Nasjonal opplæringskonferanse, Sarpsborg

Presentasjon om: "Nasjonal opplæringskonferanse, Sarpsborg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal opplæringskonferanse, Sarpsborg 13.8.2009
Hvordan løse skoleeiers styringsoppdrag? KS’ rolle og engasjement Nasjonal opplæringskonferanse, Sarpsborg Innlegg v/ Eva Lian, direktør KS Utdanningssatsing KS Omstilling og konkurranse

2 Dette har jeg tenkt å si noe om
Presentasjon 2009 Hvem er skoleeier Hva er styringsoppdraget Kan det løses, i tilfelle hvordan Hva gjør KS for å bistå fylkeskommunene og kommunene KS Omstilling og konkurranse

3 Skoleeier – hvem er det? Presentasjon 2009 Juridisk og formelt: Fylkestinget og kommunestyret. I praksis delegeres ansvaret til administrasjonen ved fylkesrådmannen gjennom et delegasjonsreglement. Den politiske skoleeier er avhengig av styringsinformasjon og kunnskap om skolen for å ta gode og riktige beslutninger. KS Omstilling og konkurranse

4 Kunnskapsløftet Et systemskifte staten selv ikke har fulgt opp, jfr UiO/ILS og NIFU-STEP rapport 42/2008 …på nasjonalt nivå gis uttrykk for et diffust skoleeierbegrep. Når det er usikkerhet på nasjonalt nivå rundt hvem som forvalter ulike roller og hvem forventninger skal rettes mot, vil det kunne lede til forvirring i fylkeskommunal og kommunal sektor… Presentasjon 2009 Rapporten er del av Evalueringen av Kunnskapsløftet som tar for seg forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformen. NIFU STEP og ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO) har gjennomført en dokumentanalyse av statlige styringsdokumenter og grunnlagsdokumentene i Kunnskapsløftet og dybdeintervjuer med sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Stortinget og SRY. På bakgrunn av dokumentanalysen betrakter NIFU STEP og ILS Kunnskapsløftet som et systemskifte med klarere nasjonale mål, mer kunnskap om resultater i vid forstand, tydeligere ansvarsplassering, større lokal handlefrihet og et bedre støtte- og veiledningsapparat. Deres analyse tar som utgangspunkt at reformen skal endre styringsstrukturen i grunnopplæringen og åpne opp for mer fristilling av lokale forvaltningsnivå. Informantene på det politisk-administrative sentrale nivå oppfatter imidlertid i liten grad Kunnskapsløftet som et systemskifte. Selve begrepet ”systemskifte” tolkes ulikt, og det forbindes i liten grad med selve styringssystemet i grunnopplæringen. Rolle- og ansvarsfordelingen mellom nivåene oppfattes som uendret når det gjelder formell beslutningsmyndighet, men innebærer likevel en ansvarliggjøring av skoleeier, med større frihet og økt ansvar for oppgaveløsning. NIFU STEP og ILS peker på at det vil få uheldige konsekvenser hvis man ansvarliggjør og stiller forventninger til aktører som har liten myndighet, fordi det kan føre til avmakt og resignasjon. Fra sentralt hold oppfattes læreren og skoleeieren som de viktigste aktørene i implementeringen av reformen. Skoleeiers evne til å ta ansvar for de nye oppgavene i Kunnskapsløftet oppfattes som relativt svak. Informantene peker på at det gjennom reformen er delegert ansvar for en del oppgaver fra det sentrale forvaltningsnivået til lavere nivåer. En foreløpig konklusjon fra forskerne er at grunnopplæringen som følge av Kunnskapsløftet vil være preget av desentralisering av ansvar for oppgaver, men sentralisering av makt og myndighet gjennom tilsyn, kontroll, revisjon og oppfølging NIFU STEP og ILS hevder at det på nasjonalt nivå gis uttrykk for et diffust skoleeierbegrep. Dette gjelder særlig for fylkeskommunenes rolle som skoleeier i fag- og yrkesopplæringen, der 2+2 modellen tydeliggjør at skoleeierskapet bare gjelder den første delen av opplæringen, mens den i andre del er underlagt næringslivet. Forskerne mener at det uklare skoleeierbegrepet gjør ansvarsplasseringen utydelig. Det er vanskelig å delegere ansvar når det er usikkert hvor delegasjonen skal plasseres. For øvrig oppfatter informantene reformen som en prosess preget av bred deltakelse som i neste omgang har gitt reformen legitimitet. Reformen har vært gjennomført i form av et utstrakt partssamarbeid og gjennom åpne og brede demokratiske prosesser. Informantene gir uttrykk for at reformen legitimeres av felles innsats om realiseringen av felles mål blant aktørene i staten, i organisasjonene og i institusjonene. Rapporten konkluderer med at funnene så langt forsterker bildet av en sektor preget av uklarhet når det gjelder styringsdimensjonen og ansvarsplasseringen. Det er iverksatt en rekke strategier og utviklet tjenester som skal støtte iverksettingen av reformen, og som underliggende etater må forholde seg til. Men de sentrale myndighetene synes ikke å ha tatt et helhetlig grep om reformimplementeringen. KS Omstilling og konkurranse

5 Hvorfor er skoleeierrollen så viktig?
Den handler om: vår evne til utvikling og nyskaping tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft ansvar for kvalitet, ikke bare bygg og skyss Den handler om framtida! Derfor må vi: skape engasjement for fornyelse og forbedring av opplæringen bygge positivt omdømme og satse på skole, utdanning og opplæring Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 5 5

6 Våre skoleeiere må strekke seg og ha ambisjoner
Presentasjon 2009 Våre skoleeiere må strekke seg og ha ambisjoner PISA-sjefen Andreas Schleicher ble spurt om han kunne gi et svar eller råd ang de norske resultatene: Han sa:” NORSKE SKOLEMILJØER MANGLER AMBISJONER” KS UTDANNIONGSPOLITISKE PLATTFORM TAR UTGANGSPUNKT I AT FYLKESKOMMUNENE SOM SKOLEEIERE POLITISK OG ADMINISTRATIVT MÅ HA AMBISJONER. . KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 6

7 samfunn og et helhetlig oppvekstmiljø.
Hovedutfordringer: Det globale kunnskapssamfunnets krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger og den enkeltes og fellesskapets evne til læring og omstilling. Kommunesektorens unike oppgave når det gjelder å utvikle et livskraftig og utviklingsorientert lokaldemokrati, samfunn og et helhetlig oppvekstmiljø. Presentasjon 2009 KS lager ikke en ny utdanningspolitikk. KS’ arbeid bygger opp under den nasjonale utdanningspolitikken som er vedtatt av Stortinget. Og det er framtida det handler om! KS understreker i plattformen at målsettingene i lærerplanen er vide og omfatter KUNNSKAPER, FERDIGHETER OG HOLDNINGER – det holder ikke å være god i fag, skolen har også et dannelsesoppdrag. Hvis det er viktig med kunnskap om demokrati og god demokratiforståelse og selvtillit som er viktig for mestring, er Norge på topp i internasjonale undersøkelser Så vi understreker kommunesektorens unike oppgave når det gjelde å utvikle et livskraftig lokaldemokrati. SKOLEN HAR HISTORISK HATT EN SVÆRT SENTRAL ROLLE I UTVIKLINGEN LOKALDEMOKRATIET I NORGE. Dette må vi fortsette å sørge for KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 7

8 Hva er styringsoppdraget
Avtaleverket for kommunal sektor, SFS 2213 Opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplanen for fag med kompetansemål § Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp § Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova § Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring § Ansvarsomfang Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse

9 Særlig om § 13.10 Ansvarsomfang
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse

10 Kan styringsoppdraget løses, i tilfelle hvordan
Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse

11 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?
Presentasjon 2009 1. Hvor gode er vi egentlig ? 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ? KS Omstilling og konkurranse

12 Rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjon
Presentasjon 2009 Idèfase Vedtak Iverksetting drift Brukere Resultat Utredningsfase “Politisk sekretariat” Brukerdialog Resultat av brukerundersøkelser Folkevalgte Administrasjon KS Omstilling og konkurranse

13 (fra Fordelingsutvalget)
Presentasjon 2009 Viser hvorfor det er viktig å redusere frafallet: De med vgo er i jobb! De som har god lese- og tallforståelse blir ikke uføretrygdet. Internasjonale studier av leseferdighet Norge deltok i de internasjonale studiene av leseferdighet (International Adult Literacy, IALS) og basisferdigheter som omfatter både lesing, skriving og matematikk. (Adult Literacy and Life Skills, ALL). Den norsk rapporten fra ALL ”Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen” var klar i Ca personer i alderen år deltok i den norske delen. Den viser at 1,2 millioner, tilsvarende 40 %, skårer under det nivået i lesing og tallforståelse som OECD anser som et minimum for å fungere tilfredsstillende i arbeids- og samfunnsliv. Begrepet ”leseferdighet” tilsvarer det engelske ”literacy”. Den engelske definisjonen oversatt til norsk kan være: ”evne til å bruke trykket og skrevet informasjon for å kunne fungere i samfunnet, til å oppnå egne mål, og til å utvikle egen kunnskap og potensial”. For øvrig: Norge hevder seg godt i de internasjonale undersøkelsene av lese- og tallforståelse blant voksne. (Egil Gabrielsen i SSBs Utdanning 2007). KS Omstilling og konkurranse

14 St.meld 44 Utdanningslinja - utfordringene med å redusere frafallet
Presentasjon 2009 Noen eksempler på overskrifter i avisene: Store frafall i videregående 1 av 3 faller fra videregående opplæring Hver 5. ikke klar for vgo Jenter bedre enn gutter i videregående 80 tiltak skal stoppe frafallet i vgo (Karlsen-utvalget) Lista over bedrøvelige overskrifter kan gjøres lang. Men midt i ferien dukket det opp en positiv nyhet. Jentene som lykkes er motivert! KS Omstilling og konkurranse

15 Motivasjonens betydning Gammel romersk formel for å oppnå gode resultater
Presentasjon 2009 Resultat = Ressurser x 1 Kunnskap x 2 Kommunikasjon x 3 Motivasjon x 4 Meningsfylthet x 5 KS Omstilling og konkurranse

16 Innsatsområder og forventninger:
Læring i et livslangt perspektiv Helhetlig og utfordrende ledelse Kompetente medarbeidere - rekruttering og medarbeiderutvikling Deltakelse og medvirkning Presentasjon 2009 KS vil fram mot 2012 konsentrere sitt arbeid innen utdanning på fire hovedområder. Hensikten er å bidra til at kommuner og fylkeskommuner oppfyller sitt ansvar og utnytter sitt handlingsrom i forhold til barn og unges opplæring. På disse 4 punktene har vi også forventninger til våre medlemmer. Når det nå står kommunene på de neste lysarkene menes det både fylkeskommunene og kommunene. KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 16 16

17 Læring i et livslangt perspektiv
KS mener at kommunene skal: Ha en oppvekst- og utdanningspolitikk som synliggjør kommunens kvalitetsmål og kriterier for en god barnehage og grunnopplæring. Det handler om å svare på spørsmålet: Hva er en god barnehage, grunnskole og videregående opplæring hos oss? Ha gode systemer for overgang mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn og mellom grunnskole og videregående opplæring. Ha nødvendig kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsresultater gjennom ulike undersøkelser og kartlegginger for å vurdere om den utdanningen kommunen gir, er likeverdig og tilpasset. Lærings- og arbeidsmiljøet skal fremme læring, og læringsresultatene skal være gode nok i forhold til barns og unges videre muligheter for utdanning og yrke. Følge opp og sette inn tiltak overfor virksomheter som ikke har tilfredsstillende læringsmiljø og læringsresultater. Ha en skole og utdanning som er preget av utvikling og innovasjon. Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse 17

18 Helhetlig og utfordrende ledelse
KS mener kommunene skal: Utvikle ledelse innen utdanning i tråd med KS’ ledelsespolicy Ha politisk og administrativt lederskap som har kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsutbytte og som bruker sitt handlingsrom. Ha ledere med faglig innsikt som viser retning, motiverer, støtter og utfordrer personalet og representerer virksomheten utad. Ha ledere som har høye ambisjoner på barnas, de unges og virksomhetens vegne, som utvikler en kultur for kunnskap og vurdering og som bidrar til kvalitetsutvikling. Presentasjon 2009

19 Helhetlig og utfordrende lederskap
Helhet – nært samspill mellom politisk og administrativt lederskap Helhet – nært administrativt ledersamarbeid på tvers Utfordrende – delegere og myndiggjøre gjennom å utfordre, stille krav og støtte Utfordrende – invitere medarbeidere og tillitsvalgte ”inn i ledelse” Helhetlig og utfordrende lederskap Presentasjon 2009 Begrepet helhetlig handler om Helhetlig demokratisk og administrativt lederskap - ny styringsdialog Helhetsbegrepet viser for det første til det viktige samspillet mellom politikk og administrasjon. De komplekse styringsutfordringer som kommuner og fylkeskommuner står overfor krever et nært samarbeid mellom politisk og administrativt nivå. Ny styringsdialog handler om å videreutvikle den helhetlige styringsinformasjon (jfr. feks BMS) som grunnlag for politiske beslutninger, mulighet til en bredere muntlig dialog / kontaktflate med administrasjonen i møter, og at politikerne i større grad initierer og setter premisser og gir styringssignal tidlig i saksgangen. Ny styringsdialog krever en debatt om administrasjonens rolle og en debatt om ressurser og samarbeidsformer. Det er helt avgjørende at kommunesektoren lykkes som politisk styrte organisasjoner om vi skal lykkes som arbeidsgivere og framstå som attraktive. Og den overordnete arbeidsgiverpolitikken blir viktig som politisk tema fordi arbeidsgiverpolitikken er et hovedinstrument for at kommunen skal lykkes. Helhetlig administrativt lederskap – det horisontale samarbeid En av kommunesektorens eksistensbegrunnelse er å sikre et helhetlig tilbud til innbyggerne og en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet. Dette krever at selvstendige resultatenheter også ser utover sin egen enhet og er forpliktet på målene som gjelder hele kommunen eller fylkeskommunen. Kompleksitet og desentralisering krever at medarbeiderne inviteres inn i ledelse Dette handler blant annet om at medarbeiderne involveres i målprosesser og i større grad må dele lederens helhetsperspektiv. Etter hvert som spesialiseringen i arbeidslivet øker, blir det mer og mer avgjørende at medarbeideren på eget initiativ kan finne fram til og samarbeide med andre. Den kompetente medarbeider må besitte, forvalte og utnytte sin viten i nært samarbeid med andre. Dette er avgjørende, rett og slett fordi kompetanse er komplisert å få oversikt over, og å lede. Graden av selvstendighet krever at den kompetente medarbeider ser sin stilling i en større sammenheng og at hun kan tenke og handle i organisasjonens interesse. Det vil også være en styrke om hun kan opptre som det man i organisasjonsteorien gjerne kaller en kulturell leder. Det vil si en bærer av viktige verdier i organisasjonen. KS Omstilling og konkurranse

20 KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 20
Presentasjon 2009 Modellen viser arenaer for samhandling mellom den fylkeskommunale organisasjonen, de folkevalgte og omgivelsene. I de overlappende feltene skjer mye av det som kjennetegner folkevalgt styrte organisasjoner. Feltet der alle tre sirklene overlapper er trolig den mest ressursrike og effektive arena for samfunnsbygging. Det er en arena som har mange muligheter for samhandling som ennå ikke er utviklet godt nok. På denne arenaen vil en kunne utløse kunnskap og krefter for å løse det unike oppdraget i framtiden. Kommunesektoren har en unik mulighet til å koordinere medvirkning fra innbyggere, brukere og andre interessenter. Partnerne er viktige både som kilde til informasjon og kunnskap, til diskusjon om utfordringer og som bidragsytere til en felles ønsket utvikling av lokalsamfunnet. Det krever at det skapes arenaer for kunnskapsdeling, arenaer som er preget av forståelse for ulikhet i roller, av gjensidig respekt, tillit og aksept for løsninger. Skal kommunesektoren fylle rollen som aktiv samfunnsbygger på de ulike samhandlingsarenaene og ikke minst i det skapende spenningsfeltet mellom politikk, administrasjon og befolkningen, stilles det store krav til lederskapet i kommuner og fylkeskommuner. KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 20

21 Kompetente medarbeidere – rekruttering og medarbeiderutvikling
KS mener at kommunene skal: Utvikle lokal arbeidsgiverpolitikk og utviklingsstrategier sammen med de ansatte, jfr Hovedavtalen i kommunal sektor. Ha plan og system for kontinuerlig kompetanseutvikling av personalet. Opprette et tilstrekkelig antall lærlingplasser for å sikre nok og kompetente medarbeidere Inngå forpliktende samarbeid om praksisopplæring for førskolelærer- og lærerstudenter og mentorordning for nytilsatte Presentasjon 2009

22 Eldrebølge i våre skoler? Rekrutteringskrise?
Date Presentasjon 2009 Hvordan er situasjonen i din fylkeskommune, i de skolene og bedriftene hvor den videregående opplæringa din fylkeskommune har ansvar for foregår? Eldrebølge i våre skoler? Rekrutteringskrise? Forventningsgap til kommunal tjenesteproduksjon KS Omstilling og konkurranse 22

23 Deltakelse og brukermedvirkning
KS mener at kommunene skal: Utnytte de arenaene for deltakelse og medvirkning som finnes og utvikle nye arenaer ut fra lokale og regionale behov Ha en plan for foreldremedvirkning som synliggjør foreldres deltakelse og ansvar i barnehage og grunnskole og videregående opplæring Sørge for at barnehagen og skolen legger til rette for medvirkning i barns og unges egen utvikling og læring. Ha en plan og system for utvikling av demokratiforståelse og demokratisk deltakelse blant barn og unge Presentasjon 2009

24 KS’ oppfølging Den utdanningspolitiske plattformen er en strategisk overbygning for en rekke aktiviteter og tiltak. KS vil følge opp innsatsområdene på følgende måte: Gi folkevalgtopplæringen et innhold som gir kunnskap om ansvar og handlingsrom i utviklingen av en god utdanning. Gi kommunene veiledning og støtte i arbeidsgiverrollen med fokus på ledelse. Bistå kommunene i deres arbeid med utvikling av et helhetlig kvalitetssystem for barnehage og skole som skal være knyttet til kommunens ordinære plan- og rapporteringssystem. Bistå kommunene i deres arbeid med utvikling av et forsvarlig system for å vurdere om opplæringsloven oppfylles. Bistå kommunene i arbeidet med å videreutvikle og styrke medvirkningen fra elever, lærlinger, foreldre og andre. Være pådriver overfor kommunene i forhold til opprettelse av lærlingplasser i kommunal sektor. Bistå fylkeskommunene i samarbeidet med partene i yrkesopplæringsnemndene. Spre gode eksempler og tilrettelegge for at kommunene kan lære av hverandre. Påvirke statlige myndigheter gjennom konsultasjonsordningen og i andre sammenhenger slik at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser og slik at det kommunale handlingsrommet utvides. Tilby deltakelse i nettverk som arbeider med kvalitet og effektivitet gjennom aktivt utviklingsarbeid, slik at ressursene brukes best mulig og kvaliteten på opplæringen økes. Presentasjon 2009

25 KS’ FoU-prosjekt ”Hvordan lykkes som skoleeier”
Prosjektet skal skaffe mer kunnskap om hva kommuner og fylkeskommuner gjør for å øke elevenes læringsutbytte, og identifisere god praksis på området. Presentasjon 2009

26 23 deltakerkommuner i prosjektet
Presentasjon 2009 19 bl a Akershus, Vest- Agder og Nord-Trøndelag, fylkeskommuner samarbeider i nettverk med 2 to-dagers samlinger vår og høst 2009. 4 (Oppland og Oslo) deltar i en case-studie, der PricewaterhouseCoopers intervjuer nøkkelpersoner.

27 Foreløpige hovedkonklusjoner
Langsiktig og systematisk tilnærming En felles forståelse av begrepet skoleeier Et kvalitetssystem som fungerer Transformering mellom politiske mål og elevenes læring Kompetanse og kapasitet i administrasjonen Kvalifiserte og tydelige lærere og skoleledere Presentasjon 2009

28 Fylkeskommunen som lærende organisasjon
Organisasjonslæring Delingskultur Tverrfaglighet Barnevern-PPT Helhet og sammenheng Lærende nettverk Fylkestinget som skoleeier Hvor gode er vi egentlig ? Hvordan vet vi det ? DIALOG - LÆRING Hva gjør vi nå ? Ambisjoner Visjoner - vi vil ! Utviklingsmål Beslutninger bygget på kunnskap Riktig ressursinnsats Skolenes og bedriftenes egne vurderinger LEDELSENS ANSVAR Resultater fra elev- og lærlingundersøkelsen Utvalgte data om elevenes og lærlingenes faglige resultater Vurdering av skolen og bedriften opp mot "tegn på god praksis" Virksomhetens samlede vurdering og valg av hovedutfordring Vurdering av organisasjonens virkemåte Presentasjon 2009 ADM. SKOLEEIER FYLKESRÅDMANNENS ANSVAR Kvalitetssystem §13.10 Ansvar Iverksette Kompetanseutvikling Etterspørre Gi støtte Ledelse! Rekruttere! Læring - Delingskultur Gjøre de folkevalgte gode Pilene skal indikere behov for dialog og refleksjon. Dialog med lokalsamfunn Foreldremedvirkning Partnerskap Næringsliv KS Omstilling og konkurranse 28

29 Mål i sikte! Presentasjon 2009 Det er først når kursen er satt at det – etter hvert – blir mulig å få målet i sikte. KS Omstilling og konkurranse