UiO – ISP SPED 3000 - 2005 Når det minoritetsspråklige barnet ikke lærer som forventet - Hvordan forstår vi vansken ? Hvordan utreder vi ? Sigrid Lyngstøl.

Presentasjon om: "UiO – ISP SPED 3000 - 2005 Når det minoritetsspråklige barnet ikke lærer som forventet - Hvordan forstår vi vansken ? Hvordan utreder vi ? Sigrid Lyngstøl."— Utskrift av presentasjonen:

1 UiO – ISP SPED Når det minoritetsspråklige barnet ikke lærer som forventet - Hvordan forstår vi vansken ? Hvordan utreder vi ? Sigrid Lyngstøl 2005

2 Individ og samfunn Normalitet og avvik Sortering eller beskrivelser
Sosiale konstruksjoner Utløsning av ressurser Lovverk Grunnskoleloven § 2 –8: om opplæring av elever fra språklige minoriteter § 24 – 1 om kommunenes plikt til å gi morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring (inntil ”tilstrekelige n.kunnskaper” er oppnådd) Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sigrid Lyngstøl 2005

3 Universal forestilling om språk
Intet språk er bedre enn andre Vi kan skille mellom forskriftsmessig og beskrivende grammatikk Vi kan skille mellom lingvistisk kompetanse og utførelse Vi kan skille mellom reseptivt og ekspressivt språk Alle språk har sett med lingvistiske universalier Baca og Cervantes 1998 Sigrid Lyngstøl 2005

4 Språktypologi - bruken av bøyningsendelser - ordstilling
Analytisk språk Syntetisk språk vietnamesisk engelsk norsk tysk tyrkisk Sigrid Lyngstøl 2005

5 Språk – kommunikasjon Språk er verbal kommunikasjon,
et symbolsystem knyttet til ord (verbum = ord), altså tale, skrift og tegn Nonverbal kommunikasjon er: ekstralingvistisk kommunikasjon, formidlet med stemmen, ikke knyttet til ord, og naturlige tegn, paralingvistisk kommunikasjon, tonehøyde, stemmestyrke, taletempo og rytme og øvrig kroppsspråk (- naturlige tegn) (Linell 1978) Sigrid Lyngstøl 2005

6 Likeverdige aspekter ved språk (Bloom & Lahey, 1978)
Sigrid Lyngstøl 2005

7 Språkfunksjoner, (Halliday, 1975)
Personlig ”dette er meg” 9 mnd. Interaksjonell ”du og jeg” 11 mnd. Instrumentell ”jeg vil ha” 11 mnd. Regulerende ”gjør som jeg sier” 13 mnd. Heuristisk ”hvorfor ?” 13 mnd. Imaginativ ”la oss late som” 16 mnd. Informativ mnd Sigrid Lyngstøl 2005

8 Prossessering av språk
Etter Susanne Freltofte Hjernens funktion, I: Spesialpedagogikk nr 7, 1994 Ref. ”Hjernen”,Luria 1973 og ”Assessment of Cognitive processes”, Das et. al Sigrid Lyngstøl 2005

9 Språk i vekst Språk i skolen Daglig- språk Skole- språk Skrift- språk
kontekst- bundet situasjons- avhengig (Ref.: Cummins BICS) Skole- språk oftere situasjons- uavhengig mindre bundet til kontekst (Ref.: Cummins CALP) Skrift- språk dekon- tekstualisert situasjons- uavhengig - Sigrid Lyngstøl 2005

10 Tospråklighet Tospråklighet innebærer å være i en situasjon der individet lever med to språk, har tilgang til to språk og kan bruke begge språkene når det er behov for det. Når et individ behersker sine to språk så godt at de kan brukes fullstendig etter som situasjonen krever det, snakker vi om funksjonell tospråklighet. Å oppnå funksjonell tospråklighet er et mål for svært mange over hele verden (ref. M 87 og L 97) I verdenssammenheng er det mer vanlig å være tospråklig enn enspråklig Sigrid Lyngstøl 2005

11 Minoritetsspråklighet
Å være minoritetsspråklig innebærer å være to- eller flerspråklig med et morsmål som ikke er majoritetsspråk i samfunnet. Å bytte morsmål, enten over tid eller brått, som for eksempel ved utenlandsadopsjon, er også en minoritetsspråklig situasjon Sigrid Lyngstøl 2005

12 Språkholdninger Holdninger til en sosial eller etnisk gruppe
Holdninger til språket som gruppa snakker Holdninger til enkeltbrukere av språket Ref.: Universal forestilling om språk, Baca og Cervantes 1998 Sigrid Lyngstøl 2005

13 Språkutvikling Ulik forskning og psykologisk skole forklarer s.u. forskjellig (Skinner, Osgood, Chomsky, Vygotsky, Piaget, Lahey, Bruner) Felles forståelse nå: Menneskehjernen er predisponert for språk og reagerer spesielt på språklige impulser, (arv:art & individ) Språkmiljøet er helt avgjørende for tolkning, mening, forståelse og språkutvikling Mennesket sosialiseres gjennom språk og lærer/utvikler språk gjennom sosialisering Sigrid Lyngstøl 2005

14 Språkutvikling hos tospråklige
fødsel møter språk alderdom/død Norskfødt, enspråklig Norsk Tospråklig barn, 1 Morsmål Tospråklig barn, 2 Norsk Utenlandsadoptert Morsmål 1 ………………………….. Morsmål 2 ………………………………………………………. Sigrid Lyngstøl 2005

15 Tospråklig utvikling S1 S2 S1 S2 Additiv utvikling
Subtraktiv utvikling S1 S2 S1 S2 tid Sigrid Lyngstøl 2005

16 Begrepsdannelse hos tospråklige, Cummins 1984 ---------------------------------
S1 S2 Begrep Sigrid Lyngstøl 2005

17 Toterskelteorien Toukamaa og Skutnabb-Kangas 1977 se Engen et al.2004
Barnet har adekvat kompetanse i begge språkene og høster kognitive fordeler ved sin tospråklighet (divergent tenkning) Barnet har adekvat kompetanse i et av sine språk, men ikke i begge. Det har ingen negativ konsekvens for kognisjon Barnet har utilstrekkelig kompetanse på begge sine språk. Dette har negativ konsekvens for kognisjon og læring. Sigrid Lyngstøl 2005

18 Mellomspråk og målspråk
Kodeveksling (tagging, setningsveksling og setningsintern veksling) Holdninger til kodeveksling ”Halvspråklighet”, Språkbad (immersion), Språkdrukning (emmersion), Bevaring: statisk bevaring – utviklende bevaring Sigrid Lyngstøl 2005

19 Individets kontekst Baca og Cervantes,1998
Sigrid Lyngstøl 2005

20 Språkvansker Reseptive og/eller ekspressive vansker med verbal kommunikasjon, vansker med ord: tale, skrift og/eller tegn Feiltolkninger Normalt, forsinket eller avvikende språk? Sigrid Lyngstøl 2005

21 Hypoteser for å forklare vansker
Tospråklighet gjør læring vanskelig/språk dårlig Barnet har spesifikke språkvansker Barnet har lærevansker Kulturforskjeller gjør læring og skolegang vanskelig Barnet har vansker knyttet til å lære andrespråket sitt – en pedagogisk påført vanske Sigrid Lyngstøl 2005

22 Individuelle utredninger
Utredning vs. kartlegging og testing Kvalitative og kvantitative data Ulike informanter Ulike datainnsamlingsmetoder Pålitelighet: objektivitet, verdier og normer Sigrid Lyngstøl 2005

23 Hvorfor utrede? Vi vil optimalisere elevens læring og utvikling ved:
Å beskrive eleven Å beskrive læringsmiljøet/ene Å beskrive formelle og uformelle interaksjoner Å beskrive hva eleven kan/får til og ikke kan/ikke får til Å forsøke å forklare framgang og stagnasjon Å fremme forslag til pedagogiske og spesialpedagogiske tiltak som skal gjennomføres og evalueres Sigrid Lyngstøl 2005

24 Funksjonsutredning Med bakgrunn i hypoteser om elevens læringsforutsetninger, søkes informasjon om et utvalg nevropsykologiske funksjoner Us., tester og deltester velges fra større testbatterier m.m. Sigrid Lyngstøl 2005

25 Språkutredning Som del av individuell utredning og i et holistisk
perspektiv Kvalitativ og kvantitativ us av Pragmatikk Semantikk, reseptiv og ekspressiv Språkets formside, reseptivt og ekspressivt Fonologi Morfologi Syntaks Sigrid Lyngstøl 2005

26 Språkutredning hos tospråklige elever
Kartlegge og beskrive elevens norsk Kartlegge og beskrive øvrige språk Elevens beskrivelse Informasjon fra ”s.o.” Observere og teste der det er mulig Bruk av morsmålslærer og tolk Sigrid Lyngstøl 2005

27 Språknivå Normativ testing Reynells språktest
ITPA, ikke brukt diagnostisk WPPSI, WISC-R, WAIS, verbaldelen PEP-R Norsk Grunntest for Afasi (Nogfa) Sigrid Lyngstøl 2005

28 Pragmatikk Informasjon fra s.o. Observasjon i naturlig miljø
Talespråksanalyse m.h.t. Hallidays funksjoner Analyse av feiltolkninger og feiltolkningsstrategier Sigrid Lyngstøl 2005

29 Semantikk: leksikon og struktur
Se bildet, si ordet hele WPPSI, WISC-R, WAIS verbaldelen Reynells språktest s.forståelsesdelen ITPA deler Nogfa deler CAVLT-2 hele (struktur) Nepsy deler Luriabatteriet deler CELF-4 deler Sigrid Lyngstøl 2005

30 Språkets uttrykksside
Fonologi Talespråksanalyse Norsk fonemtest Bo Ege : Fonologisk Vændespil CELF 4 Morfologi DIM Syntax & Morfologi Syntaks Lyngstøl: Prøve på setningssemantikk Sigrid Lyngstøl 2005

31 Knowledge based Processing based
Knowledge based and processing based measures on the ITPA, Lyngstol 2002. Audio-Vocal Simple Complex Knowledge based Processing based Auditory Closure Sound Blending Verbal Expression Auditory Memory Grammatic Closure Auditory Reception Auditory Association Visual-Manual Simple Complex Knowledge based Processing based Visual Reception Visual Memory Manual Expression Visual Closure Visual Association Sigrid Lyngstøl 2005

32 Analyse og vurdering Alle funn sorteres m.h.t.:
Grad av samsvar mellom evnenivå, språklig nivå i de ulike språk og kvalitative aspekter innen hvert av språkene – språktypologisk vurdering, Funksjoner – profil Språkfeilkategorier Prosesseringstyper Sigrid Lyngstøl 2005

33 Eksempel på funksjonskart, Lyngstøl 1997
Sigrid Lyngstøl 2005

34 Eksempel på funksjonskart, Lyngstøl 2002
Sigrid Lyngstøl 2005