Earth Charter Norge Fokus på gjennomførbare ambisjoner

Presentasjon om: "Earth Charter Norge Fokus på gjennomførbare ambisjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Earth Charter Norge Fokus på gjennomførbare ambisjoner
Nasjonal CSR konferanse NTNU 1. – Halvor Stormoen

2 The Earth Charter som etisk plattform Halvor Stormoen Styreleder Earth Charter Norge

3 Litt bedre neste gang!

4 Ideology on the move: The ethical platform is changing
The operations mostly use yesterdays solutions

5 DN ”Det er jobbene det er noe i veien med. Problemet er at lederjobbene i næringslivet - og veien frem til dem - er utformet og tilrettelagt for et samfunn som er i ferd med å dø ut. Intet under da, at vi må betale stadig mer til de stadig færre som er villige til å forfølge femtitallets karrierestige”

6 Livssyklus Ønsket posisjon Ny generasjon, nytt produkt
TID, PENGER OG KRAFT VEKST Ønsket posisjon Vedlikehold, oppgradering Statsbygg er først og fremst et statlig virkemiddel og et statlig kompetanse - og ressurssenter innenfor bygge- og eiendomssaker for politikere og den administrative ledelsen i departementene. Statsbygg er ingen virksomhet i tradisjonell betydning fordi man blant annet savner en klar misjon, overordnede mål og en tydelig virksomhetside`. Statsbygg har i dag mange, og til dels uklare og motsetningsfylte roller, oppgaver og funksjoner innenfor statsforvaltningen. Statsbygg lever i et uavklart kaos mellom rollene som direktorat og forvaltningsbedrift. Virksomheten slites blant annet mellom rollen som et politisk og samfunnsmessig gjennomføringsorgan i bygge- og eiendomssaker og en virksomhet som delvis er satt under kapitalistiske rammebetingelser. Som en følge av ovennevnte har Statsbygg betydelige eksterne og interne problemer. Eksternt merkes dette best med at virksomheten i for stor grad ikke klarer å oppfylle hverken ”eiernes”, ”kundenes” eller samfunnets forventninger og krav. Internt kommer det blant annet til utrykk i en svært mangelfull ledelsesfunksjon, en uklar og uhensiktsmessig organisering samt en humankapital som i for liten grad arbeider i felles retning og mot felles mål. Behov for omstilling/ny bruk Utvikling

7

8 Hvilken ambisjon har vi for vår framtidige utvikling?
Nivå 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Tid

9 Up to what level do we extend the development approach?
4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Den fremtidige veksten vil heller ikke treffe alle likt, vi må ha et etisk fundament å styre etter Time

10 Up to what level do we extend the development approach?
4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Vi står ved terskelen til en nødvendig systeminnovasjon Time

11 Vi har forbedret og redesignet produktene våre lenge nok
Level 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Vi står ved terskelen til en nødvendig systeminnovasjon Time En brytningstid i dagens samfunn

12 Nye funksjons- og systemløsninger krever samarbeid på tvers av fag og gamle grenser
Forbedring eksisterende produkt Redesign av Produkt Funksjons- innovasjon System- innovasjon

13 Klarer vi overgangen? Må vi ha et krakk med omstillingsbehov?
Level 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Må vi ha et krakk med omstillingsbehov? Time

14 Utviklingsnivåene som må analyseres
Forbedring eksisterende produkt Redesign av Produkt Funksjons- innovasjon System- innovasjon Konsekvensene av å engasjere seg i nivå 3 og 4, er at man har behov for endringer utover de områder man har myndighet til, og kan beslutte selv. Andre må med- Aksept!

15 “VÅR FELLES FRAMTID” sa:
1987: Rapporten “VÅR FELLES FRAMTID” sa: “Det er behov for et nytt charter om miljø og bærekraftig utvikling. Dette charter bør beskrive nye former for nasjonal og internasjonal atferd for å opprettholde levevilkåret og livet på vår planet.”

16 Samspill mellom bærekraftige løsninger og god økonomi Hele bildet må analyseres
Tidligere oppfatning: Sustainability Economical productivity

17 Samspill mellom bærekraftige løsninger og god økonomi Hele bildet må analyseres
Tidligere oppfatning: Sustainability Economical productivity

18 Nytt ideologisk fundament, ny etisk plattform for bærekraftige løsninger
Her står vi nå: Økonomisk produktivitet

19 Nytt ideologisk fundament, ny etisk plattform for bærekraftige løsninger
Nye løsninger og systemer 4 3 2 1 Økonomisk produktivitet

20 The future area for opportunities and threats:
Sustainability The future solutions The fanatics Economical productivity The unprofessionals The short term YAP’s

21 Bærekraftbegrepet får nytt og videre innhold:
Før: Miljø og økologi Nå også: Etikk og Samfunnsansvar Før: Lokal fokus Nå også: Global fokus Hvorfor ta tak i dette? DET ER FORTSATT VÅRE STRATEGISKE VALG OG OPERATIVE HANDLINGER SOM GIR RESULTATENE- payback for innsats?

22 Hvorfor et felles etisk fundament?
Bærekraft er en global utfordring Ikke lenger bare et avgrenset fagansvar, men vel så mye et lederansvar og politisk ansvar Før: Økologiske og miljøriktige produkter Nå: Også nye globalt etiske funksjoner og løsninger DET ETISKE FUNDAMENTET MÅ SIGNALISERE SAMFUNNSFORSTÅELSE

23 SAMFUNNSFORSTÅELSE Vi har bidratt til en globalisert verden, men tar vi konsekvensene av det? Kommer det overraskende på oss? Minoriteten er majoritet på mer enn 37 av 175 skoler i Oslo Den globale utvikling og fordeling av inntekter, fattigdom og helse er satt i fokus i FN’s 1000-års mål – Bryr vi oss om det? Jf Brundtlandskommisjonens konklusjoner

24 THE EARTH CHARTER Verdier og prinsipper for en varig fremtid
Felles verdier og prinsipper som fundament for strategier og handlingsplaner De fleste har tatt fatt i noen av temaene, men uten en helhetlig plattform, kan suksess på et område fort gi negative utslag på et annet

25

26 Structure of the Earth Charter
Layered document: Preamble 4 themes - avenues 16 main principles 61 supporting principles “Way Forward” EC Armenia

27 4 Main Themes in The Earth Charter
Respect and Care for the Community of Life (the Earth Charter in a nut shell) This requires: Ecological Integrity (nature conservation, environmental protection) Social and Economic Justice Democracy, Non-violence and Peace

28 The Earth Charter Mars 2000 4 temaer – avenyer:
Respekt og omsorg for menneskeheten Økologisk integritet Sosial og økonomisk rettferdighet Demokrati, ikkevold og fred 4 hovedprinsipper under hvert tema = 16 stk – Se på dem i folderen. Dessuten 61 støttende vurderinger

29 Etiske kjøreregler for å sikre ønsket opptreden og utvikling
I organisasjoner I Bedrifter Men også i familien og på samfunnsnivå: Menneskerettighetserklæringen Religionene, humanetikerne osv NÅ TRENGS ET NYTT FUNDAMENT FOR NYE UTFORDRINGER

30 Menneskerettighetserklæringen:
Menneskenes rettigheter i 30 punkter Brundlandkommisjonen fastslo at disse ikke ville kunne oppfylles om vi ikke tar på oss forpliktelser også. The Earth Charter er et svar på dette behovet, og legger føringer med etikk som basisfundament. Forpliktelser overfor hverandre for å kunne oppfylle rettighetene

31 2008 The Earth Charter FNs Global Compact og GRI samordnes
The Earth Charter anbefales som basis Global Compact – FNs 10 millenniummål for næringslivet GRI – Global Reporting Initiative – Indikatorer og måling The Earth Charter FNs Global Compact og GRI samordnes Amsterdam desember

32 Indikatorer og målbarhet
The Earth Charter er i samspill med: GRI – Global Reporting Initiative Rapporteringsopplegg for valgte indikatorer, fri tilgang, og mulighet for medlemskap GC – Global Compact FNs Millenniummålsettinger, fri men organisert deltakelse for bedrifter, 10 hovedprinsipper The Earth Charter er fritt tilgjengelig for bruk og omtale, man kan evt. bekrefte sin tilslutning (endorse). Bruk og omtale av navn og logo overvåkes (by affiliates).

33 Kan lastes ned på www.globalreporting.org

34 FN – UNESCO og EC FN har utpekt åra til et globalt utdanningstiår for bærekraftig utvikling - forkortet UBU10. Internasjonalt er det FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur – UNESCO – som samordner utdanningstiåret.

35 FN – UNESCO og EC forts Reflect, Rethink, Reform
Utdanning for bærekraftig utvikling er ikke en akademisk øvelse – den skal bidra til å realisere en bærekraftig framtid. ”Learning to Change the World” var tittelen på den globale oppstartkonferansen i Göteborg i 2004, og dens tre slagord var: Reflect, Rethink, Reform – reflekter, tenk på nytt, gjør om

36 Ikke sett uønskede spor etter dere!
”-- det var de som –” Men vær sporbare!

37 Litt bedre enn forrige gang!