Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Undervisning/demens Knut-Ove Solberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre med utviklingshemming. Større risiko for Alzheimer’s sykdom hos mennesker med Down syndrome Usikkerhet i kommuner og boliger om både filosofi og hvordan man skal behandle og tilrettelegge tjenester. Tjenestene er ikke forberet på fremvekst av demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

2 Primærhelsetjenesten
Lite erfaring med mennesker med utviklingshemming og demens Lite undervisning om tema Lite henvisninger til spesialist/spesialundersøkelser Ingen brukt utviklede standard intervjuer Ingen standariserte basisline registreringer av ADL-funksjoner eller kognitiv funksjoner. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

3 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Spørsmålene Hva er demens? Hva skiller demens fra en livslang utviklingshemming? Hvordan påvirker dette mennesker med utviklingshemming? Er påvirkningen forskjellig? Vil alle personer med utviklingshemming bli påvirket i eldre alder? Hvorfor og hvem vil? Hvordan skal dette møtes? Hvilke tjenester trengs? Hvem skal gi tjenestene? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

4 OPPDAGER PRIMÆHELSETJENESTEN PSYKISK LIDELSE OG DEMENS
Oppdages/observeres av nærpersoner Avhengig av kompetanse hos nærpersoner Baserer seg på menneskers evne til å si fra Underdiagnostisering av demens, depresjon, passivitet og angsttilstander Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

5 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
OPPDAGELSE Falloon og Fadden har estimert av bare rundt 10% av tilfellene av psykisk lidelse blir henvist videre til spesialist. En henvisning eller ei avhengig av rekke situasjonsbetingelser, sosial faktorer og type lidelse. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

6 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Mange betegnelser: Å bli gammeltullet (norrøn mytologi) Gå i barndommen Rørete, surrete Presenil Senil Sløvsinn Åreforkalket ”Demens” betyr gal ”Senil” betyr gammel Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

7 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
En kronisk ofte progredierende hjerneorganisk sykdom som fører til svikt av intellektuelle affektive og motoriske funksjoner. Begrepet aldersdemens benyttes dersom denne demenstilstand debuterer i høy alder. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

8 KLASSIFIKASJON AV ALDERSDEMENS
PRIMÆR DEGENERATIV DEMENS KORTIKAL DOMINANS Demens av Alzheimer type Frontallappsdemens Picks demens SUBKORTIKAL DOMINANS Parkinson sykdom og demens Huntington sykdom og demens ANNEN DOMINANS (Diffus Lewey body) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

9 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
VASKULÆR DEMENS MULTI INFARKT DEMENS (20-30% av demens forekomster) (Innsnevring av blodårer i hjernen, arteriosklerotisk demens) OFTES SUBKORTIKAL DOMINANS Sykdom i de små kar Iskemisk-hypoksisk demens ANNEN DOMINANS (blanding) Trombo-embolisk sykdom Strategisk store hjerneinfarkt ANDRE (vaskulitter) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

10 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
VASKULÆR DEMENS Generelle kriterier for demens må være oppfylt Ujevn kognitiv svikt Fokal lidelse (pareser, refleksovervekt ensidig Stadfestet cerebrovaskulær lidelse (sykehistorie, CT eller MR funn) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

11 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SEKUNDÆR DEMENS Normaltrykkshydrocephalus Metabolske forstyrrelser Nutrielle forstyrrelser Intoksikasjoner Alkoholassosiert demens Infeksjoner i CNS (Aids, Syfilis, CJS.) Tumor /Traumaer Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

12 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
KRITERIER ? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

13 ICD-10 kriterier for demens
1) Svekket hukommelse 2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner 3) Klar bevissthet 4) Svekkelse på det emosjonelle, atferdsmessige eller sosiale området 5) Varighet minst 6 måneder Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

14 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
DEMENS ICD 10 Demens er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk el. progressivt, der flere høyere kortikale funksjoner blir forstyrret, herunder hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læringskapasitet, språk og dømmekraft. Bevissthetsnivået er ikke redusert. Svekkelsen i kog.funk. blir ledsaget av svekkelser i følelsesmessig kontroll, sosial adferd eller motivasjon.Demens forekommer ved Alz.sykdom, karsykdommer og andre tilstander som primært el.sekundært påvirker hjernen. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

15 DSM-IV–TR kriterier AS
A. The development of mutiple cognitive deficits manifested by both Memory impairment (impaired ability to learn new information or to recall previously learned information) one (or more) of the following cognitive disturbances: (a) aphasia (language disturbances) (b) apraxia (impai.ability to carry out m.act.despite intact m funct) (c) agnosia (failure to recognize objects despite intact sensory f.) (d) disturbance in executive functioning (planning, organizing, sequencing, abstracting) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

16 DSM-IV-TR kriterier AS
B. The cognitive deficits in Criteria A1 and A2 each cause significant impairment in social or occupational functioning and represent a significant decline from previous level of functioning. C. The course is characterized by gradual onset and continuing cognitive decline Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

17 DSM-IV-TR kriterier AS
D. The cognitive deficits in Criteria A1 and A2 are not due to any of the following: (1) other central nervous system condition that cause progressive deficits in memory and cognition (e.g cerebrovascular disease, Parkinson´s disease, Huntingtons disease, subdural hematoma, normal pressure hydrocephalus, brain tumor) (2) systemic conditions that are known to cause dementia (e.g hypothyroidism, vitamin B12 or foloc acid deficiency, niacin deficiency, hypercalcemia, neurosyphilis, HIVinfection) (3) substance-induced conditions E. The deficits do not occur exclusively during the course of a delirium F. The disturbance is not better accouted for by another AXIS I disoder (e.g., Major Depressive Disorder, Schizophrenia) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

18 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Kriterier DC-LD Symptomene må ha en varighet på minst seks mnd. Symptomene må ikke være en direkte konsekvens av andre psykiatriske eller somatiske tilstander Symptomene må representere endringer fra tidligere nivå Det må dokumenteres endringer fra hvert enkelt område Redusert hukommelse må være tilstede Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

19 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Kriterier Funksjonsnedgang av andre kognitive evner må være tilstede Endringene må ikke tilskrives nedsatt bevissthet Redusert emosjonell kontroll og motivasjon eller endringer i sosial adferd Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

20 Oppsummering kriterier
Redusert hukommelse Executive funksjoner påvirket Evnene til planlegging og handling er vesentlig svekket trenger som regel prompts for å igangsette handlinger Språk Evt. tap av lese/skrive ferdigheter Håndtere penger Selvstendighetsferdigheter Redusert emosjonell kontroll og motivasjon Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

21 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Symptomer ved demens Kognitive symptomer Redusert hukommelse Desorientering Nedsatt oppmerksomhet Redusert læringsevne Språkvansker Apraksi Agnosi Forståelse og handling i rom Redusert intellektuell evne Emosjonelle og atferdsmessige symptomer Apati Aggresjon Personlighetsendring Tretthet Manglende interesse Vandring Angst Depresjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Hukommelse: innlæringsfasen, Lagringsfasen, gjenkallingsfasen Korttids- og langtidshukommelse Lettere for AD pas å gjenkjenne enn å gjenkalle Planlegginghukommelse, huske fremtidg mål; blir fort svekket hos de fleste med demens, fører til apati og tilbaketrekking Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

22 DIAGNOSTISERING AV PSYKISK UTVIKLINGSH.
Umulig å benytte alle kriterier i diagnosesystemene for alvorlig psykisk utviklinghemmede Må ha tilpassede kriterier Man forutsetter at man vet mer om dette enn man gjør Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

23 Modifisert DSM-III kriterier for mennesker med utviklingshemming
Klar indikasjon på reduksjon av nærminne og fjernminne i forhold til tidligere nivå (observert i dagliglivet) Minst et av følgende: a. reduksjon i forhold til spatial og temporal orientering b. afasi c. apraksi d. Personlighetsforandringer Reduksjon virker klart innpå fungering i forhold til arbeid, dagsenter eller sosiale aktiviteter og omgang med andre Ingen bevisshetssløring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

24 Demens ved Alzheimers sykdom
Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906 To former : Tidlig debut før 65 år Sen debut etter 65 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

25 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Alzheimerssykdom Avleiringssykdom (et eggehvitestoff, beta- amyloid, plakk). Apo – E; 2, 3, % av alle med Alzheimers sykdom har Apo –4. Beta-amyloid kommer fra Amyloid Precursor Protein (APP), som spaltes ned i kroppen, feilspaltning, ødelegger hjerneceller. Prøver å gjøre beta-amyloid ugiftig, hindre for mye APP, spaltes riktig (enzymer). Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

26 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
”Normal aldring” Forandringer som skjer gradvis hos voksne individer, for eksempel redusert kortidshukommelse og reaksjonsevne Det er alltid et grenseland mellom demens og normal aldring, der bare ”tiden” kan gi riktig diagnose Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

27 Hjerneforandringer hos DS
Atrofi (hjernesvinn, frontalt, hippocampus, volumred., vektred.) Amyloide avleiringer (senile plakk, nevrofibrillær degenerasjon) Transmittersubstans endring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

28 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
NEVROPATOLOGI Patologiske forandringer i hjernen først oppdaget i 1929 av Struwe. Faktisk 100% av personer med Down syndrom over 40 år utvikler nervopatologiske forandringer Mulig ikke helt lik Alzheimer forandringer (Mann 93) APP protein sannsynlig viktig rolle Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

29 DEMENS HOS DOWN SYNDROM
Først beskrevet av Javis i 1948 (eng.journal) I dag mange artikler (Lott 82, Dalton 86,93, Rabe 90, Schupf 90) Kliniske symptomer sammenlignbar med Alzheimer pasienter. Hovedforskjell debut alder. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

30 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
DOWN SYNDROM Påvist sammenheng mellom DS og Alzheimers sykdom (Kromosom 21, APP) Alle med Down syndrom har nevropatologiske forandringer fra 40 år Kliniske manifestasjoner variable og ikke universelle over 40 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

31 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
NEVROPATOLOGI DS har redusert utvikling av frontallappene og andre deler av cortex(de la Monte, 90). Mindre hippocampus Glukose metabolisme i cortex ikke godt korrelert. (Haier, 95). Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

32 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SENILE PLAKK Senile plakk består i stor grad av amyloid Amyloid bygd opp av proteinet beta/A4 Gen på kromosom 21 som koder for APP som omdannes til beta/A4 Gen dose effekt opptil fem dobbelt av normale. (Beyreuter, 1993) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

33 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SYMPTOMATOLOGI Svekket hukommelse Skiller mellom korttidshukommelse, her og nå (sekundersvarighet) og langtidshukommelse (minutter, dager og år) Korttidshukommelse vil være rimelig inntakt ved lett og moderat demens. (fleste typer) dog avhengig av kompleksitet Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

34 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SYMPTOMATOLOGI HUKOMMELSE OGSÅ RELASJONELL GJØRE BEDRE ELLER DÅRLIGER AVHENGIG AV KOMMUNIKASJON OG MILJØTILRETTELEGGING MINDRE DISTRAKSJON OG ØKT ADEKVAT STIMULERING BEDRE HUKOMMELSE Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

35 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SYMTOMATOLOGI LANGTIDSHUKOMMELSE: Episodisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Semantisk hukommelse (Alzheimers sykdom) Prosedural hukommelse (Cohrea Hunttingtons) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

36 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
SYMPTOMATOLOGI LANGTIDSHUKOMMELSE GJENKALLING GJENKJENNING MER INNTAKT PROMTING RETROSPEKTIVT PROSPEKTIVT Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

37 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Hukommelse Enkle tallrekker Episodisk langtidsh. Semantisk huk. Prosedural langtidsh. Tidsorientering Inntakt Moderat redusert Lett redusert Lett/moderat redusert Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

38 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Språk Spontan tale Språkforståelse Benevning (bruker omskrivninger) Inntakt Lett redusert Moderat redusert Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

39 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Adaptiv funksjon Enkle aktiviteter Kompliserte sammensatte aktiviteter Inntakt Moderat redusert Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

40 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Rom-orientering Kjente omgivelser Nye omgivelser Inntakt Moderat redusert Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

41 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Emosjonelt Tilbakerekkning Angst Depresjon Hallusinasjoner Vrangforestillinger Mistenksomhet (paranoiditet) Ofte forekommende Sjelden forekommende Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

42 ANDRE KOGNITIVE ENDRINGER
SPRÅK - motorisk afasi (svikt i ordproduksjon, sen usikker, lite flytende) - sensorisk afasi (forståelse nedsatt, lite mening) - anomisk afasi (mye omskrivninger, benevning) Apraksi og handlingssvikt (manglende evne til å utføre praktiske handlinger, tiltross for full førlighet) Agnosi (igjenkjenner ikke objekter) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

43 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
”SYMTOMALTOLOGI” ”hun er ikke så opptatt med hva hun har på seg” ”hygiene er så som så nå, må passe på” ”begynt å rote med tida kommer for seint til drosjen” ”roter med navn på personalet” ”er oppe på natta nå” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

44 Uttalelser fra personalet
”han er blitt tung å jobbe med” ”han sier ja til alle” ”han har forfalt” ”toget er godt for å lære nye ting” ”ser på såpeserie på TV også reprisen husker ikke forskjell” ”tiltagende glemsk, roter mye med tingene sine” ”hun spørr om igjen og om igjen” ”husker ikke fødselsdager som hun har vært på” ”mye mer passiv, spontanaktivitet lik null” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

45 Uttalelser fra personalet
”spørr om igjen gjentagne ganger om de samme tingene” ”klarer ikke hygienen lenger” ”flere tisseuhell om natten og dagen” ”gråter mer, mer klengete, mer usikker” ”vandrer mer” ”kan stå å låse på bare veggen når hun skal åpne postkassa” ”dekker middagsbord med bare glass” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

46 Uttalelser fra personalet
”legger skittentøy i skapet” ”gjemmer tøy unna” ”alt skal gjøres med en gang” ”lever mer i sin fantasiverden” ”kler seg ikke lenger etter været” ”glemmer nøkler” ”roter bort TT-kort og lapper” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

47 Uttalelser fra pårørende
Glemte å skrive navnet sitt Sjekket datoer på matvarer gjør det ikke lenger Handler for mye mat husker ikke hva som er i kjøleskapet Glemmer bursdager Gir en beskjed glemmer med en gang, blir forvirret Kler seg ikke etter været. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

48 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Adferdsendringer Oftere trøtt Dårligere humør Større vansker med å uttrykke seg Økt vansker med å forstå beskjeder Større problemer med å bevege seg Vansker med av/påkledning Vansker med å finne fram Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

49 MERE ALVORLIG HOS PERSONER MED DEMENS
Søvn vansker Hypersomnia Irritabilitet, rastløshet Økt aggresjon Inkontinens Vandring på natten Dårligere ressonering Mindre lyst Tilbaketrekning Anergia Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

50 FORSKJELLER DEMENTE IKKE DEMENTE ADAPTIVE FERDIGHETER
På/avkledning Bruke off. transport Personlig hygiene Kjøkken ferdigheter Huslige plikter Ansvarlighet Fritidsaktiviteter Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

51 PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMING OG DEMENS
Større antall kroniske helse problemer Større vansker med å ivareta seg selv Redusert kapasitet til å glede seg over ting Var mere irritert Var mere voldelig Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

52 ADFERDENDRINGER HOS DEMENTE PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE
Atferdsendringen sammenlignbar med normalpopulasjonen. Særlig forandringer i forhold til spising og bevegelse. Tidlig økning i vandring så redusert mobilitet, problemer med låser, forlate nærområde. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

53 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
ADFERDSENDRINGER Spiseadferden endres med dårligere bordvaner, inadekvat bruk av bestikk, økt bruk av hender. Økt aggresjon Inkontinens Vandring på natta. DUGGAN 1996 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

54 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
ADFERDSENDRINGER Søvnvansker Vandring Inkontinens Epilepsi Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

55 RAPPORTERTE VANSKER FRA PERSONALET
Rastløshet Forverret kommunikasjonsevne Inkontinens Vandring (Prasher og Filer 95) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

56 Adferdsendringer (Lai,Williams 89)
Tidlig fase (bedre fungerende utviklingshemmede) -hukommelses vansker, desorientering, redusert språk. Tidlig fase (svakere fungerende) - apati, uoppmerksomhet, mindre sosial kontakt seinere fase mister Adl-ferdigheter Epilepsi i 84% (10% fra før) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

57 Faser ved Alzheimers sykdom
TIDLIG FASE Adferdsendringer som redusert korttidshukommelse, språkvansker. Omsorg - og pleie innebærer kompensatorisk bistand Varighet fra 1-5 år (mindre hos Down syndrom) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

58 Faser ved Alzheimers sykdom
MIDT FASE Klare adferdsendringer og fall i korttidshukommelse, utrykke seg, forståelse, orientering, Adl - ferdigheter samt personlighetsendringer. Omsorg-og pleie innebærer tett oppfølging og bistand, kontroller vandring, dagaktivitet. Varighet 5-15 år(mindre hos Down syndrom) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

59 Faser ved Alzheimers sykdom
SEIN FASE Markert og til slutt fullstendig tap av Adl-ferdigheter, hukommelse, motorikk og balanse, mister språket Omsorg og pleie innebærer fullstendig bistand til alle funksjoner, tilstedeværelse, kontroll med infeksjoner, lungebetennelser, forberedelse død Varighet 3 - 5år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

60 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens utvikling Kvinne 51 år gammel fått Alzheimers diagnose tidlig i 1999 Husker ikke fra time til time Søvnforstyrrelse. Vasker seg eksessivt. Husker ikke hvor mye hun har spist. Sliten orker ikke protestere så mye lenger Liker å handle og kjøre bil. Mer aggressiv. Setter brukte tallerkener i skapet. Deltar i enkle oppgaver i bofelleskapet Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

61 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens utvikling Går fortsatt på dagtilbud. Personalet som ikke har sett henne på en stund reagerer. Vansker med å finne fram på dagtilbudet. Mer sliten. Kan gå feil i egen bolig, ligger i annen seng. Kan sove under middag med mat i munnen. Oppe om natten. Vanskelig å føre samtale, umulig å forklare henne ting. Husker ikke at hun har spist. Mikser ulike pålegg sorter, pølse på sild,søt på salt. Spørr om igjen. Fraser, kom hit, utolmodig. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

62 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens utvikling Vanskeligere i dusjen. Griser med avføring, tar lang tid med å komme i gang, mer sliten, mer bekymringer, nedslitt hofte, stivere i bevegelsene, får ikke på buksene, benet mitt sovner, sier hun, ser damer på natten, aggressiv og irritert, noen måtte legge seg ved siden av henne. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

63 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens utvikling Vansker med å finne fram til egen leilighet. Andre beboere mer sliten, de er engstelig. Personalet skiller beboerne. Personalet sliten. Redd for mørket, noen ser på meg om natten, hun skriker, kjente ikke igjen sitt speilbilde, vinker til speilet. Mer hjelp til alle selvhjelpsfunksjoner. Kan si hun er sulten, men spiser ikke. Redd for å gå på toalettet. Stiv i bevegelsene. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

64 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens utvikling Har gått ned i vekt. Diaré. Drikker og spiser lite. Sover mye. Registrere all innta av væske og mat. Behandle diaré. Somatisk bedre, spiser mer, drikker mer,vil hjem roper på far, enda dårligere språk Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

65 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demensutvikling Trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål, full håndledelse/hjelp til personlig hygiene, mat, forflytning, vanskelig for å uttrykke seg, vanskelig for å oppfatte hva personalet sier, stor hukommelsesvansker, problemer med å kjenne igjen personalet og familie, klarer ikke å si fra om kroppslige forhold, kommer ikke ut av sengen, finner ikke fram i eget hjem,tidsforskyvninger,inkontinent, mer aggressiv. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

66 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demensutvikling Siste dag på dagtilbudet Finner ikke toalettet, ser på toalettet går ut igjen, vil ha oppmerksomhet hele tiden. Sover til hun våkner selv. Griser med avføring Spiser bare moset mat, hun er mer baby, skrek mye i dag, diaré, lungebetennelse. Beroliget når hun har noe i hendene. Lege sykepleier en gang i uken. Klør i sår. Fraser kan si jeg tuller. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

67 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demensutvikling Fortsatt lungebetennelse, ny pensilinkur, har smerter, er urolig, hoster, søvnen urolig, veldig sår, døgnet går i ett, sover dupper av, morgenstellet 1-2 timer.Kan ha noen fine stunder innimellom, hun lo i går, kan også skrike, vanskelig å vite hva det er. Hun sitter i rullestol, sover, får liten kontakt med henne, klarer ikke å gå, ingen språk, spiser på finger, alt skal i munnen. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

68 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Pleieplan Info om pleieplan, praktisk opplæring Forflytningsteknikker i og fra seng Alt nødvendig utstyr tilgjengelig, hansker,stellefrakk/skotrekk, vaskekluter, engangs, kremer/salve, bleier/truse Personale på hver side,arbeidshøyde, bremser på seng. Drikke Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

69 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Pleieplan Hvordan man vasker Hvordan smøre underliv, lyske. Føtter, hæler etc. Verdighet i stell situasjon Holdninger Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

70 Pleieplan/tekniske hjelpemidler
Rullator Dusj/dostol Bekken Seng Pasientløfter Kunstig skinne Løftelaken/dreieskive Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

71 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
PREVALENS Prevalens innebærer forekomst av det totale antall tilfelle i en befolkning Er avhengig av hvilken aldersgruppe man vurderer Insidens er antall nye tilfeller av en sykdom i en befolkning oftes oppgitt i antall nye tilfeller pr år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

72 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Forekomst av demens Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

73 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Prevalens 65-69 år % 70-74 år % 75-79 år % 80-84 år % 85-89 år % år % (Ott 1995) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

74 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens i Norge Prevalens Insidens >97% år + AD+VaD+LBD % Hjemme-Inst Kostnader > 15mill./år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

75 FOREKOMST DOWN SYNDROM
Studie Cohort Antall Alder Prevalens % Lai & Williams Inst Schuf, Siverman Retrosp Franceschi et.al 90 Hjemm, tverr Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

76 FOREKOMST DOWN SYNDROM
Studie Cohort Antall Alder Prevalens % Aylward, Burt Review Prasher Prosept. Int. Kli Holland Pop. Langtids /33.3 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

77 Forekomst av demens hos utviklingshemmede uten DS
Mennesker med utviklingshemming har høyere forekomst og tidligere debut enn normalpopulasjonen Studier (Lund,85, Patel. 93; Cooper, 97) har vist forekomst tall på 14% (>45 år);11%(>50 år) og 22% (>60 år) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

78 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
DOWN SYNDROM Forekomst av demens: 0-4% for personer under 30 år 2-33%for personer år 8-55%for personer år 20-55% for personer år 29-75% for personer år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

79 Prevalens av Alzheimer
Eksakt prevalens av Alzheimers sykdom blant utviklingshemmede er ikke kjent Demens hos Down syndrom er vanlig og høyere enn hos andre utviklingshemmede og normalbefolkningen. Demens hos utviklingshemmede uten Down syndrom er vist høyere enn hos normalbefolkningen Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

80 Debut alder og varighet
Gjennomgang av 20 studier (Prasher og Krishan, 93) antyder debut alder på 51.7 år Spredning fra år Varighet år(Dalton, Wisniewski, 90; Lai, 5 år, Prasher og Krishnan 6 år Normalbefolkningen mellom 2-20 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

81 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Demens Omsorg Mest fremtredende er personer med Down syndrom Debut, progresjon og varighet er faktorer som påvirker tjenestene Source: Janicki & Dalton (Mental Retardation, 2000, 38(3), ) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

82 Når starter en Alzheimers sykdom?
Når er tildels å spekulere . . . – det beste man kan gjøre er å identifisere når det skjer en større endring eller en forverring er blitt tydelig - tidlig 50 årene for DS – seint i 60 årene for andre Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

83 Demens forandringer over tid
Test skåre på fungering over en 5 års periode Selvom nedgang begynner på samme nivå skjer det en differensiell nedgang over tid Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

84 Vansker med diagnostisering
Personer med livslang kognitiv svikt vil ikke bli fanget opp i en tidlig fase av en demens. Vurdering av svakt fungerende non-verbale med liten evne til å forstå skriftlig eller muntlige instruksjoner vil ikke være pålitelige. Miljøet vil ”maskere” funksjonsendring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

85 Utfordringer og problemer
DIAGNOSTISERING For seint til diagnostisering Diagnostisering for tilfeldig og basert lite på internasjonale anbefalinger Uklare ansvarsforhold mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

86 Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Diagnose krever forandring fra et tidligere nivå (baseline). Nedgang i funksjonsnivå må sammenlignes med tidligere fungering og hvordan vedkommende fungere i det daglige. Endring må være større en normal aldring. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

87 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
INFORMASJON Retrospektiv metode. Bruk og analyse av data fra tidligere kilder. Prospektiv metode. Kartlegging av personer til framtidig bruk (baseline). Viser verktøyene funksjonsnivå eller demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

88 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Endringer Undersøke hva som er av skriftlig materiale, rapporter, journaler, tester, skolerapporter etc. Test på ny ved bruk av samme verktøy hvis mulig Ta utgangspunkt i daglige observasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

89 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Diagnostisering Detaljert medisinsk historisk gjennomgang, bruk av pårørende og tjenesteytere Somatisk undersøkelse Psykiatrisk undersøkelse Psykologisk undersøkelse med testing Labratorie undersøkelser Spesialundersøkelser EKG, CT, EEG, MR evt. PET Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

90 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Medisinsk historie Etiologisk grunndiagnose Nåværende og tidligere sykdom(epilepsi, thyroid unormaliteter) Nåværende og tidligere fysiske funksjonshemminger Sensoriske endringer Tilbakevendende sykdommer (infeksjoner, tannpine, forstoppelser) Farmakologisk gjennomgang Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

91 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Biologiske faktorer Genetisk:Fragil X syndrom; Prader-Willi syndrom; Williams syndrom; Rett syndrom; Lesh-Nyhan syndrom, Cornelia de Lange syndrom; Cri-du chat; Downs syndrom osv., er assosiert ved visse adferdsfenotyper. Strukturelle abnormaliteter i frontal lapp, apati, tilbaketrekkning. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

92 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Biologiske faktorer Interaksjon mellom miljø og fysisk funksjonshemming, spastisitet, bevegelsesvansker, sensoriske dysfunksjoner (syn og hørsel), språkvansker 14-24% av utviklingshemmede har epilepsi Unormal thyroid funksjon i 1/3 av barn med Down syndrom Polyfarmasi Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

93 Differensial diagnose
Sensoriske endringer (syn og hørsel) Tyroid unormaliteter Psykiatrisk lidelse (depresjon) Somatisk sykdom (cancer, hjerte/kar, diabetes, ep.) Multi-infarkter Normal aldring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

94 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Utredning OBSERVASJON I NATURLIG MILJØ Hva er det personene gjør Matching av lyd til bilde, bilde til bilde VIDEO AV DAGLIGLIVETS AKTIVITETER Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

95 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Søvn Mann født 1953 Mer inkontinent, mye våken på natt, satt i sofaen våt, fant ikke fram til senga, ble liggende på gulvet, ble syk snudde døgnet, fikk antibiotika sov mer, kan sovne ved frokostbordet, mer forvirret når han er trøtt, han er engstelig når han går på do, nattevakt bekymret hva vil de finne? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

96 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Emosjonelt Han er blitt mer usikker, engstelig, redd, mer forvirret, kan gå seg bort i det større boligkomplekset, andre beboere kan geleide han inn igjen, lykken å treffe et kjent menneske Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

97 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
ALDERSUTVIKLING Tverrsnittstudier og langtidsstudier gir et sammensatt bilde avhengig av hvilken kognitiv funksjon som blir undersøkt Visuo-spatielle evner først endring (terningmønster) Ny info til langtidshukommelse DS svakheter i verbal kortidshukommelse Mangler nøyaktig kunnskap Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

98 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Tester Informantbasert spørreskjema (DMR,ABDQ) Hukommelsestester (se veileder) Apraksi/afasi og agnosi tester (se veilder) Psykisk lidelse (PASS-ADD) Adaptive evner (Vinland,ABS BA-skjema. Basisregistrering) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

99 Omsorgspersoner og pårørende (Dementia Questionnaire for MR (DMR))
Standarisert intervjubasert spørreskjema 50 spm. 8 områder Intervju av en eller flere personer som kjenner pasienten godt. KARTLEGGER: korttids og langtidshukommels Adl-ferdigheter, språk, adferdsvansker tids og romorientering -stemmningsleie, interesse/aktivitet Andre Dementia Scale for Down syndrom (DSDS,Gedye,85) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

100 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Aricept Indikasjon: Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad Dosering: 5 mg x 1 i 4 uker deretter 10 mg x 1 Individuell respons Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

101 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg
Aricept bivirkninger Vanligst: tretthet, søvnløshet, diare, kvalme, brekninger synkope, bradykardi, sinoatrialt og atrioventrikulært blokk hodepine, svimmelhet, muskelkramper hallusinasjoner, agitasjon, aggressivitet Ingen absolutte kontraindikasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

102 Undersøkelser medisinsk behandling hos utviklingshemmede med demens
Kishani et al. (1999) 4 med DS 10 mg donepzil 26 – 68 uker (24,27, 38, 64) bedring i adaptive ferdigheter hos de yngste uten demens. Prasher et al (2002b) 24 uker dobbel blind-placebo-kontrollert studie med donepzil 30 DS og AS Donepzil gruppen en ikke signifikant reduksjon i nedgang kognitive og adaptive ferdigheter Prasher uker mindre nedgang hos donepzil gruppen Utviklingshemmede bør gies et forsøk for å se om det har effekt og vurdere evt. bivirkninger Undervisning/demens Knut-Ove Solberg


Laste ned ppt "Undervisning/demens Knut-Ove Solberg"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google