Laste ned presentasjonen
1
Industrisamfunn og verdenskrig 1905-1920
2
Perioden 1905 – 1920 Økonomisk vekst Et vikende bondesamfunn
Storindustriens gjennombrudd Sosiale og økonomiske konflikter Konfliktene formet det politiske landskapet Første verdenskrig
3
Industrisamfunn [5/ ]
4
Forutsetninger for storindustrialiseringen
Utenlandske forutsetninger Overføring av kunnskap og teknologi Kapitalimport
5
Forutsetninger for storindustrialiseringen
Innenlandske forutsetninger Vannkraft Gunstige politiske rammevilkår
6
Økonomiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Ny industristruktur Industrisektoren får større betydning Norge integreres i vestlig markedsøkonomi Geografisk strukturendring
7
Vestfjorddalen som bygdesamfunn Såheim (1907)
[5/ ]
8
Vestfjorddalen som industrisamfunn Rjukan (1916)
[5/ ]
9
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Samlingspolitikkens fall De borgerlige samlingsbestrebelsene Samlingsbestrebelsene på venstresiden
10
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Partigjerdene gjenreises Høyre konsoliderer seg Det konsoliderte Venstre Castberg-fløyen (den sosialradikale fløyen) Knudsen-fløyen (industrivenstre) Sør-vest-periferien (anti-industrielle bønder)
11
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Striden om konsesjonslovene Det ytre hendelsesforløpet Panikklovene (1906) Mjøs-saken Bredal-komiteen Varig konsesjonslovgivning (1909) Lovverk til lite hinder
12
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Striden om konsesjonslovene Dominerende standpunkter Det nasjonal-kapitalistiske Det nasjonal-demokratiske
13
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Striden om konsesjonslovene Forholdet mellom stat og næringsliv Statens virkefelt Fra statlig tilrettelegging til statlig regulering av næringsvirksomhet Statens virkemåte Fra forutsigbarhet til inngrep ut fra situasjonens behov
14
Politiske konsekvenser av storindustrialiseringen
Venstres siste storhetstid Høyresidens nederlag Venstres storhetstid Regjeringsslitasje og indre strid
15
Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt
Håndverkerinitiativet (1870-årene) De første fagforeningene En begynnende sosialistisk agitasjon
16
Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt
1880-årene – ny start Ny organisasjonsvekst Den politiske arbeiderbevegelsen tar form Venstre og arbeidersamfunnsbevegelsen
17
Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt
1890-årene – et vendepunkt De ufaglærte arbeiderne Landsomfattende fagforbund En nasjonal fagbevegelse
18
Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt
Gjennombruddet etter 1900 Fagbevegelsen Partiet Arbeid og kapital
19
Arbeiderbevegelsen – en ny samfunnsmakt
Radikalisering Radikal opposisjon Arbeiderpartiet – et revolusjonært parti (1918) Inn i Komintern
20
Norge og første verdenskrig
Norges posisjon blant de krigførende maktene Vestvendt nøytralitet Norge ble likevel berørt Handelsflåten i skuddlinjen Nedtrapping av produksjon Aksjespekulasjoner og god fortjeneste for de få Dyrtid for de mange
21
Norge og første verdenskrig
Statsmakten under første verdenskrig En voldsom utvidelse av statsmakten Situasjonsbetinget statsregulering De fleste reguleringene ble avviklet da krigen var over ... men den improviserte statsoffensiven hadde skapt større legitimitet for statsinngrep
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.