Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon

Presentasjon om: "Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Hvordan jeg arbeider med metoden Prosjekt Elevdeltakelse Veileder for spesialisthelsetjenesten Mitt arbeid med metoden: gjennom prosjektet Elevdeltakelse – en av de tre kontekstene som Jorunn har referert til – elever / pasienter som pendler mellom spesialisthelsetjeneste og lokal skole er en spesielt utsatt gruppe med tanke på tilhørighet i klassen. De er borte over lang tid, mange perioder, tas ofte ut av klassen når de er til stede. Elev = pasient = barn =deltaker Metoden kan gjøre det lettere for eleven å komme hjem etter endt (re)habilitering / lengre sykehusopphold. Jeg har snakket med elever /pasienter hvor lærer har vært bekymret eller foresatte har vært bekymret. Dette er ikke alltid sammenfallende. Elever som ikke er til bry for læreren i klassen, blir ofte ikke sett på som elever som strever med sin elevrolle. Tove Pedersen Bergkvist

2 Hvordan organiseres arbeidet med metoden på vhss?
Metoden skal prøves ut fra januar 2015 på noen grupper Lærer på skoleavdelinga = Drop-In medarbeider For å fange opp elever som strever med sin elevrolle i forkant av opphold: Spørsmål til elevens kontaktlærer og til elevens foresatte -> «tidlig intervensjon» Lærerbesøk / telefonsamtale med andre lærere Eleven får øvelse(r) som han/hun kan øve på under oppholdet -> involvering av andre fagpersoner i tverrfaglig team Rapport sendes til skole og hjem Evaluering -> implementering Skal prøve ut Drop-In på noen elever fra januar 2015, er om /hvilken respons vi får: Skolebrev til skoler som har elever som skal på opphold + til Ikke helt i gang ennå, men fra nyttår skal det prøves ut på noen grupper: Drop-In medarbeider på VHSS er lærer på skoleavdelingen som har deltatt på kurs. 2 ukers opphold -> trenger å kartlegge hvem av deltakerne på gruppen som er i faresonen. Spørsmål i Svarskjema fra foresatte: ser du at ditt barn strever med sin elevrolle, er du bekymret for ditt barn i forhold til barnets elevrolle? Tar det opp i samtaler med lærere som kommer på besøk til eleven under opphold ved VHSS. Ringe til lærerne som ikke kommer på tverrfaglig besøk. Bruker tiden under oppholdet; andre fagpersoner kan følge opp i timene, avhengig av hva øvelsen til eleven er. Dette følges opp i tverrfaglige møter rundt eleven under oppholdet. Da vil flere få innsikt i hvordan metoden virker for elevene. Skrives inn i rapporten som går til skolen. Skal evalueres og implementeres Kompetanseheving for flere pedagoger!

3 SOFIE «Før var jeg alltid sist, stod og så på, nå tørr jeg si at jeg vil være først. Når jeg tenker på det, får jeg en sånn artig følelse i magen av å greie det!» Sofie, 4. trinn

4 SVEIN 12 ÅR, med diagnosen CP
Går og løper, men ikke like fort som de andre Ikke utredet kognitivt ennå. Ønske om forandring: At de andre kan sentre mer når de spiller fotball i friminuttene. Svein`s forståelse: læreren må ordne opp for han. Han ser ikke at han kan gjøre noen grep som ikke involverer læreren Svein trenger veiledning videre av læreren (konkret støtte til Svein videre med oppgaven, og i andre situasjoner (overførbarhet)

5 Svein, offer eller aktør i eget liv?
Hva skal til for å komme dit han ønsker (fotball)? Kommer han noen gang dit? Hvordan veilede Svein slik at hans selvforståelse er realistisk ift det han kan mestre? Når skal det skje?? Hvem gjør det? Fritid SKOLE/LÆRER Styres av mor Avventer kognitiv utredning MOR Styres av følelser Målet er at Svein skal være mest mulig aktør i eget liv, ut fra sine forutsetninger. Mor har et dobbelt perspektiv: ingen tilrettelegging i skolefagene, ingen IOP, MEN fikk ikke lov å spille fotball på fritiden (skjermet fra «nederlag») Lærer / skole Svein trenger mye oppfølging på ADL, utfordringer Svein trenger IOP, men mor gir motstand; vil at Svein skal klare like mye som de andre, er bekymret for at Svein skal gå lei av skolearbeid Spesialisthelsetjenesten – for lite kjennskap til hvordan Svein fungerer hjemme i lokal skole – lokal kontekst er forskjellig fra VHSS-kontekst/hab.opphold. Spesialisthelsetjenester som VHSS kan hjelpe elever som Svein et stykke på vei til å bli aktør i eget liv. Metoden styres av elevens ønske, og det er der en starter, på tross av uenighet mellom ulike ansvarspersoner rundt eleven. Det blir konkret og overkommelig. Derfor virker metoden! Var Svein i målgruppen til Drop-In metoden? Svein hadde en bevisstgjøringsprosess i forhold til egen rolle SPES.HELSETJ Styres lite kunnskap om funksjon i lokal kontekst

6 HVORFOR METODEN VIRKER
Utgangspunkt: Elevens ønske om forandring -> konkretiseres til en øvelse som eleven skal jobbe med -> mestring. Veiledning av eleven, jeg har tro på deg! Bygge opp elevens tro på et han / hun skal klare det; selvfølelse! «Guts» og «viljemuskel» Prosess rundt erkjennelse av annerledeshet Overføringsverdien til lokal kontekst blir styrket Utgangspunktet er elevens ønske om forandring -> brytes ned til en øvelse som eleven skal jobbe med -> mestring. Veiledning av eleven, bygge opp elevens tro på et han / hun skal klare det; selvfølelse! «Guts» - brukt i samtale med flere, viktig å trene opp! Justering av øvelsen som blir for vanskelig – viktig også at eleven lærer å takle at alt ikke går i stå om øvelsen ikke lykkes første gang Prosess rundt erkjennelse av «annerledeshet», foreldres erkjennelse av at mitt barn ikke vil bli som andre. Hvem er jeg i forhold til min medelever. Jeg er mye mer enn min diagnose. Overføringsverdien til lokal kontekst blir styrket

7 Utfordringer og muligheter ved bruk av metoden
Den enkelte elev sine utfordringer avgrenser hvilke forandringer det er mulig å få til Sykehus / rehabiliteringsinstitusjon - annen kontekst enn lokal skole Overføring! Når ønske om forandring tar lengre tid enn innleggelsen og lokal lærer / skole ikke anvender Drop-In metoden Kognitivt funksjonsnivå Erkjennelse av annerledeshet (for barnet, for foresatte) Samhandling krever lik forståelse og lik forståelse av språk Elev = pasient = barn = deltaker! Prosess rundt erkjennelse av «annerledeshet», foreldres erkjennelse av at mitt barn ikke vil bli som andre. Hvem er jeg i forhold til min medelever. Jeg er mye mer enn min diagnose. Selvfølelse. «Forandring» - positivt ladet, det er nok bekymringer rundt disse barna, viktig med fokus på hva de kan klare å forandre («herre i sitt eget liv»).. Bare det å kalle barnet for «elev» skaper avstand til spesialisthelsetjenesten – reaksjoner fra UIN, profesjonshøgskolen Barnet = deltaker