Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper

Presentasjon om: "Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper"— Utskrift av presentasjonen:

1 Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
Workshop, Granly Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli

2 MÅLRETTET MILJØARBEID
Observere/kartlegge Målvalg Metode Registrering Evaluering

3 OBSERVASJON/KARTLEGGING
Subjektive vurderinger av målperson/-atferd    Basisregistrering, el.l. Osv.

4 BASISREGISTRERING ..\basisreg\Basisregistrering(version 1).xls

5 BASELINE ”Utgangspunktet”
Definere en registreringsperiode uten å gjøre endringer vedr. målperson. Gjennomsnittet i denne perioden -- Baseline Nødvendig for å se virkning av intervensjon/tiltak

6 MÅLVALG Mål for hvem? …etikk
Målperson bør ha nytte av ”målet” så hyppig som mulig Realisme Opprasjonalisere/delmål Konkret, målbart

7 MÅLATFERD En spesifikk definert atferd (topografi)
Bør være minst mulig rom for skjønn/tvil For eksempel hva er et slag? Hva med forsøk på..? Kan være noe en ønsker mer av Kan være noe en ønsker mindre av Den atferd en ønsker å påvirke gjennom målrettet arbeid

8 FUNKSJONELL ANALYSE HVORFOR?
Analysere hva som er funksjonen med en respons/atferd Se på hva som skjer forut og etter en respons – er det noe mønster? Kartlegge om hensikten kan være: unngåelse unnslippelse sosialt betinget sensorisk

9 Operante paradigme Sd - R - Sr

10 DISKRIMINATIV STIMULUS ( Sd)
”Utløser” Stimulus ( flert. stimuli ) – en stimulus er en avgrensbar fysisk hendelse, en kombinasjon av hendelser, eller også fravær spesifikke hendelser. I prinsippet er begrepet helt åpent og kan inkludere enhver begivenhet som potensielt kan ha virkning på personens atferd. en stimulus som når den opptrer øker sannsynligheten for forekomst av en bestemt type atferd fordi atferden har ledet til forsterkning i nærvær av denne stimulus tidligere Betegnes ofte som forutgående hendelse til en atferd

11 RESPONS (R) ”Handling”

12 FORSTERKNING (Sr) ”Noe” som fører til at atferden(R) opprettholdes, eller øker i forekomst Positiv forsterkning Negativ forsterkning

13 Operante paradigme Sd (utløsende faktor) R espons Sr forsterker

14 ETABLERENDE OPERASJONER
EO - Sd - R - Sr motivasjon foranledning, handling forsterkning utløser

15 ETABLERENDE OPERASJONER
Motivasjon Deprivasjon (”mangeltilstand”)

16 POSITIV FORSTERKNING Positiv - tilføre…
Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Dvs. Tilføre ”noe” som opprettholder, eller øker forekomsten av den atferden som den etterfølger

17 Eks. POSITIV FORST. Ser en brusflaske (Sd) - ”kan jeg få drikke?” (R) - Får drikke (Sr) Ser en brusflaske (Sd) - biter seg i armen (R) - Får drikke (Sr) Instruks: ”Slå melk i glasset” (Sd) – heller i melk (R) – Ros (Sr)

18 Tegnøkonomi Betingede forsterkere
Muliggjør bruk av forsterkere som ikke kan gis kontingent på atferd, eller i treningssituasjon. Reduserer fare for metning (”gå lei”) Eks: Penger Div. rabattkort (hver 5. bleiepakke gratis, osv.)

19 NEGATIV FORSTERKNING Negativ - fjerne…
Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Fjerne en stimulus kontingent på en respons opprettholder/øker sannsynlighet for at responsen gjentas

20 Eks. NEGATIV FORSTERKNING
Fryser (Sd) - ”kan du hente jakka mi?” (R) - Får jakka (Sr) fjærner ubehaget dvs. å fryse--- Instruks:”vask badet” (Sd) - Slår (R) - slipper å vaske (Sd) --- Slipper unna kravet ----

21 Eksempler – ”forsterkning”
Kommer tidsnok på jobb Holder fartsgrensa Husarbeid (som utføres av menn ) Unger som trasser i butikken Kundeservice Hilser på den nye naboen

22 STRAFF/SVEKKING Positiv straff Negativ straff
Tilføre ”noe” kontingent på en respons(aversiv) Reduserer/fjærner responsen Negativ straff Fjærne ”noe” kontingent på en respons(et gode) Må erstatte uønsket respons

23 METODE/INTERVENSJON Dokumentert effekt Tidligere erfaringer Etikk
Lovverk (kap. 4A) Lik praksis / lojalitet

24 LIK PRAKSIS Forutsetning for å lykkes (i en innlæringsfase)
Ofte ”eneste” nødvendige metode Vær gjerne uenige i målvalg og metodikk, men når noe er bestemt FØLGES DETTE! Vær lojal mot dine kollegaer, neste gang er det ditt forslag som ”vinner”

25 STRUKTURERING Miljøregler Dagsplan/ukeplan Avtalestyring
Kan være like viktig for personalatferd, som direkte hjelp til målperson (lik praksis) Nøytral Sd som ikke avhenger av dagsform med mer Informerende

26 GENERALISERING Overføring til flere situasjoner
Benytte innlært atferd i naturlige settinger Må ofte trenes på Systematisert variasjon (trener, sted, tid, osv.)

27 REGISTRERING Et måleverktøy, ikke metode!
Hvor går vi? (ikke så farlig å gå feil hvis man oppdager det…) Objektivitet (?) Dokumentere effekt Dokumentere ikke effekt Grafisk framstilling synliggjøre motiverer tilgjengelig for alle Ved vesentlige endringer - markere på graf

28 Registrering Kontinuerlig frekvensreg. Scatter plot Intervall

29

30 EVALUERING Skal være planlagt før oppstart! På rett vei?
Hvem, hva, hvor, når? Skal en fortsette uendret, eller skifte kurs? Måloppnåelse? Nye mål?

31 FAGADMINISTRASJON Lik praksis (på det som skal ha lik praksis)
Nedskrevne rutiner Kortfattet, presist, tilstrekkelig, oversiktlig Tydelig ifht. endringer Sørge for nødvendig opplæring Kvalitetssikring Signering/avkryssing Sjekklister ifht opplæring Turnus Inndeling i team

32 FAGADMINISTRASJON Sikre at ALLE til en hver tid er oppdatert
Kortfattet, men presist Likt oppbygd for alle brukere Tydelig vedr. endringer (for eksempel endringsskjema) Lage rutiner for at alle bruker systemene Må være oppdatert!!

33 FAGADMINISTRASJON

34 FAGADM.

35 Kap 4A Hvem gjelder loven for? Hvor gjelder loven? Hva er tvang?
Hva er ikke tvang? Når kan det brukes tvang? Vilkår Fare for vesentlig skade Andre løsninger skal være prøvd Etisk og faglig forsvarlighet Krav til bemanning og kompetanse Saksbehandling Tilsyn Klageadgang