Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller Olweus Dan : 2004:

Presentasjon om: "Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller Olweus Dan : 2004:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller Olweus Dan : 2004: Hva vet vi og hva kan vi gjøre Pikas Anatol: Slik stopper vi mobbing Roland e. og Vaaland – Sørensen: 2003: Mobbing i skolen. En lærerveiledning. ZERO – Senter for atferdsforskning Storfjord & Storfjord: Stopp mobbingen! Signaler, symptomer og tiltak Tikkanen T.: Evaluering av ”Manifest mot mobbing” Delrapport 1. Rogalandsforskning Mobbing TE ISP -UIO

2 Hva er mobbing? Direkte mobbing (fysisk) Indirekte mobbing (psykisk)
Kjennetegnes av i alle fall 3 forhold: Negativ eller ondsinnet atferd gjentas og foregår over tid i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene Mobbing TE ISP -UIO

3 Hva er mobbing: Def. Olweus
En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over tid , blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer Mobbing TE ISP -UIO

4 Mobbing - omfang? Olweus 92
Ca. 15% i grunnskolen er involvert Ca. 9% ofre Ca. 7% mobbere Ca. 2% mobbete- mobbere (Olweus 92) Ca. 5% er innblandet i mer alvorlig mobbing minst en gang i uka Tall fra andre vestlige land samsvarer eller er høyere Forskning viser en økende tendens Mobbing TE ISP -UIO

5 Omfang: (Roland 2003) Registrert økning fra 1995 – 2001 – 70%?
Mellom 40 og blir ukentlig eller oftere plaget (ca. 10% lavere og 5% høyere trinn i grunnskolen) (ca. 3%) er svært aktive plagere ukentlig Lite forskning om mob.tlf. men 15% svarte av og til – 2003. Mobbing TE ISP -UIO

6 Mobbing - Hvor? Jan Rhode Pedersen - Silkeborg: klasserom 30%
gangen 11% skolevei 13% skolegård 32% WC 0,5% Arenaer hvor voksne burde / skulle vært, men ikke er. Mentalt eller fysisk tilgang til voksne virker forebyggende Mobbing TE ISP -UIO

7 Mobbing - myter Det er ikke mer mobbing i store byer sammenliknet med mindre steder Det er ikke mer mobbing i store skoler eller klasser Mobberens aggressive atferd kan i de fleste tilfelle ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket I mindre grad enn vi trur et utslag av ”rødt hår og fregner”, ytre fysiske avvik, dialekt eller klær Årsaken må søkes i den enkelte elevs personlige egenskaper og lærers atferd, holdninger og rutiner Mobbing TE ISP -UIO

8 Offeret - Det passive og underdanige - hovedtendenser:
Stille, forsiktige og følsomme. Tar kanskje lett til tårer Avmaktssignaler i pressede sosiale situasjoner – viser frykt Usikre og med liten selvtillit ( neg. selvoppfatning) Emosjonelle problemer mer utbredd For gutter: Liker ikke slåss og ofte fysisk svakere - særlig i forhold til mobberne Få - eller ingen- venner. Lite populære Redd for å bli skadet Lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende Er sårbar – gjort sårbar – årsak virkning Mobbing TE ISP -UIO

9 Det provoserende offeret
Omfatter mellom 15 og 20 % av alle offerer Hissige: forsøker å ta igjen, men oftest uten særlig suksess Ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige En del oppfattes som hyperaktive P.g.a. irriterende atferd er de også mislikt av mange voksne. for eksempel lærere. De kan selv forsøke å mobbe svakere elever. hierarki Mange elever er ofte innblandet. (hele klasser) ( Olweus ) Mobbing TE ISP -UIO

10 Mobberen - hovedtendenser
Mer positiv holdning til vold enn elever flest Trang til å undertrykke, dominere og hevde seg med makt og trusler Gutter: Ofte fysisk sterkere enn andre, spes. ofrene Impulsive, hissige og liten evne til å utsette behovstilfredstillelse Vanskelig for å innordne seg regler Virker tøffe og har liten evne til empati Aggressive også mot voksne Verbale - gode til å snakke seg ut av situasjoner Selvbildet skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnitt Mobbing TE ISP -UIO

11 Gruppemekanismer Mobbing er ofte et gruppefenomen med passive deltakere og medløpere, som i blant deltar uten selv å ta initiativ. Vi finner her en del engstelige- spesielt for å bli offer Holdninger fra underholdning og massemedia? Sosial smitte Svekning av normale sperrer mot aggressive tendenser Redusert følelse av individuelt ansvar Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet Mobbing TE ISP -UIO

12 Symptomer og signaler 1 Mye foregår som er skjult for voksne
Noen kjente signaler: Mister interesse og glede ved skolen Deprimert, ensom og trist. Plutselige humørsvingninger Økende fravær. Vanlige årsaker som kan være reelle: magesmerter, hodepine, leddplager og manglende matlyst Går omveier Går/kommer til ulike litt rare tider Mobbing TE ISP -UIO

13 Symptomer og signaler 2 Stadig ødelagte klær, bøker m.m. har ”mistet” ting Slutter med fritidsaktiviteter, holder seg hjemme Søvnproblemer, gjerne med mareritt Stort pengeforbruk Begynner å stjele - klar atferdsendring Plutselig redsel for å stikke seg ut når det gjelder klær, utseende og utstyr Mye av dette kan være ”normalt”. Summen avgjør samt plutselige endringer Mobbing TE ISP -UIO

14 Mobberen - Tiltak? Mobbing kan betraktes som en del av et mer generelt mønster av a-sosial atferd. Disse er derfor i ”faresonen”. Tidligere skolemobbere har for eksempel ved 24 - års alderen 4 ganger så høyt nivå på alvorlig gjentakelseskriminalitet i forhold til andre. Dette skulle lede til at det bør iverksettes tiltak overfor dem. Hvilke tiltak? Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Mobbing TE ISP -UIO

15 Tiltaksprogram (Olweus). Forutsetninger: Bevissthet og engasjement
På skolenivå: Undersøkelse med spørreskjema Studiedag om mobbing Bedre inspeksjonssystem Økt inngripen i friminuttene Mer attraktivt utemiljø Oppretting av kontakttelefon Foreldremøte Miljøutviklingsgrupper for lærere studiesirkler for lærere Mobbing TE ISP -UIO

16 Tiltak på klassenivå Klasseregler mot mobbing Klasseråd
Rollespill , litteratur Læring gjennom samarbeid Felles positive aktiviteter Klasseforeldremøter og enkeltsamtaler Mobbing TE ISP -UIO

17 Tiltak på individnivå Alvorlige samtaler med mobbere og mobbofre
Samtaler med foreldrene til innblandede elever, evt. sammen med elevene Bruk av fantasi (lærere og foreldre) for å hjelpe mobbede/mobbende barn Hjelp fra ”nøytrale” elever i klassen Hjelp og støtte til foreldrene Samtalegrupper for foreldre Skifte av klasse eller skole. Mobbing TE ISP -UIO

18 Prinsippene i Zero, SAF’s program mot mobbing (Sørensen og Vaaland 2003)
Nulltoleranse Autoritative voksne (støtte og kontroll) Voksensamarbeid Konsistens. Arbeidet mot mobbing vevd inn i skolens vanlige virksomhet – generell kons. Mobbingfokusert konsistens – mellom individ- klasse- og skolenivå Kontinuitet Skal, bør og ideer – manualstyrt i detalj Mobbing TE ISP -UIO

19 Zero - organisering Integrert modell i kontrast til prosjektmodell
Ressursgruppen vanligvis rektor og skolens lederteam evt. forsterket med 2-3 andre eksempelvis fra spesialpedagogisk team Teamene. Zero-stoff er en del av teamets ordinære arbeid Kollegagruppen: brukes til å utarbeide skolens handlingsplan mot mobbing, på bakgrunn av Zero – malen Elevrådet. Eget materiale FAU – evt. andre samarbeidspartnere, evt. andre skoler eller faglig støtte Mobbing TE ISP -UIO

20 Zero – Tiltak på skolenivå
Vekt på gode overganger Elevundersøkelsen Skolegården Rektor (bør besøke hver klasse) Kollegiet Elevrådet – miljøpatrulje (elever)- fadderordning Informasjonsstrategi Handlingsplan Mobbing TE ISP -UIO

21 Losel, Bender og Bliesener: Mobbing på videregående (98)
Lav hvilehjertefrekvens har sammenheng med asosialitet – følelsesmessig reaksjonssystem på sparebluss. Skremmes ikke like mye av straff etc.- er mer impulsive Rolige barn har vanligvis høyt hvilehjertefrekvens – følelsesmessig reaksjonssystem er aktivert og derved mer lettskremte Mobbing TE ISP -UIO

22 Hvilehjertefrekvens og mobbing
Lavriskfamilier Stor forskjell mellom mobbere (62) og offere(75) Snitt: 70 Høyriskfamilier Ingen forskjell mellom mobbere , offeret og andre Dette tyder på at konteksten er av betydning Mobbing TE ISP -UIO

23 Fra James Garbarino: Pojkar som gått vilse
Et fullstendig reabiliteringsprogram må bygge på en omfattende analyse av årsakene til ungdomsvolden. Viser til en holistisk metodikk som bygger på 10 grunnfakta. Hver og en av disse nødvendiggjør prinsipper som må anvendes i planleggingen av programmene. Mobbing TE ISP -UIO

24 Årsaker som grunnlag for prinsipper i behandlingsprogram (Garbarino)
1. Barnemishandling fører ofte til overlevelsesstrategier som er asosiale eller selvdestruktive. Ta dette opp, men mange unge ønsker å skjule det – særlig når det gjelder familien Mobbing TE ISP -UIO

25 Årsaker som grunnlag for prinsipper i behandlingsprogram (Garbarino)
2.Erfaringer fra tidlige traumer leder til at de (pojkar) blir overfølsomme overfor trusler (hot?) og at de reagerer på trusler gjennom å stenge av sine følelser eller bli svært aggressive Disse kan ofte være kruttønner. De kan eksplodere når som helst Voksne som arbeider med slike ungdommer må forstå at de ofte kan virke følelseskalde mens han egentlig er reir for svært sterke følelser Mange er blitt feildiagnostisert som ADHD og ikke som tilpasning etter et traume. Diagnosen stilles da av voksne som ikke har kjennskap til traumet Mobbing TE ISP -UIO

26 Årsaker som grunnlag for prinsipper i behandlingsprogram (Garbarino)
3. Ungdom som har vært utsatt for et traume trenger et stille og rolig miljø for å kunne fungere bedre 4. Barn som har blitt utsatt for traumer bryr seg lite om framtiden – derved lite motivert for utdanning osv. Mobbing TE ISP -UIO

27 Årsaker som grunnlag for prinsipper i behandlingsprogram (Garbarino)
5. Ungdom som har vært utsatt for vold hjemme og i nærmiljø utvikler ofte neveretten som prinsipp fordi de ikke stoler på voksne evne og vilje til å garantere trygghet og fordi de opplever at de må klare seg selv 6. Ungdom som har levd i den mer voldsomme ruskulturen eller vært vanekriminelle har ofte en forvrengt materialisme som ideal 7. Ungdom som er blitt ”øvergivna” synes ofte at livet er meningsløst. Tilhørighet til (jevnaldrings-) gruppe, identitet, negativt selvbilde bedre enn ingen, skaffer seg en identitet for en hver pris – koste hva det koste vil. Mobbing TE ISP -UIO

28 Årsaker som grunnlag for prinsipper i behandlingsprogram (Garbarino)
8 Voldelige ungdommer sliter ofte med skamfølelse 9. Ungdomsvold er den unge mannens forsøk på å skape rettferdighet – slik han ser det. 10. Voldsomme ungdommer synes ikke at de kan koste på seg å vise empati Mobbing TE ISP -UIO

29 Garbarino. Noen problemstillinger til slutt
Miltærleir eller kloster? Viktighet av lederskap – hva slags? Hvem skal lastes for ungdomsvolden? Mobbing TE ISP -UIO