Om uv-stråling, sol og solarium

Presentasjon om: "Om uv-stråling, sol og solarium"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om uv-stråling, sol og solarium
Lengde: ca. 1-2 skoletimer.

2 Mål for timen Hva er UV-stråling?
Hva påvirker hvor mye  UV-stråler som når oss. Solas gode egenskaper. Behov for solbeskyttelse. Hvordan hudkreft kan forebygges. Relevant for følgende kompetansemål for ungdomsskolen: Helse: Helse og omsorg, Kreft, Miljø og helse KL: Naturfag: Forskerspiren, Kropp og helse, Stråling og radioaktivitet, Verdensrommet  Relevant for følgende kompetansemål for videregående trinn: (sjekkes) (pluss lage en utvidet presentasjon for hudpleielinjer, med mer om hud)

3 Vi har ingen garanti for å unngå kreft, men vi kan gjøre mye for å minske risikoen.
Kreftsykdom har komplekse årsakssammenhenger. Vi har cirka nye krefttilfeller hvert år i Norge. Omtrent 1/3 av tilfellene har sammenheng med levevaner. Selv om vi dessverre ikke har noen garanti for ikke få kreft, er det heldigvis mye vi kan gjøre selv for å minske risikoen for å få kreft. Det at flere får kreft nå enn før har også sammenheng med at vi lever lenger. Dessuten er legene flinkere til å stille diagnose og oppdager flere krefttilfeller. Det aller viktigste vi kan gjøre for helsa er å ikke røyke. Hvis ingen røykte ville det vært 85 prosent færre tilfeller av lungekreft. Viktig å ikke føle skyld hvis man får kreft. Hvis befolkningen har et sunnere kosthold, er mer fysisk aktive og har en sunn kroppsvekt, vil det minske risikoen både for kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder hudkreft… (gå til neste bilde)

4 De fleste tilfeller av føflekkreft og annen hudkreft har sammenheng med UV-stråling
… så har de aller fleste tilfellene sammenheng med UV-stråler, som vi får fra sol eller solarium. Det er mange som blir solbrent og er mye i sol og solarium. Denne kreftformen er det derfor veldig god mulighet for å forebygge. OBS. Dette betyr ikke at vi skal unngå sola. Sol i små mengder er bra, blant annet for å få vitamin D. Det er det å bli solbrent og det å få mye, intens sol (f.eks en ukes intens sol i Syden), som øker risikoen for hudkreft. Omtrent 5-10% av føflekkreft skyldes arv, og er det flere i familien som har føflekkreft er det ekstra viktig å være forsiktig med soling.

5 Norge er i verdenstoppen…
abcnyheter.no i føflekkreft! Norge er i verdenstoppen! Men dette er ikke en topp-plassering vi ønsker å ha. Helt på topp er solrike land som Australia og New Zealand. Like bak kommer Sveits, Nederland og Danmark og Norge. Hvordan kan det ha seg – vi har jo nesten ikke sol her? Legg opp til diskusjon, snakk sammen to og to og så i plenum. «Riktig svar»: Det er en utfordring i Norge at vi har så lite sol. Når sola endelig kommer, vil vi ha mest mulig på kort tid, og mange blir solbrent. Lengre ferier, weekender på hytta, sydenturer, solarium. Øvelse som eventuelt kan brukes i starten: – påstander der elevene svarer med: Ja/nei/vet ikke De som mener JA: reiser seg opp, De som mener NEI: blir sittende og tramper i gulvet, Vet ikke: blir sittende med armene i kors. Påstander Ja/nei/vet ikke: 1. Det er lite «macho» å bruke solkrem – solkrem er for «pingler». 2. Hvis jeg har smurt meg med høy faktor, kan jeg ligge på stranda så lenge jeg vil. 3. Jeg tar alltid noen pauser fra sola i løpet av dagen. 4. Jeg har blitt solbrent minst en gang i løpet av det siste året. 5. Det er viktig å ta solarium før en sydenreise for å tåle sola bedre. Noen kommentarer til svarene deres/si hva som er riktig svar der det er «en fasit): Til nr 2. Solkrem er viktig hvis vi oppholder oss i sola og ikke er beskyttet på annen måte. Men den beskytter ikke 100% uansett hvilken faktor og selv om du har smurt deg godt. Derfor må vi ta noen pauser fra de sterkeste solstrålene. Til nr 5. Det er mest UVA-stråler i solarium. Det gir rask brunfarge, men bidrar ikke til å herde eller beskytte huden mot senere UV-eksponering. Det er UVB som bidrar til å herde huden slik at den tåler mer sol. Solarium rett før en sydenreise gir derfor ikke god beskyttelse. Det øker derimot den totale mengden UV-stråler vi får, som i seg selv kan være en kreftrisiko.

6 Solatferd – den gylne middelvei
Varme D-vitamin Fotosyntese Medisinsk behandling Lys Rynker Solbrenthet Soleksem og munnsår Hudkreft Øyeskader Positive sider Negative sider UV-stråling Sol og solstrålene gjør oss godt – og vi er helt avhengige av lys, varme og at sola setter i gang fotosyntese hos plantene. Sola er vår viktigste kilde til D-vitamin. Og de som har psoriasis blir bedre av å sole seg. Det siste er det UV-strålene fra sola som står for – de strålene kan vi ikke se, men de har mer energi i seg enn lysstrålene – som vi ser. Dessverre kan også UV-strålene skade oss – vi kan bli solbrent, få soleksem og munnsår, og etter hvert – mer rynker, pigmentflekker og vi kan få hudkreft. Om vi får for mye – eller passe med UV avhenger av hvor intens strålingen er og hvor mye vi utsetter oss for den. Det vi ønsker å ta tak i nå i dag er det vi kaller «overdreven soling»: soling i intens sol, sole oss mye og lenge. Det er ofte i helgene, i feriene våre – særlig på Sydenferier, og i solarier – fordi strålingen der er minst like intens som i Syden. Som det meste annet – både for mye og for lite kan være skadelig. Vi må lære å balansere også det å være i sola. Det handler ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling vi utsetter oss for, og spesielt unngå å bli solbrent. Solatferd – den gylne middelvei

7 Hva påvirker nivået på UV-strålingen?
Det viktigste for hvor sterk sola er, er solhøyden – jo høyere sola står på himmelen, jo kortere vei har strålene ned til oss og mindre av UV-strålene blir borte på veien – absorbert og spredt bort av bla. luftmolekyler og ozon. Altså er strålingen sterkest om sommeren, midt på dagen – og jo nærmere ekvator vi er. Jo høyere over havet, jo mindre luft må strålene trenge gjennom. Vi har ikke så veldig høye fjell i Norge, så her hjemme er ikke den effekten så stor 20-50 km oppe i atmosfæren finner vi ozonlaget, «jordas solbrille», og det absorberer all UVC og en stor del av UVB-strålene. Vi ville blitt brunsvidde om det ikke hadde vært der. Ozonmengden er tynnest om høsten, tykkest om våren, men i tillegg varierer den fra dag til dag – særlig om våren. Da kan UV-strålingen bli litt sterkere enkelte dager. Ellers kan det være partikler eller aerosoler som demper strålingen - særlig på steder med forurensning. Skyer er nest etter solhøyde og ozon viktigst for hvor sterk strålingen er. Tykke skyer stopper det meste, mens tynne stopper lyset, men ikke nødvendigvis UV-strålingen. Skydotter kan faktisk forsterke UV som kommer ned til oss. Deretter er refleksjon fra underlaget viktig. Sand og gress reflekterer lite, mens nysnø kan reflektere mer enn 90 %. Og så vil en oppreist person få mer stråling enn en person som ligger flatt ut, fordi vi da blir bestrålt både fra underlaget og fra alt rundt oss. Så, hva kan vi gjøre for å dempe strålingen? Illustrasjon: Mari Komperød, Statens strålevern

8 Hva påvirker nivået på UV-strålingen?
Når kan det bli for mye UV-stråling? Damen som har lagt seg under parasollen her er lur! Skygger vi for solskiven vil likevel 50 % eller mer av all strålingen være spredt, som gjør at stråling kommer inn fra siden. Vi kan altså gå i skyggen, eller gå inn – ta noen pauser fra solingen. Det å begrense hvor lenge vi skal være i sola, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Og vi kan planlegge litt NÅR vi skal være i sola – sola er sterkest midt på dagen – tidligere og senere på dagen vil strålingen være mye lavere. Vi kan ta på oss klær, noe på hodet og solbriller. I tillegg kan vi ta på solkrem, hvis huden ikke er beskyttet på annen måte. Solkremen vil stoppe stråler fra å trenge inn i huden. Oppsummert – om vi trenger solbeskyttelse avhenger av hvor sterk strålingen er og hvor lenge vi er i sola. MEN også hvor godt vi tåler sola… Illustrasjon: Mari Komperød, Statens strålevern

9 Solskader i huden Standard bilde Underliggende hudskader
Hudspesialisten.no Se film om hva som skjer når vi blir solbrent Det å bli brun er vanligvis et tegn på sunnhet, men egentlig er det hudens måte å forsvare seg mot UV-strålene på. Når vi er i sola, blir vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB. huden beskytter seg ved å danne pigment (melanin) når den utsettes for UV-stråler. Det er stråler med masse energi, som påvirker cellene i huden og skader DNA-molekylene (arvestoffet) i hudcellene.  Vise film som viser hvordan solstrålene påvirker huden (laget av kreftforeningen i England). FILMEN Som vi så vil skadene etter overdreven soling ikke la seg reparere helt. De samler seg opp i løpet av livet, og huden «husker» skadene den har fått. Derfor er det viktig å unngå solforbrenning og mye intens sol (utesol eller solarium).   Standard bilde Underliggende hudskader

10 Vær obs på føflekker som ikke ligner de andre du har
Følg med på hvis føflekken: - forandrer form eller farge, spesielt til svart - klør eller blør Se 1-minutts film om hva man skal se etter Hva skal man se etter? Det er normalt å ha mange føflekker. Men det er lurt å holde et øye med dem, spesielt hvis du har mange av dem (flere enn 50). Føflekker er en samling pigmentceller i overhuden. Kan ha forskjellige form og størrelse. Kan oppstå som en ”knute”. Er som oftest brunlig. De aller fleste som får kreft er over 50 år. De fleste blir friske av føflekkreft, men det er viktig å komme tidlig til lege ved forandringer i huden. Ett minutts film om føflekksjekk: Trykk på lenken for å vise film.

11 Ikke all hudkreft er like alvorlig
Føflekkreft (malignt melanom) Den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2013 fikk 1719 sykdommen. 327 døde av den. Plateepitelkreft Kan i sjeldne tilfeller spre seg. I 2013 fikk 1717 sykdommen. 50 døde av den. Basalcellekreft Den hudkreftformen flest får. Trolig opp mot tilfeller hvert år! Mindre alvorlig, men kan være veldig plagsom og kreve mye behandling. Ikke all hudkreft er like alvorlig. Hudkreft kan grovt deles inn i tre former: Og hudkreft er hovedårsaken til at vi bør bry oss så mye om dette temaet. De fleste av oss har lys hud her i nord, og vi blir altfor ofte solbrent – og med det øker risikoen for hudkreft. Norge er blant de land i verden som har flest tilfeller av føflekkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits, Nederland og Danmark. Dette er ganske interessant å tenke over når vi har så få soldager i Norge. Vi er dessverre på topp med tanke på andelen som dør av denne kreftformen. Over 350 dør av hudkreft hvert år i Norge, omtrent én hver dag. Til sammenligning døde 152 mennesker i trafikken i 2014. De aller fleste tilfellene lar seg heldigvis behandle, fordi de er godartete. Men drøyt 1700 av disse er ondartet føflekkreft (malignt melanom) som er alvorlig, hvis den sprer seg til andre organer. Og alle tilfellene av hudkreft må behandles - kostnadene av hudkreft og grå stær på øynene, er i hundremillioner klassen. Eventuelt: Føflekkreft Enkel å behandle hvis man kommer tidlig til lege, veldig alvorlig hvis man kommer når den har spredt seg. Det har vært en veldig stor økning av føflekkreft fra 1950-tallet til nå (omtrent 60 tilfeller pr år på 50-tallet mot over 1700 nå). Den kreftformen som øker mest. Særlig økende for menn (spesielt de over 70 år), men er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen år. Plateepitelkreft: Kan i sjeldne tilfeller spre seg og være mer alvorlig. Mest vanlig i ansiktet og andre steder som har vært mye utsatt for sol. Symptomer kan være sår som ikke vil gro, misfarget knute som væsker eller blør, eller eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt. NB! Dette kan også være tegn på andre sykdommer, og behøver ikke være kreft. Basalcellekreft: De fleste som får hudkreft får basalcellekreft. Registreres ikke hos Kreftregisteret, men antall er trolig minst Man dør ikke av den, men den kan kreve mye behandling og være veldig plagsom, særlig hvis man kommer sent til behandling. Mest vanlig i ansiktet og andre steder som har vært mye utsatt for sol. Tidligere mest vanlig blant eldre, men stadig flere tilfeller blant yngre mennesker. kreftforeningen.no og kreftregisteret.no

12 Føflekkreft – i Norge og Norden
Figuren viser at forekomst av føflekkreft har øket voldsomt i Norge og i Norden, både blant menn og kvinner. Den røde streken viser Norge. Det har betydning helt fra vi er barn og gjennom hele livet hvilken atferd vi har i sola. De siste årene har det vært spesielt stor økning blant menn over70 år. Summeoppgave: Hva kan grunnen være til den store økningen, og at så mange eldre menn har begynt å få føflekkreft? (stikkord: kler mer av seg i sola enn hva som var vanlig før, reiser til Spania. Folk lever lenger, før døde eldre kanskje av en annen sykdom, som de overlever i dag, og får så kreft senere). For mer statistikk, for eksempel forekomst fylkesvis: (cancer in Norway)

13 Hvor er det flest tilfeller av føflekkreft i Norge?
Det er befolkningen i sørøstlige strøk og Rogaland som topper hudkreftstatistikken.  Også i Trøndelag er det mye føflekkreft. Vi vet ikke hvorfor, men i følge Kreftregisteret kan det ha sammenheng med solariumsbruk og Syden-reiser. De nordlige fylkene, med kortest periode med sol, har færre tilfeller av føflekkreft. Det er tre ganger så høy risiko for å få føflekkreft hvis du bor i Vestfold sammenlignet med Finnmark. Tallene viser aldersjustert insidensrate/antall tilfeller av føflekkreft per innbyggere. Oppgave: Hvordan ser det ut i vårt fylke? Aldersjustert insidensrate Risikoen for å få kreft er sterkt økende med alderen. Aldersjusterte insidensrater brukes for å kunne sammenlikne forekomsten i ulike populasjoner. Denne tabellen viser aldersjusterte rater per innbyggere, altså antall tilfeller av føflekkreft per innbyggere. Kilde Kreftregisteret, 2013.

14 En kreftform som også unge kan få
Hedda Skoug: «Jeg var mest opptatt av å se brun og fresh ut, slik mange jenter er». (minmote.no) De aller fleste som får kreft i det hele tatt er over 50 år men føflekkreft er likevel en kreftform som også en del unge får: Det er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen år, etter testikkelkreft hos menn og brystkreft og kvinner. Tone Damli Aabergets stylist Hedda Skoug er et eksempel på en ung person som fikk føflekkreft etter mye soling. Hun har stilt opp i media for å oppfordre andre unge til å være forsiktig med soling og solarium. En kreftform som også unge kan få

15 Hvilken hudtype har du? Og hvor lett blir du brent?
1 2 3 4 5 Ved siden av hvor sterk solstrålingen er og hvor lenge du soler deg, er hudtypen din viktig for hvor lett du blir solbrent. Jo lysere hud, jo mer stråling når inn i huden – og kan gjøre skade der. I Norge har de fleste hudtype 3 eller lavere. Mørkere hud har mer av et pigment som heter melanin. I mørk hud er disse store pigmentkorn som demper strålingen, mens i lys hud er det mer melanin-støvkorn – og de demper ikke strålingen spesielt mye. Heldigvis gjør også UV-strålingen slik at huden din blir gradvis tykkere, og akkurat som med solas vei gjennom atmosfæren, blir mer stråling spredt ut og vekk. Dere har kanskje merket at dere tåler mer sol på slutten av en sommer enn på starten? Det er fordi huden har blitt tykkere. DISKUSJONSFORSLAG: Elevene kan se på sin egen hud, gå sammen to og to. Blir du fort brent? Hvis du har naturlig mørk hud, har du likevel opplevd å bli solbrent? Jo nærmere ekvator vi er, desto sterkere er sola. Hvordan har du eventuelt opplevd på kroppen at sola er sterkere når du har vært i andre, mer solrike land? Overgang til neste slide: Nå har vi snakket en del om de negative sidene ved sol. Vi er helt avhengig av solen for å kunne leve her på jorda. Sola er blant annet den viktigste kilden til å få vitamin D. Fitzpatric scale/hudtyper

16 Hvordan får vi vitamin D?
Den viktigste kilden er sola Fet fisk (sild, makrell, laks, ørret) Tran Vitamin-tilskudd Noen matvarer, blant annet melk og margarin, er tilsatt vitamin D Vi får også vitaminet fra fet fisk (sild, makrell, laks, ørret), tran, eller som vitamin-tilskudd. Vi får ikke vitamin D via sollys om vinteren i Norge. Du kan få vitamin D i solarium, men får samtidig mye UVA- stråler. Solarium anbefales ikke som kilde til å få vitamin D. Det er lite UV-stråling som skal til for å få nok vitamin D. Vitaminet dannes av UVB-stråling, og produksjonen av vitamin D vil derfor være mest effektiv når sola står høyt på himmelen. På våre nordlige breddegrader er det ikke nok UVB-stråling fra sola om vinteren til at det dannes vitamin D i huden. På vinterstid må vi derfor dekke behovet for vitamin D gjennom kostholdet. Fordi forskerne er usikre på hvor mye vitamin D som er optimalt, kan man ikke si helt sikkert hvor mye solstråling som er tilstrekkelig for å få vitamin D. Noen studier antyder at 15 minutter sol på ansikt og armer midt på dagen, to til tre ganger i uken om sommeren i Sør-Norge er tilstrekkelig. Kunsten er å balansere et sunt og naturlig uteliv mot risikoen for å få solskader og eventuelt hudkreft. Det er særlig de som har lys hud som har behov for å beskytte seg i sola. Hudfargen virker beskyttende mot å bli solbrent, og vil gjøre at det tar lenger tid for å få samme mengde vitamin D som en lys person. Har du mørk hud, er lite ute i solen og spiser lite fisk, kan det føre til vitamin D-mangel. Du som har mørk hud, må derfor oppholde deg lenger i solen for å få like mye vitamin D. «Gjennomsnittsnordmann» med lys hudtype trenger minutter med sommersol på armer og ben noen ganger i uken. Vitamin D er viktig for å ha en sterk beinbygning. De som har mørk hud, eldre, de som spiser lite fet fisk, dekker huden med klær eller sitter mye inne, risikerer vitamin D-mangel. Vitamin D-status er bedre hos folk flest i Norge enn for eksempel i solrike land sør i Europa. Men vi har mye mer hudkreft enn solrike land som for eksempel Hellas eller Spania. Det tyder på at kostholdet er viktig.

17 Det er ganske enkelt å minske risikoen for hudkreft
Hva skal til? Hvis vi er mer forsiktig i sola, vil det bli mindre hudkreft i Norge. Inviter til diskusjon/spørsmål/forslag. Hva tror de skal til? Hvis vi følger Solvettreglene, vil det bli mindre hudkreft i Norge! De er ganske enkle: (følger etterpå).

18 1. Ta pauser fra sola når den er sterkest
4 solvettregler Wikimedia.org 1. Ta pauser fra sola når den er sterkest Solvettregler nr.1: Ta noen pauser bort fra sola når strålene er sterkest. Det er den mellom kl 12 og 15, når sola står høyt på himmelen, og skyggen vår er kortere enn oss selv. Altså - man trenger ikke UNNGÅ solen hele denne perioden, men ta pauser, være litt i skyggen osv. De fleste tenker først og fremst på solkrem som solbeskyttelse. Men det handler om mer enn det: Vi kan lære litt av mer solvante mennesker lenger sør – de tar siesta bort fra sola midt på dagen. Dyr velger skygge midt på dagen, og det gjør også de fleste småbarn, hvis de får velge.

19 2. Bruk klær, solhatt og solbriller
Hamstercollective.org Solvettregel nr.2: Det er viktig å la huden få pauser fra strålene, og det kan også gjøres ved å bruke lette klær og noe på hodet. La huden ”få hvile fra sola” innimellom, ikke sol deg for brått om våren. Fargerike klær beskytter bedre enn hvite, og jo tettere vevet stoffet er, desto bedre beskyttelse. 2. Bruk klær, solhatt og solbriller

20 3. Bruk solkrem når du ikke beskytter deg på annen måte
Solvettregel nr.3: Sola er herlig og nyttig, men i små doser. Den tredje av de fire solvettreglene handler om solkrem og denne rekkefølgen er ikke tilfeldig. Vi må ikke satse alt på solkremen. De fleste bruker solkrem, men mange blir likevel solbrent (se gjerne solvaneundersøkelser (lenke på en senere slide). For de fleste gir faktor 15 tilstrekkelig beskyttelse her i Norge, og det gir ganske liten ekstrabeskyttelse å øke fra faktor 15 til 30. Studier viser at mange bruker mindre krem enn solfaktoren er beregnet ut fra, slik at beskyttelsen blir omtrent halvparten av det faktoren tilsier. Derfor er det viktig å bruke nok krem og smøre jevnt. En håndfull solkrem til en hel kropp. Det er også viktig å tilpasse solbeskyttelse etter hvilken hudtype du har, hvor du befinner deg og når på året det er. I solrike land vil det være nødvendig med mer beskyttelse enn i Norge, både høyere faktor og mer bruk av klær og pauser i skyggen. Vi er avhengige av sola, men: Ikke bli solbrent og Unngå mye, intens sol. Nationalzoo.si.edu

21 4. Unngå solarium Solvettregel nr.4:
Unngå solarium. Solarium øker risikoen for føflekkreft. Risikoen er høyere hvis du begynner å ta solarium når du er ung. Lys hud som blir lett brent, mange føflekker eller fregner = høyere risiko. I tillegg til UVB-stråler er det mye UVA i solarium. UVA går dypt ned og kan skade DNA (arvestoffet) og føre til hudkreft. UVA ødelegger de elastiske fibrene i huden: tidligere rynker! Det er uforutsigbart hvor sterke rørene er og du kan bli solbrent i solarium. (Fra har det vært 18 års aldersgrense i solarier).

22 Nyttige nettsider og ressurser
Lurer du på noe om kreft? Ring Kreftlinjen på eller chat med oss på kreftforeningen.no Nyttige nettsider og ressurser Undersøkelse om ungdoms solvaner Undersøkelse om nordmenns solvaner Statens strålevern nettsider om UV-stråling Kreftforeningens nettsider om sol, solarium og hudkreft Helt strålende!​ Et skoleprogram for ungdomsskoletrinnet «om solas stråler fra universet ned til deg og huden din». Utviklet av Statens strålevern og Kreftforeningen i samarbeid med Inspiria vitensenter. Kort e-læring om UV-stråler, solbeskyttelse, solkrem. Kan brukes på pc, Mac og nettbrett (ikke mobiltelefon).

23 Hva kan du gjøre? Lag en 1 minutts film om hva du tror skal til for å få mindre hudkreft i Norge. På finner du konkurranseregler og tips til hvordan lage en bra film. Frist for å sende inn film: 29. mai 2015. Diskuter ulike måter å formidle solbeskyttelse på. Klassen – eller elever enkeltvis - kan lage film og delta i filmkonkurransen. Konkurranseregler finnes på kreftforeningen.no/hudenglemmerikke. Frist for å sende inn film er 29. mai. Konkurransen er for de som er år. Fortell venner, lillebror/søster, foreldre eller andre hvordan vi kan få mindre hudkreft i Norge. Elevene kan bidra ved å få opp folks bevissthet om faren ved overdreven soling, forsøke å bedre folks solvaner, unngå bruk av solarium. Når vi vet at over 90 % av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler og overdreven soling, soling i sol og solarium, er det enkelt å forstå at her er det mulig å gjøre noe for å få færre tilfeller. Husk at det handler om mer enn å bruke solkrem.

24 Klikk her for å gi din tilbakemelding
Til læreren: Vi setter stor pris på om du svarer på et par spørsmål på denne lenken når du har brukt presentasjonen. Klikk her for å gi din tilbakemelding Takk for hjelpen! Målene for timen: Hva er UV-stråling? Hva påvirker hvor mye  UV-stråler som når oss. Solas gode egenskaper. Behov for solbeskyttelse. Hvordan hudkreft kan forebygges. Filmkonkurranse.