Hovudtariffavtalen.

Presentasjon om: "Hovudtariffavtalen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovudtariffavtalen

2 Lov- og avtalesystemet
Stortinget Partar Hovudavtalen Del A Forhandlingsordningar Del B Medråderett, rettar og plikter m.m. Lover Tariffavtalar Barnehagelova Opplæringslova Arbeidsmiljølova Ferielova Likestillingslova Aldersgrenselova Pensjonslova Folketrygdlova Kommunelova Arbeidstvistlova Tenestetvistlova Hovudtariffavtalen Lønns- og stillings- bestemmelsar Forhandlings- bestemmelsar Fellesbestemmingar Pensjonsvilkår Særavtalar Sentrale SGS/SFS Lokale særavtalar Som eit bakteppe for dette kurset er det viktig å peike på at lov- og avtalesystemet vårt er forankra i internasjonale lover, avtalar, konvensjonar og menneskerettigheiter. Dette gjeld og barnehagelova og opplæringslova som vi skal sjå på i dette kurset. Begge lovene er forankrai barnekonvensjonen som Stortinget har ratifisert. Generelt kan det nevnast at det norske lov- og avtalesystemet jevnlig må oppdaterast for å være i tråd med bestemmelsane i EU, EØS og andre internasjonale institusjoner. Dette viser lov- og avtalesystemet i samanheng. Arbeidstvistlova (kommunane og fylkeskommunane) og Tenestetvistlova (staten) er grunnlaget for tariffavtalesystemet. Det er partane i arbeidslivet som inngår tariffavtalar. Ein tariffavtale er ein avtale mellom ei fagforeining og ein arbeidsgivar eller arbeidsgivarforeining om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsvilkår. Ein tariffavtale skal vere skriftleg. Ein tariffavtale kan ikkje fråvikast om ikkje avtalen sjølv opnar for det. Det kan ikkje avtalast dårlegare vilkår lokalt enn det som er regulert i den sentrale avtalen, så sant ein ikkje nyttar forsøksheimlane i Hovudavtalen. Del A i Hovudavtalen ligg som kapittel 0 i Hovudtariffavtalen og regulerer forhandlingsordninga. Vi kan difor seie at del A i Hovudavtalen er overordna Hovudtariffavtalen. Denne økta skal handle om Hovudtariffavtalen og dei særavtalane som er mest aktuelle for våre medlemsgrupper. Vi skal seinare i dag komme inn på barnehagelova og opplæringslova. Som de veit er det Stortinget som vedtek lovene. Sjølv om opphavet til lovene og avtalane er ulikt, verkar dei i samanheng. Det er ei viktig oppgåve for tillitsvalde å kunne handtere lov- og avtalesystemet i samanheng.

3 Hovudtariffavtalen Fellesbestemmingar Pensjonsforhold
Generelle lønns- og stillingsbestemmingar (kap. 3) Sentrale lønns- og stillingsbestemmingar (kap 4) Lokale lønns- og stillingsnemningar (kap 5) Lærlingar Tidslengd Desse punkta viser dei ulike kapitla i tariffavtalen. Denne gjennomgangen skal i hovudsak dreie seg om lønns- og forhandlingssystemet, men vi kjem og i nokon grad inn på dei andre tema.

4 Vedlegg Stillingskodar med hovudnemningar og rapporteringsnemningar
Lokale retningsliner for redusert bruk av uønskt deltid Retningsliner for lokale forhandlingar – God forhandlingsskikk Vedtekter for avtalefesta pensjon Vedtekter for tenestepensjonsordning – TPO Undervisningspersonalets lønnsfastsetting og innplassering i stillingskode – kompetanselønns-systemet Her er oversikt over vedlegga. Desse tema er i hovudsak ikkje lagde inn i dette kurset, men de bør altså vite at dei finst som vedlegg til tariffavtalen.

5 Fellesbestemmingane Innleiande bestemmingar
Tilsetjing Oppseiing omplassering Arbeidstid Godtgjering for særskilt arbeidstid m.m. Overtid – forskyvd arbeidstid Ferie Lønn under sjukdom, svanger-skap, fødsel og adopsjon Lønn under avtening av verneplikt Ytingar etter dødsfall/ gruppelivsforsikringar Erstatning ved yrkesskade/yrkessjukdom Ansiennitet og andre lønnsbestemmingar Stadfortredarteneste/ konstituering Permisjon Her ser de innhaldet i fellesbestemmingane. Ikkje la dykk skremme, det er ingen som skal kunne desse bestemmingane utanåt. Men det er greitt at de kjenner til overskriftene slik at de veit kvar de skal slå opp. Vi kjem til å jobbe med fellesbestemmingar seinare i dag. På seinare kurs vil de få grundigare opplæring i fleire av desse emna.

6 Nokre kjenneteikn ved lønnssystemet
Minstelønnssystem Sentral lønnsfastsetjing er berre opplysning om minimumsavlønninga i stillinga Ulike system for ulike stillingar Nokre stillingsgrupper: både sentrale og lokale forhandlingar Nokre stillingsgrupper: heile lønna avtalt lokalt For stillingar med minstelønn kan ein ikkje lønne lågare enn dei til ei kvar tid sentralt avtalte minstelønnssatsar. Men ved lokale forhandlingar eller ved tilsetjing, kan stillingsgrupper eller einskildpersonar lønnast høgare enn det som er avtalt sentralt. Det er ulike system for ulike stillingar. Nokre stillingsgrupper er omfatta av både sentrale og lokale forhandlingar og nokre stillingsgrupper får heile lønna si avtalt lokalt. Hovudtyngda av medlemmene i Utdanningsforbundet er i stillingar med både sentral og lokal lønnsfastsetjing, til dømes lærarar, førskulelærarar og pedagogiske leiarar. Når det gjeld rektorar og styrarar, er det den einskilde kommune/fylkeskommune sin styringsstruktur som i praksis avgjer om leiarane er plasserte i lønnskapittel saman med lærarar og førskulelærarar, eller om dei er plasserte i kapittel 3.4 Leiarar. Dersom dei er plasserte i 3.4 får dei heile lønna si avtalt lokalt. Virkningstidspunkt for lønnstillegg gitt i sentrale og/eller lokale forhandlinger blir avtalt i det sentrale oppgjøret. Virkningstidspunktene kan variere fra år til år

7 Forhandlingskapitla Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmingar Til dette høyrer forhandlingsbestemmingar for nokre leiarar (rektorar og styrarar) Kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ Til dette høyrer lærarar, førskulelærarar og nokre leiarar Kapittel 5: Lokalt lønns- og stillingsregulativ Dette er eit oversyn over dei ulike forhandlingskapitla. På dette kurset skal vi konsentrere oss om kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ. Men vi kjem så vidt inn på dei andre forhandlingskapitla og. Først til kapittel 4: Til dette høyrer legar, advokatar, arkitektar, rådgjevarar osb.

8 Sentralt lønns- og stillingsregulativ
Kap 4 B: Kommunale stillingar Kap 4 C: Undervisnings-personalet Innplassering etter krav til utdanning for stillinga Ansiennitetsstige til 10 år Innplassering etter kompetanse (jf. vedlegg 6) Ansiennitetsstige til 16 år Kapittel 4 er delt i to, kapittel 4 B og kapittel 4 C. Kapittel 4 C inneheld stillingar i skuleverket og kapittel 4 B inneheld hovudtyngda av dei øvrige stillingane i kommunesektoren, til dømes førskulelærarar, pedagogiske leiarar, sjukepleiarar, sosionomar, vernepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar. Grunnen til at skuleverket har sitt eige kapittel er at skuleverket blei overført til KS-sektoren frå staten pr. 1. mai Ved overføringa og i seinare forhandlingar er det semje om at kompetanselønnssystemet for skuleverket vert vidareført. Stillingsstrukturen for undervisningspersonalet og det øvrige personalet er med det ulik. Undervisningspersonalet vert innplasseret i samsvar med kompetanselønnssystemet for lærarar. Innplassering for øvrige stillingar skjer på bakgrunn av vurdering ved tilsetjing og krav til utdanning for stillinga. Undervisningspersonalet har ansiennitetsstige til 16 år, og øvrige stillingar har 10 år.

9 Minstelønnsplasseringane pr 1.5.2011
Ufaglært 246800 Fagarbeider Høgskole (3 år) Spesialist Master Lærer Adjunkt Adjunkt m/till Lektor Lektor m/till * Arbeidstakere med min. 20 års ans. skal ikke tjene mindre enn kroner i 100 % still. Dette er minstelønnsplasseringar pr. 1. mai 2011. Stillingar med krav om mastergrad i kapittel 4 B kom inn som minstelønnsplassering i oppgjeret i I og med at det er kravet til utdanning for stillinga som er avgjerande for innplassering i stillingsgruppene, blir ikkje dei som har mastergrad/hovudfag automatisk lønnsplasserte i denne kategorien. Lokale tillitsvalde bør vere med i drøftingane om kva utdanningskrav ein stilling skal lysast ut med.

10 Kva er med i årslønna ? Minstelønn (sentralt eller lokalt)
+ Lokale tillegg + Sikringar = Grunnlønn + Funksjonsgodtgjering (og andre tillegg som er avtalte skal ”flyte oppå”) = Årslønn Minstelønn er som tidlegare nemnt det ein stilling minimum kan avlønnast i. Minstelønna som er avtalt sentralt er absolutt det minste. Partane lokalt kan likevel avtale høgare lokale minstelønner. Lokale tillegg er lønn som vert gjeve lokalt i den einskilde kommune eller fylkeskommune. Det kan vere i dei årlege forhandlingane der det er avsett pott, det kan vere på grunnlag av ein av dei andre forhandlingsbestemmingane eller lønnsplassering ved tilsetjing. Det er viktig å vere merksam på at tillegg som er gitt lokalt ikkje automatisk vert vidareførte ved skifte av stilling eller arbeidsgivar. Den som søker seg ny stilling hjå same arbeidsgivar eller hjå ein annan arbeidsgivar må be om/fremje krav om at lønna vert vidareført. Sikringar: sjå neste bilete.

11 Sikring av lønn ”Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn”. Gjeld i høve til minstelønnsnivået for førskulelærar – ikkje lønna til den einskilde førskulelærar ”Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn”. ”Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede”. Kor mykje? Det er dei lokale partane som avgjer kor mykje meir pedagogisk leiar skal tene enn det som er sentral minstelønn for førskulelærar. Kostnaden i samband med sikring, skal ikkje takast av den lokale potten, men vanlegvis ordnast opp i før forhandlingane. Arbeidsgivar kan og oppfylle sikringsbestemmingane gjennom eit administrativt vedtak. Leiarar i kapittel 4 B har og ei sikringsbestemming om at dei skal lønnast høgare enn dei som dei er sette til å leie. Utdanningsforbundet meiner at pedagogisk leiar skal sikrast minimum kr ,- pr. år over sentralt fastsatt minstelønn, og ber om å få beskjed der kommuner ikkje vil gje dette kravet. Minstelønn + lokale tillegg + lønn på grunnlag av sikringar = GRUNNLØNN Vert bestemt lokalt. ▪1.000?, ▪ 5.000?, ▪ ?, ▪ ?

12 Funksjonsgodtgjering (berre skuleverket SGS 2213)
Sentralt oppretta funksjonar - Kontaktlærar, rådgjevar/sosiallærar Lokalt oppretta funksjonar - t.d. samlingsstyrar, teamleiar Arbeidsgivar opprettar og legg ned funksjonar Kjem alltid på toppen av grunnlønna Funksjonsgodtgjeringa følgjer funksjonen Dei sentralt oppretta funksjonane er dei lovpålagde kontaktlærar med godtgjering kr pr år og rådgjevar/sosiallærar med godtgjering på kr pr. år. Det er arbeidsgivar som opprettar og legg ned lokale funksjonar, men partane kan bli samde om å bruke pengar i dei lokale forhandlingane til godtgjering. Dersom arbeidsgivar bestemmer at ein funksjon skal leggast ned, kan godtgjeringa gå tapt. Utdanningsforbundet lokalt må sjølvsagt jobbe for at midlane blir verande i kap 4 c, ved at dei til dømes vert brukte til andre funksjonar eller andre tillegg – eller vert vidareførte som ein del av vedkommande si grunnlønn. Godtgjering for funksjonar, enten dei er sentralt eller lokalt oppretta, kjem alltid i tillegg til grunnlønna.

13 Lokale tillegg Lokale tillegg som flyt oppå Administrative vedtak
Særavtale Praksis Er ikkje ein del av grunnlønna Kjem i tillegg til grunnlønna I nokre kommunar og fylkeskommunar har ein gitt lokale tillegg som fungerer som funksjonstillegg, dvs. at det er avtalt i særavtale, gjort eit administrativt vedtak, eller at det er ein praksis (semje) om at tillegget kjem i tillegg til grunnlønn. Det treng nødvendigvis ikkje vere funksjonar som kan leggast ned/opprettast og at godtgjeringa føl den personen som til ei kvar tid har funksjonen. Det kan til dømes vere eit kronebeløp gitt til alle kvinner over 50 år, eit bestemt kronebeløp for ein bestemt kompetanse. Vi rår til at dersom partane er samde om at lokale tillegg skal gjevast på denne måten, vert det inngått ein lokal særavtale. Vi skal no sjå litt nærare på korleis desse ulike lønnselementa verkar.

14 Døme: adjunkt som er kontaktlærar
1. aug. nytilsett Minstelønn: Ekstra ved Tilsetjing Grunnlønn: Kontaktlærar: (funksjonsgodtgjering) Årslønn: 1. mai året etter Ny minstelønn: Tidl. grunnlønn: Kontaktlærar: (funksjonsgodtgjering) Årslønn: Dette dømet viser at minstelønnsheving ikkje gir automatisk verknad for dei personane som har høgare grunnlønn enn ny fastsett minstelønn. Ansiennitetsopprykk er og del av grunnlønna. Ny minstelønn ville såleis heller ikkje fått verknad dersom vedkommande hadde hatt ansiennitetsopprykk i løpet av året. Dette er kun eit døme. Summane er ikkje i tråd med minstelønnstabellane. Dette gjeld alle rekneeksemplane.

15 Døme: adjunkt som er kontaktlærar
1. mai året etter Ny minstelønn: Tidl. grunnlønn: Generelt tillegg Ny grunnlønn Kontaktlærar: Årslønn: 1. august same år Minstelønn: Tidl. grunnlønn: Slutta som kontaktlærar Årslønn: I tillegg til ny minstelønn har alle pr. 1. mai fått kroner i generelt tillegg. Dette kjem i tillegg til tidlegare grunnlønn. Sidan grunnlønna er høgare enn ny minstelønn, får ikkje denne personen verknad av dei kronene som er lagde på minstelønna. Når ein sluttar som kontaktlærar misser ein godtgjeringa.

16 Døme: adjunkt 1. oktober same år Minstelønn: 385.900
Tidl. grunnlønn: Lokalt tillegg Ny grunnlønn Årslønn: Her ser vi at lokale tillegg gir ny grunnlønn. Dersom ny minstelønn skal få verknad for denne personen, må ny minstelønn vere over kroner.

17 Innplassering av leiarar
Kan plasserast i to forhandlingskapittel: Kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kapittel 3.4 Leiarar Kva er det som avgjer plasseringa? Den lokale leiarstrukturen Kriterium som sjølvstende, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar og rapporteringsliner er avgjerande Godt over halvparten av kommunane har overført styrarar og/eller rektorar til leiarlønnskapitlet 3.4. Alle fylkeskommunane bortsett frå ein, har overført rektorane. Dei som ikkje er overførte, er i same forhandlingskapittel som lærarar og førskulelærarar, kapittel 4. Det er den lokale stillingsstrukturen og graden av delegerte fullmakter som avgjer om ein kan plassere leiarar i kapittel 3.4. Leiarkapitlet er delt i to: 3.4.1 Leiaravlønning – toppleiarar 3.4.2 Andre leiarar – avlønning Våre medlemmer som er innplasserte i kapittel 3.4, er vanlegvis innplasserte i kapittel som einingsleiarar for skule eller barnehage. Det er ikkje avsett pott til forhandlingar. Forhandlingane vert førte på fritt grunnlag ein gong pr. år. Alle skal vere sikra ei lønnsutvikling.

18 Lokalt lønns- og stillingsregulativ (kap. 5)
Partane sentralt bestemmer kva stillingar som skal innplasserast Forhandlingar om lønn skjer i sin heilskap lokalt Døme på stillingar: Advokat, lege, arkitekt, rådgjevar Det er partane sentralt som bestemmer kva stillingar som skal vere i kapittel 5. Det er ikkje mogeleg for dei lokale partane å bestemme at stillingskodar skal overførast. Det kan likevel vere einskildpersonar som kan overførast til dette kapitlet, men då må ein innplasserast i eksisterande stilingskode. For våre medlemmer vil det kunne vere aktuelt å bruke stillingskode 8530 Rådgjevar. Utdanningsforbundet er skeptisk til å plassere medlemmer i kapittel 5 fordi ein ikkje er omfatta av sentrale lønnsreguleringar. Avgjerd om overføring eller ikkje, må likevel gjerast etter konkrete vurderingar lokalt. Kapittel 5 er eit forhandlingsområde der dei innplasserte stillingane får heile lønna si avtalt lokalt. Det vert ikkje sett av ein bestemt sum til lønnsforhandlingane. Verknadstidspunktet er 1. mai og forhandlingane skal gjennomførast innan 1. oktober kvart år.

19 Lokale lønnsforhandlingar
Partane: Utdanningsforbundet på kommune/fylkesnivå - Vanlegvis vil hovudtillitsvald vere forhandlingsleiar Arbeidsgivarrepresentantar frå kommunen/ fylkeskommunen Avsett pott til forhandlingar (kap. 4) Dei sentrale partane har framforhandla i oppgjeret pr. 1. mai om det skal vere lokale forhandlingar i kap 4 og kor mykje ein skal forhandle om Det må vere semje mellom partane på kommunenivå/fylkeskommunenivå dersom lønnsforhandlingane skal delegerast til eit lågare nivå. Utdanningsforbundet meiner at slik delegering ikkje skal finne stad. Arbeidsgivar kan skyte til eigne midlar i potten til lokale forhandlingar.

20 Lokal lønnspolitikk Utviklast mellom partane på verksemdsnivå
Bygge på Utdanningsforbundet sin politikk Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Vidareformidle medlemmene sine synspunkt på kva innhaldet i lønnspolitikken bør vere og typar kriterium som skal nyttast i lokale forhandlingar Gjere den lokale lønnspolitikken kjend Særleg viktig å gå gjennom kriteria som vert lagde til grunn for lønnsendringar i lokale forhandlingar Skape legitimitet Det er partane på kommune/fylkesnivå som utarbeider lokal lønnspolitikk. Tillitsvalde på kommune/fylkesnivå har sjølvsagt Utdanningsforbundet sin politikk som utgangspunkt for den lokale politikken. For å komme fram til semje, må ein likevel ofte inngå kompromiss. I tariffavtalen pkt. 3.2 Lokal lønnspolitikk er det nedfelt at lønnssystemet føreset lokal lønnspolitikk som skal gjerast kjend for alle tilsette. Lønnspolitikken skal vere grunnlaget for lønnsfastsetjing både ved lokale lønnsforhandlingar og ved tilsetjingar. Det er viktig at arbeidsplasstillitsvalde gjer seg godt kjende med det lønnspolitiske arbeidet i eigen kommune/fylkeskommune. Rolla som formidlar av synspunkt til/frå den hovudtillitsvalde er ei viktig oppgåve. Det bør haldast klubbmøte både i prosessen med å utvikle lønnspolitikk og etter at kriteria som skal brukast er vedtekne. Det er viktig at alle medlemmene er godt informerte om lønnspolitikken og kriteria som skal nyttast. Dette er viktig for å skape legitimitet .

21 Lokale drøftingar om lokale forhandlingar
Det skal haldast eit lønnspolitisk drøftingsmøte minst ein gong pr år - på verksemdsnivå møte Tema: opplegget for forhandlingane, prosessar, prosedyrar, framdrift, lønnspolitikk, kriterium for lønnsendringar Rolla til arbeidsplasstillitsvald Gje innspel til HT før drøftingane Vidareformidle til medlemmene kva som skal skje Det lønnspolitiske drøftingsmøtet er eit møte der partane på verksemdsnivå drøftar opplegget for alle forhandlingane for dei ulike stillingsgruppene i kommunen/fylkeskommunen. Arbeidsplasstillitsvalde er vanlegvis ikkje direkte involverte i dei lokale drøftingane. Arbeidsplasstillitsvalde har likevel ei viktig rolle både før forhandlingane for å gje innspel til hovudtillitsvald og ikkje minst i etterkant for å vidareformidle opplegget for forhandlingane.

22 Kravsprosessen i lokale forhandlingar
Vert ulikt praktisert: Alt går føre seg på kommune/fylkeskommunenivå At det går føre seg noko, t.d., samtalar mellom leiar og tillitsvald om prioriteringar - gjeld store arbeidsplassar, t.d. vidaregåande skular Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Delta i samtalar med leiar dersom partane har vedteke at det skal vere slik Hjelpe HT i prosessen – t.d. vurdere om medlemmer fell inn under eit kriterium Kravsprosessen rundt lokale forhandlingar er ulik. Ulikskapane skuldast kanskje først og fremst at forhandlingsområda er svært ulike i storleik/tal tilsette. Men og at den lokale lønnspolitikken er ulik, noko som gjer at ein vel ulike prosedyrar og prosessar. Dersom det skal gå føre seg samtalar om prioriteringar på den einskilde arbeidsplass, vil det gjevast særleg opplæring for dei tillitsvalde. Som det går fram av hovudtariffavtalen, er det fleire forhandlingsbestemmingar. Kravsprosessar og rolla som arbeidsplasstillitsvald kan vere ulik alt etter kva type forhandling det er snakk om.