Innlegg skoleeiermøte i Troms

Presentasjon om: "Innlegg skoleeiermøte i Troms"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innlegg skoleeiermøte i Troms 10.6.2009
Den nye skoleeierrollen og kommunenes muligheter Hvordan lykkes som skoleeier? Innlegg skoleeiermøte i Troms Eva Lian, direktør KS Utdanning

2 Temaene i innlegget Presentasjon 2009 Hovedutfordringene – og mulighetene - slik KS ser dem Krav fra innbyggere og statlige myndigheter Forventninger – fra elever, foreldre og oss selv - KS’ utdanningspolitiske plattform Underveisresultater fra FoU-prosjekt: Hvordan lykkes som skoleeier

3 Hovedutfordringer Kommunens evne til utvikling og nyskaping
Presentasjon 2009 Kommunens evne til utvikling og nyskaping Tilgang og forvaltning av egen arbeidskraft Skape engasjement for fornyelse og forbedring av skolen Bygge positivt omdømme og satsing på skole og utdanning Skoleeierrollen innebærer mer enn skolebygg og skoleskyss! Store generelle utfordringer Strammere arbeidsmarked Rikdommens dilemma Forventningsgapet høy gjennomsnittsalder i kommunene, en ”dobbel” eldrebølge! lav gjennomsnittlig avgangsalder alle arbeidskraftreserver må utnyttes KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 3 3

4 Utfordringene - arbeidskraft
Presentasjon 2009 Strammere arbeidsmarked Store fremtidige demografi-utfordringer Lav arbeidskraftutnyttelse; Stor avgang fra sektoren Lav avgangsalder Høyt antall uføre Høyt sykefravær Stor andel deltidsansatte Få innvandrere Kompetanseutfordringer Omdømme påvirker unges utdanningsvalg og vår rekrutteringsevne KS har på bakgrunn av disse utfordringen fokusert på to hovedutfordringer: Kommunenes evne til utvikling og nyskaping. Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Utfordringene tilsier en ny og aktiv arbeidsgiverstrategi. KS Omstilling og konkurranse

5 Eldrebølgen i våre skoler?
Date Presentasjon 2009 Eldrebølgen i våre skoler? Forventningsgap til kommunal tjenesteproduksjon KS Omstilling og konkurranse 5

6 Definisjon kompetanse
”Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål.” (Linda Lai, 1997) Presentasjon 2009 Kunnskaper – ”å vite” Ferdigheter – ”å kunne gjøre” Evner – ”å ha talent for” Holdninger – ”å ønske og ville” KS Omstilling og konkurranse KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling 6

7 (fra Fordelingsutvalget)
Presentasjon 2009

8 Dette er alvorlig og vi som skoleeiere har et spesielt ansvar
Presentasjon 2009 Dette er norske elever i Pisa undersøkelsen sammenlignet med seg selv ! Alle de tre år det er foretatt målinger viser våre elever synkende prestasjoner i forhold til seg selv Undersøkelsen er tung, seriøs og har tatt høyde for de utfordringer som ligger i å måle og sammenligne land Dette er alvorlig og vi som skoleeiere har et spesielt ansvar Denne utviklingen kan ikke fortsette KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 8

9 Når skolestruktur debatteres, er det lokale engasjementet stort.
Presentasjon 2009 Når skolestruktur debatteres, er det lokale engasjementet stort. KS Omstilling og konkurranse

10 Gradvis økt ansvar til skoleeier siden 80-tallet
Medbestemmelsesavtalen for skoleverket: desember 1984 § tilføyd opplæringsloven: 2003 Presentasjon 2009 Rammefinansiering av kommunesektor: 1986 Forhandlingsansvaret overført til KS: 2003 Ny kommunelov: 1992 Ny opplæringslov: 1998 Statlig styring Skoleeierstyring KS Omstilling og konkurranse

11 Kvalitet og effektivitet
Presentasjon 2009 Krav om effektivitet og kvalitet - samtidig! Dilemma. Men viktig at vi ikke bare snakker om bunnlinja – resultateffektivitet i vår sektor er forholdet mellom bruk av ressurser og resultatene som kommer ut. Det nytter ikke å være verdensmester på å holde budsjettet hvis tjenesten oppleves som dårlig av brukerne. På den annen side: vi skal øke kvaliteten, men kan ikke bare bruke økte budsjetter som virkemiddel. Vi må se på andre faktorer, som organisering, dekningsgrad, arbeidsmetoder osv. Kvalitet og effektivitet KS Omstilling og konkurranse

12 Våre kommuner og fylkeskommuner må strekke seg og ha ambisjoner
Presentasjon 2009 Våre kommuner og fylkeskommuner må strekke seg og ha ambisjoner Pisa sjefen Andreas Schleicher ble spurt om han kunne gi et svar eller råd ang. De dårlige norske resultater: Han sa:” NORSKE SKOLEMILJØER MANGLER AMBISJONER” Ks SIN UTDANNIONGSPOLITISKE PLATTFORM TAR UTGANGSPUNKT I AT KOMMUNENE SOM SKOLEEIERE POLITISK OG ADMINISTRATIVT MÅ HA AMBISJONER KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 12

13 Innsatsområder og forventninger:
Læring i et livslangt perspektiv Helhetlig og utfordrende ledelse Kompetente medarbeidere - rekruttering og medarbeiderutvikling Deltakelse og medvirkning Presentasjon 2009 På bakgrunn av de utfordringene og målene som er beskrevet, vil KS fram mot 2012 konsentrere sitt arbeid innen utdanning på fire hovedområder. Hensikten er å bidra til at kommuner og fylkeskommuner oppfyller sitt ansvar og utnytter sitt handlingsrom i forhold til barn og unges opplæring. Punktene her kan kommenteres med sammenligning til AGS 2020 og de samme strategiene om Kompetente medarbeidere ,osv. Viktig å understreke deltakelse og medvirkning i forhold til lokalsamfunnsutvikling og innovasjon KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 13 13

14 KS mener at kommunene skal:
Ha en oppvekst- og utdanningspolitikk som synliggjør kommunens kvalitetsmål og kriterier for en god barnehage og grunnopplæring. Ha nødvendig kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsresultater gjennom ulike undersøkelser og kartlegginger for å vurdere om den utdanningen kommunen gir, er likeverdig og tilpasset. Presentasjon 2009 Ha en oppvekst- og utdanningspolitikk som synliggjør kommunens kvalitetsmål og kriterier for en god barnehage og grunnopplæring. Det handler om å svare på spørsmålet: Hva er en god barnehage, grunnskole og videregående opplæring hos oss? Ha nødvendig kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsresultater gjennom ulike undersøkelser og kartlegginger for å vurdere om den utdanningen kommunen gir, er likeverdig og tilpasset. Lærings- og arbeidsmiljøet skal fremme læring, og læringsresultatene skal være gode nok i forhold til barns og unges videre muligheter for utdanning og yrke. KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 14

15 Kommuner som lykkes tar grep
Presentasjon 2009

16 Presentasjon 2009

17 KS Omstilling og konkurranse
Presentasjon 2009 Modellen viser arenaer for samhandling mellom den kommunale organisasjonen, de folkevalgte og omgivelsene. I de overlappende feltene skjer mye av det som kjennetegner folkevalgt styrte organisasjoner. Feltet der alle tre sirklene overlapper er trolig den mest ressursrike og effektive arena for samfunnsbygging. Det er en arena som har mange muligheter for samhandling som ennå ikke er utviklet godt nok. På denne arenaer vil en kunne utløse kunnskap og krefter for å løse det unike oppdraget i framtiden. Kommunesektoren har en unik mulighet til å koordinere medvirkning fra innbyggere, brukere og andre interessenter. Partnerne er viktige både som kilde til informasjon og kunnskap, til diskusjon om utfordringer og som bidragsytere til en felles ønsket utvikling av lokalsamfunnet. Det krever at det skapes arenaer for kunnskapsdeling, arenaer som er preget av forståelse for ulikhet i roller, av gjensidig respekt, tillit og aksept for løsninger. Skal kommunesektoren fylle rollen som aktiv samfunnsbygger på de ulike samhandlingsarenaene og ikke minst i det skapende spenningsfeltet mellom politikk, administrasjon og befolkningen, stilles det store krav til lederskapet i kommuner og fylkeskommuner. KS Omstilling og konkurranse

18 Refleksjon rundt bordet
Hva er kommunens ansvar, rolle og handlingsrom som skoleeier? Hva kan de folkevalgte og administrasjonen gjøre for at kommunen skal ha en god skole? Hva må vi vite mer om? Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse

19 Roller og ansvar Presentasjon 2009 Den politiske skoleeier er avhengig av styringsinformasjon og kunnskap om skolen for å ta gode og riktige beslutninger. Når kommunestyret har delegert myndighet til rådmannen, må rådmannen sørge for at den enkelte skole får den støtte den trenger for drift og videreutvikling.

20 Roller og ansvar Den enkelte skole ved rektor har ansvaret for å drive skolebasert vurdering. Samarbeidet og dialogen mellom de forskjellige nivåene er en forutsetning for utvikling og forbedring. Det er også en lovpålagt del av det nasjonale kvalitetssystemet. Presentasjon 2009

21 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?
Presentasjon 2009 1. Hvor gode er vi egentlig ? 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?

22 Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes avgangskarakterer i 11 fag.
Presentasjon 2009 Bilde er hentet fra SSB sine nettsider om grunnskole. Her finner man lett tilgjengelig styringsinformasjon hvor også man kan velge type framstilling( søylediagram osv.) KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 22

23 KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 23
Presentasjon 2009 Bilde er hentet fra SSB sine nettsider om grunnskole. Her finner man lett tilgjengelig styringsinformasjon hvor også man kan velge type framstilling( søylediagram osv.) KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 23

24 KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 24
Presentasjon 2009 Bilde er hentet fra Skoleporten. Her vil man finne helt sentral informasjon på kommune og skolenivå KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 24

25 Presentasjon 2009

26 Nasjonale prøver Lesing 5. trinn
Presentasjon 2009 Bilde ni og ti er resultater fra nasjonale prøver lagt over i excelark KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 26

27 Motivasjonens betydning Gammel romersk formel for å oppnå gode resultater
Presentasjon 2009 Resultat = Ressurser x 1 Kunnskap x 2 Kommunikasjon x 3 Motivasjon x 4 Meningsfylthet x 5

28 Grupperefleksjon Presentasjon 2009 Hva er de tre viktigste tingene som må på plass for at skolene i vår kommune skal være gode? Er det noe som står i veien for eller aktivt motarbeider at dette kan skje?

29 KS’ FoU-prosjekt ”Hvordan lykkes som skoleeier”
Prosjektet skal skaffe mer kunnskap om hva kommuner og fylkeskommuner gjør for å øke elevenes læringsutbytte, og identifisere god praksis på området. Presentasjon 2009

30 Kilder til kunnskap i prosjektet
Presentasjon 2009

31 23 deltakerkommuner i prosjektet
Presentasjon 2009 19 kommuner samarbeider i nettverk med 2 to-dagers samlinger vår og høst 2009. 4 kommuner deltar i en case-studie, der PricewaterhouseCoopers intervjuer nøkkelpersoner.

32 Foreløpige hovedkonklusjoner
Langsiktig og systematisk tilnærming En felles forståelse av begrepet skoleeier Et kvalitetssystem som fungerer Transformering mellom politiske mål og elevenes læring Kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen Kvalifiserte og tydelige lærere og skoleledere Presentasjon 2009

33 Langsiktig og systematisk tilnærming
Presentasjon 2009 Utvikling av skolen handler om systematisk og målrettet arbeid over tid, både på skole- og kommunenivå Lokalpolitikerne engasjerer seg mer i innhold og kvalitet i skolen enn tidligere

34 Hvem er skoleeier, og hvilket ansvar har skoleeierne?
Presentasjon 2009 Vurderingen av hvem som er skoleeier griper inn i viktige styrings- og ledelsesaspekter for kommunene og fylkeskommunene Begrepet ”skoleeier” oppfattes ulikt blant nasjonale og lokale aktører Prosjektet konkluderer med at folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet til administrasjonen Fra statlig til kommunal styring av grunnopplæringen * Begrepet skoleeier * Skoleeiers ansvar * Skoleeier = politikerne * Administrativ utøving av skoleeierskapet * KS Omstilling og konkurranse

35 Et kvalitetssystem som fungerer (1)
Et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringslovens § er en nøkkelfaktor for å lykkes som skoleeier Kvalitetssystemet skal sikre at politikerne får informasjon som dokumenterer at kravene i lovverket blir oppfylt Kommunen/fylkeskommunen skal gjennom et felles kvalitetssystem systematisere, analysere og sammenstille tilgjengelige resultatdata, og følge opp dette i dialogmøter med skolene Siden det er en risiko for å overfokusere på måleresultater, må systemene også vektlegge arbeidsmåter / prosesser som fører fram til de gode resultatene Presentasjon 2009

36 Et kvalitetssystem som fungerer (2)
Aktivt skoleeierskap innebærer en utvidende tolkning av skoleeiers ansvar Skoleeier må bistå skolene i deres utviklingsarbeid gjennom fokus på mål, oppnådde resultater, arbeidsmetoder, felles virkelighetsoppfatninger og konkretisering av felles forventninger, og gjennom konkret støtte til enkeltskolenes utviklings- og forbedringsarbeid Kvalitetssystemet skal være et hjelpemiddel i skoleeiers tilrettelegging for utvikling på skolene Presentasjon 2009

37 Kommunen som lærende organisasjon
Organisasjonslæring Delingskultur Ttverrfaglighet Barnevern-PPT Helhet og sammenheng Lærende Nettverk Kommunestyret som skoleeier Hvor gode er vi egentlig ? Hvordan vet vi det ? DIALOG - LÆRING Hva gjør vi nå ? Ambisjoner Visjoner - vi vil ! Utviklingsmål Beslutninger bygget på kunnskap Riktig ressursinnsats Skolenes egne vurderinger REKTORS ANSVAR Resultater fra elevundersøkelsen Utvalgte data om elevenes faglige resultater Vurdering av skolen oppmot "tegn på god praksis" Skolens samlede vurdering og valg av hovedutfordring Vurdering av organisasjonens virkemåte Presentasjon 2009 ADM. SKOLEEIER RÅDMANNENS ANSVAR Kvalitetssystem §13.10 Ansvar Iverksette Kompetanseutvikling Etterspørre Gi støtte Ledelse! Rekruttere! Læring - Delingskultur Gjøre politikerne gode Dialog med lokalsamfunn Foreldremedvirkning Partnerskap Næringsliv KS Omstilling og konkurranse 37

38 Transformering mellom politiske mål og elevenes læring
Administrasjonen må transformere budskapene mellom skolenivået og politisk ledelse Dette gjelder kommunikasjon begge veier i organisasjonen. Politikere har behov for tilrettelagt og relevant styringsinformasjon som fokuserer på det som er vesentlig for skolene Særlig gjelder dette vurdering av om kravene i lovverket og lokale mål blir oppfylt Skolene har behov for omsetting av de politiske målene og prioriteringene til håndterbare problemstillinger og realistiske mål Presentasjon 2009

39 Kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen
Presentasjon 2009 Skolens kvalitet skapes og måles i klasserommet / på læringsarenaene. Denne erkjennelsen utløser et behov for tett oppfølging av lærerne og lederne for å kunne vurdere om de innfrir målforventningene og om tiltak må iverksettes. Utviklingsarbeidet med vektlegging av resultater og god veiledning forutsetter støtte og bistand fra skoleeier.

40 ”Læreren er skolens viktigste ressurs”
Skoleeier- ansvar Presentasjon 2009 God LEDELSE

41 Mål i sikte! Presentasjon 2009