Status for Samhandlingsreformen –

Presentasjon om: "Status for Samhandlingsreformen –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Status for Samhandlingsreformen –
og utfordringer for det videre arbeidet Takk for invitasjonen Presentasjon/ bakgrunn Samhandlingskonferanse i Vestfold Tønsberg 12. mars 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital

2 Velferdsstaten under press; Hvordan møter vi utfordringene?
Vi trenger mer arbeidskraft; Pensjonsreformen NAV-reformen Heltidskultur Vi må dempe veksten i behov for helsetjenester; Fremme folkehelse Forebygge sykdom Vi må utnytte ressursene i helsevesenet bedre; Kommunehelsetjenesten må rustes til å kunne ta en større del av de samlede helsetjenestene Nye roller for spesialisthelsetjenesten Bedre samhandling / koordinering Mer innovasjon/ forskning/ utvikling Brukerne må få større innflytelse Bærekraft og kvalitet som alternativ til kutt i velferdsgoder og lønn! Samhandlings- reformen 2 9. april 2017

3 Ny regjering fra 2013; Analysen bak- og målene for reformen står fast - Samhandlingsreformen må videreføres med full styrke! Justering av noen virkemidler; Kommunal medfinansiering i dagens form avviklet fra 2015 Alternativt virkemiddel; ”En styrket primærhelsetjeneste” Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten Kommune-reform; Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene Kommunereformen begrunnes bl.a. med Samhandlingsreformen Vi skal bygge «Pasientenens helsetjeneste» Her er listet opp en rekke ulike områder med «lavthengende frukter», områder der det med systematisk innsats bør kunne være mulig på relativt kort sikt å dempe presset på henvisninger/ innleggelser i sykehus; Eksempel på muligheter innenfor ulykkesforebygging; Ulykkesforebyggende arbeid; Tiltak var; Os i Østerdalen; Reduksjon av antall lårhalsbrudd fra 35/ til 10/ fra 2000 til 2001 Utdeling av bøtter med sand til alle 65+ Harstad 1988 – 1993 reduserte brudd etter fall i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre år med 49 Tiltak var: Informasjon til helsepersonell og pensjonister Hjemmebesøk til alle 75 og 79-åringer Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt Sikkerhetssko ble laget billig på en bensinstasjon vha. pigger som ble satt inn i sko Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei Mellom 9% - 16% av alle innleggelser på sykehus skyldes feilmedisinering. Det er selvsagt godt å kunne komme på sykehus for å rydde opp i slike problemer men det er bedre ikke å være feilmedisinert! Forskning viser at det er liten overenstemmelse mellom hva fastlegen mener pasienter bruker av medisiner med hva hjemmesykepleien har av oversikt. Redusere feilmedisinering Her kan aktivt arbeid inn mot fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem bidra til å unngå feilmedisinering. Mange pasienter kommer raskt tilbake til sykehus. Enslige menn over 80 år har en reinnleggelsesrate på 18% i løpet av de første 3 mndr etter utskriving. De pasientene som ikke hadde omsorgstjenester før de kom på sykehus er mest utsatt. Her er det mulig å gå systematisk til verks og se på muligheter for tiltak for å forebygge behovet for reinnleggelse. Forebygge reinnleggelser Etablere kommunale alternativ til innleggelse Sykestuer i Finmark, ø.hjelp-døgntilbud ved Fosen distriktsmedisinske senter fører til reduserte innleggelsesrater på mellom 20-30%. Om lag 70% av pasientene som legges direkte inn på slike tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus er meget fornøyd med tilbudet og skrives ut til hjemmet. De trenger altså ikke sykehusinnleggelse når de får slike tilbud. I tillegg til å dempe presset på sykehusene vil man bygge opp lokal kompetanse som erfaringsmessig også bidrar til å styrke rekrutteringen til kommunens helsetjenester. Om kommunene jobber systematisk med åpningstid, inntaksprosedyrer og tilgjengelig kompetanse vil man kunne etablere konkurransedyktige alternativ til sykehusinnleggelser. I Alta har man bygget opp diabetesteam som sammen med fastlegen følger opp diabetespasientene tett. Dette bidrar til en bedre hverdag for pasientene og bidrar til redusert behov for bruk av sykehus. Tettere oppfølging av kronikergruppene Slik kan man også bygge opp tilbud til andre kronikergrupper og gi dem en tryggere og bedre hverdag. Innleggelsesratene er høyere når pasienter ikke møter sin faste lege. Om fastlegen er mer tilgjengelig for ø.hjelp-vurderinger vil færre måtte legges inn eller henvises til sykehus. Bedre tilgang til egen lege Krav til kompetanse hos legevaktslegen Det arbeides med å forskriftsendringer som gjør at man kan stille kompetansekrav til legevaktsleger, noe som også kan bidra til å sikre at rett pasient får rett tilbud. Det er store forskjeller mellom leger når det gjelder innleggelsesrater. Fra 1/ vil kommuneoverlegene få tilgang til data som sier noe om innleggelsesrater lokalt og forskjeller mellom leger. Bench-marking kan være et sterkt virkemiddel for å sikre rett innleggelsesrate. Det er ikke tvil om at pasienter som kunne profitert på innleggelse i sykehus ikke blir lagt inn i dag. Det er heller ikke tvil om at det er pasienter på sykehus som med fordel kunne klare seg med et annet tilbud (for eks utskrivingsklare). Det er store gråsoner på området i dag. Det trengs faglige retningslinjer mht hvem som bør innlegges på sykehus og hvem som ikke trenger et slikt tilbud. Regjeringen varsler at man evt kan utarbeide forskrift på områder men at det i alle fall er behov for å utarbeide faglige retningslinjer. Det er også et obligatorisk punkt i de framtidige samarbeidsavtalene at partene lokalt skal beskrive målgrupper for innelggelser på sykehus og hvem som kan få andre tilbud. Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Regjeringen foreslår hjemmel i lovgivningen for å kunne stille krav til standardisering av programvare slik at ulike program skal kunne kommunisere. Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Det er mye på gang for øvrig; E-resept Nasjonal helseportal Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Den enkelte kommune kan vurdere om det er lokale forbedringsområder på IKT-området. Personell som møter brukere/ pasienter må være i stand til både å observere, vurdere, rapportere og agere. Selv om jobben består i å gjøre rent på kjøkkenet hos brukeren er det viktig å kunne vurdere hvordan det går og sikre at tiltak blir iverksatt om det er tilkommet endringer som bør følges opp. Dette krever kompetanse ut over å kunne gjennomføre oppdrag iht vedtak. Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Rett tilbud på rett sted til rett tid krever kompetanse hos alle ansatte. Helse- og omsorgspersonell må kunne lytte til brukerne og samarbeide med andre involverte. Skal kommunene klare sin del av jobben framover må sykehusene understøtte kommunenes nye rolle mht veiledning/ opplæring, tilgjengelighet, breddekompetanse og nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov. Krav til sykehusene; Kommunene må ha faglig tyngde og autoritet til å kunne stille krav. Samarbeidet kommuner – sykehus må skje i et likeverdig forhold, noe som ikke kommer av seg selv. 3 3

4 Pasientenes helsetjeneste- Hva er på gang i 2015;
Stortingsmeldinger; Oppgavefordeling/ kommunereformen Folkehelsemelding Primærhelsetjenestemelding Legemiddelmelding Helse- og sykehusplan Andre aktuelle fokusområder; Pakkeforløp på kreftområdet Fristbrudd og ventetider Fritt behandlingsvalg Akuttforskrift Her er listet opp en rekke ulike områder med «lavthengende frukter», områder der det med systematisk innsats bør kunne være mulig på relativt kort sikt å dempe presset på henvisninger/ innleggelser i sykehus; Eksempel på muligheter innenfor ulykkesforebygging; Ulykkesforebyggende arbeid; Tiltak var; Os i Østerdalen; Reduksjon av antall lårhalsbrudd fra 35/ til 10/ fra 2000 til 2001 Utdeling av bøtter med sand til alle 65+ Harstad 1988 – 1993 reduserte brudd etter fall i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre år med 49 Tiltak var: Informasjon til helsepersonell og pensjonister Hjemmebesøk til alle 75 og 79-åringer Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt Sikkerhetssko ble laget billig på en bensinstasjon vha. pigger som ble satt inn i sko Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei Mellom 9% - 16% av alle innleggelser på sykehus skyldes feilmedisinering. Det er selvsagt godt å kunne komme på sykehus for å rydde opp i slike problemer men det er bedre ikke å være feilmedisinert! Forskning viser at det er liten overenstemmelse mellom hva fastlegen mener pasienter bruker av medisiner med hva hjemmesykepleien har av oversikt. Redusere feilmedisinering Her kan aktivt arbeid inn mot fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem bidra til å unngå feilmedisinering. Mange pasienter kommer raskt tilbake til sykehus. Enslige menn over 80 år har en reinnleggelsesrate på 18% i løpet av de første 3 mndr etter utskriving. De pasientene som ikke hadde omsorgstjenester før de kom på sykehus er mest utsatt. Her er det mulig å gå systematisk til verks og se på muligheter for tiltak for å forebygge behovet for reinnleggelse. Forebygge reinnleggelser Etablere kommunale alternativ til innleggelse Sykestuer i Finmark, ø.hjelp-døgntilbud ved Fosen distriktsmedisinske senter fører til reduserte innleggelsesrater på mellom 20-30%. Om lag 70% av pasientene som legges direkte inn på slike tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus er meget fornøyd med tilbudet og skrives ut til hjemmet. De trenger altså ikke sykehusinnleggelse når de får slike tilbud. I tillegg til å dempe presset på sykehusene vil man bygge opp lokal kompetanse som erfaringsmessig også bidrar til å styrke rekrutteringen til kommunens helsetjenester. Om kommunene jobber systematisk med åpningstid, inntaksprosedyrer og tilgjengelig kompetanse vil man kunne etablere konkurransedyktige alternativ til sykehusinnleggelser. I Alta har man bygget opp diabetesteam som sammen med fastlegen følger opp diabetespasientene tett. Dette bidrar til en bedre hverdag for pasientene og bidrar til redusert behov for bruk av sykehus. Tettere oppfølging av kronikergruppene Slik kan man også bygge opp tilbud til andre kronikergrupper og gi dem en tryggere og bedre hverdag. Innleggelsesratene er høyere når pasienter ikke møter sin faste lege. Om fastlegen er mer tilgjengelig for ø.hjelp-vurderinger vil færre måtte legges inn eller henvises til sykehus. Bedre tilgang til egen lege Krav til kompetanse hos legevaktslegen Det arbeides med å forskriftsendringer som gjør at man kan stille kompetansekrav til legevaktsleger, noe som også kan bidra til å sikre at rett pasient får rett tilbud. Det er store forskjeller mellom leger når det gjelder innleggelsesrater. Fra 1/ vil kommuneoverlegene få tilgang til data som sier noe om innleggelsesrater lokalt og forskjeller mellom leger. Bench-marking kan være et sterkt virkemiddel for å sikre rett innleggelsesrate. Det er ikke tvil om at pasienter som kunne profitert på innleggelse i sykehus ikke blir lagt inn i dag. Det er heller ikke tvil om at det er pasienter på sykehus som med fordel kunne klare seg med et annet tilbud (for eks utskrivingsklare). Det er store gråsoner på området i dag. Det trengs faglige retningslinjer mht hvem som bør innlegges på sykehus og hvem som ikke trenger et slikt tilbud. Regjeringen varsler at man evt kan utarbeide forskrift på områder men at det i alle fall er behov for å utarbeide faglige retningslinjer. Det er også et obligatorisk punkt i de framtidige samarbeidsavtalene at partene lokalt skal beskrive målgrupper for innelggelser på sykehus og hvem som kan få andre tilbud. Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Regjeringen foreslår hjemmel i lovgivningen for å kunne stille krav til standardisering av programvare slik at ulike program skal kunne kommunisere. Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Det er mye på gang for øvrig; E-resept Nasjonal helseportal Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Den enkelte kommune kan vurdere om det er lokale forbedringsområder på IKT-området. Personell som møter brukere/ pasienter må være i stand til både å observere, vurdere, rapportere og agere. Selv om jobben består i å gjøre rent på kjøkkenet hos brukeren er det viktig å kunne vurdere hvordan det går og sikre at tiltak blir iverksatt om det er tilkommet endringer som bør følges opp. Dette krever kompetanse ut over å kunne gjennomføre oppdrag iht vedtak. Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Rett tilbud på rett sted til rett tid krever kompetanse hos alle ansatte. Helse- og omsorgspersonell må kunne lytte til brukerne og samarbeide med andre involverte. Skal kommunene klare sin del av jobben framover må sykehusene understøtte kommunenes nye rolle mht veiledning/ opplæring, tilgjengelighet, breddekompetanse og nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov. Krav til sykehusene; Kommunene må ha faglig tyngde og autoritet til å kunne stille krav. Samarbeidet kommuner – sykehus må skje i et likeverdig forhold, noe som ikke kommer av seg selv. 4 4

5 Evaluering; hva skjer som følge av reformen
Norges forskningsråd; Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen; NTNU, Anders Grimsmo Prosessevaluering; Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner; UiO, Terje Per Hagen Resultater; Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?; Frischsenteret, Sverre A.C. Kittelsen Forvaltningsmessig «følge med opplegg»; Helsedirektoratet; Pasientstrømmene Pengestrømmene Samarbeidsavtalene Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Hvordan har brukerne/pasientene det? Forhold knyttet til folkehelseloven og forebyggende helse- og omsorgtjenester Rekruttering og kompetanse Avtale mellom HOD og KS; Nasjonalt nettverk og Koordineringsgruppen 9. april 2017

6 Realvekst i kostnader til helse- og omsorgstjenester 2011 – 2013 i mill. kr.;
Helsedirektoratets Samhandlingsstatistikk 9. april 2017

7 Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten
Helsedirektoratet; Utviklingen i helse- og omsorgstjenestene understøtter målene i reformen; Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten Styrket medisinsk-faglig kompetanse i kommunene Kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp bygges ut Utbygging av frisklivssentraler Forenklet kommunikasjon gjennom elektronisk meldingsutveksling Færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter på sykehus Økt bruk av korttidsopphold og hjemmesykepleie 9. april 2017

8 Helsedirektoratet; Men vi har en rekke utfordringer;
For spesialisthelsetjenesten; Ingen endring i bruk av somatiske spesialisthelsetjenester Fortsatt utskrivingsklare pasienter Reinnleggelsesrater for utskrivingsklare pasienter fortsetter å øke For kommunene; Kommunene klarer ikke å ta imot utskrivingsklare pasienter fort nok Sykere pasienter enn forutsatt skrives ut fra sykehusene (?) Ingen endring i timer per bruker av hjemmesykepleie Stabilt nivå av rehabilitering For pasientene; Økt oppstykking av pasientforløp? 9. april 2017

9 Nasjonalt nettverk november 2014; Hvor langt har vi kommet?
Positivt; Målene i reformen oppleves som nødvendig og riktig i kommunene Avtaleinstituttet er nyttig og viktig Vi ser økt samhandling interkommunalt og mellom kommuner og HF Det er økt fokus på helhetlige og koordinerte tjenester Elektronisk kommunikasjon har økt dramatisk og har bidratt til bedre og tryggere dialog Områder hvor det er behov for videreutvikling/ kursjustering; Spesialisthelsetjenesten som helhet har i for liten grad tatt inn over seg intensjonene i reformen og sin rolle i å nå de overordnede målene Vi har ikke oppnådd en «ny og myndiggjort pasient- og brukerrolle» Allmennlegetjenesten oppleves fortsatt som en uavhengig, ikke integrert tjeneste på siden av kommune- og spesialisthelsetjenesten Samarbeid med allmennlegetjenesten og sykehus er en forutsetning for at de nye KAD/ ØHD-tilbudene skal finne sin plass i den akuttmedisinske kjeden Vi må utarbeide helhetlige pasientforløp inklusive prehospitale tjenester/ legevakt Samarbeidet mellom kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjonene må bedres 9. april 2017

10 Pasientenes helsetjeneste - Utfordringer til oss;
Helsevesenet bygges på pasienterfaringer God informasjon slik at pasienten får mulighet for å være sjef i eget liv Høy kvalitet på tjenestene; objektiv og subjektiv kvalitet Mestring som mål Tjenestene er koordinert Kort/ ingen ventetid Valgmuligheter mht hvor man skal få sine helsetjenester og av hvem Sentralisere og spesialisere der vi må, desentralisere der vi kan Her er listet opp en rekke ulike områder med «lavthengende frukter», områder der det med systematisk innsats bør kunne være mulig på relativt kort sikt å dempe presset på henvisninger/ innleggelser i sykehus; Eksempel på muligheter innenfor ulykkesforebygging; Ulykkesforebyggende arbeid; Tiltak var; Os i Østerdalen; Reduksjon av antall lårhalsbrudd fra 35/ til 10/ fra 2000 til 2001 Utdeling av bøtter med sand til alle 65+ Harstad 1988 – 1993 reduserte brudd etter fall i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre år med 49 Tiltak var: Informasjon til helsepersonell og pensjonister Hjemmebesøk til alle 75 og 79-åringer Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt Sikkerhetssko ble laget billig på en bensinstasjon vha. pigger som ble satt inn i sko Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei Mellom 9% - 16% av alle innleggelser på sykehus skyldes feilmedisinering. Det er selvsagt godt å kunne komme på sykehus for å rydde opp i slike problemer men det er bedre ikke å være feilmedisinert! Forskning viser at det er liten overenstemmelse mellom hva fastlegen mener pasienter bruker av medisiner med hva hjemmesykepleien har av oversikt. Redusere feilmedisinering Her kan aktivt arbeid inn mot fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem bidra til å unngå feilmedisinering. Mange pasienter kommer raskt tilbake til sykehus. Enslige menn over 80 år har en reinnleggelsesrate på 18% i løpet av de første 3 mndr etter utskriving. De pasientene som ikke hadde omsorgstjenester før de kom på sykehus er mest utsatt. Her er det mulig å gå systematisk til verks og se på muligheter for tiltak for å forebygge behovet for reinnleggelse. Forebygge reinnleggelser Etablere kommunale alternativ til innleggelse Sykestuer i Finmark, ø.hjelp-døgntilbud ved Fosen distriktsmedisinske senter fører til reduserte innleggelsesrater på mellom 20-30%. Om lag 70% av pasientene som legges direkte inn på slike tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus er meget fornøyd med tilbudet og skrives ut til hjemmet. De trenger altså ikke sykehusinnleggelse når de får slike tilbud. I tillegg til å dempe presset på sykehusene vil man bygge opp lokal kompetanse som erfaringsmessig også bidrar til å styrke rekrutteringen til kommunens helsetjenester. Om kommunene jobber systematisk med åpningstid, inntaksprosedyrer og tilgjengelig kompetanse vil man kunne etablere konkurransedyktige alternativ til sykehusinnleggelser. I Alta har man bygget opp diabetesteam som sammen med fastlegen følger opp diabetespasientene tett. Dette bidrar til en bedre hverdag for pasientene og bidrar til redusert behov for bruk av sykehus. Tettere oppfølging av kronikergruppene Slik kan man også bygge opp tilbud til andre kronikergrupper og gi dem en tryggere og bedre hverdag. Innleggelsesratene er høyere når pasienter ikke møter sin faste lege. Om fastlegen er mer tilgjengelig for ø.hjelp-vurderinger vil færre måtte legges inn eller henvises til sykehus. Bedre tilgang til egen lege Krav til kompetanse hos legevaktslegen Det arbeides med å forskriftsendringer som gjør at man kan stille kompetansekrav til legevaktsleger, noe som også kan bidra til å sikre at rett pasient får rett tilbud. Det er store forskjeller mellom leger når det gjelder innleggelsesrater. Fra 1/ vil kommuneoverlegene få tilgang til data som sier noe om innleggelsesrater lokalt og forskjeller mellom leger. Bench-marking kan være et sterkt virkemiddel for å sikre rett innleggelsesrate. Det er ikke tvil om at pasienter som kunne profitert på innleggelse i sykehus ikke blir lagt inn i dag. Det er heller ikke tvil om at det er pasienter på sykehus som med fordel kunne klare seg med et annet tilbud (for eks utskrivingsklare). Det er store gråsoner på området i dag. Det trengs faglige retningslinjer mht hvem som bør innlegges på sykehus og hvem som ikke trenger et slikt tilbud. Regjeringen varsler at man evt kan utarbeide forskrift på områder men at det i alle fall er behov for å utarbeide faglige retningslinjer. Det er også et obligatorisk punkt i de framtidige samarbeidsavtalene at partene lokalt skal beskrive målgrupper for innelggelser på sykehus og hvem som kan få andre tilbud. Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Regjeringen foreslår hjemmel i lovgivningen for å kunne stille krav til standardisering av programvare slik at ulike program skal kunne kommunisere. Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Det er mye på gang for øvrig; E-resept Nasjonal helseportal Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Den enkelte kommune kan vurdere om det er lokale forbedringsområder på IKT-området. Personell som møter brukere/ pasienter må være i stand til både å observere, vurdere, rapportere og agere. Selv om jobben består i å gjøre rent på kjøkkenet hos brukeren er det viktig å kunne vurdere hvordan det går og sikre at tiltak blir iverksatt om det er tilkommet endringer som bør følges opp. Dette krever kompetanse ut over å kunne gjennomføre oppdrag iht vedtak. Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Rett tilbud på rett sted til rett tid krever kompetanse hos alle ansatte. Helse- og omsorgspersonell må kunne lytte til brukerne og samarbeide med andre involverte. Skal kommunene klare sin del av jobben framover må sykehusene understøtte kommunenes nye rolle mht veiledning/ opplæring, tilgjengelighet, breddekompetanse og nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov. Krav til sykehusene; Kommunene må ha faglig tyngde og autoritet til å kunne stille krav. Samarbeidet kommuner – sykehus må skje i et likeverdig forhold, noe som ikke kommer av seg selv. 10 10

11 Ønske om mer informasjon? Behov for bistand?
Nasjonalt nettverk for samhandling; Prosjektdirektør Tor Åm Tlf; E-post;