”Samfunnet har godt av at alle stemmer taler” Marit Aune, regissør

Presentasjon om: "”Samfunnet har godt av at alle stemmer taler” Marit Aune, regissør"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Samfunnet har godt av at alle stemmer taler” Marit Aune, regissør
Kjønn, produksjon og representasjon Forelesning 7. mars 2007 Karoline A. Ihlebæk

2 Kjønn og produksjon Historisk mannsdominert bransje
Flere kvinner som jobber i mediene i dag Fortsatt store forskjeller når det gjelder hva slags type posisjoner menn/kvinner har

3 Kjønnsfordeling i mediene
Makronivå: finans og investering Mesonivå: produksjonsforhold Micronivå: medieinnhold

4 Eierskapstrukturer Hvem eier mediene? Eierskapskonsentrasjon.
Dominert av få store mannlige eiere og menn i maktposisjoner. Hva slags konsekvens har dette?

5 Studier viser Flere kvinner som blir journalister.
Kvinner er sterkt underrepresenterte i maktposisjoner. Dette er likt på et internasjonalt basis. Dette gjelder også i Norge.

6 Norske medier Under 20 % av norske medieledere er kvinner.
Undersøkelse av Jahr (2006) viser at: kvinnelige ledere synes mediene er preget av gammelmannskultur. Tror ikke eiere eller redaktører gjør nok for å få tak i kvinnelige redaktører Tror redaktører ikke utvikler kvinnelige ledertalenter.

7 Kvinnelige journalister
“Den absolutt største endringen er kvinnenes inntog i norsk journalistikk. Da jeg var i NTB i 50-årene var det én kvinnelig journalist, Thora Diseth. Hun ble selvfølgelig satt på den verste drittjobben, nemlig å ta imot korrespondentmeldinger. Sånn var det over alt. Hvis det fantes kvinner, så satt de og redigerte kakeoppskrifter eller dekket 50-års jubiléet i Sanitetsforeningen, sier Olsen (Journalisten nr. 17., 24. oktober 1997).”

8 Stillingsannonse 1959 ”Redaksjonen X trenger en assistent/lærling. Vedk. må også være villig til å ta noe enklere husarbeid, og jobben passer vel derfor best for en pike, bør helst kunne bo hjemme. Det blir ikke full stilling, og bladet kan ikke by på stor lønn, men lærerikt og spennende arbeid” (Dagspressen 1959)

9 Stillingsannonse 1965 ”…en erfaren journalist, med interesse og anlegg for husmor- og kvinnestoff” Morgenposten 1965

10 Utfordringer Dårlige lønninger for samme arbeid Seksuell trakassering
Mindre prestisjefylte posisjoner Dobbeltarbeidende Beholde sin kvinnelighet Macho-kultur i redaksjonene Redaksjoner som plattformer for makt

11 Lønnsforskjeller Kvinner tjener generelt dårligere enn menn.
Høyere utdannelse, mindre erfaring. Mannlige journalister tjener i snitt kroner mer enn sine kvinnelige kolleger.

12 Lønnsforskjeller ”Vi sliter med å oppnå likelønn, det har vi jobbet med i mange år, det ser ut som om det er forferdelig vanskelig å avdekke forskjeller lokalt. Vi kan bare peke på forskjeller sentralt, og da ser vi at menn gjennomgående tjener mer enn kvinner. Hvis du spør folk om de synes det er akseptabelt at kvinner tjener dårligere enn menn svarer alle nei. Likevel ser vi at det er store forskjeller” Bente Sabel i Norsk Journalistlag

13 Trakassering på jobb Flere kvinner opplever trakassering på jobb.
Van Zoonen: mange journalister får kommentarer på hvordan de ser ut og opplever seksuell trakassering. Hvis du godtar det mister du respekt som journalist. Hvis du motsetter deg det blir du sett på som en mindreverdig kvinne, en bitch, en feminist. Dobbeltkrav: gode journalister/ fullverdige kvinner.

14 Prestisjefylte posisjoner
Harde nyheter (politikk, utenriks, finans) versus myke nyheter (forbruker, feature, personlige). Van Zoonen (1998): kvinnelige journalister jobber med områder som kan sees i forlengelse av deres lærte roller som omsorgspersoner. Blir sett på som mindre prestisjefylte områder.

15 Dobbeltarbeidende Fortsatt mer ansvarlig i hjemmet.
Journalistyrke tar hele dagen, en livsstil. Nyheter som featurereportasjer er ofte lettere å kombinere med hjemmearbeid.

16 Machoredaksjoner: Mannsnormer som nøytrale
Mannen er nøytral, kvinnen er kvinne Kvinnelige og mannlige journalister adopterer maskuline arbeidsmetoder og normer Påvirker bruk av språk og kilder

17 Nøytral maskulinitet Kvinnen må forholde seg til kjønn, mannen er kjønnsløs, dvs. normen. Eksempler fra språk: bruk av ”han” som fellesnevner, mannen i gata, damefotball, en kvinnelig president, en kvinnelig forsker, beskrivelser av kvinner som kone, elsker, etc

18 Som kilder Jungelord: Kildene gir seg selv!
Et mindretall av kilder er kvinner. Slappe journalister eller beskjedne kvinner?

19 Objektivitet Journalistisk ideal.
Opplysningstidens søken etter sannhet. Dualisme: det maskuline (rasjonalitet, objektiv) versus det feminine (irrasjonalitet, subjektiv). Mannens sannhet som den riktige, den logiske. Maktkamp for definisjon.

20 Feministisk kritikk av objektivitet
Nøytral: objektivitet som ideal - forandre maskulin konnotasjon. Balansert: kjønnsbasert forståelse av objektivitet – må utjevne forskjeller i redaksjoner. Mot: objektivitet kan aldri skilles fra ideologiske (og kjønnsbaserte) normer. Den som har makt kan definere hva som er sannhet.

21 Andre nyhetskriterier
Makt Sensasjon Vold Konflikt Det usedvanlige

22 Oppgave Vil en økning av kvinnelige journalister, redaktører og andre maktposisjoner øke likestilling? Van Zoonen (1994): ikke nødvendigvis - både kvinner og menn sosialiseres til den maskuline normen i redaksjonene. Eide (2000): forskning viser at kvinnelige journalister er mer opptatt av å fremme likestilling.

23 Oppgave Hva synes du om representasjon av kjønn i mediene i dag?
Er det forskjeller i de ulike mediene?

24 Representasjon Stereotypiske framstillinger; ”standardized mental pictures” (Allan 2004:132). Gjenstand for mye feministisk forskning. Stereotypiske framstillinger gjenspeiler og påvirker vår identitet.

25 Representasjon av kjønn i mediene (van Zoonen 1994)
Underrepresentasjon Familiesammenheng Lavstatusyrker Lite autoritet Lite makt I relasjon til andre Passiv Emosjonell Avhengig Underkastet Ubesluttsom Overrepresentasjon Jobbsammenheng Høystatusposisjoner Autoritet Makt Individuell Aktiv Rasjonell Uavhengig Motstandsdyktig Besluttsom

26 Representasjon av kvinner
Eide: som offer, babe og makt. Sexifisering. Som mødre og koner. Må legge ut om privatliv.

27 Representasjon av menn
Beynon (2004): 1980-tallets økonomiske og kommersielle krefter forandret mannsrollen. Søken etter den nye mannen. Hvem er han? Basert på studier av Chapman (1988), Mort (1996) og Edwards (1997).

28 Mannen som omsorgsperson
Respons til feminismen. Bevisstgjøring av sin egen rolle. Støttet feminismen. Skilte seg fra sine fedre. Avstand fra macho-kultur. Ofte sammen med feminister. Kritisert for å være middelklasse, elitepreget, Vestlig stereotypisk bilde av menn.

29 1980 Kommersialisering av mann som sex-objekt. Selge selge selge!
Nye klesbutikker for menn. Ny representasjon av menn (reklame, tv) Magasiner rettet mot menn. Homofile menn i fronten.

30 1990 Reversering av mannsrollen
Nedtoning av 80-tallets seksualitet, fram kom den nye, tradisjonelle mannen. Magasinet Loaded - ideal: menn som ikke vil vokse opp. Musikk, fotball og damer…

31 Loaded, FHM

32 Kritikk Ny form for diskriminering Tilbake til gamle verdier
Backlash for feminismen Gauntlett uenig: viser heller at menn er nervøse angående sin rolle. Beynon: ikke lengre én rolle. Det eneste de har felles er at de ikke er som sin far.

33 Oppgave Hva kan gjøres for å utlikne forskjellene i mediene i dag?