IKT i barnehagen IKT/digitale verktøy i pedagogisk arbeid i barnehagen

Presentasjon om: "IKT i barnehagen IKT/digitale verktøy i pedagogisk arbeid i barnehagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT i barnehagen IKT/digitale verktøy i pedagogisk arbeid i barnehagen
Fellesforelesning for kullet 05 – august 05 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Oslo Telefon: Hjemmeside: For å kunne tenke muligheter må man ha en viss kunnskap om mulighetene.

2 Alle bilder som ledsager denne presentasjonen på fellesforelesningen 29. august, og som er tatt i barnehagene, er fjernet. Jeg har tillatelse til å bruke bildene når jeg foreleser, men ikke til å legge dem ut på en slik måte at andre kan kopiere dem. Klikk for å legge til notater

3 Fra IKT og PC til digitale verktøy
IKT blir i mange barnehager oppfattet som et synonym for en stasjonær datamaskin. Jeg bruker begrepet digitale redskaper som hovedbegrep framfor IKT. I møter med barnehagepersonalet synes jeg begrepet digitale redskaper åpner for en bredere forståelse av hva disse redskapene kan brukes til sammen med små barn. Begrepet digitale redskaper peker på at det ikke er informasjons- og kommunikasjonsteknologien i seg selv som er interessant for barnehagen, men de mulighetene de digitale redskapene byr på for barns lek og læring.

4 Myter og fordommer om IKT og små barn Gjeldende og revidert rammeplan
Prosjekter som har bidratt til til kunnskap om bruk av digitale verktøy med barn i barnehagen De voksnes rolle hvordan forholder personalets seg til digitale verktøy i dag? førskolelærerstudentene må skaffe seg kunnskaper om pedagogisk bruk av digitale verktøy behov for kompetanseheving Digital dokumentasjon av barns utvikling og læring Litt om faglige, juridiske og etiske rammer for bruk av digitale redskaper sammen med barn. Jeg skal ta for meg følgende:……

5 1) Myter og fordommer om IKT/digitale verktøy og små barn

6 ser ingen grunn til å endre innarbeide rutiner og arbeidsmåter
Noen argumenter mot: en trussel mot leken skader barns helse ser ingen grunn til å endre innarbeide rutiner og arbeidsmåter det tar for mye tid mangler kunnskap er usikker på tekniske verktøy Argumentene kjenner vi igjen fra tidligere diskusjoner om andre teknologiske redskaper som video og TV. Noen voksne synes digitale redskaper er skremmende, vederstyggelige, provoserende. Ordet IKT synes å vekke forestillinger om en barnehage full av digitale redskaper der det er digitale løsninger på alt.

7 utviklende –sosialt samspill og språk verktøy alle bør kjenne til
Noen argumenter for: nytenkende fremtidsrettet utviklende –sosialt samspill og språk verktøy alle bør kjenne til morsomt for barn og voksne Andre voksne synes digitale redskaper er interessante, spennende, utfordrende

8 mest synsing, lite forskning mange myter, få fakta
Sephen og Plowman i Skotland New Zealand De voksne syn og holdning preger selvsagt deres innstilling til digitale redskaper

9 2) Gjeldende og revidert rammeplan for
barnehagen

10 (Gjeldende Rammeplan for barnehagen s 84)
5.2.4 Natur, miljø og teknikk Barnehagen bør følge opp og videreutvikle ulike erfaringer. På enkelte områder, for eksempel bruk av data der barnehagen har tilgang til det, kan det være særlig viktig å oppmuntre jentene til å prøve seg (Gjeldende Rammeplan for barnehagen s 84) At ”data” er nevnt under dette kapittelet henger trolig sammen med at IKT primært ble definert i lys av en teknisk dimensjon på den tiden da rammeplanen ble utformet. IKT hadde ingen rolle som verken et kreativt verktøy, en leke eller som et hjelpemiddel i dokumentasjonsarbeidet. Det synet har betydning for hvordan barnehagepersonalet forstår datamaskinens plass i barnehagen. Likevel er det interessant å merke seg at Rammeplan for barnehagen var så tidlig ute med å nevne ”data” som et fenomen som barnehagen skulle ta på alvor. Allerede da utkastet (NOU’en) kom i 1992 var datamaskinen nevnt.

11 REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet Levert til Barne- og familiedepartementet 5. juli Skal ut på høring høsten Skal gjelde fra 1. januar 2006 Forslaget vil bli sendt på høring høsten 05 Forskrift til Lov om barnehager Utkastet vil bli sendt på høring høsten 05 Revider rammeplan skal gjelde fra

12 Det er allment akseptert at IKT er et forsømt
område som har stor pedagogisk potensiale. I forbindelse med utjevning av sosiale ulikheter mellom familiene, kan det være betydningsfullt at alle barn i barnehagen møter og får en viss grunnleggende fortrolighet med IKT. (rev. RP s vii) Mange av barns møter med verden utenfor hjemmet kommer gjennom bildemedier. Det er barna selv som i sin danningsprosess i barnehagen kan gjenskape og fornye kulturen, i dialog med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker gjennom massemedier, på turer og ved å være i et aktivt samspill med kultur og samfunn. (rev. RP s 49 - IKT i barnehagen)

13 IKT bør være en selvfølgelig del av aktivitetene og temaene i en framtidsrettet barnehage. Å ta i bruk digitale redskaper i barnehagen dreier seg både om barnekultur, om å utvikle sosiale og kommunikative ferdigheter og om likestilling. (rev. RP s 49 - IKT i barnehagen) Det er ingen tvil om at den reviderte rammeplanen er helt klar på at IKT/digitale verktøy skal ha en plass i norske barnehager, akkurat som det har en plass i mange andre land i verden.

14 Tanken om bruk av IKT i barnehagen vekker fortsatt delte
reaksjoner blant pedagoger. Det er ubestridt at det mangler dokumenterte erfaringer, kunnskap og kompetanse om bruksmuligheter og begrensninger i praksisfeltet (rev. RP s vii). La oss se på noen prosjekter som har prøvd å dokumentere erfaringer kunnskap og kompetanse om bruksmuligheter og begrensninger i praksisfeltet.

15 Early Learning Program
3) Prosjekter som har bidratt til kunnskap om bruk av digitale verktøy med barn i barnehagen: MediaGuide IKT i barnehagen Early Learning Program Noe av de viktigste erfaringene fra disse prosjektene er at mangelen på kunnskap og kompetanse hindrer personalet i å ta i bruk de digitale verktøyene. La oss derfor se nærmere på de voksne i barnehagen. ICT/multimedia in the Early Years (studenter kan ta 20 stp i IKT/multimedia i Groeningen i Holland) Førstelektorprogrammet ved HiO: ”Datateknologi for lek og læring” (snakk med Nina B)

16 hvordan forholder personalets seg til digitale verktøy i dag?
4) De voksnes rolle hvordan forholder personalets seg til digitale verktøy i dag? førskolelærerstudentene må skaffe seg kunnskaper om pedagogisk bruk av digitale verktøy - behov for kompetanseheving Det finnes ingen oversikt over hvor utbredt datamaskinen er som et administrativt redskap i barnehagen, i hvilken grad barnehagen har andre digitale redskap, hvor mange barnehager som har en datamaskin spesielt beregnet for barna eller hva den blir brukt til. Det finnes ingen statistiske opplysninger om de minste barnas medievaner. SSB Mediebarometer har bare opplysninger om bruk av digitale redskaper fra barn enn 9 år. NOVA (norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har gjennomført undersøkelser om barn og ungdoms medievaner, men ingen undersøkelse har satt fokus på de minste barna (Rapport 1 og ). SSBs temaside om Informasjonssamfunnet opplyser at ca 85 % av familier med skolebarn har datamaskin og at nærmere 80 % av dem har tilgang til Internett. SSB forteller oss at langt flere menn enn kvinner bruker hjemme-PC og surfer på Internett. Dermed skaffer menn seg andre dataerfaringer enn de jobben tilbyr dem. At barnehagen er en kvinnedominert arbeidsplass er en av årsakene til manglende interesse for mulighetene som de digitale verktøyene byr på. Både tradisjonell kjønnsoppfatning og alder kan ha betydning for interessen for den relativt ukjente dataverdenen. Kvinner er foreløpig mer tilbakeholdende til å ta i bruk denne nye teknologien. Erfaring tilsier at mange kvinner må oppleve teknologien som nyttig for å bli interessert. Det får noen konsekvenser for innholdet i den IKT-opplæringen studentene får.

17 Digitale verktøy er først og fremst en utfordring for personalet
Økende interesse for datamaskinen og andre digitale verktøy i barnehagen. Økt kompetanse er nødvendig for at digitale verktøy blir brukt til noe nyttig og spennende. Fram til 2003 lærte førskolelærerstudentene i Norge lite om bruk av digitale redskaper sammen med barn. Det har bidratt til å befeste myter og fordommer. Det finne få tilbud om etterutdanning og ingen videreutdanning i pedagogisk bruk av digitale redskaper. UFD derimot har satset millioner på å utvikle kompetanse i skolen, og merenn lærer har gjennomgått etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT.

18 den voksnes holdninger er en av de viktigste læreforutsetningene for barn
hvordan barnet opplever responsen fra personalet, vil påvirke lærings- og utviklingsprosessene det er viktig at personalet erkjenner sin rolle som kulturformidler gjennom egen væremåte de voksne i barnehagen må være seg bevisst at de skal bidra til å oppdra jenter og gutter i et likestilt samfunn (rev. RP s 12-21) Dette gjelder alle sider ved barnehagelivet, også bruk av IKT/digitale redskaper

19 Kjønn Både jenter og gutter er nysgjerrige på hva de digitale redskapene kan brukes til, men de kan foretrekke ulike tilnærmingsformer. Begge kjønn skal fa prøve og eksperimentere med de digitale redskapene. Men interessen for datamaskinen er i like stor grad et spørsmål om forskjeller mellom individer som mellom kjønn. Personalet må derfor skape rom der tilbakeholdne barn får trygghet til å prøve. (rev. RP s 50 – IKT i barnehagen)

20 Hvordan forholder personalets seg til digitale verktøy i dag?
Vi er mest opptatt av kultur vi (ikke-brukere) Vi bruker datamaskinen til dataspill (begynnere) Vi utforsker datamaskinen pedagogiske muligheter (brukere) Den fremtidsrettede barnehage (reflekterte brukere)

21 A) Vi er mest opptatt av kultur vi (ikke-brukere)
Kultur er atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og sammenhengende tankemønstre og uttrykksmåter. Kultur handler ikke bare om arv og tradisjoner. Det handler også om å skape, om å levendegjøre, fornye og aktualisere. (rev. RP s 20) Men barnehagen kan ikke være ensidig opptatt av kulturformidling. Barnehagen ”må også skape, levendegjøre, fornye og aktualisere. Kulturarven lever i spenningen mellom tradisjon og fornyelse” (Rammeplanen 1995:58). Et slikt kultursyn støtter arbeidet med digitale redskaper. Det samme understrekes i utkast til revidert rammeplan. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse!! (rev. RP s 20) (rev. RP s 16).

22 b) Vi bruker datamaskinen til dataspill (begynnere)
Barna skal ikke bare bruke datamaskinen til spill, men gjennom teknologien få tilgang til et bredt spekter av digitale redskaper i lek og læring (rev RP s 49 - IKT i barnehagen) Dette med å ”å tilgang til et bredt spekter av digitale redskaper i lek og læring” skal vi komme tilbake til.

23 Dataspill og språkstimulerende programmer kan også
være et viktig og motiverende moment i språk- og begrepsinnlæringen, både for barn med norsk som morsmål og barn med andre morsmål. (Rev. RP s Fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon) Ved bruk av slike programmer kan det i tillegg oppstå nyttige og positive møter mellom barn med ulik kulturell bakgrunn. (s 40). Ref. KidSmart.

24 C) Vi utforsker datamaskinen pedagogiske muligheter (brukere)
I disse barnehagene er datamaskinen plassert i barnas lekeareal. Personalet bruker digitale kamera for å dokumentere barnehagens arbeid. De mest avanserte i denne kategorien lar barna bruke kameraet og delta i dokumentasjonen. Barna er med på å laste bildene inn, skrive dem ut, laminere dem osv. Av bildene lager de memory-, lotto- og puslespill. Bildene fra dagens aktivitet blir brukt til samtaler med og mellom barna, de henges opp på tavla så foreldre kan se dem og de brukes i annen informasjon og kommunikasjons med foreldrene. Foran datamaskinen er det et sosialt rom der barna kommuniserer, samarbeider og ler mye. Barna spiller noen dataspill, men bruker også tegneprogram som Paint. Noen bruker et presentasjonsprogram som PowerPoint og sammen legger barn og voksne inn dagens bilder slik at foreldre kan se et lysbildeshow om hva som er skjedd i løpet av dagen. Personalet er interessert i hva barna holder på med og gir barna noen muligheter til å utforske. Noen voksne er ofte sammen med dem ved datamaskinen. Noen i personalet er opptatt av at de digitale redskapene skal bli en del av barnehagens daglige redskap, men mangler tid til å bygge opp kompetansen sin (Bølgan 2004d). Ljung-Djärf (2004) kaller denne måten personalet forholder seg til datamaskinen og barnas bruk av den, som støttende.

25 Gjennom teknologien skal barna få tilgang
til et bredt spekter av digitale redskaper i lek og læring. (rev. RP s 49 IKT i barnehagen) Vi skal se noen eksempler på det.

26 Barnas læring og utvikling krever kontinuerlige endringer
. Barnas læring og utvikling krever kontinuerlige endringer og tilpasninger i personalets pedagogiske virksomhet. Barnehagen som institusjon må derfor orientere seg mot en stadig selvfornyelse og kvalitetsutvikling, en prosess der barna og foreldrene er viktige bidragsytere. Læring på personalsiden er en grunnleggende forutsetning for å realisere dette (rev. RP s 25) Læring må sees i et dobbelt perspektiv, fordi det ikke bare er barna, men også personalet som lærer kontinuerlig i barnehagen (rev. RP s 25)

27 Personalet må interessere seg for hva barna gjør ved
datamaskinen og ta ansvar for hva som skjer gjennom en veiledende væremåte. ( rev RP s 49- IKT i barnehagen). ( rev RP s 49- IKT i barnehagen). Også førskolelærerstudentene må skaffe seg kunnskaper om pedagogisk bruk av digitale verktøy

28 Rammeplanen for førskolelærerutdanning 2003
Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer: Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene bruker IKT i barnegrupper og i administrasjon av barnehager. Fagplanen skal blant annet omfatte IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring. Det er en av grunnene til at dere får tilbud om veiledning og opplæring i IKT, og at dere får denne forelesningen som gir dere eksempler på noen av de mulighetene digitale verktøy byr på i barnehagen. Og ….

29 Den fremtidsrettede barnehagen (reflektere brukere):
Personalet har kunnskaper og en reflektert holdning til digitale verktøy, og der digitale verktøy er en naturlig del av barnehagens innhold og aktiviteter. Det er sannsynligvis få barnehager der IKT er implementert som en helt selvfølgelig del av aktivitetene og temaene i dag, men noen barnehager aspirerer trolig til å bli slike. Utkast til rev RP understreker behovet for forskning …………... Personalet vil ta i bruk mikrofon og program for lydopptak. Barna får ta opp lyd, synge sanger og fortelle historier, og alt vil bli lagret digitalt. Barna vil bruke videokamera eller webkamera og dokumentere det de er opptatt av. Barna vil bruke tastaturet til å skrive tall og bokstaver. De vil lage egne spill og prøve ut animasjoner. Barnas fantasi og skaperevne blir tatt i bruk. Personalet i disse barnehagene vil støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. De vil gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. De er på jakt etter barneperspektivet. De er opptatt av barndom som vekst ut fra egne forutsetninger. Voksne synes lett å ”glemme” at barn født i 1990-årene vokser opp i en verden som er forskjellig fra den de selv opplevde som barn. Mange flere av barns møter med verden utenfor hjemmet i dag vil for eksempel komme gjennom bildemedier, og datateknologien er på vei inn i lekens verden” (Rammeplanen 1996:29). Personalet ser på barna som skapere av kultur. Det er de som i sin danningsprosess i barnehagen kan gjenskape og fornye kulturen, i dialog med hverandre, med voksne og med det kulturmøte de får med andre mennesker gjennom massemedier, på reiser og ved å være i et aktivt samspill med kultur og samfunn (Søbstad et al 2004b:10). Når personalet interesserer seg for hva barna gjør ved datamaskinen og tar ansvar for hva som skjer, har de en veiledende væremåte, skriver Ljung-Djärf (2004).

30 I arbeidet med sosial forståelse og sosiale ferdigheter skal
barnehagen målrettet bidra til at barnet utvikler evner og ferdigheter til å • ta og opprettholde kontakt med andre • ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler • utvikle et godt muntlig språk • kommunisere effektivt på ulike plan • utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til seg selv (egen læringsevne) • utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet i gruppesammenheng og • samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre. (rev. RP s – Læring gjennom sosialt samspill) Her kan digitale redskaper ha en funksjon

31 Bruk av mikrofon og program for lydopptak gjør det
mulig å lagre sanger og fortellinger digitalt…… og ….. barna kan bruke videokamera eller webkamera og på den måten dokumentere det de er opptatt av. (rev. RP s49 - IKT i barnehagen)

32 Barna skal gjennom IKT kunne bruk fantasi, kreativitet
og skaperevne. Personalet bør støtte barns teknologiske nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær aktivt. De bør gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (rev. RP s 49- IKT i barnehagen)

33 Barn lærer gjennom kommunikasjon med voksne og andre
barn, og denne kommunikasjonen bygger på erfaringer og handlinger i konkrete situasjoner. Barn lærer språk når de selv får uttrykke seg språklig, men også de voksnes og mer erfarne barns språklige uttrykk er viktig for barns læring av språk. (rev RP s 39 – Fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon) Barnehagealderen er en viktig utviklingsperiode for språket. Språk, tekst og kommunikasjon går ut fra et utvidet tekstbegrep som ikke bare omfatter skriftlig materiell, men også muntlig overlevert stoff, bilder og medieprodukter og barns egen tekstskaping (rev. RP s 39). Personalets bevissthet om digitale begreper – ikke bare ”data’n”

34 En vel gjennomtenkt bruk av digitale media kan være til hjelp
for at barna selv kan bidra til og være delaktige i tekstskaping, noe som igjen kan inngå som en del av den pedagogiske dokumentasjonen av barnehagens virksomhet. Gjennom arbeid med området språk, tekst og kommunikasjon skal barna blant annet ” bli kjent med bilder og media som kommunikasjonsmiddel”. (rev. RP s Fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon) Barnehagen har en viktig oppgave med å skape forutsetninger for utvikling av skriftspråk. Det er ikke et mål at barn i førskolealder skal bli lese- og skrivekyndige, men de får utvikle seg i en skriftlig kultur. Skriftspråklige uttrykk er derfor viktige i barns hverdagsliv i barnehagen,og de bør møte ulike former for skriftlige tekster (39). Også tekster som er laget av barna selv på datamaskinen. En vel gjennomtenkt bruk av digitale media kan være til hjelp for at barna selv kan bidra til og være delaktige i tekstskaping, noe som igjen kan inngå som en del av den Pedagogiske dokumentasjonen av barnehagens virksomhet. Digitale media og dataspill Gjennom arbeid med området språk, tekst og kommunikasjon skal barna blant annet ” bli kjent med bilder og media som kommunikasjonsmiddel” (40). Se også målene på s 41.

35 For barna har lek med PC-en mange fellestrekk med
andre former for lek. I programvare for førskolebarn inngår ofte elementer av spill og oppgaveløsning . Når personalet inkluderer spill som en del av leken, utvider det lekeperspektivet og inkluderer den moderne dataverdenen. ( rev RP s 50 - IKT i barnehagen) På den andre siden så

36 Gjennom de estetiske fagområdene lærer barn også
om håndverk, verktøy og materialer. Dermed bidrar området både til kulturformidling og læring av viktige ferdigheter. (Rev. RP s –fagområdet Estetiske fagområder) Kreativ utfoldelse innenfor det estetiske området er også kommunikasjon, der barna gjennom forming, musikk, dans, bevegelse og dramatisk lek meddeler seg til omverdenen (s 37)

37 Barna kan skrive tall og bokstaver, lage egne spill
og prøve ut animasjoner. (rev. RP s 49)

38 Some use softeware to produce animations like the “rubbish-play”.
Children took photos, decided what should happen in the play, and the adult did the technical things. Enkelte har prøvd softeware som lager animasjoner. Til “Søppelspillet” tok barna bildene og bestemte hvordan spillet skulle fungere. De voksne gjorde det tekniske arbeidet.

39

40 5) Digital dokumentasjon av barns utvikling og læring
Bruken av IKT kan være et hjelpemiddel i søken etter barneperspektivet når en skal tilrettelegge for barns medvirkning. ( rev RP s 49- IKT i barnehagen). ( rev RP s 49- IKT i barnehagen).

41 bilder, lyd og video viser barnets utvikling tydlig
Digital portefølje bilder, lyd og video viser barnets utvikling tydlig inspirere barnet til å samtale styrker barnets selvfølelse Som vi tidigare nämnt har vi nyligen startat arbetet med digital portfolio. En portfolios innehåll ska visa barnets utveckling. För att dokumentera utvecklingen digitalt behövs hjälpmedel. Datorer Digitalkamerorna Scanner Digitala diktafoner Digital videokamera Mikrofon till datorerna Man behöver inta ha alla dessa. Man klarar sig bra med dator, digitalkamera och diktafon. Eller en digital videokamera eftersom man får både bild och ljud med den. När man anskaffar nya digitala hjälpmedel ska man tänka på att de ska fungera tillsammans med de man redan har. T ex att filformaten i de digitala diktafonerna ska fungera med det operativsystem som finns i datorerna och de program man använder.

42 Porteføljens innhold barnets er med å bestemmer hva porteføljen skal inneholde selvportrett barnet forteller om seg selv dokumenter som viser barnets utvikling og hva det har lært barnens intresser samtaler med barnet

43 Hvordan porteføljen kan brukes
foreldresamatalen samtaler med barnet barnet får med seg porteføljen på en DVD-CD når det slutter kan følge barnet over i skolen

44 Foreldre Daglig kontakt og samarbeid med foreldre er en viktig side ved arbeidet. Bruk av digitale redskaper og internett kan aktivisere foreldres interesse for og deltakelse i barnehagen. Å ta i bruk redskaper som er vanlige i familiene kan bygge opp et tettere samarbeid mellom foreldrene og barnehagen (rev RP s 50 – IKT i barnehagen)

45 6) Litt om faglige, juridiske og etiske rammer for bruk
av digitale redskaper sammen med barn.

46 Barnevakten Datatilsynet – Personvern i skolen/barnehagen Ikt for barnehagesektoren SAFT Skolenettet

47 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i egnet form
med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren. Innst. O. nr 117 ( ) Lov om barnehager s24 Innstilling fra familie-, kultur og administrasjonskomiteen om Lov om barnehager

48 Forslag til litteratur:
Appelberg, L. og M-L, Eriksson (2001): Barn erobrer datamaskinen – en utfordring for de voksne. Kommuneforlaget. Barne. Og Familiedepartemenetet: Forslag til revidert rammeplan for Barnehagen. Bølgan, N. (2004): Ny kunnskap for barn og voksne. I: Barnehagefolk nr 2, Pedagogisk Forum, Oslo Bølgan, N. (2004): Det er gøy, frustrerende og inspirerende på en gang” Rapport fra pilotprosjektet KidSmart i Norge. IBM Norge. Fønnebø, B. (2003): Gjør barnehagen synlig! I: Barnehagefolk nr IKT I barnehagen. Barnehagefolk nr 4/2000, Pedagogisk Forum, Oslo Wallin, K. (1997) Reggio Emilia og de hundrede sprog. Dafolio forlag, Danmark