Høsten 2009 Fremover Systemrettet rådgivning

Presentasjon om: "Høsten 2009 Fremover Systemrettet rådgivning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høsten 2009 Fremover Systemrettet rådgivning
Obligatorisk WISC Kurs i desember – Innføring – Skåring Rapportskriving, ped konsekvenser; WPPSI Tolkning med Bjargo/ Leiter og andre kognitive tester 15 & Tolkning & Utlevering av kofferter Liv M. Lassen

2 Systemrettet Rådgivning
Relevans, muligheter, utfordringer Liv M. Lassen Liv M. Lassen

3 6 Tema 16.11.09 – Relevans, muligheter, utfordringer - Liv M. Lassen
– Foreldre- & familierådgivning Liv M. Lassen/ Aase Midkiff – Barnesamtale -Kari Gamst/ Liv Lassen – Tverrfaglig & tverretatlig samarbeid - Aase Midkiff/ Liv Lassen – TPO- klasse og skole- J.B. Holmberg Innovasjon i organisasjoner– Skogen Liv M. Lassen

4 Teori og spesialpedagogisk praksis
”Empowerment” Teori og spesialpedagogisk praksis Liv M. Lassen Liv M. Lassen

5 Spesialpedagogisk praksis
å hjelpe mennesker med spesielle behov til optimale vekstvilkår. både direkte i arbeidet i de naturlige settingene (Skole, barnehage, SFO,hjem) I veiledning og rådgivning til alle aktørene Empowerment anvendt som prinsipp betyr å styrke de som søker hjelp gjennom å vektlegge mestringsopplevelse og kompetanseutvikling hos alle aktørene (Menon 2001, Askheim 2003, Lassen 2004). Liv M. Lassen

6 Historisk perspektiv Selvet ordet empowerment har med overføring av makt. Opprinnelig ble begret knyttet til borgerrettsbevegelser på 1970-tallet (Dalrymple og Burke 1997) Rask utvidet til å inkludere forskjellige grupperinger som befinner seg i en avmektig posisjon (barn, ungdom, funksjonshemmede, innvandrere, osv). Liv M. Lassen

7 Som rådgivningsmetode
Kort men rik historie Sentralt innen normaliserings- og enrichmenttradisjoner samt brukerrettigheter og brukermedvirkning (Befring et al 2000, NOU 2001:22, Slettebø 2000, Befring og Lassen 2007). I praksis 1. anvendt innen programmer for å støtte familier Bruk av sosiale intervensjoner for å sikre utsatte barna og funksjonshemmedes utvikling og vekst Head Start, MISC og ORION, ICDP Prosjekter igangsatt i USA, Israel, Holland Norge og andre land (Klein 1996, Hundeide 2001). Liv M. Lassen

8 Tidlig intervensjon & nødvendigheten av å empower de primære systemene
Forskning - inspirerte til programmer for å forebygge problemer og snu begynnende vanskelig prosesser. Politiske og sosiale forandringer å ha ligget til grunn for satsingen på så vel systemer som individer innenfor helse-, sosial- og velferdssektorene (Barnehageloven 2005, Rammeplanen for barnehager 2006, HOD , NOU 2001, Utdanningsdirektoratet 2006) I Norge har Barne- og familiedepartementet Satt i gang et omfattende program for opplæring av pedagoger og helsepersonell i veiledning til pedagoger & foreldre & elever (Hundeide 2001). Liv M. Lassen

9 4 Nivåer Individ - sosial kompetanse, ferdighetsutvikling, selvtillit, selvkontroll Gruppe - tilhørighet, løsningsfokuserte ferdigheter, inkludering, samarbeid Organisasjoner - delt lederskap, effektiv kommunikasjon, muligheter til å øke ferdigheter Samfunn - muligheter for bruker deltagelse/ bestemmelse Liv M. Lassen

10 Sirkulære Prosesser 1. Nivå Barn/ Ungdom/Bruker
Pedagogen/ helse personell/ Foreldre 2-3. Nivå Klasse/avdelings/klubb miljø Skole/barnehage/arbeidsmiljø hjemme/bomiljø 3-4. Nivåer Kommune/ Bydel Etatene Befolkningen Liv M. Lassen

11 Oppgave 1. Fortell til den som sitter ved siden av deg
om et møte (med elev, foreldre eller andre pedagoger/ assistenter) hvor du i særlig grad opplevde at du var til hjelp for (bestryket) den personen. Fremgangsmåte: Samtal om: Hva gjorde du? Hvordan gjorde du det? Hva tror du personen vil si at du gjorde som var mest nyttig? Hvilke evner (personlige ressurser) måte du bruke hos deg selv for å lykkes? Liv M. Lassen

12 “Empowerment”- som prinsipp
(Dunst, Trivette, Deal, 1994) Mulig å bestyrke mennesker gjennom: Å vektlegger mestringsopplevelser & kompetanseheving. Frambringe de iboende kreftene & ferdighetene hos impliserte. Identifisere muligheter for utvikling. Anerkjenne personlige valg. Liv M. Lassen

13 3 Hoved Teser Alle har eksisterende styrker & evner & muligheter for å bli mer kompetente Svikt å vise kompetanse ligger like mye med systemets vansker for å legge tilrette for læringsmuligheter som individ mangel. Læring skjer best når erfaringer fører mennesker mot selv attribusjon Liv M. Lassen

14 Paradigmeskift 1. Fra fokusering på selve individet til
fokusering på individet i systemet. Fra problemfokusering til mulighetsfokusering. Liv M. Lassen

15 ”Flow” – M. Csikszentmihalyi
Utfordringer Høy Flyt Kanal= Angst/ Frustrasjon Optimal Trivsel & A Læring A4 A A Kjedsomhet/Stagnasjon/Apati Lav Høy Ferdigheter Liv M. Lassen

16 Sense of Coherence og Bevegelse
“Salutogenese” Sense of Coherence og Bevegelse Comprehen- Manage Meaning- sibility ability fulness Move: UP High Low High UP Low Low High Down High High Low Down High Low Low Liv M. Lassen

17 Self-efficacy Ta kontroll over egen læring (Bandura)
Autentiske Mestringsopplevelser å oppfatte at man lykkes og klarer situasjoner Vikarierende mestringsopplevelser å identifisere hva lykkes & hvordan Modell læring Overtale å få “feedback” - lærer/ klarer seg Våkenhet - ”arousal” Fysiologisk & emosjonelt Liv M. Lassen

18 Mestringsopplevelser (“enabling experiences”)
“Empowerments” 2 Mål Mestringsopplevelser (“enabling experiences”) tilrettelegge for at man kan bruke eksisterende kompetanse & utvikle nye ferdigheter. Bestyrking (“empowering consequences”) en styrking av individets krefter i videre møte med livets utfordringer. Liv M. Lassen

19 3 Aspekter Act – autoritet til å kunne gjennomføre oppgavene.
delegering av ansvar & makt til å ta bestemmelser alternative strategier til å oppnå mål Prosess- identifisering & utvikling av kompetanse (HRD) Konsultasjon & kompetanseutvikling Tilstand (State) – Selvtillit, selvstendighet Liv M. Lassen

20 Menon ”Empowering aspekter”: Signifikante Korrelasjoner
Strong perceptions of control Strong perceptions of competence Internalized the goals Signifikante Korrelasjoner Mellom delegering & empowerment Konsultasjon & kontroll & kompetanse Engasjement/forpliktelse & internalisering av mål Liv M. Lassen

21 3 Utfordringer I: Tilrettelegge for de gode møtene.
kontaktetablering II: Å sikre utviklingsprosessen undersøkelse av muligheter definering av relevante mål/ønsker valg av framgangsmåter III: Avslutningsfase akseptering & toleranse for rådsøkers valg minimalisering av deres avhengighet videre Liv M. Lassen

22 2 Innovative eksempler Research- Development – Diffusion (RDD modellen) ICDP – 8 indikatorer for samspill Sagene Individ Gruppe System nivå Liv M. Lassen

23 Kompetanseutvikling av ansatte
Faglig fokus: Rådgivning og innovasjon 2. avdeling cand. ed. studiet ( ) & SPED 4000 Masterstudiet ( ) Omfang 116 formelle studenter 41 med innovasjon – (2002/2003, 2004/2005) 75 med rådgivning & innovasjon (2003/2004, ) 62 ansatte gjennomførte et semesters gruppeveiledning 32 av internt veiledningsteam (Kompetanse nærmest bruker) 30 av eksterne/interne ift Psykisk helse Åpne årlige fagdager med presentasjon av: Innovasjonsprosjekter, Teoretisk fordypning innen rådgivning og/eller sentrale kommunikative ferdigheter Liv M. Lassen

24 System nivå - hele organisasjonen
Tittel Fokus Fund N 1.Verdigrunnlaget- en del av virkeligheten? Konkretisering av de 3 sentrale verdiene – mestring, inkludering, medvirkning Identifisere, presentere & diskutere disse for alle ansatte. La rammene for en plan 4 2. "Følt Behov for Forandring" Etablering og evaluering av et senter for bruker behov. Prøve ut en modell for en tverrfaglig enhet for brukerstøtte 3 3. Implementering av Barnevernets Stratetiske Plan Evaluere muligheter og barrierer ved denne planen Vanskeligheter med å implementing pga praktiske og psykologiske hindringer 2 4. Forandring over tid gjør en forskjell. Etablering av internt veiledningsteam i avdelingen. En prosess analyse som anbefalte fortsettelse av teamet. 1 Liv M. Lassen

25 Foreldre støttende innovasjoner
Fra isolasjon til mulig inkludering Multi-etniske foreldre til barn med spesielle behov. Et program for å gi gruppe støtte til slike foreldre resulterte i økt samarbeid. D – vitaminer & helse -Veiledning til etniske minoriteter om D- vitaminer. Vanskelig å igangsette pga store barrierer blant foreldrene. Er familier med tverrfaglig støtte hørt? Løsningsfokusert rådgivning som metode for å møte foreldrenes behov for støtte. Modellen vektla tillitt, respekt og samarbeid. Liv M. Lassen

26 Gruppe & system nivå Video – et instrument for veiledning. Å bestyrke assistenter i barnehager Marte Meo var en positiv veiledningsform for barnehageansatte Positiv fokusering av arbeid til barnehage ansatte Omramme barnehageansattes fokus mot det positive. Økt motivasjon og samarbeid. Økt positiv fokus på barna. Kreativ planleggingsprosess & implementering. Visualisering & positive fokusering for bhg. Ansatte. Økt følelse av eierskap, involvering & motivasjon blant ansatte . Noe Skjer! Samarbeid mellom barnehager & barnevernet. Avdekket behov for informasjon om hverandre. Tospråklige assistenter Bygge på kulturelle styrkene. Økt ansvar. Total motivasjon SFO ansatte. Økt kompetanse blant ansatte. Ansattes Bevissthet SFO ansatte. Å være en reflektiv praktikker. Strukturering av daglige før & ettermøter SFO ansatte. Bedre oppfølging av barna & samarbeid blant ansatte Ja! Men! Vi vil ikke! Forandring & barrierer i organisasjonsutvikling innen en ungdomsklubb. Vanskelig for ansatte å forandre rutiner & lage planer. Liv M. Lassen

27 Individ & Gruppe nivå “Laavo Liv” Stimulering av sansemotorisk utviklings, kulturell & språk utvidelse gjennom aktivitet ved bygging av Laavo Positive aktiviteter for barna, foreldrene og de ansatte Attlie’ i barnehagen Estetisk, sosial & motorisk stimulering. Viktig for kreativitet, mestring & glede "Et kasus"- tilpasset støtte Kontroll trening av vold for utsatt ungdom i risiko for å bli kriminellIntensiv men mulig å bryte en sirkel av voldelig adferd. Støtte & resiliens Leke grupper med voksen veileding og støtte for utsatte barn. Bygge sosial kompetanse. Alle er forskjellige–Barn med spesielle behov i bhg. Inkludering av barn med multi-funksjonshemninger i barnehage. Berikelse for alle barna i en vanlig bhg. Bevisst medvirkning innen en ungdomsklubb. Å støtte og fremheve ungdommens ansvar og aktivitet. Viktig at aktivitetene er meningsfulle & realistiske. Liv M. Lassen

28 I: Mulighetene i gode møter ”Gjensidig anerkjennelse gjør det fastlåste bevegelig” - Hegel
1. Tema: Partnerskap Samarbeid preger arbeidet å genuint ville stå sammen; å gå sammen Gjensidig & anerkjennende kommunikasjon interaksjon preget av empati & ydmykhet Pro-aktiv & løsningsfokusert orientering å tilby hjelp med respekt for deres perspektiv det vi tror på påvirker hva vi leter etter Liv M. Lassen

29 II: Å sikre utviklingsprosessen relevans, flyt, brede
2. Tema: Fokusering på ønskene Behov sett som ressurs; støtte nødvendig for å oppnå prioriterte mål. Behovsanalyse & intervensjon basert på brukers opplevde behov & utgangspunkt for initiativ & formidlet ønsker. Den saken gjelder vet best. Liv M. Lassen

30 Fokus på suksess er veien til bedring
Fokus på fremtiden gir mulighet for frigjøring Synker ned i gjørmen Fanget av fortidens uløste konflikter & falliter NÅ Liv M. Lassen

31 Formidling som positiv prosess
Utvidelse av forståelse Minske de blinde flekkene Grunnlag for dialog om hva som er viktigst En omramming av egen oppfattelse fra utsatt til lærende person fra mislykket foreldre til barnets beste advokat fra en klagende lærer til en reflektert praktiker Liv M. Lassen

32 3. Øke motivasjon: Fokus på muligheter
Signalisere tiltro til at: Alle mennesker & systemer har eksisterende ressurser & mulighet til å øke kompetanse. Adferd som gis oppmerksomhet gjentar seg. Bygg på styrkene - ta utgangspunkt i kompetanse. Forståelse av hver sin situasjon som unik (eks. personlig talenter, krefter & nettverks muligheter) Påpeke unntak “Språk skaper virkelighet” Liv M. Lassen

33 Muligheter med tiltak “The difference that makes a difference.”
4. Tema : Løsningsfokusert Produktive mål - positivt formulert & klare Fremme vekst produserende atferd. Valgets betydning - eierforhold, satsing Mestringsopplevelser (“enabling experiences”) tilrettelegge for at man kan bruke eksisterende kompetanse & utvikle nye ferdigheter. Ledet Samspill - skritt for skritt. Liv M. Lassen

34 5. Fokus på flere systemer
Basert på systemisk/økologisk perspektiver Sosio-økologisk støtte sees som ressurs Deling av vansker & dele gleder viktig Betrakter individets totale livskontekst. Eksistensielle livsverden Tverrfaglig samarbeid Liv M. Lassen

35 Basert på systemisk teori
Sirkulæritet: påvirkning mellom individ og system: system og individ. Påvirkning mellom de forskjellige nivåene i en økologiske prosess Tro setning: Endring er uungåelig & stabilitet en illusjon. Liv M. Lassen

36 6. Tema - Bred framgangsmåte
Stor variasjon i forhold til individuelle situasjoner. Historie, aspirasjoner, mening Mobilisering av uformelle & formelle former for støtte. Krever bred økologisk kartlegging Liv M. Lassen

37 III.Avslutningen Mulighet for positiv vekst spiral
7. Tema: Utvidet Konsekvenser Bestyrking (“empowering consequences”) en styrking av individets krefter i videre møte med livets utfordringer. sikre de viktige aspektene (selvrealisering) minimalisere avhengighet videre akseptering & toleranse for valg Endring er uunngåelig og stabilitet en illusjon Forandring underveis og etterpå Liv M. Lassen

38 Farene Å gå i veien istedenfor å gå sammen
Å forskyve personen i en retning som ikke er hans Å forskyve personen for fort eller akseptere stagnasjon Å legge din skygge over den du går sammen med Å selv bli overveldet av vanskene & egne “blinde flekker” Intoleranse for frustrasjon, det uferdige, kaos Liv M. Lassen

39 Mulighetene Grunnleggende holdninger Løsningsfokusert framgangsmåte
“Salutogenese” Liv M. Lassen

40 Læring Utvikling av kunnskap & ferdigheter (å bygge opp fra nytt) / Utvidelse av kunnskap & ferdigheter (å bygge ut fra eksisterende grunnlag). Nye & forbedret handlingskompetanse/ strategier. Problemløsende & emosjonsfokuserte strategier Lære å ta kontroll over “ønsket mål” selv & ta ansvar for egen utvikling. Viktig å bestemme seg Lære at det er meningsfullt å investere i egen utvikling. Liv M. Lassen

41 Mestring Sementering eller forankring av både individets & systemets styrker. Å inkludere dette som en del av sin identitet Alle former for læring kan være en styrke Automatisering av det nye slik at det glir av seg selv Bevisstgjøring av ressurser Kognitive evner, kreativitet, sosial kompetanse, humor & glede, talenter, ferdigheter, engasjement Resultater: innsikt, mot, utholdenhet, realisme Liv M. Lassen

42 Bestyrking En klar & konstant opplevelse av at det er en “sammenheng” mellom det man ønsker og det man klarer. Trenger anerkjennelse for det de er & for hva de gjør. Gjør at man kan anerkjenne seg selv Ligger under selvtillit/ godt selvbilde Nettverksmobilisering Å kunne se muligheter i nettverket - finne støttespillere Å kunne anvende mulighetene - dra arbeidet sammen, dele opp oppgaver Liv M. Lassen

43 Oppgave 2. Hvordan legger du tilrette for at elever/ foreldre/ medarbeidere opplever å være ”empowered” ift å ha autoritet i sitt arbeid? (act) Kan du påvirke deres utviklingsprosess på forskjellige måter? Hva gjør du nå? Hva virker som bør fortsette? Hva virker ikke som du bør slutte med? Hvilke muligheter har du for å sikre elevenes/ foreldrenes/ medarbeidernes opplevelser av styrke, kompetanse og trivsel? (state) Liv M. Lassen

44 Referanser Antonovsky, A. (1988): Unraveling the Mystery of Health. San Francisco: Joseph Bass Publishers. Askheim, O.P. (2003): Fra normalisering til empowerment. Gjøvik: Gyldendal. Befring, E., Thousand, J.S. og Nevin, A. I. (2000): From Normalization to Enrichment. I: J. Thousand, A. Nevin, Restructuring for Caring and Effec¬ tive Education, s. 558–574. Baltimore: Brookes Publishing Co. Befring, E. (2004): Skolen for barnas beste. Oppvekst og læring i pedagogisk perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget. Befring, E., L. Lassen (2007): En berigende skole. Visalisering af opløftende perspektiver i Lassen, L.M., Bostrøm, L. Knoop, H.H. (2007) Læring og læringsstile, o, unike og fælles veje i pædagogikken, Virum, Danmark: Dansk Psykologisk Forlag, s.15-30 Berg, I.K. og S. Kelly (2000) Building Solutions in Child Protective Services, New York: Norton & Co. Borge, A.I.H. (2003): Resiliens. Gjøvik: Gyldendal Akademisk. Bronfenbrenner, U. (1979): The ecology of human development. Cambridge, Ma.: Harvard University Press. Breidlid, N. (2007) Ungdom og læringserfaringer. Doktorgradsavhandling i spesialpedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo: Oslo Brudal, L. (2006): Positiv psykologi, Bergen: Fagbokforlaget Claussen, C. J., Sagbakken, A., Gamst, K., Langballe, Å. (2001): Dalrymple, J. Og Burke, B. (1977): NTI-Oppressive Practice. Social Care and the Law. Buckingham: Open University Press. Davis, H. (2000): Rådgivning til foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn. Oslo: adNotam Gyldendal a/s. Dunst, C., C. Trivette og A. Deal (1994): Supporting & Strengthening Families. Cambridge, Mass.: Brookline Books. Egan, G. (2005): The Skilled Helper. Albany: Brooks/Cole Publishing. Liv M. Lassen

45 Referanser Gjærum, B., B. Grøholt og H. Sommerschild (red.) (1998): Mestring som Mulighet. Aurskog: Tano Aschehoug. Hagen, K., Lassen, L., Midkiff, A. Vedeler, L. (2006): Barn i Faresonen- Hvilke mestringsmuligheter kan et opphold på en spesialinstitusjon gi?, Oslo: Unipub Helsedepartementet (2003): I-1088 Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse – sammen om psykisk helse. Oslo: Degrafo AS. Henggeler, S., S.K. Schoenwald, C. Bourdin, M. Rowland, P. Cunningham (2000): Multisystemisk behandling av barn og unge med atferdsproblemer. Oslo: Kommuneforlaget. HOD – Rundskriv I-17 (2004): Forskrifter om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven, Oslo: Helse- og omsorgdepartement (Sosialtjenesteavdelingen). Hundeide, K. (2001): Ledet samspill fra spebarn til skolealder. Nesbru: Vett og Viten. Haaland, K. (2005): Løft og narrativer i professionelle samtaler. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, M., Søviknes, I., Torsheim, T. (2001): Mestringsressurser og opplevd skolerelatert stress: en prospektiv studie av gjensidige sammenhenger. Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2001) Vol. 38. s Klein, P. (1996): Early Intervention. Cross-Cultural Experiences with a Mediational Approach. New York and London: Garland Publishing. Knatten, A-L. (2007): Forebyggende familiearbeid i småbarnsfamilien: Utviklingen av et landsdekkende, politisk initiert forebyggingstiltak, Tidskrift for Norsk Psykolog Forening, (2007), Vol. 44, s Langslet, G. (2005): Gi hverandre et LØFT (2. opplag), Oslo: Gyldendal Akademisk. Lassen, L. (1998): Parenting Children with Rare Progressive Disabilities. Oslo: UIO. Lassen, L. (2004): Rådgivning – kunsten å hjelpe. Oslo: Universitetsforlaget. Lassen, L. og A. Midkiff (2007): Making Inclusion Work, in Redmond (Ed.) (2007), Exploring style: Enhancing the capacity to learn?, Dublin: Trinity College Press. Lazarus, R. og S. Folkman (1991): The Concept of Coping. I: A. Monat, R. Lazarus (red.), Stress and Coping, s. 283–325. New York: Guilford. Lundby, G. (1998): Historier og terapi, Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Otta: Tano Aschehoug. Luthar, S. (Ed.) (2006): Resilience and Vulnerability, Cambridge: Cambridge University Press. McCubbin, H. mfl. (red.) (1998): Stress, Coping, and Health in Families. Lon¬don: Sage Publishing Company. Liv M. Lassen

46 Referanser: Menon, S. (2001): Employee Empowerment: An Integrative Psychological Approach, Applied Psychology: An International Review, 2001, 50(1), p Nakamura, J., M. Csikszentmihalyi (2005): The Concept of Flow, in C.R. Snyder & S. Lopez (Eds.), (2005): Handbook of Positive Psychology, Oxford: Oxford University Press, p Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 1. mars 2006, med hjemmel i § 2 i Lov om barnehagen 17. juni 2005 nr. 64. Rutter, M. (2000): Resilience reconsidered: Conceptual considerations, empirical findings and policy implications. I J.P. Shonkoff, & S.J. Miesels (Eds), Handbook of Early Childhood Intervention (2nd ed.), pp Cambridge: Cambridge University Press. Rye, H. (2003): Tidlig hjelp til bedre samspill. Oslo: Universitetsforlaget. Schibbye, A.L. Løvlie (2002): En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universi¬tetsforlaget. Seligman, M. (2005): Positive Psychology, positive Prevention and Positive Therapy, in C.R. Snyder & S. Lopez (Eds.), (2005): Handbook of Positive Psychology, Oxford: Oxford University Press, pp Senter for atferdsforskning (1999): SAMTAK. Stavanger: Partner Print. Shapiro,S., Schwatz, G., Santerre, C. (2005): Meditation and Positive Psychology, in C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), (2005): Handbook of Positive Psychology, Oxford: Oxford University Press, pp Slettebø, T. (2000): “Empowerment som tilnærming I sosialt arbeid” Nordisk sosialt Arbeid, nr. 2, s Sosial og helsedirektoratet: (2005): Barn og unge med nedsatt funksjonsevne- hvilke rettigheter har familien?. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), (2005): Handbook of Positive Psychology, Oxford: Oxford University Press. Stern, D. (1995): The Motherhood Constellation. New York: Basic Books. Utdanningsdirektoratet (2006): Lærerplanverket for kunnskapsløftet (midlertidig utgave). Ulleberg, I. (2004): Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Univeriteteforlaget. Østnæs, A.B. (2007): ”Se jeg klarer!”, Oslo: Universitetet i Olso. Øverenget, E. (2007): Livets øyeblikk, Oslo:Aschehoug. Aarnes, A. (2000): Håndbok Om Individuelle Opplæringsplaner, Vestfold: Pedl Liv M. Lassen