Velkommen til forelesninger i Familie- og arverett vårsemesteret 2007.

Presentasjon om: "Velkommen til forelesninger i Familie- og arverett vårsemesteret 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til forelesninger i Familie- og arverett vårsemesteret 2007.
Familierett: 6 ganger ved Peter Lødrup Arverett: 4 ganger ved John Asland 10 ganger ( 20 timer)

2 Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner:
Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler.

3 Oppgjørsreglene når partene har særeie
Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

4 Det kreves kjennskap til følgende emner:
Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet Bruksrett til bolig

5 Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 5. utgave (2004) Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

6 Familierett - lover Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.)
Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

7 Rettskildebildet ellers
Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn Regel og skjønn Rimelighetskriteriet, eks. el. § 59 annet ledd, § 46 annet ledd, § 65. ”Sterke grunner”, eks. el. § 74.

8 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld mv. 1/2 1/2

9 Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1
Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5

10 2. Oppløsning av ekteskapet
Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

11 § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .
       Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.        En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 .        Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

12 2.1 Skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 etter samlivsbrudd (to år) § 22 direkte etter § 23 (overgrep) direkte etter § 24 tredje ledd

13 Virkningene av skilsmisse
Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt Hvis ikke forutgående separasjon - de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

14 § 20. Separasjon.        En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.        En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. § 21. Skilsmisse etter separasjon.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

15 Sentrale virkninger av separasjon
Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § bokstav a. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § ledd. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56

16 §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.
       Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

17 Sentrale virkninger av samlivsbrudd
Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56.

18 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Hustruens felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld mv. gjeld 1/2 1/2

19 Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1
Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Brutto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

20 EKTEPAKT Alt vi eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Blefjell, som skal være felleseie.

21 Hvem eier hytta?

22 Hva er forskjellen på felleseie og særeie?

23 Særeie Formuen deles ikke likt, § 42.1
dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

24 Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie”
Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

25 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene deles likt ved opphør, eller ikke

26 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

27 Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige:
Særeie Felleseie Sameie X Eneeie

28 Eierforhold og formuesordning
Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel på hver Formuesordning: Skal formuen likedeles eller ikke? Felleseie: Nettoformuen likedeles, § 58.1 Særeie: Formuen deles ikke likt, § hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

29 Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd:
“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

30 Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr.
Ektemannen eier 1/3 Hustruen eier 2/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

31 Begreper Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel) Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

32 Underholdsplikt under ekteskapet § 38
Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse Yter etter evne Bare ”under samlivet”

33 Underholdsbidrag etter samlivet § 79 flg.
Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 Utmåles etter evne og behov, § 80 Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

34 Takk for i dag I morgen tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar
Eierforhold ”Familieretten” §§ 10, 11 og 12

35 Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld gjeld 1/2 1/2

36 Velkommen! Dagens tre temaer er: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold
”Familieretten” §§10, 11 og 12

37 Oversikt - en ektefelles formue
Hovedregel: Fri rådighet over alt, el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, jfr. el. § 41 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Uskifte v/ særeie krever ektepakt

38 Ektefellers råderett over eiendeler
Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

39 §31. Hovedregelen om ektefellers råderett.
       Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

40 §32 Råderetten over felles bolig
             En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.        Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

41 § 33. Råderetten over vanlig innbo m v.
       En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.        Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

42 Uttrykk som trenger tolkning
”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes

43 § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.
       Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.        Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

44 Husk Samtykkereglene begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

45 Ansvar for gjeld – to former:
Ansvar utad – dvs. overfor kreditor – el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

46 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41 Skattebetalingsloven § 37

47 § 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.
       En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene.        Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

48 § 41 - ”representasjonsregelen”
Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie.. Husk gjelder bare ansvaret utad gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) ikke kredittkort rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

49 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Avtalekonstruksjonen forlatt?

50 Rt s (dissens 3-2) Faktum Flertallet ga mannen medhold. Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Selv om låneopptakene hadde sammenheng med mannens forretning, hadde midlene også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter, til boligen, til husholdningen og til personlige behov”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”.

51 Rt s. 1226 Mindretallet mente at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet, lite av felles drøftelser, hustruen skrevet under på det han ba henne om. Derfor kunne man ikke si ”at ektefellene har vært sammen om låneopptak, og at forutsetningen mellom dem har vært at begge ektefeller skulle hefte personlig for gjelden eller del av denne. Hustruen har ikke hatt noen innflytelse på hva låneopptakene skulle brukes til”.

52 Rt s Faktum. Mannen hadde opptatt lån for å avslutte oppussingen av det felles hjem. HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for halvparten. Presisert at et slikt ansvar krevde et særskilt rettsgrunnlag, men at dette forelå her. Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

53 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? osv..

54 Eierforhold Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskapet?

55 Eierforhold har størst betydning:
Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2 Ved oppgjøret når ektefeller har særeie Ved oppgjøret etter endt samboerforhold Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen, § 58 Skjevdelingen, § 59.1: ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

56 Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten:
”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”.

57 2. Hvordan bestemmes eierforholdet? Alminnelig utgangspunkt
De reelle eierforhold er avgjørende (men formelle eierforhold kan være ett av flere bevismomenter for avtale) Partene kan i utgangspunktet avtale fritt om eierforholdet

58 Hvis ingen uttrykkelig avtale:
Eiendeler ervervet ved arv eller gave: Tolkning av gaveløftet eller testamentet Eiendeler ervervet ved kjøp og annet avtaleerverv: Utgangspunkt: Avtaleparten er eier Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk: Dersom begge bidrar direkte, vil eiendelen ofte bli i sameie (presumsjon for avtalt eierinnskudd, fremfor lån eller gave). Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet.

59 Vi får dermed tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:
Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partene Partenes bidrag til ervervet Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

60 3.1 Stiftelsesvurderingen
To vilkår: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

61 3.2 Andre fellestrekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk
Samme vurdering ved felleseie, særeie og ugift samliv Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie Det går en nedre grense for hvor lite bidrag som kan stifte sameie

62 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
       Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

63 Indirekte bidrag - grunntanken
Bidratt (medvirket) ved å frigjøre tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til gode

64 Rt s. 220 ”Husmordommen” Dommens betydning – rettskildeinteressen Faktum. Felles bolig. Mannens innsats ved bygging av huset var den vesentlige. Skiftelovens § 50, nå ekteskapsloven § 66. Problemet: ”Avgjørelsen vil avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges betydning…”. (s. 222). De ulike begrunnelser: Dissenser uttrykk for at det har foregått en endring i rettsoppfatningen. Lovforarbeidene. Reelle hensyn og den alminnelige rettsoppfatning. (s. 226). Enighet om byggingen – familiens bolig. Arbeid i hjemmet muliggjort hans innsats. (s ). Tvisten gjaldt i realiteten kr. Hvorfor.

65 Rt s. 553. Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene. Resultat: Boligen var ikke alene mannens. Begrunnelse (s. 556): ”Jeg er enig med lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende

66 heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.”

67 4.3 Stiftelsesvurderingen i praksis
Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene: ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid og/eller forbruksutgifter Husk: En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig - vurdering.

68 Boligen er fullt ut lånefinansiert:
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler boliglån, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

69 Kvinnen har medvirket til nedbetalingen
Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har medvirket til nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

70 Eks. II Boligen er finansiert ved arveinnskudd og lån:
Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet, mens Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 40 % Mannen:20 % arv Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

71 Kvinnen: 50 % arveinnskudd
Eks. III Boligen er finansiert med arveinnskudd fra kvinnen, samt boliglån: Mannen tar opp lån og nedbetaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder egenkapital lån Mannen: 25 % Kvinnen: 50 % arveinnskudd Kvinnen: 25 % MEN: Kan egenkapitalinnskuddet og lånet tas som uttrykk for en avtale om 50/50 eierandel? Mannen har reelt bidratt med 25% Kvinnen har reelt bidratt med 75%

72 Eks IV Boligen er finansiert ved arv fra begge , samt lån:
Begge skyter inn 20% hver i egenkapital som stammer fra arv Mannen betaler ned boliglånet, som utgjør 60% totalt Kvinnen er hjemme med noe eldre barn /husarbeid egenkapital lån Mannen: 45 % Mannen:20 % arv Kvinnen:20 % arv Kvinnen: 15 % MEN: Kan egenkapitalinnskuddene tas som uttrykk for en avtale om 50/50 eierandel? Mannen har reelt bidratt med 65% Kvinnen har reelt bidratt med 35%

73 var deres egenkapitalinnskudd basert på nøyaktig tilmålte beløp, eller tilgjengelig kapital?
hvem sto ansvarlig for lånet og hvorfor? grunnbokshjemmel - begge ene eller begge? Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes bidrag til ervervet, og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, se bl.a Rt s. 666.

74 Mannen kjøper boligen for 1 mill. kr.
egenkapital (mannens arv) avdrag på lån (mannens inntekt) Kvinnen utfører barneomsorg og/eller betaler forbruk Mannen: 30% arvet bidrag Kvinnen: 35% medvirket til nedbet. 35% bidrag v/ nedbet % totalt 65% totalt Eierandel: 40/60 eller 70/30

75 5. Særlig om lånefinansierte eiendeler
Lånet er nedbetalt Nedbetalingen - og medvirkning til denne - vil normalt bli avgjørende ved stiftelsesvurderingen. Med andre ord: ansvaret utad kommer i bakgrunnen Hele eller deler av lånet står ubetalt Den som i siste instans skal bære lånet må normalt få en eierandel som motsvarer dette interne låneansvaret. M.a.o – det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag Men ansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag som tilsier noe annet.

76 beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt
Andelens størrelse Andelens størrelse er avhengig av stiftelsesgrunnlaget Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Ved indirekte bidrag kreves ”klare holdepunkter”, Ot.prp. nr. 28. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

77 Neste gang gjennomgås:
”Familieretten” §§ 13, 14, 15 og 24.

78 Velkommen! I dag tar vi for oss kap. § 13, 14, 15 og 24.

79 Økonomiske avtaler Familierettslige avtaler Formuerettslige avtaler
Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§ 65) Avtaler om underholdsbidrag .… Formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie, lån….

80 Familierettslige avtaler
Om formuesordningen, el. kap. 9: Bundet i form og innhold Om skifteoppgjøret el. § 65: Frihet mht. form og innhold Hvor alminnelig er slike avtaler? Spørsmål: Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hva er forskjellen på de to avtaletypene?

81 Avtaler om formuesordningen (felleseie/særeie)
Formuesordningen har betydning ved det økonomiske oppgjøret v/ skilsmisse & død Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen jfr. § 58.1. Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

82 Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?
Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett - grunnsynspunkter Ekteskapslovens kap. IX Rådgiverens (advokatens) utfordringer

83 Hvorfor avtale særeie? Unngå likedeling ved skilsmisse
hvor stort er behovet for dette? Unngå likedeling ved den enes død Eks. Særeie kombinert med gave: Kona kan ikke sitte i uskifte med mannens særkullsbarn. Derfor gir han boligen til henne og gjør den til særeie. Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag? NEI (særeie angår delingen ved opphør, ikke eierforholdet) Beskyttelse mot kreditorene oppnås ved gave innenfor felleseiet – gaven tilfaller mottakerens rådighetsdel.

84 § 42 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) eller delvis særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

85 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).
       Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.        Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

86 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død.
Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie.

87 § 42 tredje ledd - ”skilsmissesæreie”
Særeie i live, felleseie ved død Bare for den enes formue Bare hvis en bestemt dør først Bare for deler av formuen Tidsbegrenset/betinget av ingen livsarvinger Valgfrihet for lengstlevende iflg. siste pkt.

88 § 43. Rett til uskifte med formue som er særeie.
       Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42.        Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt.        Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen.        Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

89 § 43. Uskifte med særeie. jfr. al. § 26 – forskjellen mot uskifte med
§ 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 – forskjellen mot uskifte med felleseie ved den senere deling. § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd - poenget ved dette - fallgruben ved delvis særeie § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § Oppheving og endring av ektepakt - viktig

90 Arvelovens § 26 Første ledd: Uskifteboet deles likt mellom arvingene til førstavdøde og arvingene til lengstlevende. Annet ledd: Uskifte med særeie – delingen skal skje på grunnlag av verdiforholdene ”av særeigemidlane til ektemakane på den tid uskiftet tok til”. Eks. Ms særeie 1 mill, Hs særeie 5 mill. Ms arvinger får 1/6 av boet, Hs 5/6.

91 Eksempler på ordninger som ikke kan avtales:
Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet tilhører) Det motsatte av § 42.3 – felleseie i live/ særeie ved død (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9) Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Andre vilkår. Tilbakekjøpsrett – bolig, se Rt s. 168. Kanskje tillatt: Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser. (ordlyden i § 42.2 er uklar)

92 Rt s. 168. Faktum noe komplisert, men poenget var at M ved ektepakt hadde fått rett til å kjøpe tilbake Hs ideelle andel av særeieboligen, som A hadde eiet, men som var overdradd henne. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. IX: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ektesskapsloven kapittel 9 oppstiller”.

93 Særeie for Martes formue
Skreddersy ektepakt Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig, hvis Peder dør først. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? Ektepakt Særeie for Martes formue Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først § 42 tredje ledd

94 Skreddersy ektepakt Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte? Ektepakt
Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, Testament Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. § 44

95 Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2
Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Merk Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler kan anvendes analogisk på avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

96 § 46. Omgjøring og lemping av avtaler.
       Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.        En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

97 § 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36
dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt s. 718 og HR-dom Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.

98 Rt s. 833 Faktum: Ekteskap i 1986 etter 5 år som samboere – 1 barn. M tildelt tomt av kommunen – sosial boligbygging. M låntakar og sto for kontantinskuddet – totalt kr Tomten tinglyst som Ms særeie, og partene opprettet ektepakt om at boligen skulle være Ms særeie. M betjente lånene. H delvis arbeid utenfor hjemmet, og det vesentlige av husarbeidet. Separert i 2004. Boligen verdsatt til kr. 2 mill, restlån

99 Fortsttelse H krevet ektepakten satt til side etter § 46 annet ledd.
Tingretten: H skal ha Lagmannsretten: M frifinnes HR dissens 3-2: Flertallet stadfestet tingrettens dom. Momenter som flertallet la vekt på:

100 Fortsettelse Boligen vesentligste aktivum i boet.
Verdistigningen i stor grad samfunnsskapt Ektepakten innebar en formuesoverføring, idet H ellers ville hatt medeiendomsrett etter § 31 tredje ledd. Tomten tildelt etter sosiale kriterier, ikke til markedspris.

101 Fortsettelse Mindretallet ville frifinne M.
Mindretallet fant det ”ikke tvilsomt at eiendommen ville ha tilhørt Bs rådighetsdel dersom partene ikke hadde avtalt at den skulle være hans særeie (avsnitt 64 og 67). Sosial subsidiering kan ikke ha betydning. Verdistigningen skyldtes inflasjon og utviklingen på boligmarkedet. Verdiøkningen tilfaller M etter prinsippet i § 49 annet ledd.

102 Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”
Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt s. 716. Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst)

103 Disposisjoner som krever ektepakt
Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

104 § 54. Formene for ektepakt.        Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte.        Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.        En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

105 § 55. Tinglysing.        For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.        En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

106 Tinglysning - rettsvern
Tinglysningens funksjon er todelt: Rettsvern overfor tredjemann – overdragerens rettsetterfølgere. Rettsvern overfor overdragerens kreditorer

107 Når kreves tinglysning av ektepakt?
Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Hvorfor? Ektepaktskjemaet (se Familierett s. 404 flg.) må brukes ved tinglysning.

108 Gaver mellom ektefeller
Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

109 Gaver – hva kan kreditor gjøre?
Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

110 Tidslinjen – rettsvern og omstøtelse
Tinglysning - fristdagen Deknl. § 5-2 Tingl. § 23 5 år 2 år 1 år

111 § 48. Bestemmelse av giver eller arvelater.
       En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

112 § 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.
       Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført.        Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført.        Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

113 Konkursloven § 61. Insolvens.        Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

114 Dekningsloven (59/1984) § 5-2 Gaver        Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes.        Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.        Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.        …. ……….

115 I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

116 Skifteoppgjørets to deler
1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) §61, §59, § 58, §63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - Avregning § 70.1

117 I. Det verdimessige oppgjøret
Martes felleseie Peders felleseie (§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

118 § 69. Verdsettelsen.        Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.        Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.

119 Rt s. 360 som gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte, fant Høyesterett at: § 69 annet ledd omfatter også avtaletilfellene uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Merk: Når det er avtalt hvem som skal overta eiendelen, må takseringstidspunktet primært finnes ved en tolkning (og utfylling) av avtalen.

120 §61. Særskilte unntak fra delingen.
       Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

121 d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning…… e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk fort barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

122 §61 Særskilte unntak fra delingen.
       Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

123 § 59. Skjevdeling.        Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.        Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.        Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.        Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

124 SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD
TO HOVEDVILKÅR: 1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått - senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

125 § 59. Skjevdeling.        Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.        Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.        Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.        Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

126 Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død
Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd. Verdiregel – det er et pengebeløp som unntas fra deling etter § 59 - ikke eiendeler. Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt s. 1434 Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra. Skjevdeling må kreves.

127 Eksempel på nettovurdering
H arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingsmidler: Likedelingsmidler: skjevdelings-midler er derfor likedelingsmidler

128 Eks. 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på kr

129 Eks. 3 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:
Leilighet verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr , vil det overskytende kunne skjevdeles.

130 TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold.
Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi) b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet) c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt s. 1434

131 d. Skjevdelingsmidlene benyttes til nedbetaling av gjeld
To situasjoner: (1) Lånebeløpet har finansiert eiendeler som er i behold hos ektefellen. Skjevdelingsretten er i behold (2) Lånebeløpet er forbrukt Normalt bør skjevdelingsretten være tapt. e. Avkastning av skjevdelingsmidler Avkastning, for eksempel renter på en arvet bankkonto, utbytte på aksjer, skal skjevdeles.

132 Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier? Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges. Lønn og arv inn på samme konto, hvilke kroner ligger igjen?

133 Bevisvurderingen Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:
”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

134 VERDIENDRINGER PÅ EIENDELENE
I Verdiøkning som skyldes innsats under ekteskapet, f.eks. påkostninger og restaureringer, kan ikke skjevdeles. ( bortsett fra hvis verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

135 II Verdiøkningen skyldes markedet
a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Både arvemidler og lønn brukes til anskaffelsen Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Eiendel bringes inn eller arves inn med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt s

136 Rt. 2002 s. 1596 Skjevdeles 48,3 % 51,7 % Resultat: Likedeles
Tvisten gjaldt om denne verdistigningen skulle skjevdeles. Resultat: Likedeles Verdi- stigning Skjevdeles Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 %

137 Hvor stort er skjevdelingskravet?
Spørsmål Hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr Huset har nå steget til 1.6 mill kr. Hvor stort er skjevdelingskravet?

138 Huset har steget til 1.6 mill kr. Opprinnelig verdi: 1 mill
Eksempel: Hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr Huset har steget til 1.6 mill kr. (Likedeles, jf Rt s. 1596) Verdistigning: Skjevdeles Likedeles Opprinnelig verdi: 1 mill 2/10 av nåverdi= kr 8/10 av nåverdi= kr

139 Hvor stort blir skjevdelingskravet?
Spørsmål Hustruen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Bolig verdt 1 mill kroner, hvorav var ubetalt lån Studielån på kr På skiftetidspunktet Boligen er steget til mill kr. Studielånet er nedbetalt Hvor stort blir skjevdelingskravet?

140 Skjevdelingskravet Boligen 2/10 av 1.6 mill kr - Studielånet kr Skjevdelingskrav § kr

141 d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom
Kan senere verdistigning på eiendelen skjevdeles? Uklart de lege lata - som oftest vil bare den nominelle verdien av skjevdelingsbeløpet klart kunne føres tilbake til arv m.v. Slik to dommere i Rt s (bare aktuelt for mindretallet).

142 Eiendelen har sunket i verdi
a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidler Den aktuelle nåverdi legges til grunn, jfr. el. § 69 og sl. § 125. b. Eiendel arves/bringes inn med påhefte av gjeld En forholdsmessig del skjevdeles, jfr. Rt s

143 Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt s

144 §59. Skjevdeling.        Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.        Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.        Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.        Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

145 Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd
"åpenbart urimelig" I Rt s. 177 uttaler HR at det følger av ordlyd og forarbeider at bestemmelsen ”er ment som en ”snever unntaksregel”. Gjentatt i Rt s og HR. dom 27/ (likevel synes ikke terskelen så høy i denne dommen – dissens 3-2. Jeg er enig med mindretallet).

146 Det økonomiske resultatet sett i relasjon til
ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. innsats Nevnt i loven behov Ektefellenes behov for midler - deres økonomiske fremtidsutsikter Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 annen spalte Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

147 Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:
Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg nedbetalt bolig, hytte, bil inn i ekteskapet. Ingen foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Dermed risikerer den ene å gå tomhendt ut av langvarige ekteskap Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres Eks: Arv benyttes til nedbetaling av studielån og ikke boliglån, fordi studielånet har høyest rente

148 Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd
hvis "sterke grunner" foreligger. Det skal mer til enn etter annet ledd Rt s. 1596 Noen typetilfeller: Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s

149 Takk for i dag I morgen gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22.

150 Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1
Hustru Ektemann (§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto Netto Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

151 GJELDSAVLEGGELSE - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

152 To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:
Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp) Begrunnelsen for dette. Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

153 § 58 første ledd        ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” Merk: § ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

154 Det første veiskillet i § 58:
En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

155 For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
       § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

156 Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles
§ 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld (herunder spillegjeld o.l.) Merk at vederlagskrav etter § 63 kan være aktuelt Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse

157 For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

158 Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt:
§ 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden.

159 Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd
Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det” annen gjeld” bokstav c Så sant særeie/ skjevdelings-midlene strekker til

160 Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling
Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) i skjevdelingsmidler kr er da likedelingsmidler Ev. restgjeld trekkes fra etter § a

161 Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav, vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler. mao. gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler. (Dersom restgjelden skulle vært trukket fra i skjevdelingsmidlene, jf § b, måtte skjevdelingskravet være et bruttokrav. Ellers blir samme gjeldspost trukket fra to ganger!)

162 Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a
Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset nedbetalt m/ lønn er restgjeld på skiftet Gjeldsavleggelse kr § a skjevdeles Delingsgrunnlag: Gjeld § 58.3.a Netto rådighetsdel:

163 § 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. Brøken får man ved å sette netto likedelingsmidler over brøkstreken, og summen av netto likedelingsmidler og netto særeie/skjevdelingsmidler under brøkstreken.

164 Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c
Mannen har Bolig som er felleseie: kr Hytte som er særeie: kr Studielån kr = = kr av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr x

165 Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

166 VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § : Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § : Rimelighet (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt s. 1127

167 §63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
       Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.        Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.        Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.        Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.        Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

168 § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

169 §63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
       Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.        Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.        Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.        Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.        Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

170 Forøkelse av eget særeie
Typetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på sin særeie-eiendom med felleseiemidler Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie krever ektepakt. Samtidig fri rådighet over midlene. Vederlag sikrer reell likedeling. Merk Hvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter §48, kan det hende at bare nettodelen av gjenstanden er særeie, Rt s. 164.

171 ”brukt felleseiemidler” i § 63.1
Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) Omfatter også bruk av løpende inntekt Omfatter ikke arbeidsinnsats Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

172 Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt etter § 63.1.1
Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår: Vesentlighetskrav Ektepakten må tolkes Indeksregulering Justering i tråd med § 59 annet og tredje ledd.

173 El. § 63 annet ledd Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt s. 648. utviklingen går i liberal retning

174 Typetilfelle - utilbørlig
Gaver, Rt s. 856, RG 1973 s RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt s. 648 – ikke tilkjent vederlag

175 Utmåling av vederlaget etter § 63:
Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen – en halvering av beløpet

176 Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”
Hvor mye har de å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

177 § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

178 Høyesterett: Rt. 2003 s. 1127: Fritidseiendommer Ms særeie
Høyesterett: Rt s. 1127: Fritidseiendommer Ms særeie. Vederlagskravet satt til Både den samlede verdiøkninbg og den ”samfunnsskapte” dannet grunnlaget for vurderingen. Rundt 17 dommer på lovdata fra lagmannsrettene som realitetsbehandler krav etter el. § 73 Vederlag tilkjent i ca. halvparten av sakene

179 I samtlige ni saker fra lagmannsrettene (Lovdata) hvor krav etter el
I samtlige ni saker fra lagmannsrettene (Lovdata) hvor krav etter el. § 73 ikke blir tatt til følge, er begrunnelsen at ektefellen ikke har bidratt eller ikke bidratt i vesentlig grad. Med andre ord: Ingen saker hvor retten først finner at ektefellen har medvirket i vesentlig grad, for deretter å avvise kravet fordi retten ikke finner det rimelig.

180 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes”
§ 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme: samlet verdiøkning, Rt s.1127

181 ”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen

182 Momenter i vurderingen - § 73
Medvirkningens art og omfang Rt s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt s (Rt s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres

183 II. Fordeling av eiendeler
§ 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

184 § 66 Rett til å få beholde egne eiendeler.
       Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene.        En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

185 § 67 Særregler om felles bolig og innbo.
       Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet.        Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

186 Takk for i dag Neste gang gjennomgås ”Familieretten” § 16 (særeie), § 27 og 28 (samboforhold) og § 29 I-III, §§

187 GRUNNLAGET FOR SÆREIE Avtalt særeie – ekteskapsloven § 42.
Bestemmelse av giver eller arvelater, ekteskapsloven § 48, jf. arveloven § 31. Avkastning og surrogater (ombytning), ekteskapsloven § 48.

188 SÆREIE Modifikasjoner
Hovedregel - hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. Eierforholdet legges til grunn. Modifikasjoner Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73 Vederlagskrav hvor en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt særeie – typisk betale gjeld med midler som tjenes under ekteskapet. Lempning, ektefelleloven § 46 annet ledd, jf.HR.dom 27/ Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1

189 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

190 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

191 Forholdet til sameie – er sameie utelukket?
Hovedregelen: Kildene trekker i retning av større krav til innsats fra den annen, men sameie er ikke utelukket. HR.dom 27/ Enkelt faktum. Gjaldt lempning av ektepakten etter § 46 annet ledd – vektla også hustruens indirekte bidrag – ville blitt sameie uten særeiebestemmelsen. Vurdering av dommen. Alternativt vederlagskrav etter § 63 og § 73.

192 § 74. Rett til bolig og innbo.
       Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.        Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

193 SAMBOERFORHOLD Ingen legaldefinisjon
Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

194 Foreslått nye arveregler i St. meld. nr. 29 (2002-2003):
Rett til å sitte i uskifte for samboere med felles barn. Minstearv for samboere med felles barn eller om de har levd sammen i 5 år. Rett til uskifte for gjenlevende ektefelle faller bort etter to års uskifte Justisdepartementet arbeider med proposisjon.

195 Eierforholdet mellom samboere Indirekte bidrag vurdert i alle sakene
I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet

196 Samboerforhold – under samlivet
En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen? Stilltiende og forutsetningsvise avaler godtas

197 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Avtalekonstruksjonen forlatt?

198 Oppgjøret ved samboerforholdets opphør
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 497 og Rt s Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

199 Eierforholdet avgjør det meste i samboerforhold
Råderetten underveis Oppgjøret når forholdet tar slutt

200 Vederlagskrav i samboerforhold
Bakgrunn: Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Dog: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlagskrav

201 Ikke alltid mulig å oppnå medeiendomsrett selv om den ene har bidratt til den andres formue direkte eller indirekte Eksempler: Bidraget er for lite til å stifte medeiendomsrett Sameie er utelukket fordi eiendelen ikke er til felles personlig bruk Sameie er normalt utelukket hvis partene har avtalt et bestemt eierforhold Sameie er selvsagt uaktuelt der innsatsen ikke har resultert i investeringer, som i Rt s. 1089

202 Det alminnelige utgangspunkt bør likevel være at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres Rundt 30 saker tilgjengelige i Lovdata: Vederlag ble tilkjent i rundt halvparten av sakene Tre høyesterettsdommer: Ikke tilkjent i Rt s. 497 (og Rt s. 539 ) Tilkjent vederlag i Rt s. 1089

203 Hovedtrekk i vurderingen
Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper - . Rt og Rt s. 1089 ”Jeg har kommet til at alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper må kunne gi grunnlag for en samboers krav på vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død.” (Rt s. 1089)

204 Hovedtrekk i vurderingen
To vilkår for vederlag: (1) Samboeren må ha tilført den annen en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. ”Fordelen vil være bestemmende for det maksimale omfang av vederlagskravet” Rt s Om, og i hvilken grad, vederlag tilkjennes, beror på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering,

205 Momenter i vurderingen:
Samboernes innsats: Dess større økonomisk fordel, ytet i egen interesse, dess mer nødvendig Samboernes behov for midler Samboerforholdets varighet Innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger osv….

206 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven
Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

207 Lemping av samboeravtaler
Avtaleloven § 36 En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

208 Sytten saker (Lovdata ):
I elleve ble avtalen ikke lempet: RG 1991 s. 591 (Vinger og Odal), (Borgarting), (Borgarting), (Eidsivating), (Gulating), (Eidsivating), (Eidsivating), (Eidsivating), (Frostating), (Gulating), (Hålogaland). I seks av sakene førte lemping fram: RG 1998 s (Borgarting) (Agder), (Eidsivating), (Eidsivating), (Frostating), (Frostating)

209 Anvendelsesområde Samboeravtaler (økonomiske) under samlivet
Oppgjørsavtaler i forbindelse med samlivsbrudd

210 Momenter i helhetsvurderingen
Momenter som nevnes i § 36.2: avtalens innhold, partenes stilling forholdene ved avtaleinngåelsen, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Samboernes innsats under samlivet behovet for midler lojalitet, press nedbrutthet mv.

211 Typetilfelle hvor lemping er særlig nærliggende: Avtalen innebærer en ensidig formuesforskyving som savner begrunnelse, og hvor giver er sterkt nedbrutt og/eller utsatt for utilbørlig press (Agder), (Eidsivating), (Eidsivating), (Frostating).

212 Hvem barnet skal bo hos etter brudd
BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd Samværsrett

213 HVORDAN MAN BLIR FAR ELLER MOR
Barneloven § 2: Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet. Barneloven § 3: Som far skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen. Ugift mor: Erkjennelse eller dom. DNA-testens betydning.

214 Endring av et etablert farskap
Barneloven § 6: ”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.” Farskapet fastsatt ved dom, barnelovens § 28a.

215 § 30 Innhaldet i foreldreansvaret.
       Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.        Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.        Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.        Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

216 §66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
       Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.        Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

217 Foreldreansvarets innhold bl. § 30
Omsorgsplikt i personlige forhold: Krav på ”omsut og omtanke”. Forsvarlig ”oppseding og forsyting) (Økonomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl. § 66 – bære utgiftene til ”forsyting og utdanning.”) Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold (Økonomisk bestemmelsesrett innehas av vergen, som normalt er den som har foreldreansvaret, vgml. §3.)

218 Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31
Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet Annet ledd: 7 år : rett til å bli hørt 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening

219 §31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd
       Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.        Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

220 Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32
§ 33. Barnet sin sjølvråderett.        Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. §32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.        Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

221 §34. Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte
       Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn.        Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

222 A. Hvem har foreldreansvaret?
Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge) Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Ny regel trådte i kraft : § 35.2: Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar. B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd? Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som ovenfor (A) C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

223 Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.
Lovendring , i kraft § 35 lyder:        Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.        Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.        Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.        Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

224 Lovendring , i kraft § 39 lyder:        Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregisteret. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

225 Tre spørsmål ved brudd, § 56
Hvem skal foreldreansvaret Hvem skal barnet bo fast hos Hvordan blir samværsretten ”barnets beste” § 48 Husk - for alle tre avgjørelser: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

226 Foreldreansvar etter brudd
Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak § 48, jfr. § 56 Rt s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter. Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

227 Hvem barnet skal bo fast hos
Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan ikke bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste, § 48 avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Risikoen ved miljøskifte Hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31 osv…

228 Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42
Foreldrenes samværsrett, § 43 Avtalefrihet, § 43.1 ”barnets beste” avgjør hvis sak § 48, jfr. § 56 ”vanlig samvær” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen høy terskel for nektelse av samvær Tvangsmulkt § 65.2 Utgiftene ved samvær (særlig reiseutgifter), § 44.