Tidlig psykologisk antropologi:

Presentasjon om: "Tidlig psykologisk antropologi:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tidlig psykologisk antropologi:
Evolusjonisme: evolusjonistisk stadium determinerer menneskets kognitive utvikling (Morgan, Tylor etc.). Sosialt organisasjon determinerer kognitiv utvikling (Durkheim & Mauss). Kultur determinerer menneskets psykiske vesen (Culture and Personality skolen).

2 Reaksjoner på tidlige tilnærminger:
Malinowski, Evans Pritchard – det finnes ikke prelogiske innfødte. Benedict og Mead – Kulturelle typer. Bateson og Geertz – samspill person og kultur. Goffman – sosial interaksjonisme. Relativisme.

3 Mauss – personbegrepet.
Individ: biologisk og psykologisk vesen. Person: knippe av rettigheter, plikter, statuser, evner og dyder knyttet til det å være menneske. Subjekt: historisk spesifikke måter individer har fått personlighet – slik samfunnet tilskriver det.

4 Bateson- Geertz Hvordan mennesket blir preget av og preger sine omgivelser. Tolkning av kultur gir potensiale for endring. I kroppsliggjort handling får kollektive symboler sin makt, intensitet og relevans.

5 Goffman: Subjektiv mening med atferd, sosial prosess og pragmatisme.
Mennesket er aktivt, kreativt, og deltakende i konstruksjonen av sin egen sosiale verden. Frontstage/backstage.

6 Relativisme: Som kritikk av evolusjonismen som insisterte på at alle samfunn lot seg sammenligne. Som kritikk av dikotomi prelogikk: logikk. Som konsekvens av at kultur determinerer psyke og kognisjon (Culture and Personality) Som konsekvens av at språk determinerer forståelse (Sapir, Wittgenstein).

7 Konsekvenser av relativisme:
Tenker primitive på samme måte som oss? Kan primitive livsverdener oversettes?

8 Dikotomier som del av vestlig tankegang:
Kultur : individ. Selv : andre. Jeg : meg. Privat : offentlig person. Fornuft : emosjon. Sosial person : individ.

9 Derrida-dekonstruksjon.
Dekonstruere logosentrisme- fallogosentrisme. Se og synliggjøre implisitte matkrelasjoner i logosentrismen. Dikotomier impliserer alltid at den ene i opposisjonen bemektiges på bekostning av den andre. Når maktrelasjoner og konseptuelle begrensninger er synliggjort kan man se terrenget utenfor.

10 Rosaldo:Ilongotene. Sosial person : individ er flytende begreper.
Skiller ikke offentlig : privat. Essens er lokalisert i handling. Skiller ikke individ : gruppe/selv : andre.

11 Howell:Chewong. Hvordan er aktører konseptualisert?
Hva slags attributter har de? Hvilke relasjoner har de seg i mellom? Hva slags emosjoner verdsettes?

12 Mennesket er både fysisk og psykisk.
Hvordan konseptualiseres den menneskelige kropp? Hvilke verdier er knyttet til bevegelse og til kroppsdeler? Hvor går grenser mellom oss og andre? Hvor går grenser mellom selv og objekt?

13 Sinn vs. kropp. Hva ligger i begrepet sjel?
Hvor kommer sjel fra og hva skjer etter døden? Hvordan konseptualiseres indre tilstander? Dikomiseres føelse : tanke, kropp : sinn? Hvordan tenker man om intelligens? Hvor i kroppen er psykiske og kognitive attributter lokalisert?

14 Chewong. Skiller ikke mellom mennesker og andre vesener med sjel.
Å vise gale emosjoner straffes kollektivt. Avvik attribueres til forhold utenfor mennesket.

15 Innflytelse fra poststrukturalisme:
Kritikk av logosentrisme/fallogosentrisme/binære opposisjoner. Anti-essensialisme. Multiple subjektiviteter/intersubjektivitet. Innbyrdes motstridenheter mellom subjektiviter. Makt i mening/persepsjon/kategorisering. Forhandling om mening. Posisjonering (etnografens og andres).

16 Kondo: Japan. Japansk selv er ikke fiksert essens.
Ikke distinksjon privat : offentlig. Ikke distinksjon selv : andre. Identitet er flytende og forhandles i kontekst.

17 Kondo – kritikk av tidligere antropolog.
Kritiserer binære opposisjoner som utgangspunkt. Kritiserer utgangspunkt i homogen kulture. Må spørre hvordan pluralistiske selv er konstruert i forskjellige situasjoner, hvordan disse konstruksjonene blir levd i multiplisitet og ambiguitet, og hvordan de former og formes av maktrelasjoner.