Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo

Presentasjon om: "Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo
Gode bosettingsrutiner – samarbeid mellom IMDi og kommunene Hilde Rasmussen Nilsen, seniorrådgiver IMDi Vest •

2 Samarbeid mellom kommunen og IMDi
Bosetting av flyktninger er en løpende oppgave. Behov for å ta imot flyktninger hvert år – antallet varierer Godt samarbeid mellom kommunen og IMDi IMDi forespør kommunen for hver enkelt person slik at kommunen har styring med bosettingen IMDi ønsker forutsigbarhet ved at kommunen tidlig avklarer tidspunkter for bosetting gjennom året Avtalen med Trondheim Bosetting av flyktninger er en permanent oppgave: Antallet øker nå Andelen enslige har økt betydelig i løpet av få år. (Både blant asylsøkerene og de som får opphold er det er flertall av enslige (hvorav de fleste er unge menn). Første halvår 2009 var 52% av dem som fikk opphold enslige. I 2008 var andelen 38%, mens den var 22-23% i 2005 og 2006 (I 2007 var den 31%). ) Antallet/andelen EM øker (I 2008 ble det bosatt 207 enslige mindreårige, pr var det bosatt 246 enslige mindreårige. Tallene for 2009 og 2010 er basert på bosettingsbehovet. EMA-prognosene for både 2009 og 2010 er I kom det ca årlig, mens det økte til 1374 i 2008.) Den gjennomsnittlige ventetiden før bosetting er for lang, og ujevnt spredt i løpet av året. Det er ønskelig med bedre forutsigbarhet mht når bosetting kan skje, og å få en fordeling av vedtaksplassene gjennom året, f.eks. kvartalsvis, slik at både kommunen og IMDi kan planlegge bosettingen bedre. Trondheim er i ferd med å inngå en slik avtale med IMDi som en av de første kommunene. IMDis regionkontor der mottaket ligger er i utgangspunktet ansvarlig for bosetting i sin region, men kapasitet i regionens kommuner eller flyktningens særskilte behov kan tilsi at vedkommende bør bosettes et annet sted. IMDi bosetter fra asylmottak, og overføringsflyktninger direkte fra flyktningleiren der de ble tatt ut. Ordinære flyktninger skal være bosatt innen seks måneder, enslige mindreårige innen tre måneder. Enhver med lovlig opphold i Norge har full anledning til å etablere seg på egenhånd i en hvilken som helst norsk kommune. Men dette forutsetter økonomisk selvhjulpenhet. •

3 IMDis bosettingsstrategi
Hovedmål: Rask bosetting av flyktninger i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Ordinære flyktninger skal være bosatt innen seks måneder etter innvilget oppholdstillatelse, enslige mindreårige innen tre måneder. IMDis ”Rutiner for bosettingsarbeidet i IMDi” under revidering •

4 Bosettingsprosessen i den enkelte sak
IMDi får vite fra UDI når positivt vedtak er fattet Skal personen bosettes? Integreringstilskudd Rett til intro? Kartleggingsinfo i mottak -> IMDi -> aktuelle kommuner (anonymisert) Vedtak om bosettingskommune = utsøking m/flyttetidspunkt Kommunen kontakter mottaksbeboeren Forberedelse Realitetsorientering Tidlig integrering IMDis regionkontor der mottaket ligger er i utgangspunktet ansvarlig for bosetting i sin region, men kapasitet i regionens kommuner eller flyktningens særskilte behov kan tilsi at vedkommende bør bosettes et annet sted. Alle kommuner som er anmodet om å bosette kan tilby kvalifisering til arbeid eller utdanning. Det legges i utgangspunktet til grunn at alle kommuner kan gi et tilstrekkelig godt tilbud om helsetjenester eller andre tjenester. ”Hvis nordmenn kan bo der kan også flyktninger.” På grunn av det store antallet som skal bosettes kan ikke flyktningene ”ønske” seg kommuner slik som det var tidligere. Kapasiteten i kommunene er primært styrende for hvor vedkommende blir bosatt. Momenter som det kan legges vekt på er behov for å fortsette påbegynt medisinsk behandling hos spesialisthelsetjeneste, pluss bosetting i nærheten av nærmeste familie. Enhver med lovlig opphold i Norge har full anledning til å etablere seg på egenhånd i en hvilken som helst norsk kommune. Men dette forutsetter økonomisk selvhjulpenhet. Selvbosatte har ikke rett til intro, men kan ha rett til norsk og samfunnsfag Den som takker nei til tilbudet om bosetting i en kommune, må finne seg kommune og bolig selv, mister retten til intro, men mister også retten til å fortsette å bo i mottak. IMDi starter sitt bosettingsarbeid når vi får vite fra DUF at UDI eller UNE å bli innvilget en ubegrenset oppholdstillatelse som gir rett til bosetting med offentlig hjelp. Personen skal være kartlagt i mottaket, og etter innvilget tillatelse gjennomfører mottaket en bosettingssamtale hvor opplysninger som er av betydning for hvor vedkommende bør bosettes, kvalitetssikres, og flyktningen får informasjon om bosettingsprosessen og kriteriene for bosetting. På bakgrunn av kartleggingsinformasjonen anmoder IMDi en kommune om å bosette den konkrete personen. Når kommunen og IMDi er enige om at den konkrete flyktningen skal bosettes i kommunen og uke for bosetting er anslått, blir flyktningen orientert om dette. Kommunen kontakter deretter mottaket og flyktningen for det videre praktiske ved flyttingen. •

5 Bosettingsprosessen i den enkelte sak
Voksne og familier – fra mottak Kriteriene for IMDis tilbud om bosettingskommune Kvalifisering til arbeid eller utdanning Helse Familie Ikke ønske Flyktningen får kun ett tilbud om bosetting Bosettingstidspunkt IMDis regionkontor der mottaket ligger er i utgangspunktet ansvarlig for bosetting i sin region, men kapasitet i regionens kommuner eller flyktningens særskilte behov kan tilsi at vedkommende bør bosettes et annet sted. Alle kommuner som er anmodet om å bosette kan tilby kvalifisering til arbeid eller utdanning. Det legges i utgangspunktet til grunn at alle kommuner kan gi et tilstrekkelig godt tilbud om helsetjenester eller andre tjenester. ”Hvis nordmenn kan bo der kan også flyktninger.” På grunn av det store antallet som skal bosettes kan ikke flyktningene ”ønske” seg kommuner slik som det var tidligere. Kapasiteten i kommunene er primært styrende for hvor vedkommende blir bosatt. Momenter som det kan legges vekt på er behov for å fortsette påbegynt medisinsk behandling hos spesialisthelsetjeneste, pluss bosetting i nærheten av nærmeste familie. Enhver med lovlig opphold i Norge har full anledning til å etablere seg på egenhånd i en hvilken som helst norsk kommune. Men dette forutsetter økonomisk selvhjulpenhet. Selvbosatte har ikke rett til intro, men kan ha rett til norsk og samfunnsfag Den som takker nei til tilbudet om bosetting i en kommune, må finne seg kommune og bolig selv, mister retten til intro, men mister også retten til å fortsette å bo i mottak. IMDi starter sitt bosettingsarbeid når vi får vite fra DUF at UDI eller UNE å bli innvilget en ubegrenset oppholdstillatelse som gir rett til bosetting med offentlig hjelp. Personen skal være kartlagt i mottaket, og etter innvilget tillatelse gjennomfører mottaket en bosettingssamtale hvor opplysninger som er av betydning for hvor vedkommende bør bosettes, kvalitetssikres, og flyktningen får informasjon om bosettingsprosessen og kriteriene for bosetting. På bakgrunn av kartleggingsinformasjonen anmoder IMDi en kommune om å bosette den konkrete personen. Når kommunen og IMDi er enige om at den konkrete flyktningen skal bosettes i kommunen og uke for bosetting er anslått, blir flyktningen orientert om dette. Kommunen kontakter deretter mottaket og flyktningen for det videre praktiske ved flyttingen. •

6 Enslige mindreårige flyktninger - hva trenger de?
Alle enslige mindreåriges individuelle behov er kartlagt i mottaket/omsorgssenteret Alle barn har forskjellige behov for omsorg og oppfølging. Enslige mindreårige er i utgangspunktet som alle andre barn, men mangler omsorgsperson(er) Mottaket, IMDi og Bufetat samarbeider med kommunene for å finne gode bo- og omsorgsløsninger Aktuelle bo- og omsorgsløsninger kan være Bofellesskap Hybel med tilsyn Fosterhjem Barnevernsinstitusjon Folkehøgskole Enslige mindreårige asylsøkere som var under 15 år da de søkte asyl, blir plassert i Bufetats omsorgssentre. Resten av de enslige mindreårige blir plassert i tilpasse asylmottak eller asylmottaksavdelinger for enslige mindreårige. I asylsøkerfasen før bosetting, mens den enslige mindreårige befinner seg i enten asylmottak for enslige mindreårige (over 15 år) eller i Bufetats omsorgssenter (under 15 år), kartlegges alle enslige mindreårige mht ressurser og behov. På bakgrunn av denne kartleggingen kontakter IMDi (EM over 15 år) eller Bufetat (EM under 15 år) kommuner som vi mener kan tilby den bo- og omsorgsløsning den individuelle enslige mindreårige trenger, med forespørsel om bosetting . Kommunen vurderer selv om de vil bosette den enkelte enslige mindreårige som de blir forespurt om. I forbindelse med anmodningen om bosetting av et visst antall enslige mindreårige i løpet av 2010, må kommunen vurdere hva slags bo- og omsorgsalternativer for enslige mindreårige kommunen allerede har eller ønsker å bygge opp. Mange kommuner har i løpet av 2009 etablert nye bofellesskap. Bofellesskapene kan ha heldøgnsbemanning eller forskjellige varianter av deltidsbemanning. For de eldste og mest selvstendige ungdommene, som kanskje først har hatt en periode i et bofellesskap i kommunen, kan hybel med tilsyn være aktuelt. Her kan også graden og typen tilsyn variere. Noen kommuner har egne miljøarbeidere som følger opp ungdommene, andre kommuner har gitt husverten et ansvar, som en enklere variant av fosterhjem. Tradisjonell fosterhjemsplassering er ofte det beste for de under 15 år. Noen enslige mindreårige har allerede slektninger (ikke foreldre) i Norge, da kan det være aktuelt å vurdere slektningene som fosterhjem, såkalt slektsplassering. For de barna som har særskilte utfordringer som ikke kan dekkes av andre løsninger, kan det noen ganger være nødvendig med plass i en barnevernsinstitusjon. Mange av folkehøgskolene i Norge er svært interessert i å ta nybosatte enslige mindreårige inn som elever. For de eldste blant de enslige mindreårige kan et år på folkehøgskole være svært nyttig. Så sant kommunen kan skaffe et bo- og omsorgstilbud til ungdommene i folkehøgskolens ferier, kan et år som elev ved en folkehøgskole i kommunen eller i en annen kommune, være et godt alternativ til ordinær bosetting, i påvente av at kommunen finner en mer permanent boløsning for dem det gjelder. •

7 Samarbeid internt og eksternt til beste for barn og unge
Se de ulike fagfeltene i kommunen i sammenheng Barnefaglig kompetanse Barnevernkompetanse Flyktningfaglig kompetanse Utdanning Bruk frivillige i kommunen; organisasjonsliv og ressurspersoner Samarbeid med erfarne kommuner Bruk statlige etater Støtte fra IMDi; økonomisk og faglig Støtte fra Bufetat; økonomisk og faglig Støtte fra Husbanken; økonomisk Bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger vil lettest bli en suksess om kommunen spiller på flere enn en etats ressurser. Det er opp til hver kommune å avgjøre hvilken kommunal etat som skal ha det administrative ansvaret for bosettingen av enslige mindreårige, og hvilke andre offentlige eller private aktører som skal bidra i bosettingen og integreringen. Uansett om det er barnevernet eller flyktningtjenesten som har det primære ansvaret, er det viktig å dele kunnskap og erfaringer mellom etatene. Tett samarbeid og en felles tilnærming viser seg oftest å være det beste. Erfaringsvis vil ofte allerede etablerte flyktninger i kommunen kunne bidra positivt i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige, enten som fosterfamilie, hjelpeverge eller som en støtte for de enslige mindreårige på annet vis i integreringsperioden. Kommunene bør også vurdere å bruke de frivillige organisasjonene i større grad i forhold til bosettingen og/eller integreringsarbeidet. Det er også verdifullt å hente erfaringer og lytte til råd fra kommuner som har erfaring med å bosette enslige mindreårige. Man kan slik få råd både om valg av administrativ organisering og valg av bo- og omsorgsløsning som kommunen vil utvikle. Både IMDi, Bufetat og KS vil bistå med å knytte nettverk mellom kommuner og gi faglige råd i prosessen før kommunen bestemmer hva de skal svare på IMDis anmodning om å bosette (enslige mindreårige) flyktninger i Vi vil også bistå i den videre prosessen frem mot de faktiske bosettingene. 7 •

8 Hvordan skaffe flere boliger?
Hvem har ansvar for boliger i din kommune? Kjenner du Husbankens støtteordninger? Økt bruk av bofellesskap Mer informasjon i mottak om hva flyktningene kan forvente når de blir bosatt Tydelig ramme/avtale Gruppe som skal bo sammen velges ut i mottak La flyktningene inngå private leieavtaler Bistå personer over i egen bolig – bedre bruk av kommunale boliger Kommunene er de beste til å finne lokale løsninger! Fokus på enslige; flest av disse som skal bosettes fra mottak! For å fremskaffe nok boliger må en tenke nytt: Bruke det private leiemarkedet mer aktivt Åpne for at flyktningene selv finner bolig. Kommunene må ha ordning for maksimalt leiebeløp og minimumsstandard, jfr. Bergen og Kristiansand Bruke frivillige organisasjoner, både ift. å framskaffe flere utleieboliger, og å bistå flyktningene i når de skal finne seg en bolig (bli med på visning etc.) Sørge for at forventningene til de som skal bosettes ikke er for høye ift. det som møter dem etter bosetting. Det er de enkelte kommunene selv som best vet hvordan en kan løse utfordringene lokalt Bedre bruk av kommunale boliger – bistå tidligere flyktninger over i egen bolig – enten eie eller leie – når sum inntekt og Husbankens støtteordninger gjør det mulig. Frigjør kommunale boliger til nye flyktninger som trenger hjelp i startfasen. •

9 Bedre økonomi når flere deler bolig
Bosetting av tre enslige i bofellesskap: Husleie pr. bolig: Husleie pr. pers: 5000 Bostøtte pr. pers Reell husleie pr. pers Bosetting av tre enslige i egne boliger: Husleie pr. bolig: Husleie pr. pers: Bostøtte pr. pers Reell husleie pr. pers Enslige flyktninger som mottar introduksjonsstønad og som bor sammen i kommunal utleiebolig eller bolig disponert av kommunen (innebærer at kommunen har avtale/kontrakt med huseier som gir kommunen disposisjonsrett over boligen, eller at kommunen leier boligen for framleie), anses hver for seg å utgjøre en selvstendig husstand. Dersom boligen blir leid privat, vil tre personer som bor sammen kun få tilsammen 2625 kroner i bostøtte. Det må inngås en egen husleiekontrakt med hver beboer. Alle tre sender inn egen søknad om bostøtte (dvs 3 søknader) Lave boutgifter gir bedre muligheter for økonomisk selvstendighet for deltakere i introduksjonsprogram – færre trenger supplerende økonomisk sosialhjelp •

10 Mennesker er ressurser – bruk dem!
De som skal bosettes er ofte ressurssterke Hjelp dem til å hjelpe seg selv! Still krav, gi ansvar og vis tillit! Hva skal til? God norskopplæring: språket er viktig for integrering – sjekk resultatene i din kommune mot landsgjennomsnittet Kvalifisering: introduksjonsprogrammet gir resultater – se på forbedringsområder Arbeid: arbeidsplassen er den beste integreringsarenaen Frivillige organisasjoner: bruk idrettslag, korps og andre organisasjoner i integreringsarbeidet – sjekk Frivillighetsregisteret. De som bosettes har en variert bakgrunn, men for å komme seg til Norge har de forsert mange hindre-> (mange av) dem er ressurssterke Kommunene kan selv påvirke hvordan det går med de som bosettes. Norskopplæring /Intro er viktig Kartlegging: Flyktningene vil ha ulik sosioøkonomisk bakgrunn og ulikt ambisjonsnivå. De skal finne ut av hvordan de kan bruke de ressurser de allerede har i Norge, samt hvilke nye kompetanser som er nødvendig i det nye samfunnet. Arbeid målrettet mot at flyktningene i størst mulig grad skal bli selvhjulpen og selvstendig, både økonomisk og sosialt. Økonomisk gunstig for den enkelte og kommunen Arbeidsplassen er den beste arenaen for å skaffe seg et nettverk og kompetanse Stikkord: empowerment •

11 Samarbeid mellom kommunen og IMDi og gode bosettingsrutiner
Hva ønsker kommunene fra IMDi? Bosetting av flyktninger er en permanent oppgave: Antallet øker nå Det er ønskelig å få en fordeling av vedtaksplassene gjennom året, f.eks. kvartalsvis, slik at både kommunen og IMDi kan planlegge bosettingen bedre. Vi ønsker tilbakemeldinger på hvordan vi kan bistå kommunene bedre. •

12 www.imdi.no Hilde Rasmussen Nilsen, seniorrådgiver IMDi Vest hni@imdi.no Tlf: 976 59 471
Denne og de tre neste foilene trenger ikke være med ift. kommuner som ikke anmodes om enslige mindreårige 1600 er beregnet bosettingsbehov for enslige mindreårige i 2010. Pr sitter det 1293 enslige mindreårige asylsøkere i mottak, både med uavklart og avklart asylsøknad. Ca prosent av disse forventes å få innvilget tillatelse som enslig mindreårig. Afghanistan 72 prosent Somalia - 8 prosent Irak - 6 prosent Eritrea – 5 prosent Bufetat har ansvar for å bosette de enslige mindreårige som befinner seg i Bufetats omsorgssenter, dvs de som er under 15 år. IMDi bosetter alle flyktninger over 15 år. •

13 Bosetting er fullfinansiert fra staten
Inntektene er gitt, utgiftene kan påvirkes Godt integreringsarbeid lønner seg og gir økt økonomisk handlefrihet for kommunen Hva Beløp* Integreringstilskudd kr fordelt over 5 år ( kr for barn) Tilskudd til norskopplæring kr fordelt over 3 år (tidl. 5 år) Norsk og morsmålsopplæring i grunnskolen kr pr. år (for barn i grunnskolealder i integreringstilskuddperioden) Særskilt tilskudd ved funksjonshemminger og atferdsvansker (engangstilskudd) Inntil (kan gis årlig i inntil fem år) Oppdatert med tall fra forslag til statsbudsjett 2010. Integreringstilskuddet økt med kr (fra ). Fordeling på år: , , , 80000, Gjennom integreringstilskuddet og de andre tilskuddene skal staten dekke kommunesektorens utgifter ved å bosette i bosettingsåret og de fire påfølgende årene. Inntektssiden er mer eller mindre gitt, mens kommunene kan påvirke utgiftene. God integrering og raskt i jobb gir en vinn/vinn-situasjon for kommune og flyktning der kommunen får en økonomisk gevinst og flyktningene får delta og bidra i lokalsamfunnet. Tilskudd til norsk opplæring økt med kr 3500 (fra ). Tidligere fordelt over 5 år, nå over tre år: 27000, 48500, Tilskudd til norsk og morsmålsopplæring i grunnskolen økt fra kr Tilskudd til funksjonshemmede er tilskuddet til ”Bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og adferdsvansker”, er egentlig to tilskudd: 1) Bosettingskommuner kan etter søknad innvilges et engangstilskudd på kr ,- for bosetting av personer med funksjonshemminger og adferdsvansker. 2) Bosettingskommuner kan etter søknad innvilges tilskudd på inntil kr ,- i inntil fem år etter første bosetting Bosettingskalkulatoren For kommuner som allerede har et mottaksapparat for bosetting, vil det på marginen kunne være gunstig økonomisk å motta flere flyktninger Kommunene kan selv sette inn det antallet personer de ønsker for å se på virkningen av ulike antall. Bosettingskalkulatoren - Nettbasert løsning som viser de økonomiske konsekvensene for en kommune av å bosette flere flyktninger • *Forslag til statsbudsjett 2010

14 Finansiering av bosettingstilbud til enslige mindreårige
Hva Beløp* Refusjon fra Bufetat, jf BLDs rundskriv Q-05/2004 Barnevernutgifter utover kr pr måned Integreringstilskudd for barn kr fordelt over 5 år Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger kr (pr år inntil personen fyller 20 år) Norsk og morsmålsopplæring i grunnskolen kr (pr år i integreringstilskuddperioden) Særskilt tilskudd ved funksjonshemminger og atferdsvansker (engangstilskudd) Inntil (kan gis årlig i inntil fem år) Husbankens ordninger: 40 % tilskudd til boliger som skal brukes til bosetting av enslige mindreårige Bostøtte fra den enslige mindreårige fyller 18 Oppdatert ihht. forslag til statsbudsjett 2010. Forutsatt at det fattes barnevernvedtak for den bosatte enslige mindreårige og vilkårene i Rundskriv BLD Q-05/2004 Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er oppfylt, kan kommunen søke om refusjon fra Bufetat v/ det lokale fagteamet for alle utgifter over kommunens egenandel. I forbindelse med opprettelse av for eksempel nye bofellesskap, bør kommunen ha en tett dialog med fagteamet. Selv lønnsutgifter før ungdommene bosettes i et nyopprettet bofellesskap kan gå inn under utgifter som danner grunnlag for rett til refusjon. Integreringstilskuddet (økt med 17800, fra ) og det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige (økt med 3706 kr, fra ), vil dekke den kommunale egenandelen ( pr. måned (økt fra 13780) og ofte mer. I 2009 ble det bevilget et ekstratilskudd på kr for hver bosatte enslige mindreårige i Dette er ikke videreført i Bosett flest mulig i 2009! Også enslige mindreårige som har funksjonshemminger eller atferdsvansker kan utløse et av de to alternative tilskuddene for dette. Husbankens tilskuddsordning til boliger som skal brukes til bosetting av enslige mindreårige er gunstigere enn de tilsvarende for ordinære flyktninger. Her bør kommunene kjenne sin besøkelsestid! • *Forslag til statsbudsjett 2010