SPRÅKLYDSVANSKER Unni Espenakk Unni Espenakk/ 07.

Presentasjon om: "SPRÅKLYDSVANSKER Unni Espenakk Unni Espenakk/ 07."— Utskrift av presentasjonen:

1 SPRÅKLYDSVANSKER Unni Espenakk Unni Espenakk/ 07

2 Språklydsvansker Tre nivåer for taleproduksjon
Fonologisk nivå (organisering av lyder/lydkontraster som abstrakte enheter sentralt nivå) Fonetisk nivå (motorisk programmering av artikulasjonsbevegelser, sentralt nivå) Artikulatorisk nivå (bevegelser i taleorganene, perifert nivå) Unni Espenakk/ 07

3 Modeller for analyse Teorier som utgangspunkt for modeller:
Universelle trekk i utviklingen, Kognitive strategier Modeller for analyse Stampes (1979) prosessanalyse Waterson 1971, prosodiske mønstre (se Simonsen 1990, Nettelbladt 1994) Unni Espenakk/ 07

4 Modeller med universelt trekk
Jakobson 1968 og Stampe 1972 (prosessmodellen) Kartlegging av fonologiske forenklingsprosesser har sitt utspring i en prosessanalyse, og fonologisk prosess er et naturlig begrep innen teorien naturlig fonologi Unni Espenakk/ 07

5 Trekk/kontrastiv fonologi (Jakobsons modell 1968)
Distinktivt trekk = et sett av fonetiske trekk som skiller ett fonem (lyd) fra andre fonem Trekkene tilegnes før selve fonemet? Artikulasjonssted, stemthet og nasalitet kan være distinktive trekk (eks. foran/bak, stemt/ustemt) Unni Espenakk/ 07

6 Tilegnelse: prinsipp om maksimal kontrast
Foran/bak /a/ og /p/ Skillet mellom orale og nasale lukkelyder /p,m/ og mellom dentaler og labialer /t,n/ fra /p,m/ Etter hvert kommer skillet lukkelyder/frikativer /f,s/ fra /m,p/ og så mellom dentaler og velarer /t,n/ fra /k,g/ Vokalene: skillet åpen/trang /a/ fra /i/, åpningsgrad /e/, fremre og midtre /u/ fra /i/ Teorien (trekkteorien) gjør ikke rede for den store variasjonen som finnes mellom barn (Simonsen 1990) Unni Espenakk/ 07

7 Generativ fonologi (Grunwell 1987, Smiths modell 1973)
Utviklingen ses fra to synsvinkler: Barnets uttalemønster relatert til voksenspråket (målrelatert) Barnets uttalemønster ses uavhengig av voksenspråket (autonomt) Smith: barnets underliggende former tilsvarer voksnes overflateformer Modellen er dynamisk idet den opererer med ordnede regler og den viser at barnets lydutvikling skjer ved at reglene endres Unni Espenakk/ 07

8 Naturlig fonologi- prosessanalyse (Stampes modell 1972)
Lingvistiske prinsipper styrer barns fonologiske utvikling (Grunwell 1982) Fonologisk forenklingsprosess =fonologisk inkompetanse (Stampe -79, Grunwell -82) Prosessanalyse viser barnets bruk av lyder og om de følger en normal men forsinket utvikling eller om utviklingen er avvikende Ved prosessanalyse finner vi de områder i lydsystemet det er nødvendig å hjelpe barnet med Unni Espenakk/ 07

9 Stampes modell (1979): Opererer både med paradigmatiske (systemiske) og syntagmatiske (strukturelle) prosesser Jakobsons modell (trekkteorien) ivaretar bare det paradigmatiske aspektet Unni Espenakk/ 07

10 Likheter mellom teoriene/modellene
Kontrastiv/trekk, generativ og naturlig fonologi bygger alle på teorien om at barn følger en universell tilegnelsesrekkefølge av lyder Ved fonologiske beskrivelser tar de alle utgangspunkt i voksenmodellen og relaterer barnets språk til dette Unni Espenakk/ 07

11 Modeller med eklektisk tilnærming
Kliniske momenter i undersøkelse av barns språk. Metoden bør inneholde: En beskrivelse av mønstrene i talen En identifisering av forskjellen mellom det normale uttalemønster og barnets uttalemønster Beskrivelse av normal fonologisk utvikling som barnets tale kan evalueres fra Unni Espenakk/ 07

12 Fonologisk analyse bør inneholde følgende:
Oversikt over barnets fonetiske inventar (hvilke lyder bruker barnet) Kontrastiv analyse (hvilke lyder bruker barnet kontrastivt?) Prosessanalyse (identifisere paradigmatiske og syntagmatiske forenklingsprosesser) Unni Espenakk/ 07

13 Fonologiske vansker Barn med fonologiske vansker har som hovedregel normale kognitive ferdigheter og evne til å imitere de fleste lyder Vanskene skyldes ikke artikulasjonsvansker pga svak munnmotorikk Barna har ofte vansker med å oppfatte kontraster mellom lyder Barna har ofte mer fokus på språkets innholdsside enn på språkets formside Unni Espenakk/ 07

14 Fonologisk analyse På hvilke måte skiller barnets uttalemønster seg fra de voksnes uttale? Er barnets uttalemønster utviklingsmessig normalt eller ikke? Hvis ikke- er det åpenbare grunner for forekomsten av uttalemønsteret? Unni Espenakk/ 07

15 Systemiske forenklingsprosesser (paradigmatiske)
Forandring av artikulasjonssted som fronting/backing Normale: dutt/gutt, tate/kake, Atypiske: kog/tog, gagin/gardin, månge/måne Forandring av artikulasjonsmåte, som stopping Eks: tem/fem, tol/sol, tott/vott Unni Espenakk/ 07

16 Strukturelle forenklingsprosesser (syntagmatiske)
Utelatelser/reduksjoner: Normale: bille/briller, ko/sko, fant/elefant Assimilasjoner: kakke/kasse, kakkpopp/kaffekopp Metateser: stølve/støvel Unni Espenakk/ 07

17 Metafon-metoden (behandlingsmetode for barn med fonologiske vansker)
Endringene må skje på det kognitive planet, viktig å lytte og reflektere over språklydene Noen barn har nytte av tilnærming både på det artikulatoriske og kognitive planet Hovedbudskapet i Metafonmetoden: barna skal få forståelse for at ordenes mening forandres når en endrer lydene, eks. bil/pil, mur/sur Unni Espenakk/ 07

18 Litteratur Dodd, B m.fl. (2003): Clinical linguistics & Phonetics, vol. 17, no.8 Espenakk, U. (1996): Kartlegging av fonologiske prosesser og språkforståelse hos 2 og 3 år gamle barn med dyslektiske foreldre. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo Espenakk, U. (2003): Barn med språkvansker. I TRAS håndbok. Grunwell, P. (red) (1990). Development Speech Disorders. Clinical issues and practical implications. Edinburgh: Churchill Lovingstone Unni Espenakk/ 07

19 Litteratur forts. Howell, J., Dean, E. (1994): Treating phonological Disorders in Children. Metaphon Theory to Practice. Second Edition. London: Whurr Publishers Ltd. Klem, M. (2004): Effekt av Metafon. Hovedfagsoppgave i spes.ped. Universitetet i Oslo Thomsen, IB, (1995): Metafonundervisning. Teori og Praksis Manual. Special-pædagogisk forlag, Danmark Unni Espenakk/ 07