Innføring i internasjonale menneskeretter – JUR2000MEN

Presentasjon om: "Innføring i internasjonale menneskeretter – JUR2000MEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i internasjonale menneskeretter – JUR2000MEN
Forelesninger høsten 2011 2. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap Professor Mads Andenæs, Institutt for privatrett 1

2 To dommer fra fra 28 juni 2011 om utvisning, barn og forholdsmessighet
Nunez mot Norge EMD A mot Staten v Utlendingsnemnda HR

3 Nunez mot Norge EMD, HR 28 juni 2011
Nunez i EMD: ‘the authorities had not struck a fair balance between the public interest in ensuring effective immigration control and Ms Nunez’s need to remain in Norway in order to continue to have contact with her children, in violation of Article 8.’ Nunez i HR

4 A mot Staten v Utlendingsnemnda HR, 28 juni 2011
Forholdsmessighetsvurderingen i A sammenlignet med Nunez mot Norge i EMD. HR og EMD: tilsvarende forholdsmessighetsprøvelse i de to sakene. Forskjellen fra Nunez i HR.

5 Oversikt Hva er menneskeretter?
Menneskerettene i menneskerettserklæringen, menneskerettspaktene fra 1966, andre FN-traktater og EMK. Menneskerettenes metode. Menneskerettene i Norge

6 Hva er menneskeretter! «et stikkord for de grunnleggende moralske krav som bør stilles til rettssystemet» Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 7. utg. Oslo s. 378, som også siteres av Torkel Opsahl, Internasjonale menneskerettigheter, Oslo 1993, s. 1.

7 Anerkjent viktige MR Liv, legeme, frihet og sikkerhet.
Likhet og rettssikkerhet. Frie tanke, tro og ytring. Privat- og familieliv. Eiendom, arbeid, helse og velferd. Politisk medbestemmelse.

8 Individ og statsmakt Tradisjonelt syn på staten på, monopol på maktbruk, dominerende faktiske stilling. Felleskapets verdi reduseres om menneskerettene ikke respekteres.

9 Mellom individer I avtale- og familieforhold, ikke bare der staten griper inn i privates forhold. Moderne menneskerettsyn: de beskytter individet ikke bare mot statsmakt; også mot privat maktutøvelse.

10 Grunnleggende Andre rettsregler må tilfredsstille de krav som menneskerettene setter. Gjelder uansett rettssystem, enkelte land ikke kan la egne tradisjoner eller nasjonale verdier føre til unntak fra menneskerettenes krav. Konsekvensene av det motsatte …

11 Universelle Andre rettsregler må tilfredsstille de krav som menneskerettene setter. Gjelder uansett rettssystem, enkelte land ikke kan la egne tradisjoner eller nasjonale verdier føre til unntak fra menneskerettenes krav. Konsekvensene av det motsatte … i en verden med forskjellige tradisjoner og verdier.

12 Demokrati, rettstat og MR
Demokratiet forutsetter rettstaten. Rettsstaten og demokratiet bygger i sin moderne form igjen på menneskerettene. Hierarki? EMD har i to av sine mest kjente avgjørelser, Engel og Golder, referert til rettsstatsideen som «the notion … from which the whole Convention draws its inspiration». Begrepet ‘rettsstat’ innebærer mer enn bare at rettslivet reguleres med regler og forutberegnelighet. Som Lord Binhgam har uttrykt det: «A state which savagely represses or persecutes sections of its people cannot in my view be regarded as observing the rule of law, even if the transport of the persecuted minority to the concentration camp or the compulsory exposure of female children to the mountainside is the subject of detailed laws duly enacted and scrupulously observed.» Hans Petter Graver, Hva er rett?, Oslo 2011, s. 84. Engel mot Nederland (Nr. 1) (1976) 1 EHRR 647 avsnitt 69; Golder mot Storbritannia (1975) 1 EHRR 524 avsnitt 34. Lord Bingham, The Rule of Law, London 2010, s. 67.

13 EMD i Engel og Golder, Rettsstatsideen som «the notion … from which the whole Convention draws its inspiration». Mer enn regler og forutberegnelighet. Som Lord Bingham har uttrykt det: «A state which savagely represses or persecutes sections of its people cannot in my view be regarded as observing the rule of law, even if the transport of the persecuted minority to the concentration camp or the compulsory exposure of female children to the mountainside is the subject of detailed laws duly enacted and scrupulously observed.» Hans Petter Graver, Hva er rett?, Oslo 2011, s. 84. Engel mot Nederland (Nr. 1) (1976) 1 EHRR 647 avsnitt 69; Golder mot Storbritannia (1975) 1 EHRR 524 avsnitt 34. Lord Bingham, The Rule of Law, London 2010, s. 67.

14 EU-domstolen Rule of law Rechtsstaat Etat de droit

15 Lord Bingham, britisk dommer
«A state which savagely represses or persecutes sections of its people cannot in my view be regarded as observing the rule of law, even if the transport of the persecuted minority to the concentration camp or the compulsory exposure of female children to the mountainside is the subject of detailed laws duly enacted and scrupulously observed.»

16 Liv Mest grunnleggende?
EMK artikkel 2,1 «Everyone’s right to life shall be protected by law. No one shall be deprived of his life intentionally save in the execution of a sentence of a court following his conviction of a crime for which this penalty is provided by law.»

17 Retten til liv i EMD EMD om begrensninger på når staten kan ta liv.
’forholdsmessig’: McCann. «absolutely necessary» i artikkel 2(2) strengt forholdsmessig med hensyn til ett av målene som nevnes i artikkel 2(2)(a)– (c).

18 Liv og plikten til å granske
Retten til liv pålegger også statene en prosessuell plikt til å sette i gang effektive offentlige undersøkelser, utført av uavhengige offisielle organer, av dødsfall som oppstår i sammenhenger hvor det kan se ut som om retten til liv har vært brutt og det ser ut til at statens representanter var eller kunne ha vært innblandet.

19 Öneryildiz Statens forpliktelse til å treffe forholdsregler som verner livet til dem som er under statens jurisdiksjon «must be construed as applying in the context of any activity, whether public or not, in which the right to life may be at stake».

20 Nachova mot Bulgaria «Rammeverket» manglet, da bulgarsk lovverk i realiteten tillot at dødelig maktbruk ble brukt av militærpoliti da militærpolitiet arresterte en medlem av det militære «for even the most minor offence».

21 Human Rights Committee, General Comment 14 (1994) 1 IHRR 15–16
Det følger også av retten til liv at det må finnes reguleringer som pålegger «hospitals, whether public or private, to adopt measures for the protection of their patients’ lives».

22 Legeme Retten til ikke å bli utsatt for tortur har lenge vært anerkjent. Den en uttrykket i grunnloven § 96: «Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.» EMK artikkel 3: «No one shall be subjected to torture or inhuman or degrading treatment or punishment.» INGEN unntak.

23 Gäfgen mot Tyskland og «tikkende bombe»-scenarioer
«even in the most difficult circumstances, such as the fight against terrorism and organised crime, the Convention prohibits in absolute terms torture and inhuman or degrading treatment or punishment, irrespective of the conduct of the person concerned».

24 Gäfgen «the prohibition on ill-treatment of a person applies irrespective of the conduct of the victim or the motivation of the authorities. Torture, inhuman or degrading treatment cannot be inflicted even in circumstances where the life of an individual is at risk. No derogation is allowed even in the event of a public emergency threatening the life of the nation. Article 3, which has been framed in unambiguous terms, recognises that every human being has an absolute, inalienable right not to be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment under any circumstances, even the most difficult»

25 Irland mot Storbritannia (EMD 1978)
fem teknikker brukt av britiske militære og politi utgjorde brudd på EMK artikkel 3. Disse teknikkene var beskrevet som "interrogation in depth" som skulle oppnå "disorientation" eller "sensory deprivation".

26 Fem teknikker (a) wall-standing (b) hooding (c) subjection to noise (d) deprivation of sleep (e) deprivation of food and drink:

27 Tortur eller bare «inhuman or degrading treatment”
Forskjell mellom Kommisjonen og Domstolen

28 FNs torturkomité “confusing interrogation rules” “stress positions”
sexual humiliation “waterboarding” “short shackling” dogs to induce fear

29 Al-Skeini (EMD 2011) The Baha Mousa Public Inquiry fra er det en detaljert gjennomgåelse av bruken av flere av de fem forhørsmetodene. Se < x.htm> .

30 Skillet mellom tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling

31 Selmouni mot Frankrike (EMD 1999)
certain acts which were classified in the past as ‘inhuman and degrading treatment’ as opposed to ‘torture’ could be classified differently in future…the increasingly high standard being required in the area of the protection of human rights and fundamental liberties correspondingly and inevitably requires greater firmness in assessing breaches of the fundamental values of democratic societies.

32 Nedre grense for umenneskelig og nedverdigende behandling
Tyrer mot Storbritannia (1978)

33 Europarådets torturkomité (2006) og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (2007)
Utstrakt bruken av forhørsfengsling og av isolasjon i forhørsfengsel

34 folkerettens ufravikelige regler (jus cogens eller peremptory norms).
Diallo i ICJ (2010)

35 Kan bevis fra tortur brukes
Direkte Fruits of the poisoned tree

36 To spennende artikler, verd å lese
Eirik Bjørge, «Torture and ‘Ticking Bomb Scenarios’» Law Quarterly Review 2011 s. 196; Andreas Motzfeldt Kravik, «Kan hensynet til nasjonal sikkerhet svekke utlendingers utsendelsesvern etter EMK artikkel 3?» Lov og Rett 2011 s

37 Frihet Grl §§ 96 og 99, EMK art 5, UDHR og ICCPR arts 9.
“No one shall be subjected to arbitrary arrest, detention or exile”, Universal Declaration of Human Rights, article 9. The Working Group on Arbitrary Detention,

38 Forskjellen mellom SP og EMK
SP: «arbitrary» EMK: opplisting av unntak, forholdsmessighet

39 Grl § 96 «Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom»
§ 99 «Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade». EMK artikkel 5(1) begynner «Everyone has the right to liberty and security of person»; «No one shall be deprived of his liberty save in the following cases and in accordance with a procedure prescribed by law».

40 Første runde med britisk forvaring av terrormistenkte
Anti-terrorism, Crime and Security Act 2001: indefinite detention without trial and deportation. Only applied to non-British nationals. Britisk høyesterett: går ikke. Strider mot art 5 EMK

41 Annen runde A mot Storbritannia, EMDs Storkammers dom 19. februar 2009: Også for kontroll-ordrene må vedkommende ha rett til domstolsprøvelse

42 Tredje runde Secretary of State for the Home Department (Respondent) v AF (Appellant) (FC) and another (Appellant) and one other action: [2009] UKHL 28: kan de holdes på grunnlag av bevis som holdes hemmelig for de forvarte (som da ikke kan forsvare seg)

43 Likhet Prinsippet om likhet Forbudet mot diskriminering Alle rettighetene i UDHR gjelder for «everyone» og «all». ikke begrenset til «borgere», «innbyggere» Likhet og forbudet mot diskriminering er grunnleggende, og mange vil hevde de mest grunnleggende.

44 Likhet i UDHR Menneskerettserklæringen Article 2.
Everyone is entitled to all the rights and freedoms set forth in this Declaration, without distinction of any kind, such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.

45 Artikkel 14 EMK The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.

46 Subsidiær karakter?

47 Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 2000
The enjoyment of any right set forth by law shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.

48 Rettssikkerhet Individet skal ha beskyttelse mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, og mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Dette forutsetter at individet har adgang til domstoler som er uavhengige.

49 Right to a fair and public hearing i EMK art 6
EMK artikkel 6 gjentar retten “” i første ledd. I annet ledd er uskyldspresumsjonen traktatfestet, og i tredje ledd utvikles garantiene for tiltalte i straffesaker.

50 Rettsikkerhet i grl § 97 med forbudet mot tilbakevirkende lover som tradisjonelt nevnes her. § 88 om at Høyestertt dømmer i siste instans og § 90 om at Høyesteretts dommer ikke kan påankes gir uttrykk for domstolenes uavhengighet.

51 Fritt ord og tanke UD og ICCPR/SP artikkel 19, EMK artikkel 10 og grunnloven § 100

52 Handyside mot Storbritannia, EMDs dom 7. desember 1979 avsnitt 48.
Ytringsfriheten «constitutes one of the essential foundations of a democratic society, one of the basic conditions for its progress and for the development of every man».

53 Samspillet mellom grl og EMK
TV Vest i HR og EMD Eivind Smith: bruk § 100

54 Privat- og familieliv UDHR art 12, SP art 17, Grunnloven § 102 «Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.»

55 Privat- og familieliv: EMK artikkel 8
Privat- og familielivet. Privatliv er ikke begrenset til en spesiell sfære slik som å begrense den til ens bopel eller til bare å gjelde på bestemte steder. Vernet om privatliv må snarere forstås som vernet om den personlige integritet; nær beslektet med vernet etter EMK artikkel 5.

56 Gillan og Quinton, EMD 2010 the public nature of the search may, in certain cases, compound the seriousness of the interference because of an element of humiliation and embarrassment. Items such as bags, wallets, notebooks and diaries may, moreover, contain personal information which the owner may feel uncomfortable about having exposed to the view of his companions or the wider public

57 Art 8 EMK og minoritetsvernet
Etniske minoriteter Kulturelle minoriteter Religiøse minoriteter Seksuelle minoriteter

58 Goodwin, EMK 2002 Van Kück mot Tyskland, EMD 2003
Schalk og Kopf mot Østerrike EMD 2010, art 12, 14 og 8: «note that there is an emerging European consensus towards legal recognition of same-sex couples”

59 Eiendom Eiendomsretten stod sentralt i opplysningstidens ideologi. Den franske menneskerettserklæringen fra 1789 anser eiendomsretten for å være «inviolable et sacré»

60 Menneskerettserklæringens artikkel 17
(1) Everyone has the right to own property alone as well as in association with others. (2) No one shall be arbitrarily deprived of his property.

61 Forskjeller i og fremveksten av vernet for eiendomsretten
Menneskerettspakten om sivile og politiske rettigheter (SP) EMKs første tilleggsprotokoll kom bestemmelser om beskyttelse av eiendomsretten. Marckx mot Belgia EMD 1979: By recognising that everyone has the right to the peaceful enjoyment of his possessions, Article 1 (P1-1) is in substance guaranteeing the right of property

62 Marckx mot Belgia EMD 1979 This is the clear impression left by the words ‘possessions’ and ‘use of property’ (in French: ‘biens’, ‘propriété’, ‘usage des biens’); the ‘travaux préparatoires’, for their part, confirm this unequivocally: the drafters continually spoke of ‘right of property’ or ‘right to property’ to describe the subject-matter of the successive drafts which were the forerunners of the present Article 1 (P1-1). Indeed, the right to dispose of one’s property constitutes a traditional and fundamental aspect of the right of property.

63 Lindheim og andre mot Norge, forholdsmessighetsanalyse
Hellige klostre mot Hellas: erstatning

64 Demokrati og medbestemmelse
Art 10 EMK Bestemmelser om stemmerett i EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 3 Sejdić og Finci mot Bosnia EMD 2009 Herzegovina og Greens og MT mot Storbritannia, EMD 2010.

65 ARBEID: UDHR artikkel 23 1) Everyone has the right to work, to free choice of employment, to just and favourable conditions of work and to protection against unemployment. (2) Everyone, without any discrimination, has the right to equal pay for equal work. (3) Everyone who works has the right to just and favourable remuneration ensuring for himself and his family an existence worthy of human dignity, and supplemented, if necessary, by other means of social protection. (4) Everyone has the right to form and to join trade unions for the protection of his interests.

66 Grunnloven § 110 (1) Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Utkomme ved sit Arbeide.

67 LEVESTANDARD: UDHR art 25(1)
Everyone has the right to a standard of living adequate for the health and well-being of himself and of his family, including food, clothing, housing and medical care and necessary social services, and the right to security in the event of unemployment, sickness, disability, widowhood, old age or other lack of livelihood in circumstances beyond his control.

68 HELSE: Artikkel 12 i ØSK krav til myndighetene om å forebygge og behandle sykdom.
Rettsliggjøring i nasjonal lovgivning. Begrenset for internasjonale og europeiske MR

69 UTDANNING UDHR art 25, ØSK art 13, EMK TP 1 art 2

70 POSITIVE OG NEGATIVE RETTER
Økonomiske og sosiale «positive» retter; retten til utdanning «positiv» Sivile og politiske retter «negative» retter; retten til å være fri fra tortur, staten bryter retten dersom den foretar seg noe og ikke holder seg passiv. Men statens positive plikter til å beskytte mot brudd på SP

71 Menneskerettslig metode
Rettighet uten unntak: tortur, rettssikkerhet Rettighet som det kan gjøres innskrenkninger i: ytringsfrihet, eiendomsrett Innskrenkninger og unntak: bare om forholdsmessige

72 Forholdsmessighet Egnet (formålsmessig, innskrenkningens formål)
Nødvendig (for å oppnå dette formålet, og ikke lenger enn nødvendig) Forholdsmessig i snever forstand (balanse mellom formålet bak retten og bak innskrenkningen)

73 Hva mener vi med at MR er ”grunnleggende og universelle”:
Andre rettsregler må tilfredsstille de krav som menneskerettene setter. Gjelder uansett rettssystem, enkelte land ikke kan la egne tradisjoner eller nasjonale verdier føre til unntak fra menneskerettenes krav. Konsekvensene av det motsatte … i en verden med så mange forskjellige tradisjoner og verdier.

74 ”Grunnleggende og universelle” og norsk rett
Vilkårlig fengsling – ved å straffe uten skyld, ved å bruke dobbeltstraff eller ved å gi manglende begrunnelse, er blitt fremholdt som noe typisk norsk med begrunnelse i norske verdier. Som ofte ellers er slike argumenter fremført med en styrke og tilsynelatende autoritet som står i omvendt forhold til den saklige overbevisningskraften.

75 ”Skjønnsmessige og politiske”?
sammenlignet med norsk forvaltningsrett eller forbrukerkjøpsrett: Rettslig regulering av en annen karakter og et annet omfang

76 Forbudet mot tortur: Mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket, rettspraksis Fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer. Prinsippene i EMK og EMDs avgjørelser ofte mer utfyllende og presise enn norske dommer.

77 ”Vanskelig å håndheve”
forbudene mot tortur og diskriminering juridiske argumenter blir tilsidesatt når sterke interesser kommer i konflikt med menneskerettene. Ekstreme forhold som i den såkalte «krigen mot terror» etter 11. september

78 Forbudet ikke opphevet selv det ble brutt
Professor Ove Bring: «tortyrens återkomst» og visse juristers rolle i «att upphäva internationell rett». Men det ubetingete forbudet mot tortur har stått seg mot presset som rettsvesenet var utsatt for. Intet unntak i traktater, lovgivning, domstoler eller internasjonale håndhevelsesorganer.

79 Neste fase er rettsoppgjøret
De som har medvirket til menneskerettsbrudd, blir stilt til ansvar. Også jurister som har gitt råd om at torturmetoder går klar av forbudet. Bring: «alla männeskerättsjuristers uppfatning är densamme. Juridiken bör aldrig legitimera tortyr.»

80 Donald Vance and Nathan Ertel v Donald Rumsfeld and the United States of America
United States Court of Appeals for the Seventh Circuits dom av 8. august og «Holding Rumsfeld Accountable», New York Times 14. august 2011 Ove Bring De mänskliga rättigheternas väg – genom historien og litteraturen, Stockholm 2011, s. 592.

81 Noen jurister sier de er mindre juridiske eller mer skjønnspregete enn annen jus
Ofte er kjennskapen til menneske-rettene er svak. Hans Petter Graver: «Det er manglende innsikt og kunnskaper som fører til at internasjonale regler dukker opp som ‘troll-i-eske’ og at avgjørelser fra internasjonale domstoler fremstår som ‘kabalisme’ – ikke trekk ved disse rettsordnene selv.»

82 Jurister er mest fortrolig med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon
For jurister utdannet i en norsk tradisjon, kan det være at norske dommer kommer best ut av sammenligningen. Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller fransk, engelsk eller tysk tradisjon, vil også typisk sette sin tradisjon foran andre. Dommer på det europeiske nivået? ”Verdens beste norske jurister”

83 MR i HR «Klarhet» «Skjønnsmargin» «Dynamisk tolkning»

84 Klarhetkravet i HR «Bølgepappkjennelsen» til Rt s (P) «Bøhlerdommen»: hvor tolkingsresultatet som følger av EMK «fremstår som rimelig klart, må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt».

85 Rt s (A) «KRL» Lagmannsretten: tolkingen som fulgte av EMK, måtte være «rimelig klar» for å kunne sette til side annen norsk lovgivning. Høyesterett: slik forståelse «bygger på en misforståelse av Høyesteretts uttalelser i plenumsdommen fra 2000». Rt s (A) (på s. 1015–1016). Også Rt s. 764 (A)

86 Skjønnsmarginen i HR Rt s (A) «TV Vestsaken», EMDs dom

87 Nasjonale verdier og dynamisk tolking i HR
To sider av «nasjonale verdier»: effektiv ligningsforvaltning, beskytte barn eller dobbeltstraff, straffe uten skyld. Uansett: forholdsmessighetsvurdering

88 Vi begynte med to dommer fra fra 28 juni 2011 om utvisning, barn og forholdsmessighet
Nunez mot Norge EMD A mot Staten v Utlendingsnemnda HR Nunez i EMD: ‘the authorities had not struck a fair balance between the public interest in ensuring effective immigration control and Ms Nunez’s need to remain in Norway in order to continue to have contact with her children, in violation of Article 8.’ Nunez i HR

89 A mot Staten v Utlendingsnemnda HR, 28 juni 2011
Forholdsmessighetsvurderingen i A sammenlignet med Nunez mot Norge i EMD. HR og EMD: tilsvarende forholdsmessighetsprøvelse i de to sakene. Forskjellen fra Nunez i HR.

90 Tre rettssaker Dar-saken. Anmodning fra FNs Torturkomité om midlertidig beskyttelse. Høyesteretts kjennelse HR A, sivil sak Ankenektelse: Spørsmål om ubegrunnede ankenektelser i lagmannsretten strider mot FN- konvensjon. Høyesteretts kjennelser, HR S, straffesak, og HR S, sivil sak TV Vest Forbudet mot politisk reklame i fjernsyn. TV Vest. HR A, sivil sak, anke. Grunnloven § 100. EMK artikkel 10 21132/05 TV Vest As and Rogaland Pensjonistparti v. Norway - Judgment 2008.

91 Dar-saken. Anmodning fra FNs Torturkomité om midlertidig beskyttelse, HR-2008-00681-A
Saken for Høyesterett gjaldt om en anmodning fra FNs Torturkomité om midlertidig beskyttelse i påvente av komitéens behandling av en klage er folkerettslig bindende for Norge, og om ankende part hadde rettslig interesse i en avgjørelse av spørsmålet. Torturkomitéen avsluttet behandlingen av klagesaken i mai 2007, og uttalte i avgjørelsen at uttransporteringen var i strid med konvensjonens artikkel 22 og med Norges folkerettslige forpliktelser som traktatpart.

92 Dar-saken Førstvoterende, dommer Bruzelius:
(58) Jeg er etter dette kommet til at Norge ikke var folkerettslig forpliktet til å etterkomme Torturkomitéens anmodning om midlertidig beskyttelse av Dar. Det er likevel grunn til å tilføye at den norske holdningen er at slike anmodninger skal tillegges stor vekt, og at de i utgangspunktet vil bli etterkommet så langt dette er mulig.

93 Må ikke overse Den spesielle stillingen som midlertidige forføyninger fra internasjonale domstoler og andre traktatorganer har. Holdes fra deres avgjørelser av materielle menneskerettsspørsmål.

94 2008/1360 Spørsmål om ubegrunnede ankenektelser i lagmannsretten strider mot FN-konvensjon HR S FNs Menneskerettskomités avgjørelse i den såkalte Restauratørsaken (2008): manglende begrunnelse for at anken ikke ville føre fram representerte et brudd på SP artikkel 14 nr. 5. Straffeprosesslovens klare hovedregel er at avgjørelser om ankenektelser ikke krever begrunnelse.  Høyesteretts ankeutvalg: rekkevidden av avgjørelsen i Restauratørsaken avgjøres ved et utvalg representative anker over lagmannsrettens nektingsbeslutninger henvises til Høyesterett etter muntlig forhandling, jf. straffeprosessloven § 387.

95 Ankenektelser: konklusjon i HR I
Høyesterett (storkammer): Menneskerettskomitéens konklusjon i Restauratørsaken basert på den fortolkningen av SP artikkel 14 nr. 5 at ankenektelser som generell regel skal begrunnes. Høyesterett la denne fortolkningen til grunn. Omfanget av begrunnelsen vil måtte avhenge av forholdene i den enkelte sak.

96 Ankenektelser: konklusjon i HR II
Etter menneskerettsloven § 3, går fortolkningen av SP artikkel 14 nr. 5 gå foran straffeprosesslovens ordning om at ankenektelser som hovedregel ikke skal begrunnes. Siden det ikke var gitt begrunnelse for lagmannsrettens beslutning, led den av saksbehandlingsfeil som måtte føre til opphevelse.

97 Høyesterett om ankenektelse i sivil sak HR-2009-01818-S
Kjennelse i storkammer. Ankenektelse etter tvistel § 29-13, 2. ledd: lagmannsretten ikke gitt annen begrunnelse enn henvisning til at den enstemmig fant det klart at ingen del av anken kunne føre frem. Grl § 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans Rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1. Parallell regel i straffeprl § 321, 2. ledd tilsier samme begrunnelseskrav ved lagmannsrettens ankenektelser i sivile saker?

98 Ikke nødvendig å ta stilling til EMK 6 nr. 1 og SP 14 nr. 1
Høyesterett delt i tre: Høyesteretts flertall – Bårdsen, Gussgard, Flock, Tønder, Indreberg, Webster og Schei Grunnloven § 88 ivaretatt: HR ved anke over saksbehandlingen også kan prøve om det ut fra rettsspørsmålene i saken var forsvarlig av lagmannsretten å nekte anken. Men ikke sammenhengen mellom tvisteloven annet ledd og straffeprosessloven § 321 annet ledd. Ikke nødvendig å ta stilling til EMK 6 nr. 1 og SP 14 nr. 1

99 Begrunnelse fra to av dommerne i flertallet, Skoghøy og Tjomsland
Da ankenektelse etter tvistel § annet ledd bygger på full realitetsprøvelse av anken, følger det av EMK artikkel 6 nr. 1 at ankenektelse må begrunnes. Grl § 88: HR bare kan fratas kompetansen til å prøve rettsanvendelsen og saksbehandlingen dersom det er saklig begrunnet og gjelder et begrenset rettsområde.

100 Mindretallet: Endresen og Stabel
Intet generelt begrunnelseskrav av EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1 Kan heller ikke utledes av Grunnloven § 88. ”Ikke tilstrekkelig grunn til å sette til side den løsning lovgiver valgte basert på en hypotetisk lovgivervilje”.

101 Forbudet mot politisk reklame i fjernsyn. TV Vest.
Forbudet mot politisk reklame i fjernsyn. TV Vest. HR A, sivil sak, anke. Grunnloven § 100. EMK artikkel 10 21132/05 TV Vest As and Rogaland Pensjonistparti v. Norway - Judgment