Velkommen til kurs i skolejuss for ledere

Presentasjon om: "Velkommen til kurs i skolejuss for ledere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til kurs i skolejuss for ledere
Sted : Ålesund september 2010 Advokat Øyvind Renslo og Tor Allstrin Rådgiver Jorun Sandsmark, KS Utdanning Rådgiver John Røyrvik, KS forhandling

2 Mål for kurset Gi skoleledere på alle nivåer en god juridisk verktøykasse som tydeliggjør ledelsens handlingsrom og gir trygghet i forhold til jussens plass i skolen.  Formidle jussen som et virkemiddel for å oppnå god utnyttelse av skolens ressurser, samtidig som elevers og ansattes rettigheter ivaretas. KS skolejusskurs 2010

3 Foreløpig program tirsdag 28.september
: Skolens plass i kommunen. Rammen for skolen : Pause 1200 – 1300: Lunsj : Arbeidsrett inkludert jobbing med case Korte pauser innimellom KS skolejusskurs 2010

4 Foreløpig program onsdag 29. september
0900 – 1030: Spesialundervisning, taushet og samarbeid 1030 – 1045: Ryddepause, kaffe/te 1045 – 1200: Læringsmiljø 1200 – 1300: Lunsj 1300 – 1415: Læringsmiljø, case 1415 – 1445: Organisering av skoleeierrollen 1445 – 1500 Oppsummering KS skolejusskurs 2010

5 Kommunens utfordring som skoleeier
Det varierte kommune-Norge:

6 Utfordringer for kommunen som skoleeier og arbeidsgiver:
Gi barn, unge og voksne en opplæring som setter dem i stand til å mestre egne liv og realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Rekruttere og beholde gode lærere Skape skolene til sentrale arenaer for utvikling av gode lokalsamfunn Utvikle godt lederskap som kan lede og utvikle en moderne kunnskapsorganisasjon I forhold til målene for kurset er det viktig å sette jussen inn i en kvalitetssammenheng KS skolejusskurs 2010

7 Kvalitet – En god skole Fra Kvalitetsutvalget:
Resultatkvaltiet: de verdier/resultater skolen skaper Prosesskvaltiet- skolens praksis, det arbeidet som gjøres. ( organisering, ledelse, arbeidsmåter og metodiske krav, læreres kjennskap til og bruk av elementer i læreplanen, planlegging av uv, valg av læremidler, samarbeid mellom lærere, elevinvolvering, ivaretakelse og tilrettelegging for individuelle behov, kvalitetssikring, styring, rutiner for medvirkning, ressurs i lokalsamfunnet, samspill med arbeids- og næringsliv. Strukturkvaltiet: rammene for opplæringen, to hovedområder: a) lov og forskrifter b) ressurser ( timer, penger, kompetanse skolelokale, utstyr). Målet for dette kurset er å bedre strukturkvaliteten Snakker om strukturkvaliteten. KS skolejusskurs 2010

8 Kommunens ulike roller/kommunens unike oppdrag
Utvikle demokrati og deltakelse (lokaldemokrati) Være samfunnsutvikler Ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester Sikre innbyggernes rettigheter Hvem er så denne kommunen. De to hovedrollene: Gjennomfører av statlig politikk og selvstendig demokratisk/folkevalgt rettssubjekt. Ikke alltid lett å forene. Jo mer detaljert staten styrer, jo mindre rom blir det for lokaldemokratiet og det profesjonelle skjønnet. ”Det er rollen som politisk styringsorgan som i første rekke gjør kommunene til kommuner. Kommunene er kommuner fordi de blir styrt av folkevalgte representanter for innbyggerne. Vi kan si at kommunene løser offentlige oppgaver gjennom et lokalt demokrati. En slik definisjon avgrenser kommunene fra andre organisasjoner, både private, frivillige og andre offentlige organisasjoner. Andre offentlige organisasjoner kan også være organisert på regionalt eller lokalt nivå, for eksempel politi- og lensmannsetaten, likningskontoret eller andre regionale statsetater. Disse enhetene har også et lokalt ansvar, men de er styrt gjennom et nasjonalt og ikke et lokalt demokrati. De folkevalgte har stor frihet til å utøve eget skjønn i hvordan oppgavene skal løses. Ønske om lokale variasjoner med utgangspunkt i lokalsamfunnets prioriteringer kan derfor være et argument for å legge en oppgave til kommunene, mens behovet for standardiserte løsninger kan være et argument for at en oppgave legges til et statlig kontor. ” (Sett dagsorden – grip mulighetene! –et arbeidshefte for folkevalgte. KS 2007). Danmark: Tjenesteproduksjon og servicering av politiske prosesser. De klassiske grunnverdiene for det lokale selvstyret er frihet, demokrati og effektivitet, og at diskusjoner om rammevilkårene til lokaldemokratiet dypest sett handler om ønske om å nå nasjonale politikkmål på en måte som hegner om det lokale folkestyret og de verdiene dette representerer. (St. meld. Nr 33 ( ) ”Eit sterkt lokaldemokrati”) Utvikle demokrati er en dimensjon som ofte forsvinner i jakten på PISA. De to siste henger sammen med rettigheter og plikter. Barnehage, Grunnskole, SFO, PPT, Kulturskole, Voksenopplæring på grunnskolens område, Barnevern, Fastlege, Helsestasjon og skolehelsetjeneste, Psykisk helsetjeneste, Sosialtjeneste, Medisinsk habiliteringstjeneste, Tekniske tjenester osv Hvem er kommunen: De som bor i kommunen De som trenger/får kommunale tjenester De som jobber i kommunen De folkevalgte – kommunestyret Næringslivet De frivillige organisasjonene Brukerne Kommunene - fylkeskommunen KS skolejusskurs 2010

9 Folkevalgtstyrt. Modellen viser arenaer for samhandling mellom den kommunale organisasjonen, de folkevalgte og omgivelsene. I de overlappende feltene skjer mye av det som kjennetegner folkevalgt styrte organisasjoner. Feltet der alle tre sirklene overlapper er trolig den mest ressursrike og effektive arena for samfunnsbygging. Det er en arena som har mange muligheter for samhandling som ennå ikke er utviklet godt nok. På denne arenaer vil en kunne utløse kunnskap og krefter for å løse det unike oppdraget i framtiden. Kommunesektoren har en unik mulighet til å koordinere medvirkning fra innbyggere, brukere og andre interessenter. Partnerne er viktige både som kilde til informasjon og kunnskap, til diskusjon om utfordringer og som bidragsytere til en felles ønsket utvikling av lokalsamfunnet. Det krever at det skapes arenaer for kunnskapsdeling, arenaer som er preget av forståelse for ulikhet i roller, av gjensidig respekt, tillit og aksept for løsninger. Skal kommunesektoren fylle rollen som aktiv samfunnsbygger på de ulike samhandlingsarenaene og ikke minst i det skapende spenningsfeltet mellom politikk, administrasjon og befolkningen, stilles det store krav til lederskapet i kommuner og fylkeskommuner. Rådmannsskvisen NiFUSTEP: hierarki KS skolejusskurs 2010

10 Skoleeier – Eier og drifter av skolen
Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget Departement For tiden Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse Fylkesmannen Tilsyn, kontroll, veiledning Skoleeier – Eier og drifter av skolen Kommunestyret/Fylkestinget er ansvarlig organ Politisk Komite eller Fagutvalg UTDANNINGSRÅD RÅDMANN SKOLEFAGLIG RÅDGIVER Lokalt nivå- mangetydig. Lokal/kommunal handlefrihet/skjønn Profesjonelt handlingsrom/skjønn REKTOR KS skolejusskurs 2010 SAMARBEIDSUTVALG FAU LÆRERNES ORGANISASJONER LÆRER ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”

11 REKTOR Mitt handlingsrom Arbeidsmiljø Visjoner for den lokale skole
Og barnehage Arbeidsmiljø Avtaleverket Arbeidsmoral Langsiktige mål mål Pedagogisk plattform Administrative rutiner Kortsiktige mål Faglige standarder Pedagogisk ledelse Omfang av oppgaver REKTOR Verdigrunnlag Organisering av arbeidet Ressursdisposisjon Rekruttering av tilsatte KS skolejusskurs 2010 Ressursnivå Opplæring og utvikling av tilsatte Økonomisk Styring Finansierings-ordning Motivering / inspirasjon av tilsatte

12 Refleksjon over jussens plass i skolen
Invaderer jussen skolen? Jussen – frihet eller tvangstrøye? Handlingsrom eller regelstyring? ??????????? KS skolejusskurs 2010

13 Grunnleggende forhold som vi vil fokusere på;
Kommunal handlefrihet – det er begrensningene som krever hjemmel i lov eller avtale Avveining kommunal handlefrihet og rettigheter for elever Arbeidsgivers styringsrett Dokumentasjon/saksbehandling Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdighet/uaktsomhet hos skolen (skadeerstatningsloven §2-1) KS skolejusskurs 2010

14 Regelverket – oversikt og sammenhenger

15 Opplæringsloven m/forskrift Forvaltningsloven Offentlighetsloven
Læreplan (forskrift) Opplæringsloven m/forskrift Forvaltningsloven Offentlighetsloven Skadeerstatnings-loven Kommunen som skoleeier Rektor Kommuneloven KS skolejusskurs 2010 Arbeidsgivers ulovfestede styringsrett Arbeidsmiljølov, kommunehelsetjenestelov, mv Avtaleverket

16 Kommunen som skoleeier
Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag Rettslig grunnlag; - Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp. 46 ( ) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 ( ) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv , ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet Kommunen som selvstendig rettssubjekt ;Rt s. 670 Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 ( ) s. 61 Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11 KS skolejusskurs 2010

17 Dette innebærer: Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser? KS skolejusskurs 2010

18 Erstatningsansvar/pengekrav forutsetter klandreverdig/uaktsom handling
Erstatningsansvar forutsetter at kommunen v/skolens ledere eller lærere har opptrådt på en uaktsom/klanderverdig måte. Konkret helhetsvurdering – alle forhold må vurderes Skadeerstatningsl. av 13. juni 1969 § 2-1 KS skolejusskurs 2010

19 Skyldkravet - uaktsomhet
Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven § 2 – 1 ” Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes… uaktsomt…, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt ” Rt s. 184 – skade skole – lekeutstyr Rt s – myndighetsutøvelse – aktsomhet ”det skal mye til for at en kommune skal frifinnes på grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved myndighetsutøvelse” Rt s. 755 – tyveri – hjemmehjelp Rt s. 753”Den alminnelige Regel efter vår Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at sådan alene inntræder hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel på pliktmessig Omtanke og Forsiktighet” KS skolejusskurs 2010

20 Eksempel skolen - mobbing
Frostating lagmannsrett i dom av : ”Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor må derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utøves en viss kritikk. Det må være en viss tyngde i kritikken for at det kan bli spørsmål om erstatningsansvar. Det må derfor være rom for feilvurderinger” KS skolejusskurs 2010

21 Rettighetsbegrepet Bruk av begrepet som virkemiddel for å fremme egne interesser (”begrepets makt”) Tidsriktig – utvikling av velferdsretten Desto sterkere rettighetslovgivning desto mindre rom for kommunal handlefrihet og lokalt skjønn Økonomi KS skolejusskurs 2010

22 Hva menes med en rettighet ?
En rett som om nødvendig kan gjennomtvinges ved domstolenes hjelp Alternativt; Fylkesmannens som klageinstans – pålegg - oppll. § 15-2 Fylkesmannens lovlighetskontroll – pålegg - oppll § 14-1, kommuneloven § 59 Sivilombudsmannen KS skolejusskurs 2010

23 Når gir loven en rettighet ?
Beror på en tolkning av hver enkelt regel i opplæringsloven og forskriften (ordlyd, klarhet, egnethet for domstolskontroll) Vurdere om uttrykk som rett, el er brukt Tommelfingerregel; Hvor uttrykket rett ikke er brukt, ikke en rettighet En rettighet forutsetter en lovhjemmel KS skolejusskurs 2010

24 Hovedtyper rettigheter:
De klare rettigheter Rettigheter som kan gjennomtvinges uavhengig av kommuneøkonomi, skolens prioriteringer, og hvor retten normalt i liten grad beror på skjønnsmessige vurderinger. Eks; Rett til utdanning (§ 2-1, § 3-1), minste timeantall som tilbys i grunnskolen(§2-2), hvilke fag det undervises i (§2-3, læreplan), rett til skoleskyss (§ 7-1 mfl) ), rett til spesialundervisning (§5-5), rett til gruppe i alternativt hovedmål (§ ledd), rett til fritak for aktiviteter i undervisningen (§2-3a). Ikke fritak fra KRL (faget heter for øvrig RLE), men generelt fra aktiviteter i undervisningen KS skolejusskurs 2010

25 2. De skjønnsmessige rettigheter
Rettigheter som kan gjennomtvinges som nevnt ovenfor, men hvor innholdet/omfanget av rettighetene i stor grad beror på skjønn Eks; Hvilke tiltak igangsettes mot mobbing (§ 9a-3 mfl), tiltak fysiske miljøet (9a-2, 1. ledd mfl) omfang spesialundervisning (§5-5), når adgang til å blande elever med hovedmål og alternativt hovedmål (§2-5, 4. ledd), valg av nærskole (§ 8-1), rett til skoleskyss ved farlig veg, mfl (§§ 7-1,7-3), gruppestørrelse (§ 8-2) Tiltak fysiske miljøet (hvor utbedringstiltak ikke er kurante): Det er ikke slikt at ressurssterke foreldre i Bærum hvor det konstanteres at inneklima ikke i samsvar med anbefalte normer med fare for utvikling av astma kan gå til domstolene med krav om ny skole, utbedring av eksisterende skole. Lovens formulering – ikke foreslått sanksjoner, bevisst valg (Ot. Prp. 72 ( ) s. 21 Foreldre/elever vil derimot kunne klage til fylkesmannen – både på grunnlag av opplæringsloven kap. 9a, kommunehelsetjenesteloven kap 4 a, plan og bygningsloven § 89, jf forvaltningsloven kap VI Fylkesmannen skal foreta en nærmere skjønnsmessig vurdering. Veileder til opplæringsloven utgitt av Kunnskapsdepartementet s. 2: ”I følge lovens forarbeider åpner § 14-1, 3. ledd for at fylkesmannen kan pålegge skolen å stanse eller flytte undervisningen dersom det er nødvendig for at skoleeieren skal kunne bringe skolemiljøet i samsvar med kravene i loven. Å stanse undervisningen er er et alvorlig tiltak da et slikt tiltak vil kunne komme i konflikt med elevenes rett til opplæring. Dersom fortsatt virksomhet i lokale vil kunne medføre fare for helseskade, må hensynet til elevenes helse likevel gå foran retten til opplæring. Slike vedtak må forbeholdes alvorlige tilfeller…Også pålegg om flytte undervisningen må man være varsom med. Dersom det finnes alternative lokaler, må det vurderes om disse faktisk vil gi elevene et bedre miljø… Pålegg gitt av fylkesmannen kan påklages til departementet. Stansing av virksomhet etter kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven blir bare brukt i tilfeller hvor miljøforholdene representerer en overhengende fare for alvorlige helseskade, jf kommunehelsetjenesteloven § 4a-10 Ot.prp. nr. 72 ( ) s 8 (5): ”Etter opplæringsloven § 14-1, 3. ledd er det heimel for å gi pålegg…Ei avgrensning er at det ikkje er mogeleg å følgje opp påleggskompetansen med noka form for vidare sanksjonar mot kommuner og fylkeskommunar som ikkje følgjer eventuelle pålegg” Konklusjon: Hva som skal til for at kommunen blir pålagt tiltak hvor skolemiljøet ikke er i samsvar med anbefalte normer for inneklima mv og slik i strid opplæringsloven kap 9 a beror på et nærmere skjønn – hvor alvorlige forholdene er, hvilke alternativer kommunen har, hva kommunen har forsøkt gjort, hvor kommunen planlegger å gjøre for å utbedre forholdene – tidsperspektivet. KS skolejusskurs 2010

26 Omsorgsrettighetene Rettigheter som elevene/foresatte har, men hvor rettighetene primært ligger i at skolen plikter å vise omsorg for å oppfylle rettighetene på en aktsom og forsvarlig måte Eks; Motarbeide mobbing (§9a-3), Elever som holder seg borte fra skolen (§§2-1, 2-2), tilsyn av elever (Rt 1997 s. 1081, RG 1993 s. 896), oppnå mål fastsatt for spesialundervisning (§ 5-5) KS skolejusskurs 2010

27 Saksbehandlingsretter
Eleven/foresatte har rettigheter for hvordan en sak skal håndteres/saksbehandles av skolen Eks; Saksbehandlingsregler ved henvendelse om mobbing ( § 9a-3 siste ledd), fysiske miljøet (9a-2 siste ledd), søknad om spesialundervisning (§ 5-5 mfl) KS skolejusskurs 2010

28 Retten til beskyttelse mot myndighetsmisbruk
De alminnelige forvaltningsrettslige regler om myndighetsmisbruk setter en nedre grense for hva elever/foreldre må akseptere selv hvor loven ikke gir en elev en rett som kan prøves for domstolen Hvilke rettsvern mot myndighetsmisbruk –dvs mot uforsvarlighet, usaklighet, urimelighet, usaklig forskjellsbehandling som eleven/foresatt her har, beror på en tolkning av den enkelte regel, egnethet for domstolsprøving, mv. KS skolejusskurs 2010

29 Hva menes med en ”ikke – rettighet” ?
Hvor kommunen - herunder den enkelte skole og enkelte lærer – ut fra et skjønn kan legge opp undervisningen ut fra sosiale, praktiske, pedagogiske og ressursmessige hensyn uten at domstolene skal kunne overprøve skjønnet – domstolen kan likevel overprøve usaklighet/uforsvarlige avgjørelser (myndighetsmisbruk) Til illustrasjon; Sandnes tingrett i kjennelse av på s. 9 KS skolejusskurs 2010

30 Eksempler på slik ”ikke – rettighet”
Regelen om tilpasset undervisning (§1-2,5. ledd) Hvordan vektlegge og arbeide for å nå generelle formålsparagrafer (§ 1-2, læreplan) Valg av metoder og arbeidsmåter i opplæringen(§ 2-3,ot.prp nr. 57 ( ) Gruppesammensetning (§8-2) Valg av kontaktlærer (§ 8-2, 2. ledd) Karaktergivning (§ 2-3) Skolens organisering i sin alminnelighet – adm. ressurser, antall lærere Foreldreinnflytelse på drift av skolen (rett bli hørt) KS skolejusskurs 2010

31 Kommunen/skolen har – uavhengig av hvilken adgang elever/foresatte har til å gå til domstolene for å kreve sin rett og uavhengig av hvilke pålegg fylkesmannen kan gi ved brudd på reglene - plikt til å arbeide for å nå målsettingen om tilpasset undervisning, oppnå lovens formålsbestemmelser, mv KS skolejusskurs 2010

32 Oppsummering: De klare rettigheter: sjelden problem å tolke loven
De skjønnsmessig rettigheter: bruk fornuftig skjønn, dokumenter, følg saksbehandlingsregler Omsorgsrettighetene/aktsomhetsrettig-hetene: Gjør så godt man kan, dokumenter, følg saksbehandlingsregler For øvrig: rettigheter krever særskilt lovgrunnlag KS skolejusskurs 2010

33 Fylkesmannens kompetanse
Klageinstans ved enkeltvedtak (oppll. § 15-2, 1. ledd, oppll. § ledd – full overprøvelsesrett (lovforståelse, faktum, bruk av skjønn) Tilsynsmyndighet – kan gi pålegg ved lovstridige eller forskriftsstridige forhold (oppll. § 14-1, kommuneloven § 59) Gjelder også skjønnsmessige uttrykk i loven, men ikke prøve hensiktsmessighetsskjønn, mv. Ikke knyttet sanksjoner til brudd på et pålegg For øvrig: Begrenset kompetanse/oppgaver – veiledning ikke bindende for kommunene KS skolejusskurs 2010

34 Handlefriheten vis a vis staten
Kommunen trenger ikke (forhånds)godkjennelse av staten for sine beslutninger 2. Staten har ikke instruksrett overfor kommunene – staten må ha hjemmel i lov eller forskrift for å gripe inn overfor kommuner Rt s. 670, charteret for lokalt selvstyre art. 3.1 3. Kommunen er ikke bundet av statlige rundskriv hvis rundskrivet ikke i samsvar med korrekt lovforståelse. Statlige rundskriv ”liten rettskildemessig vekt” – Rt s. 561 KS skolejusskurs 2010

35 Statlig tilsyn – kap. 10 A Kun tilsyn av genuine kommunale plikter
Lovlighetskontroll – Ikke overprøve skjønnsmessige og vage lovbestemmelser i større grad enn domstolene gjør. Skille veiledning og tilsyn - kommunen ikke pliktig å følge veiledning – velge egne rådgivere Klagerett og saksbehandlingsprosedyre Forklar hva som er genuine plikter KS skolejusskurs 2010

36 LEDELSE I KOMMUNAL SEKTOR
STOLT OG UNIK LEDELSE I KOMMUNAL SEKTOR

37 10 punkter for god ledelse
skape forståelse for oppdraget som er ansvaret for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser formidle sektorens egenart og kvaliteter og utvikle positivt omdømme Kommunal sektor rommer kommuner som er svært ulike i størrelse, geografi, folkevalgt styringsform og organisering. Punktene for god ledelse er utformet slik at de kan forstås og anvendes uavhengig av den enkelte kommunes særpreg og ledernivåer. De har relevans både for overordnet, strategisk ledelse og tjenestestedsledelse. Det som i hovedsak skiller toppledelse fra enhetsledelse er nærhet til politiske beslutningsorgan og ulike arenaer for samhandling med brukere, innbyggere og partnere. Forventninger til lederatferd, dilemmaer og press er i prinsippet identiske, men kan variere i mangfold, intensitet og ekstern oppmerksomhet. Punkter for god ledelse vil bli fulgt opp gjennom KS`s ledelsessatsing og kan tjenes som utgangspunkt for drøfting av hva som er god ledelse i hver kommune. KS skolejusskurs 2010

38 10 punkter for god ledelse fortsettelse
skape en virksomhet er orientert mot utvikling og nyskaping bidra til at medarbeiderne har kunnskap om brukere, innbyggere, partnere, deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikle dialogarenaer for samhandling Jf det skapende handlingsrommet KS skolejusskurs 2010

39 10 punkter for god ledelse fortsettelse
involvere og legge til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, kreativitet og engasjement arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger levere resultater i tråd med politiske vedtak akseptere ansvar og myndighet som følger av lederrollen KS skolejusskurs 2010

40 Lederskap som stiller krav, utfordrer og støtter
Veivisere for lederatferd Lederskap som stiller krav, utfordrer og støtter Veivisere for lederatferd er en konkretisering av 10 punkter for god ledelse. De er utformet for å vise hva som kan være kjennetegn på daglig og praktisk lederatferd og viser retning for lederskap som stille krav, støtter og utfordrer.

41 Veivisere for lederatferd
At vi alltid har brukernes og borgerens behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi fokuserer på nyorientering og utvikling At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi er prestasjons- og resultatorientert KS skolejusskurs 2010

42 Veivisere for lederatferd fortsettelse
At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging At vi gir hverdagsmakt til alle At vi er synlige, engasjerte og bryr oss At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger At vi står for etisk refleksjon og åpenhet KS skolejusskurs 2010

43 Handlingsrom.System og eksempel
Personalledelse Handlingsrom.System og eksempel

44 Styringsrett Ulovfestet rett
Definisjon: Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Utgangspunkt: Ubegrenset rett, MEN Begrenses av lovgivning, tariffavtaler og selve arbeidsavtalen. KS skolejusskurs 2010

45 Styringsretten begrenses av:
Lover: Avtaler Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Personlige arbeidsavtaler Tariffavtaler: KS skolejusskurs 2010 Rettspraksis HTA HA Særavtaler Lokale avtaler

46 Styringsretten kan brukes til små og litt større beslutninger.
Når du bruker styringsretten trenges ikke andre juridiske grunnlag. MEN krav om saklige begrunnelser for beslutningene – utfyllende prinsipp i arbeidsretten. Det samme kravet gjelder i forhold til en rekke andre avgjørelser i arbeidsforholdet! Dersom beslutninger blir bestridt, kan domstolen prøve: Om saklig grunn Om de ulike momentene er vurdert riktig Domstolene kan ikke prøve skjønnet! KS skolejusskurs 2010

47 FORHANDLINGER DRØFTINGER
Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale KS skolejusskurs 2010 DRØFTINGER Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side

48 Ulovfestet prinsipp som følger av rettspraksis:
Ved lokal tvist om gjeldende avtaleverk følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil partene eventuelt blir enige om en felles forståelse, eller saken blir avgjort ved rettskraftig dom KS skolejusskurs 2010 48 48

49 Definisjoner Sentral arbeidstidsavtale – SFS 2213
Lokal arbeidstidsavtale – Avtale inngått mellom kommunen og arb.t.org. Avtale på skolenivå – For enkeltskoler, inngått på kommunenivå Arbeidsplan – Plan for den enkelte lærer med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver Planfestet arbeidstid – Den delen av arbeidsplanen som viser når den enkelte lærer skal være til stede på skolen John har lagt inn dette. Bør det komme før henvisningene til SFS? KS skolejusskurs 2010

50 SFS 2213 - Prolongasjon Prolongeres for 2 år – Utløp 31.12.2011
Uenighet ved reforhandling kan bringes inn i hovedoppgjøret 2012 Lokale avtaler skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling Viktig å utnytte mulighetene – gjennomføre gode prosesser KS skolejusskurs 2010

51 SFS 2213 – Prosess lokale avtaler
Drøftinger/referat på skolen Forhandlinger på kommunenivå Ved uenighet – Bistandsforhandlinger Oppnås ikke enighet – De sentrale parter fastsetter løsningen Ikke automatisk tilbakefall KS skolejusskurs 2010

52 Oppbygging av årsverket grunnskule og v.g. opplæring
Undervisning 741 – 460 timer Samla nettoårsverk 1687,5 timar Arbeidsplanfesta tid timar innanfor 39 veker Undervisning timar innanfor 38 veker KS skolejusskurs 2010 Arbeidsplanfesta tid utanom undervisning 559 – 685 timar "Grøn" tid generert av undervisning 387,5 – 537,5 52 52

53 Lærernes arbeidsoppgaver
Undervisning Annet arbeid med elever For- og etterarbeid Kollegialt samarbeid Samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen Faglig-administrative oppgaver Andre planlagte aktiviteter KS skolejusskurs 2010 53 53

54 Arbeidsplaner Arbeidsplan fastsetter arbeidsgiver etter samtale
Ytre rammer pluss undervisningstid Ikke 38 like uker Ytre rammer kan endres med 14. dagers varsel hvis ikke kortere varsel er avtalt som generell ordning, eller avtale med den enkelte Oppgaver – ikke tid Egentid KS skolejusskurs 2010 54

55 Undervisning Slik det fremkommer av årsrammene (vedlegg)
Arbeidsretten sak 34/2001 (20. des. 2002) Læreren deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget for aktiviteten Er det knyttet for- og eller etterarbeid som må utføres i den ubundne delen av arbeidstida KS skolejusskurs 2010

56 Undervisning/annet arbeid med elever
Leksehjelp Elevsamtaler Fysisk aktivitet Vurderes ut fra prinsippene i dommen KS skolejusskurs 2010 56 56

57 Bestemmelser om overtid
Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan Arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse (37,5/9) Tilfeldige vikartimer Fast overtid – kortere eller lengre periode Overtidsbetaling for antall timer (§ 12.5i HTA) – ikke stillingsprosent over hundre KS skolejusskurs 2010

58 Seniortiltak 12,5/5,8 % reduksjon i årsramme Ikke redusert arbeidstid
Lette arbeidssituasjonen KS skolejusskurs 2010 58 58

59 Seniortiltak – Oppgaver 1
Fysisk aktivitet med elever Leksehjelp Bibliotekarbeid Koordinator forestillinger/aktiviteter/-skoleutviklingsarbeid KS skolejusskurs 2010

60 Seniortiltak – Oppgaver 2
Egen kompetanseheving etter skolens behov Veiledning nyutdannede Kurs for kollegaer Faglig ajourføring Tid til for- og etterarbeid KS skolejusskurs 2010

61 Tidsressurser 1 76 årsrammetimer pr. opprettet gruppe på ungdomstrinnet – sos.ped.tjeneste/-rådgivning/kontaktlærer elevråd/lokale funksjoner 2 årsrammetimer pr. elev (grunnskole/-voksenopplæring/v.g. skole Fordeling drøftes Ved enighet – omfordeles KS skolejusskurs 2010

62 Tidsressurser 2 Lette lærerens/skolelederens arbeidssituasjon
Reduksjon antall undervisningstimer Ved enighet – øke personaltettheten Kontaktlærer 38 årsrammetimer Sosiallærer/rådgiver – 38 timer pr. påbeguynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk KS skolejusskurs 2010

63 Tidsressurser 3 Redusert undervisningstid der det er opprettet kontaktlærer/sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen Kontaktlærer elevråd – redusert årsramme Forhandlinger ved nye eller endrede årsrammer i videregående opplæring KS skolejusskurs 2010

64 Funksjoner Arbeidsgiver oppretter og nedlegger funksjoner (lokale)
Godtgjøring fastsettes i forhandlinger Følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonen Skifte av funksjonsinnehaver Nedlegging av lokale funksjoner finansiert av midler fra 4.A.1 forhandlinger KS skolejusskurs 2010

65 Skoleledere Rektor/undervisningsinspektør/avdelings-leder
1687,5 timer – 37,5 timer pr. uke – 45 uker Overtid Rektor Undervisningsinspektør/avdelingsleder KS skolejusskurs 2010

66 Hva er en vanskelig personalsak?
KS skolejusskurs 2010

67 Hva er en vanskelig personalsak?
Eksempler: Arbeidstaker yter ikke den arbeidsprestasjonen som er avtalt Konflikter mellom ansatte eller mellom ansatte og ledelsen Syke arbeidstakere KS skolejusskurs 2010

68 Håndtering av personalsaker - generelt
Utgangspunkt: Opptre med klarhet – tørre å si det som bør sies! Vær forutsigbar og saklig Husk skriftlighet og kontradiksjon Viktig; at alle vet hva de har å forholde seg til å dokumentere hva som har skjedd og hva som skal skje KS skolejusskurs 2010

69 Vanlige ”feil” fra et advokatståsted:
Manglende tilbakemeldinger Manglende dokumentasjon, særlig ofte mangel på møtereferater Manglende oversendelse av referater til motparten Dokumenterte episoder ikke lagt frem for den ansatte Manglende begrunnelser KS skolejusskurs 2010

70 Ulike reaksjonsmåter Samtaler med ønske om endringer
Tilrettevisning (forsiktig i forhold til ytringsfriheten) Advarsel/tjenestepåtale (husk = enkeltvedtak) Forflytning – til andre oppgaver eller til annen skole Endringsoppsigelse (husk: kravene til oppsigelse gjelder fullt ut) Oppsigelse Avskjed KS skolejusskurs 2010

71 Ti råd for håndtering av personalsaker
Tenk positivt, men jobb med tanke på en rettslig konflikt Sjekk fakta Kjenn lov- og tariffavtaleverket, søk evt. hjelp Husk taushetsplikten Dokumenter ved referater og brev Begrunn og ivareta kontradiksjon Vær forutsigbar Hør flere parter hver for seg, hvis nødvendig Trekk inn fagforeningene Pass på at du har støtte i kommuneledelsen! KS skolejusskurs 2010

72 Vi har en jobb å gjøre i forhold til nyansatte!
Du kan avtale prøvetid Noen sier at: ”Jo vi avtaler prøvetid, men vi gjør ikke noe med det” Hva betyr det å avtale prøvetid? Viktige formalkrav KS skolejusskurs 2010

73 Mange ”konflikter” har sin årsak i dårlig ”infrastruktur”
Gir du dine medarbeidere god og nok informasjon Avholder du regelmessige medarbeidersamtaler Hva er forskjellen mellom en medarbeidersamtale og annen samtale? Ta tak i ”problemer” – marker tydelig hvilken kurs du vil ha! KS skolejusskurs 2010

74 Hvordan håndtere en vanskelig personalsak
Samtaler med den/de berørte. Uformelt eller formelt? Når må du formalisere – og hva betyr det? Samtale Drøfting Forhandling KS skolejusskurs 2010

75 Nærmere detaljer om saksbehandlingen
Kontradiksjon ”Forhåndsvarsel” Plikten til å opplyse saken Drøfting Innsyn i sakens dokumenter Skriftelighet Klagebehandling ? KS skolejusskurs 2010

76 Hovedutfordringer Trenge ned i problemstillingen
Vurdere aktuelle målrettede tiltak Valg av metode Bruk av styringsrett Bruk av endringsoppsigelse Gjennomgående og formålstjenlig saksbehandling KS skolejusskurs 2010

77 Kan styringsretten brukes til å løse et problem?
Endringer av arbeidsoppgaver og arbeidssted – hvor fritt står dere? KS skolejusskurs 2010

78 Eksempler – kan styringsretten brukes til å løse et personalproblem?
Illustrert med en avgjørelse fra Frostating lagmannsrett: Kan styringsretten brukes for å løse et arbeidsmiljøproblem? I så fall under hvilke forutsetninger? Kan arbeidsgivers handlemåte uansett bli en arbeidsrettslig sanksjon? I så fall hvilke konsekvenser har det? KS skolejusskurs 2010

79 Illustrert med Frostating lagmannsretts dom av 3. mars 2009
Spørsmål: Hadde Trondheim kommune med grunnlag i arbeidsgivers styringsrett rettslig adgang til å beslutte overføring av arbeidstaker fra en skole til en annen Arbeidstaker hadde vært lærer i Trondheim kommune siden 1973, og siden 1974 hadde han arbeidet ved Utleira skole – dvs. over 33 års tjenestetid ved skolen KS skolejusskurs 2010

80 Nærmere beskrivelse av situasjonen:
Det var store arbeidsmiljømessige arbeidsmiljøproblemer ved skolen Det hadde over tid blitt forsøkt ulike tiltak for å løse disse problemene Klubben ved Utleira definerte at de var i konflikt med enhetsleder Kommunen bad om bistand fra arbeidslivskyndig psykolog for å kartlegge situasjonen KS skolejusskurs 2010

81 Anbefalinger fra psykolog
I tvil om enhetsleder var i stand til å gjenoppbygge tillit Det ble anbefalt at den mest negative læreren ble tatt ut av sin funksjon/stilling og flyttet til andre oppgaver Det måtte igangsettes videre arbeid med arbeidsmiljøet KS skolejusskurs 2010

82 Tiden mellom rapporten forelå og kommunen igangsatte oppfølgingen
Nærmere om hvem den mest negative læreren var og den videre behandlingen Tiden mellom rapporten forelå og kommunen igangsatte oppfølgingen Rapporten forelå i slutten av mars 2007, første møte mellom partene ble holdt 19. september Rapporten fra psykologen ble ikke overlevert da. Kommunen leste høyt fra samtaler med ansatte på skolen Nytt møte ble avholdt 22. oktober 2007. Omplasseringsbrevet forelå 30. oktober 2007 KS skolejusskurs 2010

83 Dommen fra tingretten Arbeidstaker hevdet at omplasseringsbeslutningen var en ordensstraff og derfor et enkeltvedtak som kunne påklages Tingretten vurderte at omplasseringsbeslutningen fremstod mer som en arbeidsrettslig reaksjon enn som tiltak for å løse et arbeidsmiljøproblem KS skolejusskurs 2010

84 Styringsrett eller endringsoppsigelse
Tilsettingsbrevet: Gir ikke noe entydig svar på om læreren eksplisitt er tilsatt ved Utleira skole Personalforvaltningens retningslinjer: Tilsatt i kommunen som sådan. Retningslinjene bygger på langvarig og entydig praksis KS skolejusskurs 2010

85 Innholdet av den nye stillingen og betydningen av kommunens praksis
Samme eller tilsvarende stilling (ingen B-stilling) Ikke uvanlig å omplassere arbeidstakere – også lærere – på grunn arbeidsmiljømessige/eller tjenestemessige grunner – forankret i kommunal praksis KS skolejusskurs 2010

86 Betydningen av antall tjenesteår på Utleira skole
Arbeidstaker følte det svært urimelig å bli omplassert hensett til antall tjenesteår ved skolen Dette måtte avveies mot arbeidsmiljøet til de øvrige lærerne Rimelig sett i lys av samfunnsutviklingen, hvor hensynet til arbeidsmiljøet over tid har blitt stadig viktigere KS skolejusskurs 2010

87 CASE 1 1. Når det foreligger klager av denne art hvordan bør du som rektor håndtere det? Skill mellom anonyme og andre klager. 2. Har det etter din oppfatning noen betydning om klagene kommer fra elever/foreldre enn kollegaer. 3. Er det saklig grunnlag for rektor til å iverksette veiledningsprosess? Begrunn resultatet. 4. Kan rektor ta Kari ut av undervisningen frem til veiledningsprosessen er gjennomført? Begrunn resultatet. KS skolejusskurs 2010

88 CASE 2 1. Er det korrekt håndtert av rektor at han konfererte med Utdanningsforbundets tillitsvalgt? 2. Har kommunen saklig grunnlag for å omplassere Peder. Begrunn resultatet. 3. Kan kommunen frata Peder godtgjøringene for samlingstyrerfunksjonen og it-koordinator funksjonen. 4. Hvordan ville du håndtert saken? KS skolejusskurs 2010

89 Elever med særskilte behov
Tilpasset opplæring. Spesialundervisning. IOP. IP

90 Regelverket Reglene om tilpasset opplæring
Reglene om spesialundervisning Reglene om samhandling i kommunen – tverrfaglig samarbeid – herunder taushetsplikt KS skolejusskurs 2010

91 Virkemidler – klare grenser eller glidende/skjønnsmessige overganger ?
KS skolejusskurs 2010

92 Tilpasset undervisning - rettighet?
Opplæringsloven § 1-2, 5. ledd: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.  På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Plassert i lovens formålsbestemmelse Plikt for skolen, herunder for rektor til å bruke styringsretten overfor ansatte I utgangspunktet ikke en rettighetsbestemmelse for den enkelte elev KS skolejusskurs 2010

93 Kort om saksbehandling – kap. 5
Rettslig kompetanse til å treffe vedtak – kommunelovens beslutningsstruktur gjelder Forvaltningsloven fastsetter de generelle saksbehandlingsregler, blant annet kap. IV-VI Opplæringsloven kap. 5 fastsetter særlige saksbehandlingsregler IOP – myndighetsutøving og ikke avtale Veileder fra KD (udir.no) Forholdet til tilpasset opplæring og IP KS skolejusskurs 2010

94 PPT To roller Kommunal/fylkeskommunal tjeneste – hva innebærer det?
Forholdet til andre kommunale tjenester Styring, ledelse, instruksjon Ledelsesutfordringer Ikke et kontor § 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste        Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.        Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Det at det er en tjeneste medfører ikke at det må være et separat kontor eller en etat. Tjenesten kan organisatorisk inngå i et fellesskap med andre tjenester. Hvor stor frihet har PPT og hva har de frihet til: Hva er en sakkyndig vurdering: elevenes behov – kommunens muligheter. Kan PPT tilrå ressurser (timer, kompetanse) osv som kommunen ikke har, eller må de forholde seg til den kommunale virkeligheten. Hvis ikke penger/kompetanse er et problem, hva er da utfordringen. Utforderingen er jo å få noe ut av de ressursene som er til rådighet: hva får jeg til med den kompetansen, det antall lærere og de timene som er til disposisjon? Ledelsesutfordringene består i å kommunalisere PPT. Dette handler ikke om å begrense PPT rolle som sakkyndig i forhold til å finne ut hva elevens læringsproblem er, hvorfor elevene ikke får tilfredsstillende læringsutbytte. Men om å ansvarliggjøre dem i forhold til hvordan man skal kunne gi elevene ekstra tilrettelegging innenfor det som faktisk er kommunens situasjon. Dersom eleven trenger en særlig lærerkompetanse, nytter det ikke å si at eleven skal ha 5 timer, dersom denne kompetansen ikke er tilgjengelig. Da må rådet være å gi lærere den nødvendige kompetansen og finne ut hva man skal gjøre i mellomtida som kan øke elevens læringsutbytte. KS skolejusskurs 2010

95 Hvilke rettskrav har eleven ?
Når kan eleven kreve spesialundervisning – og slik kreve noe annet enn ordinær tilpasset opplæring ? Hvilke omfang og innhold i undervisningen har eleven rettskrav på ? KS skolejusskurs 2010

96 Hvilke rettskrav - innhold og omfang?
Den tradisjonelle innfallsvinkelen – eleven skal ha likeverdig opplæring Gir liten praktisk veiledning bortsett fra å oppstille et ideal 2. Det formelle utgangspunktet i loven ; § 5-1 ”ikke tilfredsstillande utbytte av ordinær opplæring” Krav i lov, forskrifter og lærerplaner om mål og innhold gjelder tilsvarende så langt det passer (§ 5-5) – gir begrenset veiledning KS skolejusskurs 2010

97 Lovens angivelse av sentrale vurderingstema - § 5-1, 2. ledd
Utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samle tilbudet kan gi elevene et forsvarlig utbytte i forhold til andre elever og i forhold til opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elever som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimeantallet som gjeld andre elever KS skolejusskurs 2010

98 Rettspraksis Minstestandardkravet som tolkningsprinsipp
(Fusa dommen – Rt s. 874, Malvik dommen – Rt s. 811) En god del rettspraksis grunnet manglende spesialundervisning, men vanskelig utlede hvilke rettskrav elever har – konkret vurdering - sakene avgjøres oftest på bakgrunn av hvorvidt skolen har vært uaktsom eller ikke KS skolejusskurs 2010

99 Konkret vurdering Konklusjon
Men hvilke rettskrav eleven har må vurderes og tolkes i lys av minstestandardkravet Krav på samme timeantall som elever med ordinær undervisning (§ 5-1) Forholdet juss – faglig vurdering KS skolejusskurs 2010

100 Momenter i en konkret vurdering
I hvilken grad er det avklart hva som er riktige tiltak? (utviklingsutsiktene) Hva kan skolen på de ulike trinn mest nyttig bidra med overfor eleven – når og hva sette fokus på? Minstestandardkravregel - Ikke krav om tildeling av alt som eleven har behov for eller kan nyttiggjøre seg (Rt s. 811) Tiltak aktuelt i ordinær tilpasset opplæring? Hensyn til andre elever og lærere ? Skyldes elevens vansker forhold utenfor skolens ansvarsområde? Adgang til å se hen til kommunal praksis og økonomi (Rt s. 811) KS skolejusskurs 2010

101 Tilpasset opplæring - HUSK!
Ved tilpasset opplæring gjelder ikke samme saksbehandlingsregler – lag derfor rutiner for å dokumentere hvilken oppfølging som er gjort overfor utsatte elever, skriftlighet rundt valg av ordinær tilpassede opplæring, evaluer Er eleven/foresatte misfornøyde med den valgte tilpassede opplæring ? – husk veiledningsplikten etter fvl § 11 - foresatte/eleven har klagerett på vedtak som avslår rett på spesialundervisning KS skolejusskurs 2010

102 Erstatningskrav - vilkår
1 Eleven har ikke fått den opplæring som han/hun har rettskrav på i henhold til oppll. kap 5 (regelbrudd) 2 Kommunen ved skolen og dens ansatte kan bebreides for at eleven ikke har fått den opplæring eleven har krav i henhold til oppll. kap 5 (uaktsomhet) 3 Manglende opplæring har medført at eleven har hatt et økonomisk tap (økonomisk tap) KS skolejusskurs 2010

103 4 Dersom eleven hadde fått rettmessig opplæring, vil eleven ikke hatt et økonomisk tap (årsakssammenheng mellom manglende opplæring og det økonomiske tapet) 5 Kravet er ikke foreldet (krav foreldes 20 år fra eleven gikk ut av skolen, og 3 år fra eleven fikk tilstrekkelig kunnskap om det forholdet som gav grunnlag for søksmål) KS skolejusskurs 2010

104 Enkelte ”feil” fra et advokatståsted;
Etabler gode rutiner for å koble inn PPT Gode rutiner for evalueringer – vurdere kontinuerlig alternative tiltak ved manglende fremgang – herunder koble inn PPT Større ærlighet/presisjon og fullstendighet om hvorfor eleven sliter (læring, evner, familieforhold, psykiatri, mv) Større realisme i hva man kan oppnå - formålsangivelsen Spesialundervisning som en prosess –forklare hvorfor prioritere og plan for utvikling (pedagogisk rapport, PPT utredning, IOP) KS skolejusskurs 2010

105 Beskrive detaljert hva som er gjort i spesialundervisningen
Angi i vedtaket hva som er samlet støttenivået for andre elever - kommunal praksis ? Beskrive hverdagssituasjonene – vise hvor vanskelig undervisningen er – gjerne som eget notat Beskrive detaljert hva som er gjort i spesialundervisningen Dokumenter også tiltak i den ordinære tilpassede opplæring og øvrig oppfølging KS skolejusskurs 2010

106 Dokumenter foreldrenes eventuelle manglende medvirkning/samtykke
Unngå formuleringer i evalueringsrapporter, mv kun i den hensikt å få opp stønadsnivået Dokumenter foreldrenes eventuelle manglende medvirkning/samtykke Dokumenter elevens synspunkter/uttalelser (avhengig av alder) Er andre etater i kommunen aktuelt å samarbeide med. Dokumenter hva skolen har gjort for å bringe inn andre instanser Benytt fylkesmannen som klageinstans – fylkesmannens eventuelle stadfestelse underbygger at kommunen har handlet riktig, gir mulighet til å rette feil KS skolejusskurs 2010

107 Enkelte særlige problemstillinger
Eleven holder seg borte fra skolen Elevens foreldre samtykker ikke Elevens vanskeligheter skyldes for en stor del forholdene hjemme – forholdet til barnevernet Forholdet til psykiatrien (Spesialskoler) Undervisning hjemme og hjemmeundervisning er to ulike ting.

108 Elever med sammensatte vansker - tverrfaglig samarbeid og reglene om taushetsplikt

109 Kommunens ulike tjenesteytere
Kommunen har mange tjenestetilbud til elever med sammensatte problemer Hvorvidt eleven har krav på tjenester beror på en tolkning av den enkelte særlov – ”minstestandardprinsippet” Reglene om individuelle plan utvider ikke brukers rett til tjenester utover hva som følger av den enkelte særlov Hvem som har kompetanse til å beslutte følger av kommunes delegasjonsreglement Særlig om gråsoner mellom ulike regelverk Plikter til å samarbeide KS skolejusskurs 2010

110 Barnevern Støttekontakt Besøkshjem Råd og veiledning
Økonomiske tiltak/hjelp Fritidstiltak Frivillig fosterhjem Hjemmekonsulent Nettverksmøter, ansvarsgruppemøter Miljøarbeidertjeneste Ferietiltak Famileråd Samarbeid andre etater Tilsyn KS skolejusskurs 2010

111 Omsorgs og helsetjenester
Praktisk bistand i hjemmet Renhold, tilsyn, hjelp til mat Hjemmehjelp og miljøarbeidertjenester BPA (brukerstyrt personlig assistent) Avlastningstiltak Støttekontakt – i samarbeid med Kulturtilbud Aktivitetstilbud (ikke rett/plikt for kommunen) Psykisk helsearbeid (kommunehelsetjenestelov) KS skolejusskurs 2010

112 NAV Ingen avgrensede rettigheter i forhold til barn – men ofte gitt gjennom foreldre Grunnleggende dekning; Mat, klær, hus, utstyr, diverse regninger Økonomirådgivning Råd og veiledningstjenester Henvisning til andre som kan hjelpe Sostjl kap. 6 - rusmiddelbrukere KS skolejusskurs 2010

113 Individuell plan (IP) Forskrift om individuelle plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven av 23. desember 2004 § 4. Tjenestemottakerens rettigheter        Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Veileder fra helse og sosialdirektoratet KS skolejusskurs 2010

114 Ansvaret § 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan
       Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4-3a. Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.        Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker. KS skolejusskurs 2010

115 IP - kjennetegn Koordinator
Formålet med individuell plan er å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og sikre at det til enhver tid er èn ansvarsperson som har hovedansvaret for oppfølgingen og koordineringen. Uten koordinator har planen svært begrenset verdi. Samordning Den individuelle planen er altså et virkemiddel for å sikre at tjenestene som barnet skal ha fra forskjellige instanser, samordnes. Planen skal sikre at tjenestene blir vurdert i sammenheng og at det er barnets behov som er utgangspunktet for dem. Den er et resultat av et forpliktende samarbeid mellom foreldrene, en koordinator og de instanser som leverer tjenester. Overordnet En individuell plan griper over mange tjenesteområder og forvaltningsnivåer. Den er et overordnet plandokument som kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene barnet har. Andre planer som er utarbeidet, for eksempel individuelle opplæringsplaner, habiliteringsplaner, omsorgsplaner osv. må samordnes og tilpasses den overordnede individuelle planen. KS skolejusskurs 2010

116 Sentral ”ordre”: Koordiner bedre!
Vedtak om bedret koordinering fører ofte til: Usikkerhet i forhold til taushetsplikten ”Hva kan jeg egentlig si?” ”Hvordan sikrer jeg at jeg ikke bryter min personlige taushetsplikt?” Profesjonsusikkerhet Hvilket ansvar har egentlig de andre? Hvordan jobber de og hvilke oppgaver har de? KS skolejusskurs 2010

117 Formålet med gjennomgangen
Økt forståelse av begrunnelsen for og betydningen av taushetsplikten Økt trygghet i forhold til at samhandling er mulig Økt bevissthet i forhold til hvordan man kan gå frem KS skolejusskurs 2010

118 Samarbeid for å sikre mer helhetlige tjenester
Stort eksternt og internt trykk for å sikre bedre samarbeid mellom offentlige tjenesteytere: Brukers behov for enhetlige tjenester Kommunens behov for å sikre riktigst mulige tjenester Kommunens behov for å sikre økonomisk mest fordelaktige tjenester Trykket er delvis lovfestet: En rekke lover pålegger kommunene å samarbeide når samme person mottar tjenester fra flere enheter i kommunen. Krav til tjenesteyterne om samarbeid med Brukerne/klientene/pasientene Med andre tjenesteytere Konkrete samarbeidskrav til og mellom Helsetjenesten Barnehagen, skolen, PPT Sosialtjenesten Barneverntjenesten Krav til dokumentasjon av samarbeid Krav til internkontroll med samarbeidet KS skolejusskurs 2010

119 Usikkerheten må fjernes for at samarbeidet skal lykkes!
KS skolejusskurs 2010

120 Noen innledende postulater
Samarbeid er viktig for å gi best mulige tjenester. Samarbeid er viktig få å bruke kommunens ressurser best mulig. Det er ikke tvil om at samarbeid er til brukerne beste. Taushetsplikten må ikke være til hinder for godt samarbeid. KS skolejusskurs 2010

121 Noen innledende tanker …
KS skolejusskurs 2010

122 Hvem setter premissene for samarbeidet?
KS skolejusskurs 2010

123 Kan samarbeid føles påtvunget?
KS skolejusskurs 2010

124 Hva kan jeg egentlig si/gjøre? Hva kan de andre egentlig si/gjøre?
Hvordan jobber egentlig de andre? KS skolejusskurs 2010

125 Men jeg har jo ikke tid. Jeg tror jo jeg vet det. Dessuten …
KS skolejusskurs 2010

126 Det er jo viktig ikke å bryte taushetsplikten.
Det er nok best å være forsiktig! KS skolejusskurs 2010

127 Vel, hvis det var meg de skulle samarbeid om …
KS skolejusskurs 2010

128 KS skolejusskurs 2010

129 Taushetsplikten Hensyn for taushetsplikten
Hensynet til privatlivets fred Hensynet til tillit Hensynet til maktballanse Hensyn ”mot” taushetsplikten Vanskeliggjør samarbeid Vanskeliggjør god og effektiv hjelp til bruker Vanskeliggjør effektiv drift i forvaltningen Hensynet til en person hindrer hjelp til en annen KS skolejusskurs 2010

130 KS skolejusskurs 2010

131 Taushetspliktsreglene – noen utgangspunkt
= Plikt til ikke å spre enkelte typer opplysninger Ulike regler for ulike tjenesteytere/yrkesgrupper Reglenes oppbygning Hovedregel: Taushetsplikt om ”noens personlige forhold” Unntaksbestemmelser – når andre hensyn er sterkere! Konsekvenser ved brudd: straff, arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar KS skolejusskurs 2010

132 … og noen til! Den som opplysningene gjelder har rådighet over dem!
Ikke bare plikt til å hindre at opplysningene sies videre – plikt til å hindre all type spredning Ikke slik at man har rett til å gi opplysningene videre til andre som har taushetsplikt! Ikke fri rett til å spre opplysningene innen ett organ! KS skolejusskurs 2010

133 Tre ulike regelsett om taushetsplikt
Innholdet i kravet til taushetsplikten til Helsepersonell Sosialtjeneste og barnevern All forvaltning inkl. barnehage, skole, PPT KS skolejusskurs 2010

134 Hovedregel om taushetsplikt (fvl. § 13)
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. KS skolejusskurs 2010

135 Ikke beskyttelsesbehov (Fvl. §13a)
Taushetsplikten ikke til hinder for; at opplysningene gis den det gjelder, at opplysningene gis når den som har krav på taushet samtykker, at opplysningene brukes i anonymisert form eller at opplysningene gis opplysningene for eksempel er allment kjent fra annen kilde. KS skolejusskurs 2010

136 Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. § 13 b)
Taushetsplikten ikke til hinder for; at sakens parter og deres representanter gjøres kjent med opplysningene, at opplysningene kan bruke for å oppnå det formål det er gitt eller innhentet for eller statistikk og lignende. KS skolejusskurs 2010

137 Ut i fra private eller offentlige interesser (fvl. § 13 b) - forts.
Taushetsplikten ikke til hinder for; 4. hensiktsmessig arbeids- og arkivordning internt, 5. at det gis enkelte opplysninger til andre forvaltningsorganer, hvis det er nødvendig for å fremme skolens oppgaver eller 6. at det gis opplysninger eller inngis anmeldelse til politiet på visse vilkår. KS skolejusskurs 2010

138 Særlig om samtykke Opphever ellers lovpålagt taushetsplikt!
Ingen formkrav – men dokumentasjon ekstremt viktig Informert samtykke – sikre moden overveielse av; hva som skal formidles, til hvem det skal formidles og hva opplysningene skal brukes til Fritatt fra taushetsplikt så langt som samtykket rekker – men hvor langt er det? Ditt ansvar å være sikker på at du er innenfor grensene! Høyesteretts dom og kjennelse av KS skolejusskurs 2010

139 Hvordan oppnå samarbeid? - Interne tiltak
Skape trygghet i forhold til innholdet av egen taushetsplikt Skape trygghet i forhold til andre enheters arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og ansvar Skape trygghet i forhold til de andres taushetsplikt Sikre respekt for hverandres taushetsplikt KS skolejusskurs 2010

140 Hvordan oppnå samarbeid? - Eksterne tiltak
Etablere gode rutiner for bruk av samtykkeerklæringer Skape tillit til forvaltningens håndtering av taushetsplikten Skape forståelse for at samarbeid er i brukers interesse KS skolejusskurs 2010

141 Veileder om taushetsplikt ved samarbeid (www.ks.no/fou)
Formål: Bidra til at tjenesteyterne og personellet som arbeider hos disse, har nødvendig kunnskap om Kravene til tjenesteyterne om å samarbeide De ulike tjenesteyternes taushetsplikt Hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikten setter for samarbeidet KS skolejusskurs 2010

142 Nærmere om opplæringsloven kap
Nærmere om opplæringsloven kap. 9a – elevens psykososiale og fysiske miljø

143 Opplæringsloven kap 9 a Regelen gir elever rettigheter og fastsetter saksbehandlingsplikter for den enkelte sak, samt plikt til å drive systemarbeid for å fremme godt miljø Regelen gjelder elevens fysiske miljø og elevens psykososiale miljø Regelen anvendelsesområdet i forhold til det psykososiale miljø - Regelen har et vidt anvendelsesområde også utover ”mobbesakene”. Systemarbeid

144 Det psykososiale miljøet (§9a-3)
Retten til et godt psykososialt miljø Det psykososiale miljøet avhenger av den enkeltes subjektive opplevelsesverden - dvs mellommenneskelige forhold på skolen, det sosiale miljøet, elevenes opplevelse av læringssituasjonen KD veileder s. 2 – se definisjon av mobbing

145 Kravet til det fysiske miljøet
Hva som er et godt fysisk miljø vil normalt bero på hva som følger av 1) faglige normer (”ingeniør vurdering”) (§ 9a-2, 2. ledd), 2) herunder krav som følger av annet regelverk Om faglige normer – se veileder fra KD på s. 4 med videre henvisninger Om krav i annet regelverk - se veileder fra KD s. 2 og 3 med videre henvisninger

146 Digital mobbing – hvor langt kan skolen regulere det ?
Reaksjoner med grunnlag skolens ordensreglement - § 2-9 NOU 1995:18 s. 227 uttalt at ”skolen bare kan gi regler med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen. Ordensreglementet vil således kunne ha bestemmelser om elevens adferd på vei til og fra skolen, men ikke elevens adferd i fritiden” Formålet med kap. 9a

147 Kjerneområdet for ordensreglementet er på skolen i skoletiden
Det digitale rom på skolen Hva med situasjoner utenfor skolen eller utenfor skoletiden ? Vurdere konkret hvor sterk tilknytning handlingen har til skolesituasjonen – knytter krenkelsen seg til noe som har eller vil skje på skolen, skjer handlingen mellom elever i samme gruppe, medfører handlingen at eleven vil føle utrygghet i skoletiden Eksempler

148 Ulike typer saksbehandling;
”Tung” saksbehandling - § 9a-3, 3. ledd – Reglene om enkeltvedtak 2. ”Enkel” saksbehandling - § 9a-3, 2. ledd – undersøke saken, varsle skoleledelsen, iverksette eventuelle tiltak - psykososiale miljøet KD i veilederen: ”Det må utvises et visst skjønn ut fra sakens alvor før skoleledelsen kobles inn” 3. Avtalt saksbehandling med den aktuelle elev/foresatte

149 Når inntrer plikten til å behandle henvendelsen som enkeltvedtak?
Lovens ordlyd og forarbeider – krever trolig en viss tydelighet om at eleven/foresatt ønsker en formell behandlingsprosess – men husk skolens veiledningsplikt – forvaltningsloven § 11 Eleven/foresatt kan når som helst stanse en formell behandlingsprosess Forholdet til bruk av avtalekompetanse Uklar – en klage er en klage, informasjonsplikt ligger hos skolen osv. KS skolejusskurs 2010

150 Det fysiske og psykiske miljøet
Henvendelser/anmodninger om tiltak i forhold til det fysiske og psykososiale miljøet skal behandles etter reglene om enkeltvedtak - 9a-2 §§, § 9a-3 KS skolejusskurs 2010

151 Saksbehandlingen - enkeltvedtak
Kommunen/skolen har stor handlefrihet i forhold til hvor mye arbeid som skal nedlegges i saken, selv om visse saksbehandlingsregler skal følges Vurdere sakens alvorlighetsgrad, hvor mye fakta, hvor mange parter, hvem som bør involveres, om tiltak kurante, mv Vurdere i samarbeid med elev/foresatt hvorvidt først forsøke annen og mindre formell fremgangsmåte (se senere) Spesialundervisning/enkeltvedtak ????? KS skolejusskurs 2010

152 Hva er et enkeltvedtak? Forhåndsvarsling (§ 16)
Utrednings- og informasjonsplikt (§ 17) Adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (§§ 18-31) Skriftlig utforming av vedtaket (§ 23) Begrunnelse (§§ 24-25) Underretning, herunder om adgang til å be om at iverksettelsen utsettes (§ 27) Klageadgang (§ 28-36) Står ikke dette tidligere KS skolejusskurs 2010

153 Hvem er parter ? Forvaltningsloven § 2, 1. ledd f : ”Person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder” Mobbeoffer Mobberne Læreren ? Hele gruppen dersom negativt opplæringsmiljø eller dersom mobbing mv påvirker gruppen negativt ? KS skolejusskurs 2010

154 Utredningsplikten – forvaltningsloven § 17
Det grunnleggende rettssikkerhetshensyn - omfatter bl.a.: Forsvarlig saksbehandling Kontradiksjon Saklighet og objektivitet Likebehandling Forutsigbarhet Konfidensialitet Hensynet til effektivitet, herunder nødvendig prioritering av ressurser Det kontradiktoriske prinsipp: Partene har selv ansvaret for å bidra til sakens opplysning. KS skolejusskurs 2010

155 BRIKKENE I PUSLESPILLET
Varsel før vedtak fattes – fvl. § 16, 1. ledd Innsynsretten – fvl. § 18 Retten til å uttale seg – fvl. § 16, 1. ledd Informasjonsplikten – fvl. § 17, 2. og 3. ledd Utredningsplikten – fvl. § 17, 1. ledd Begrunnelsesplikten – fvl. §§ 24 og 25 Underretning om vedtak – fvl. § 27 Klageretten – fvl. § 28 Nedtegningsplikten –fvl.§11 d, 2.ledd Veiledningsplikten – fvl. § 11 Taushetsplikten – fvl. §§13, flg. Forvaltningslovens bestemmelser egentlig ikke annet enn en smørbrødliste over hvordan forvaltningen skal jobbe. Forklare hvordan bestemmelsene spiller sammen! Varslingsplikten – utslag av kontradiksjonsprinsippet. Uten varsling – ingen mulighet til å si imot! Forholdet mellom informasjonsplikten og utredningsplikten. Når faktum er ufullstendig – ikke allitd lett å si om det er informasjonsplikten eller utredningsplikten som rammer forholdet – Uansett plikt til å oppklare forholdet. (Forvaltningen skal ikke skjule faktum eller legge avgjørende vekt på uklart faktum til gunst for forvaltningen. Heller ikke unnlate å be om opplysninger fordi det kan føre til at søker får utvidede rettigheter.) Bruke Klagenemndas sak i årsberetning fra 2004 – ad sammenhenger. Innsynsretten – nok et utslag av kontradiksjonsprinsippet – hvis man ikke vet hva saken gjelder og hva forvaltningen og evvt. Andre parter mener – ingen mulighet til å si i mot. KS skolejusskurs 2010

156 Det kontradiktoriske prinsipp
Utgangspunktet er at partene selv har ansvaret for å bidra til sakens opplysning MEN Offentligrettslig hensyn - at avgjørelsen blir riktig KS skolejusskurs 2010

157 Forvaltningskomiteens innstilling s. 159, jfr. s. 44.
Derfor ”kan [ikke] forvaltningsmyndigheten slå seg til ro med de opplysninger som partene fremskaffer. Forvaltningsorganet har alltid et selvstendig ansvar for sakens opplysning”. Forvaltningskomiteens innstilling s. 159, jfr. s. 44. KS skolejusskurs 2010

158 Generelt om utredningsplikten
Forvaltningsloven § 17, første ledd: ”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.” Teksten er veldig enkelt forstålig, men den gir kanskje ikke særligveiledning! KS skolejusskurs 2010

159 Hva betyr ”så godt som mulig”?
Innst.O.II (1966/67) side 8: ”[R]ette seg etter hva som etter omstendighetene i det enkelte tilfelle er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig”. Det rettslige vurderingstema: Domstolene foretar en bred, konkret forsvarlighetskontroll av forvaltningens vedtak. Forvaltningens skjønn stor betydning. Det man legger vekt på må være godt undersøkt – begrunnelsen må bære. Ikke snu hver stein/nødvendigvis ha full oversikt over alle relevante fakta Egentlig tilbake til rettssikkerhetsperspektivene igjen. KS skolejusskurs 2010

160 Fokus på begrunnelsen Det faktum som er avgjørende for sakens utfall viktigst. I dette faktum bør det ikke være: Motstrid Tolkingsusikkerhet Manglende opplysninger Mindre viktig at ”fyllet” i saksfremstillingen er sjekket grundig – om nødvendig ta med ? Nok en gang forholdet til begrunnelsesplikten – allerede nevnt HR-dom (2) KS skolejusskurs 2010

161 Vedtaket Begrunnes (fvl § 25) – henvisning til regel som er brukt, bakgrunnen for igangsettelse av saksbehandling, hvilke dokumentasjon/undersøkelser foretatt, hvilke faktum som finnes bevist, foretatte vurderinger, valg av tiltak Konklusjon – tiltak Underretning – opplyse om klageadgang, mv § 27 KS skolejusskurs 2010

162 Mulige tiltak – psykososiale miljø
Nærmere oppfølgingssamtaler, herunder også med foresatte Særskilt oppfølging i skolegård og grupperom Sosiale sammenkomster Kontaktforbud Bytte av gruppe Bortvisning av elev (med hjemmel i ordensreglement) Bytte av skole?? Bruke styringsretten vis a vis en lærer Annet ? KS skolejusskurs 2010

163 Hvordan ta opp mobbing, rasisme e.l.?
Bevisst på hva som er taushetspliktige opplysninger. Vurdere behovet for å innhente samtykke. Vurdere hvordan problemstillinger kan tas opp uten at taushetspliktige opplysninger røpes. Skolens ansatte og ikke de andre foreldrene/elevene som har taushetsplikt – betydning for åpne debatter og foreldre-/elevsamtaler! KS skolejusskurs 2010

164 Saksbehandlingen Klarlegge egen rettslig kompetanse treffe vedtak – samt forberede saken (oppll § 9-1, 2. ledd) Veiledningsplikten etter fvl. § 11 – drøfte med eleven hva tjent med for å løse saken, informere om rettigheter, ulike fremgangsmåter (enkeltvedtak umiddelbart eller forsøke mer uformelt først – sistnevnte krever samtykke/avtale) Anmode om skriftlig henvendelse/nedtegne henvendelsen – undertegnes Formål saksbehandling: Klarlegge faktum – hva har skjedd, hva er bakgrunnen, hva er eventuelt hensiktsmessige tiltak - utredningsplikten Hvem er parter – fvl § 2, 1. ledd e? KS skolejusskurs 2010

165 Bruk av avtaler/dokumenter som undertegnes Husk taushetsplikten
Vurdering å innkalle parter, eventuelt med foresatte til møte, vurder om separate møter – lag referat (fvl § 11 d)- send til uttalelse med svarfrist for evt. kommentarer Bruk av avtaler/dokumenter som undertegnes Husk taushetsplikten Vurder innkall eventuelle vitner – lag referat (fvl § 11d) – send til uttalelse med svarfrist for eventuelle kommentarer - Vurder å bruk PP-tjenesten i arbeidet Foreløpig svar hvis ikke vedtak innen 1 måned (fvl. § 11a) KS skolejusskurs 2010

166 Straffeansvaret Opplæringslova § 9a-7. Straff
       Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det.        Medverknad blir straffa på same måten. KS skolejusskurs 2010

167 Klageadgang Enkeltvedtak etter opplæringsloven kap. 9a kan påklages til fylkesmannen Formelle krav til klage – klagefristen er 3 uker Klage sendes til kommunen som behandler saken som underinstans før klagen videresendes til fylkesmannen Kommunen plikter ved behandling ikke å treffe nytt vedtak, men skal undersøke klagen før den sendes videre til fylkesmannen KS skolejusskurs 2010

168 Case Læringsmiljø Skriv inn spørsmål KS skolejusskurs 2010

169 Den formelle og den reelle skoleeier
Som leder er det viktig å kjenne sitt eget handlingsrom. Det er også viktig at andre kjenner til det. Det gjelder så vel ens overordnede, kolleger, elever og foreldre. Hvem fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, hvem bestemmer hva hvis barnet mitt blir mobbet på skolen, hvem bestemmer om vi skal søke om forsøk, dvs avvik fra opplæringsloven , hvem bestemmer ordensreglementet, osv § sier at skoleeier må ha et forsvarlig system for å kunne dokumentere at de gjør det de skal gjøre. En viktig del av dette systemet er å ha et delegasjonsreglement. For å ha et delegasjonsreglement må man ha en formening om hvor i kommunen det er hensiktsmessig å legge hvilke oppgaver og hvilken myndighet. Organisering og delegasjon: Oppgaver og myndighet. Skille mellom de oppgavene som skal gjøres av kommunen og den myndigheten kommunen har. I praksis henger de forhåpentligvis sammen. Mangfoldet av kommuner organiserer seg forskjelling. Som sagt tidligere fristiilingen. Organisering: tonivå og trenivå, med og uten skolesjef, med oppvekstsjef, med skolestyrer, osv. I henhold til kommuneloven ligger all myndighet til å fatte vedtak i kommunestyret dersom kommunestyret ikke har delegert myndigheten. I topplæringsloven står det flere steder at rektor gjør og har ansvar for. Da er det rektors oppgave/myndighet, men som regel står det at kommunen. Kommunen organiserer seg ut fra ønsket om å få gjort det den skal på en best mulig måte. Tegn på tavla el. l. Den formelle og den reelle skoleeier Hvordan organiserer kommunen sitt ”skoleeierskap”

170 Skolen som en del av kommunen
Læreplan 87 Endring av kommuneloven 1993 Endring av opplæringslovverket 1994 Læreplanen i 1987 Læreplanen i 1996 Kunnskapsløftet Kommunen organiserer seg sin administrasjon. Særlovskrav om skolesjef og skolestyre bortfaller. Lokale læreplaner i 1987: skolens som organisasjon og behovet for ledelse Læreplanen i 1996: broen: kommunen kan prioritere.

171 Kunnskapsløftet – ulike reformer
Strukturreform Innholdsreform Systemreform Da reformen ble introdusert het det at nye samfunnsmessige utfordringer og utdanningspolitiske ambisjoner krevde et systemskifte for å møte endringene i skolens struktur og innhold. Strukturreform: ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Innholdsreform: (grunnleggende ferdigheter styrkes, lese og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn, nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse, ny fag og timefordeling Systemreform: (lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen) Økt kommunalt og lokalt handlingsrom Kvalitetsutvalget: Skoleeier må bevisstgjøres i forhold til sitt ansvar og settes i bedre stand til å lede grunnopplæringens utvikling Målstyring og forventningsstyring Underlagt statlig styring. Ulike former for statlig styring: regelstyring, målstyring og forventningsstyring, verdistyring Ulike virkemidler: legale/juridiske, finansielle, informative (idelologisk styring, verdistyring) og vurderende virkemidler (tilsyn og resultatkontroll)

172 Skoleeier Kommunestyre og fylkesting (kommuneloven § 6)
Skoleeiers overordnede plikter (opplæringsloven § 13-10) Rektorkravet (opplæringsloven § 9-1) § 6. Kommunestyre og fylkesting. Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyre og fylkesting er de formelle skoleeierne. Det kan delegere myndighet og fordele oppgaver. Ansvar delegeres ikke. Delegering: Overføre/plassere oppgaver (organisering) Komme tilbake til i morgen. § Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. § 9-1. Leiing        Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.        Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.        Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

173 Organisering Skolefaglig kompetanse over skolenivå
Frihet til å organisere denne som kommunen ønsker I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef. Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv administrasjonssjefen. Hvor mange nivåer kommunen ønsker rediger

174 Myndighet knyttet til grunnskolen
Opplæringslovverket Kommuneloven (økonomi, personal, administrasjon) Opplæringsloven: delegeres og følges opp med ny delegering dersom lovendring og/eller at kommunestyret vil ha det annerledes Kommuneloven: personal og administrasjon: følger ofte av hvordan kommunen har valgt å organisere seg. Økonomi: årlig budjsettvedtak Kommuneloven § 5: økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning

175 Delegering av myndighet
I utgangspunktet er all myndighet tillagt kommunestyret. Kommunestyret velger selv om de vil delegere noe av myndigheten til administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen kan videredelegere dersom kommunestyret ikke har bestemt noe annet Delegasjonssperrer Saken om biblioteksoppholdet i oppland. Hvem bør diskutere og hvem bør bestemme hva? Hva er det hensiktsmessig at rektor bestemmer, hva bør politikere bestemme. Nå de er formelle skoleeiere, hva bør de vite noe om og hvilke beslutninger bør de fatte som eiere og som ansvarlige for at barn og unge i kommunen/fylkeskommunen får en god opplæring. Nå skal de få en rapport hvert år. Hvilke andre planer bør de diskutere. Hvordan får man må for skole og utdanning inn i budsjetter og økonomiplaner dersom det er den eneste gangen de møter skole. Hvilke enkeltsaker bør de behandle. Her kan man begrense seg til de myndighetssakene, men ofte henger disse sammen med en eierrolle som er mer enn å fatte pålagte vedtak. Hva bør den formelle skoleeieren ikke få liv til å delegere. Hva er det hensiktsmessig at de må beskjefige seg med. Opplæringsloven er en kilde til oppgaver og myndighet. Den myndigheten man velger å delegere i hht opplæringsloven, må henge sammen med annen myndighet. Hvilke økonomifullmakter må man ha dersom man får delegert myndighet til å ansette folk, til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, osv Det er ulike typer vedtak som følger av opplæringsloven: Enkeltvedtak, forskrifter og ”bare” vedtak

176 Eksempler på enkeltvedtak
§ 5-1 spesialundervisning § 2-8 særskilt språkopplæring § 8-1 Skolebytte § 2-1 Sen og tidlig skolestart Hvem fatter enkeltvedtak for elever som ikke går i kommunens egne skoler?

177 Eksempler på forskrift
§ 2-9 Ordensreglement § 2-5 Målformer § 2-2 ”Skoleruta”

178 Eksempler på generelle vedtak
Kompetanseutvikling for personalet (§10-8) Om skolen skal ha styre (§ 11-1) Vedtekter om SFO (§ 13-7) Søke om avvik fra lov og forskrifter (§1-4) Myndighet til å sette fram krav om offentlig påtale (§ 2-1) Tilsyn med hjemmeundervisning og ev kreve at barn skal gå på skolen (§ 14-2) Som nevnt i går: elever som holdes borte fra skolen. Hvem er tilsynsmyndighet? Rektor, rådmannen, oppvekstsjefen? Hvem skal kreve at barnet går i skolen? Rektor? Hvilke ressurser og andre fullmakter må rektor da ha. Rektor kan jo normalt ikke instruere verken barnevern eller helsesøster til å gjøre noe. Så dersom kommunestyret sier at det delegerer vi til rektor på den enkelte skole, bør dere da si nei til å utøve myndigheten. Dere kan jo godt gjøre konkrete oppgaver for å få eleven tilbake til skolen, men myndigheten til å kreve-? Kanskje den bør ligge på et sted/nivå der man også kan instruere barnevern eller barnehagen, eller

179 Forskrift til opplæringsloven
Gjennomføring av eksamen (trekke av fag og elever, oppnevne sensorer…) Organisering av Utdanningsvalg Avtaler og omfang for elever som får opplæring utenfor kommunen (§ 18) Språklig fordypning og fremmedspråk (hvilke og hvor) (§1-14) Skolebasert vurdering (§ 2-1) Elevvurdering (kap. 3) (nytt lovforslag)

180 ”Oppsummering” Skoleorganisasjonen må være et verktøy for å nå pedagogiske mål Virkeligheten er mangfoldig og krever et mangfold av løsninger. Mangfoldet trenger handlingsrom. For at handlingsrommet ikke skal bli et tomrom, trengs det ledere som har kunnskap, er tydelige, modige og etisk bevisste. Arbeidet på de områdene vi har jobbet med dreier seg både om konkrete saker og om systemer. Skoleeier har plikt til å ha systemer for det meste. Disse systemene er rutiner som skal lette arbeidet med de konkrete sakene. Hvordan bør kommunen organisere sin skolefaglige kompetanse. Hvilken myndighet bør ligge til hvilke organer og nivåer i kommunens formelle styringskjede. Hvor bør kommunen ha noe felles og hvor bør skolene kunne bestemme selv (skoleruta, kompetanseheving, avvik). Hvordan organiserer vi vår kommunale/fylkeskommunale skole med tanke på å nå pedagogiske mål? For å kunne konsentrere skolevirksomheten om elevenes læring og utvikling, må de skoleadministrative funksjonene organiseres på en måte som støtter opp under skolens pedagogiske målsettinger Arbeidsgiveriet handler om ledelse. Hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Hvordan får jeg med meg folkene dit jeg har tenkt meg. Styringsrett og personalbehandling er viktige faktorer for å nå skolens mål. Mye av arbeidet knyttet til tilpasset opplæring, spesialundervisning og elevens læringsmiljø, dreier seg egentlig om tidlig innsats. Både i alder og når problemene oppstår. Har kommunen og skolen systemer/rutiner for tidlig innsats.

181 Hjelp å få KS-advokatene Medlemsservice KS skolejusskurs 2010

182 Takk for i dag og vel hjem