Gjennomgang av fakultetsoppgave

Presentasjon om: "Gjennomgang av fakultetsoppgave"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjennomgang av fakultetsoppgave
18. April 2013 Einar Bergsholm, UMB

2 Innledning Litt om gjennomgang av kursoppgaver
Som hjemmeoppgave eller på eksamensvilkår? Tar utgangspunkt i at dette er en hjemmeoppgave Mange måter å gjøre ting på Og det er ikke gitt at bare én er riktig

3 Om oppgaven ”Redegjør for vilkårene i granneloven § 2 for når en eiendom anses utsatt for en urimelig skade eller ulempe fra naboeiendommen” I følge læringskravene kreves det god forståelse for naborett § 2 er grannelovens kjernebestemmelse Pensum: Naboretten er behandlet i både innføringslitteratur (Bull & Winge), hovedlitteratur (Falkanger), samt tilleggslitteratur (Brækhus/Hærem)

4 Om oppgaven I følge læringskravene kreves det også god forståelse for hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser i eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentlige interesser Avtaler mellom naboene Betydningen av offentlig godkjenning Forholdet til forurensningsloven

5 Om oppgaven Bestemmelsen har to klare alternativ som er samlet i en formulering Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som urimelig er til skade eller ulempe på granneeigedom Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom

6 Litt historie Granneloven § 2 var ikke noe markert brudd med det som gjaldt tidligere Bestemmelsen bygger stort sett videre på reglene i den gamle granneloven (1887) slik de i praksis ble brukt av domstolene (rådsegn 4 s ) Rettspraksis fra før 1961 kan ha interesse Om ikke annet for å klarlegge ”kva som er lagt i dei nye reglane i somme tilfelle” (Mons Nygard, Ting og rettar s. 181)

7 Plassering av § 2 i granneloven
Under kapitelet om allmenne føresegner Forbudsregeler §§ 3 – 5 er spesialregler til utfylling og nærmere presisering for særlige tilfeller Ingen av dem setter § 2 ut av spill § 2 gjelder på siden av disse spesialreglene Naboloven § 3 siste ledd

8 Forholdet til andre lover
Nabolovens tålegrense brukes også i andre lover Vederlagslova § 8 Forurensingsloven § 56 Vannressursloven § 49

9 Området for grannelova § 2
Ordvalget ”ha, gjera, eller setja i verk noko..” favner så vidt at de fleste tenkelige årsaker går inn under bestemmelsen. Bestemmelsen ble formulert slik for å unngå tidligere avgrensingsproblemer (rådsegn 2 s. 27) Rene naturtilstander er således nok (å ha) Frøugras som slår seg ned på granneiendommen ”Noko” fanger opp de fleste tilfeller

10 Skade og ulempe Skade Ulempe
Ta og føle på Ulempe Alle slags ulemper går inn under loven Også psykiske ulemper For eksempel at noe er farlig Estetiske ulemper Tar vekk en fin utsikt Sivillovbokutvalget forslo ”uhugnad” for å få fram at også psykiske ulemper skulle omfattes At departementet endret dette til ”ulempe” var kun av språklig betydning Den samlede virkning er avgjørende, Rt 1983 s 152

11 Skade og ulempe Redusert bruksverdi uten at den gir seg utslag i nedsatt pris er også en ulempe § 10 annet ledd Rett til vederlag § 9 Rett til erstatning for økonomisk tap Begrensingen til økonomisk tap var nettopp for å markere at § 2 hadde en videre ramme (Nygard s. 184 – 185 med videre henvisninger)

12 Om tålegrensen Hvorfor må ulemper tåles mellom naboer?
Kompensasjonshensynet. Det som en dag er til ulempe for den ene er neste dag til ulempe for den andre. I det lange løp jevner det seg ut Godtaking. Den som flytter til en ny plass får godta den som den er (det gamle ordtak; skikken fylger, land fly) Rådsegn 2 s. 16

13 Om tålegrensen Hvorfor må ulemper tåles? Prioritet
Best i tid, best i rett En videreføring av godtakingssynspunktet Planer er lettere å gjøre om enn tiltak som alt er satt i verk (Nygard s 176) Avtale eller stilltiende forutsetning Prinsippet om avtalefrihet

14 Om tålegrensen Hvorfor må ulemper tåles? Passivitet
Klanderverdig passivitet Sivillovbokutvalget er klar på at tålmodighet er forståelig i naboforhold, og dessuten av det gode Når folk bare er sikre på at de ikke mister retten sin er ”dei mykje langtolugare og lettare å koma utav det med” (rådsegn 2 s. 17)

15 Om tålegrensen Hvorfor må ulemper tåles?
Hensynet til eiendomsutnyttelsen Det er viktig å få lagt rettsreglene ”såleis til rette, at eigedomane vert til mest mogleg nytte for eigarane og dermed for samfunnet i det heile” (rådsegn. 2 s 17 og 18)

16 Om tålegrensen Tålegrensen i naboforhold må i siste omgang fastsettes etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering Rådsegn 2 s. 18 Høyesterett Rt 2006 s 486 Naboskjønn § 7 Skape klarhet før bygging Nygard s 191.

17 Om tålegrensen Behov for normalisering av vurderingene
Normalisering etter forholdene på stedet har en stabiliserende virkning på vurderingen Individuelle forhold kommer i bakgrunnen Vi tenker oss en normalisert tilstand på begge sider. Hva må man normalt tåle? Hva må man normalt godta?

18 Om tålegrensen Hvor langt bør man gå i normalisering?
Samme normalmål for hele landet? Enklest, for eksempel målbare grenser i dbl. Eller etter forholdene på hver enkelt plass? Fra distrikt til distrikt og plass til plass Grunntanken er normalisering etter forholdene på plassen I likhet med det mange andre land bygger på Rådsegn 2 s. 48 – 52.

19 Om tålegrensen Normalisering etter forholdene på stedet gjør også at prioritetsspørsmålet kommer noe i bakgrunnen Ikke avgjørende hvem av naboene som var først ute med tiltaket sitt Rent individuelle forhold kommer i bakgrunnen Den ”kollektive” tidsprioritet (Nygard s 179) Først når en bruk har grepet slik om seg at den har satt sitt preg på plassen får den vekt

20 Om tålegrensen Normalisering for hele landet?
Noen eksempler om støyulemper Forurensningsforskriften § 5-4 Miljøverndepartementes rundskriv T-1442: ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging”

21 Om urimelig ulempe Utgangspunkt: Konkret interesseavveining
Generelle retningslinjer i forarbeidende Ulempen for naboen må aldri være større enn nytten for tiltakshaveren (rådsegn 2 s. 18) ”I røynda er nok tålegrensa stort sett fastlagt i nedervd rettskjensle og skikk og bruk” (rådsegn 2 s. 18)

22 Om urimelig ulempe Men for nye ulemper (etter 1961) kan det være behov for prinsipielle retningslinjer Sivillovbokutvalget mente slike vurderinger som hovedregel kan skje etter en sammenligning av tilsvarende ulemper andre steder Medfører ofte kasuistiske vurderinger (typetilfeller) Flyplassstøy Veganlegg Industri Vanlige naboforhold Kraftutbygging Forurensning

23 Om urimelig ulempe Lovbestemte retningslinjer i § 2 andre og tredje ledd (normalisering av tålegrensen) Innført ved lovendring i 1989. Lovgiver mente det var mest hensiktsmessig å etablere en felles tålegrense for forurensingsskader og skader og ulemper i naboforhold Behov for mindre justeringer i § 2 (Ot.prp. nr 33 ( ) s ) Opprinnelig lovtekst (annet ledd) ”I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden. Er det ikkje verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader, skal det ikkje reknast for urimeleg”.

24 Om urimelig ulempe Dagens annet ledd:
”I avgjera om noko er urimeleg eller uturvande , skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfoldet på staden.” Mest praktisk i forhold til alternativet; uturvande til skade eller ulempe Faller utenfor vår oppgave

25 Om urimelig ulempe Den viktigste retningslinjen finnes i tredje ledd
Det skal legges vekt på om det er ”venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader” Hovedregel: Hvis skaden eller ulempen enten er ventelig eller sedvanlig er det normalt ikke tale om noen urimelighet, tiltaket er lovlig (Falkanger s ) Ofte en sammenheng mellom det som er ventelig og det som er sedvanlig

26 Om urimelig ulempe Men; Lovgiver (1989) ønsket en særregel (fjerde ledd)som på nærmere vilkår gir adgang til å fravike hovedregelen om at ventelige og sedvanlige skader og ulemper ikke er erstatningsbetingede For eksempel er forurensning som er ventelig eller sedvanlig og som fører til en vesentlig forverring av bruksforholdene til en begrenset krets av personer. Begrunnelsen for fjerde ledd var å redusere betydningen av etableringstidspunktet i forhold til om noe er ventelig Særlig ved gradvise forverringer av forurensningssituasjonen Ot.prp nr 33 s 40

27 Om urimelig ulempe Som følge av at ”sikkerhetsventilen” i fjerde ledd ble derfor § 2 noe oppmyknet (større ansvar for tiltakshaver) I dag er ”venteleg” og ”sedvanlig” to temaer som inngår i en større vurdering av om skaden eller ulempen er urimelig (Ot.prp nr 33 ( ) s 39) Før 1989 ble det sedvanlige tillagt absolutt vekt, det sedvanlige var ikke urimelig

28 Om urimelig ulempe Hva er ventelig? Normalisert vurdering
(eller som i Rt 1973 s 1193 (Bodø); ”Vurderingen av ventelighetskriteriet må skje ut fra en objektiv bedømmelse av situasjonen på den tid vedkommende huseier etablerte seg i området”) Rt 2006 s 486 avsnitt (62) ”Det som truleg, eller etter måten sannsynleg vil koma til å skje er venteleg”. Venteleg er det ein ventar vil skje. Påregnelig er derimot slikt – som kan tenkjast koma til å skje”

29 Om urimelig ulempe Hva er ventelig?
Det ventelig påvirkes av den alminnelige samfunnsutvikling Rt 2011 s 780: ”Ved vurderingen av om viktige samfunnstiltak, slik som vindkraft, er ventlige på stedet, må den alminnelige samfunnsutvikling tillegges stor vekt”

30 Om urimelig ulempe Andre momenter i urimelighetsvurderingen
Forholdet til offentlige planer og offentlig godkjenning (dispensasjoner) Plan- og bygningsloven 2008 LA : ”Når det foreligger kommunal godkjennelse, som etter klage opprettholdes av fylkesmannen, skal det etter rettspraksis mye til før naboloven § 2 kan anses overskredet, jf. LB og LB ”. Likevel Rt 1974 s. 122.

31 Om urimelig ulempe Andre momenter i urimelighetsvurderingen
Kan det legges vekt på samfunnsnytten? litt ulike holdninger i juridisk teori og rettspraksis Nygard, Naboer må ha krav på samme vern uansett tiltakets nytte (Ting og Rettar s 206) Lovutvalget fra 1989 bekrefter dette synet, men legger til at rettspraksis ikke har vært konsekvente (ot. prp. nr 33 s 37) Det vises til at nytten for eksempel er trukket inn i forbindelse med ulempeerstatning i forbindelse med ekspropriasjon

32 Litt om fjerde ledd Åpner for at også ventelige eller sedvanlige ulemper kan regnes som urimelige Vilkår Vesentlig forverring av bruksforholdene Erstatning kan kreves der det oppstår en skjev fordeling mellom de forurensningsmessige byrder, uten hensyn til om det er yngre eller eldre naboer som blir hardest rammet (NOU 1982 :19 s 263) Som rammer en begrenset krets av personer Rt 2002 s. 1080

33 Virkninger av at tålegrensen er overskredet
Grannelova §§ 9 og 10 Ikke naturlig å gå nærmere inn på disse bestemmelsene