøte og informasjon. Supplerer skriftlig informasjon med muntlig forklaring Opplyser foreldrene om fritidsaktiviteter. Bruke bilder, som er en god støtte i samtale med foreldrene

46 Samtale med foreldrene om skifteklær.
Bilder som er god støtte til samtale med foreldrene.

47 Samtale med foreldrene om eventyr.

48 Foreldresamarbeid Oppfordrer foreldre til å bruke morsmålet sitt. Viktig for å styrke identitet, for læring og for å utvikle norsk og senere flere språk. Fortelle foreldrene i foreldresamtale hvor viktig det er å oppmuntre barn til å snakke og uttrykke seg og at man ikke skal rette på førskolebarns uttale. Fortelle foreldre hvor viktig det er at foreldrene leker sammen med barna sine. Oppfordre foreldrene til å leke sammen med de eldste førskolebarna med bokstaver og ord, lese logoer, tegne skrible, skrive handlelister m.m. Vi sender eventyr hjem, slik at foreldrene kan lese disse sammen med barna sine på sitt morsmål.

49 Foreldresamarbeid: Samtale med foreldrene om hvor viktig det er at foreldrene leser eller forteller historier for barna hver dag. Samtale om hva barna lærer ved å bli lest for: Nye ord og begreper De får høre om andre menneskers erfaringer og opplevelser De lærer begreper som linjer, bokstaver, først, øverst og nederst, ord og lyd Lærer å lytte Lærer leseretning, fra venstre mot høyre (på norsk) Den som leser kan følge teksten med fingeren. Etter hvert vil barnet fatte interesse for sammenhengen mellom tegnene og det den voksne sier.

50 Synligjør mangfoldet på avdelingene.

51