Om kurset (til veileder)

Om kurset (til veileder)
Ungdomsfotballkvelden er et kveldskurs på 4 undervisningstimer – med både teori og praksis Klubben kan velge å dele kurset i en teorikveld og en praksiskveld Ungdomsfotballkvelden er ikke et « A4 kurs men må tilpasses klubbens egenart. Kurskvelden skal ALLTID starte med klubbens og ungdommens verdigrunnlag og fortsette med virkemidler for å nå disse i hverdagen Klubbene skal arrangere Ungdomsfotballkvelden hvert år. Derfor er det også lagt inn «valgfrie tema» slik at klubben kan velge tema ut ifra ståsted, relevans, kompetanse og klubbegenart Norges Fotballforbund | Side 2

Mål – Hensikt – Innhold (til veileder)
Vi skal bruke ”Ungdomsfotballkvelden” til: å forsterke budskapet rundt verdiene for ungdommene våre å øke forståelsen for at et sett verdier også har en forpliktende virkemiddelside at klubbene skal finne sin egenart og gi gode tilbud til alle sine ungdomsspillere at «Lengst mulig – Best mulig» er avhengig av god og differensiert aktivitet på feltet Norges Fotballforbund |

Bruk av formidlingsform på kurset (til veileder)
Teoridelen bør ta utgangspunktet i en ”involveringspedagogikk” hvor en spesielt utfordrer trenerne på verdier, holdninger og resultatfokus kontra utviklingsfokus Teorien skal legge et fundament for gode refleksjoner og diskusjoner i klubbhuset og på banen Norges Fotballforbund |

Norges Fotballforbund | www.fotball.no

INNHOLD (til veileder)
DEL 1 DU SOM UNGDOMSFOTBALLTRENER VERDIFULLT VERDIGRUNNLAG Norges Fotballforbund | Side 6

HVOR ER VI? I HVOR GÅR VI? KLUBBEN SOM SJEF KLUBBENS HELSESJEKK.
INNHOLD DEL 2 – VALGFRITT EMNE HVOR ER VI? I HVOR GÅR VI? KLUBBEN SOM SJEF KLUBBENS HELSESJEKK. OVERGANG FRA BARN TIL UNGDOM TRENERVETT SPORTSPLANEN Norges Fotballforbund |

INNHOLD (til veileder)
DEL 3 PRAKSIS: Differensiering i praksis: Å TRENE EN KAMEATGJENG PÅ 25 SPILLERE – SAMMEN – SOM BÅDE SPILLER INTERKRETS OG I SJUERSERIEN – 16 ÅR. Norges Fotballforbund |

DU SOM UNGDOMSFOTBALLTRENER….til refleksjon !
Må med DU SOM UNGDOMSFOTBALLTRENER….til refleksjon ! Din erfaringsbakgrunn, kunnskap og kompetanse som ungdomsfotballtrener: antall år, lag, nivå antall treninger og kamper totalt sett Har fotballen tatt vare på deg i din «fotballkarriere»? Dine ”største” opplevelser din ”gullhistorie” din ”verstinghistorie” Hvordan har det gått med «dine spillere»? Landslagsspillere? Et liv i fotballen? Slutta? Dine ambisjoner og motivasjon (med det laget du har nå) Dine ”leveregler” og ”kjepphester” når du jobber med ungdom Norges Fotballforbund | Side 10

VÅRE VERDIER Må med Ungdommens verdigrunnlag.
Vi har nettopp argumentert for at verdiene er like mye verdt, uansett hvor vi befinner oss i fotballfamilien. Verdigrunnlaget må i tillegg tilpasses ungdommen spesielt. NFFs målsetting for ungdomsfotballen er «å gi så mange ungdommer som mulig et fotballtilbud preget av trygghet, involvering og trivsel. Spillerne skal få mulighet til å velge ut fra egne ønsker, motiver og behov, i sosiale og trygge lags- og klubbmiljøer». Ungdomsfotballen er på mange måter både den mest krevende målgruppa og samtidig den målgruppa der fotballen har størst potensial når det gjelder å beholde flere. Hvor ligger utfordringene? 1 Kameratgjengen fra seksårslaget har nå ulike forutsetninger og ulike ønsker med fotballen Mange spillere i ungdomsfotballen har utviklet både gode ferdigheter, høye ambisjoner og legger ned mye arbeid for å utvikle seg videre. I det samme laget finner du også spillere som ikke har så gode forutsetninger, ikke har andre ambisjoner enn å spille for å ha det gøy og være sammen med kamerater, og som ønsker å være på et mindre antall treninger og kamper enn de med høye ambisjoner. Klubbens og trenerens målsettinger og verdigrunnlag bør bygge på mer enn bare hvor mange kretsmesterskap klubben skal ha, eller hvor mange spillere man utvikler til kretslaget. Hvor mange klubber verdsetter de trenerne som greier å holde på alle spillere til de er blitt 17–18 år gamle? Gjennom et godt differensiert tilbud vil klubben både kunne beholde mange spillere mye lenger og samtidig utvikle gode spillere – til og med toppspillere! Målsettingen med ungdomsfotballen blir med andre ord å legge til rette for at enhver ungdom som spiller fotball i klubben, får et tilbud som passer med spillerens ambisjonsnivå og ferdighetsnivå. 2 Fra barn til ungdom – puberteten Puberteten inntreffer til noe ulik tid hos gutter og jenter, og det varierer også fra individ til individ. Derfor vil trenere både for 13‐, 14‐, 15‐ og 16‐åringer møte utfordringer som er knyttet til ungdommenes pubertetsutvikling. Puberteten kan være en vanskelig periode, både for den enkelte ungdom og for omgivelsene. Store endringer skjer på relativt kort tid. For fotballtrenere er første bud å innse at atferdsendringene er en naturlig del av den enkeltes utvikling. Ungdommene endrer seg ikke bare kroppslig, men også på andre måter: De kan bli ustabile, usikre, «tøffe», provoserende eller følsomme. Hormonene flommer og gir seg ulike utslag – og det er helt naturlig! Treneren bør bestrebe seg på å framstå som en trygg og tydelig voksenperson for barna og ungdommene i denne fasen. Tydelige forventninger om innsats og atferd må kombineres med evne til å se den enkeltes utfordringer. 3 Ulike vekst- og utviklingskurver En tidlig vekstspurt kan gjøre at spilleren går fra å være den med flotte ferdigheter til plutselig å bli keitete og treg med ballen. Treneren bør være en støtte for ungdommer i slike situasjoner og hjelpe dem både til å se sammenhenger og til å holde motivasjonen oppe. 4 Spillerne blir mer selvstendige og ønsker å gjøre egne valg i og utenfor fotballen 13–14‐åringer er opptatt av rettferdighet – og med rette. «Rettferdighet» for de unge er ikke nødvendigvis at alle spiller like mye, men at de reglene man er blitt enige om, blir fulgt. Mange har også et mer bevisst forhold til sin rolle på banen, hvem de samhandler med, og hvordan laget bør spille. De unge er nå kommet i en alder der begrunnelser er viktig. Som trener er det viktig at du finner den balansen mellom autoritet og medbestemmelse som fungerer best for ungdommene. Autoritet betyr ikke å være autoritær – autoritet bygges gjennom tydelig og forutsigbart lederskap. Din autoritet som trener kan styrkes gjennom at du inviterer spillerne til medbestemmelse og delaktighet. Det øker spillernes eierfølelse til laget og fotballaktiviteten. Spillerne oppmuntres til å ta egne valg og få fram sine egne synspunkter. Å trene et lag betyr ikke enveistrafikk, der treneren gir beskjeder og spillerne adlyder. Treneren kan invitere spillerne til å komme med ideer og forslag. Spillerne får mulighet til å gjøre meningsfulle valg. Som trener har du kunnskapen til å foreta fornuftige valg og strategier i trening og kamp. Hvor og når kan du gi spillerne fornuftige, relevante og attraktive valg? Treneren bør gi meningsfylte begrunnelser for det de ønsker av spillerne. Forklar hvorfor dine prioriteringer og valg er fornuftige. 5 Større oppmerksomhet mot og krav fra omgivelsene (venner, kjærester, mote, utseende, skole) Vær også oppmerksom på at ungdomsskoletiden ofte er preget av sosial utrygghet for mange unge: Hvordan er min posisjon i gjengen? Liker de andre meg? Er jeg inkludert? <Fig. nr. Arenamodellen og ungdommen> Spillerne kan og vil i perioder være påvirket av noe langt mer enn det som gjelder fotballen. Alle våre spillere vil – i perioder – på godt og vondt være preget av «utenomsportslige forhold»: Kari kan være dønn forelska og har derfor en litt drømmende tilnærming til spillsituasjonen. Igor har fått en haug av kviser, og tankene dreier seg om det. Kari har ikke fått forberedt seg til nasjonal prøve i morgen, klokka er 20.30, og hun er fortsatt på trening. Pappaen til Igor kom nok engang full hjem etter jobb – akkurat da Igor skulle på trening. Han så fortvilelsen i øynene til mora da han tok sykkelen fatt. Kari og Igor er 16 år, med framtiden foran seg. Der er flinke både på fotballbanen, på skolen og hjemme. Men de er allerede i tidsklemma. Alle skal ha en bit av dem. De har rett og slett ikke tid til alt. Plutselig er det å sykle ned på banen til trening et ork. Å takle livet i og rundt fotballen henger nøye sammen med hvordan vi har det. Slik er det for spilleren, og slik er det for treneren. Vi fotballtrenere er en av de viktigste rollefigurene for både unge og litt eldre spillere. Å ha arenamodellen i bakhodet når periodeplaner og ukesykluser planlegges, og når tilbakemeldinger og evalueringer gis, er essensielt. Da er du på vei til å få en helhetsforståelse av spilleren som menneske.

HVOR KOMMER ALLE SPILLERNE FRA?
Tillegg HVOR KOMMER ALLE SPILLERNE FRA? Norges Fotballforbund |

VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene
Må med VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene 1. Kameratgjengen fra seksårslaget har nå ulike forutsetninger og ulike ønsker med fotballen 1 Kameratgjengen fra seksårslaget har nå ulike forutsetninger og ulike ønsker med fotballen Mange spillere i ungdomsfotballen har utviklet både gode ferdigheter, høye ambisjoner og legger ned mye arbeid for å utvikle seg videre. I det samme laget finner du også spillere som ikke har så gode forutsetninger, ikke har andre ambisjoner enn å spille for å ha det gøy og være sammen med kamerater, og som ønsker å være på et mindre antall treninger og kamper enn de med høye ambisjoner. Klubbens og trenerens målsettinger og verdigrunnlag bør bygge på mer enn bare hvor mange kretsmesterskap klubben skal ha, eller hvor mange spillere man utvikler til kretslaget. Hvor mange klubber verdsetter de trenerne som greier å holde på alle spillere til de er blitt 17–18 år gamle? Gjennom et godt differensiert tilbud vil klubben både kunne beholde mange spillere mye lenger og samtidig utvikle gode spillere – til og med toppspillere! Målsettingen med ungdomsfotballen blir med andre ord å legge til rette for at enhver ungdom som spiller fotball i klubben, får et tilbud som passer med spillerens ambisjonsnivå og ferdighetsnivå. Norges Fotballforbund |

Tillegg VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene Norges Fotballforbund |

Må med VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene 2. FRA BARN TIL UNGDOM – PUBERTETEN 2 Fra barn til ungdom – puberteten Puberteten inntreffer til noe ulik tid hos gutter og jenter, og det varierer også fra individ til individ. Derfor vil trenere både for 13‐, 14‐, 15‐ og 16‐åringer møte utfordringer som er knyttet til ungdommenes pubertetsutvikling. Puberteten kan være en vanskelig periode, både for den enkelte ungdom og for omgivelsene. Store endringer skjer på relativt kort tid. For fotballtrenere er første bud å innse at atferdsendringene er en naturlig del av den enkeltes utvikling. Ungdommene endrer seg ikke bare kroppslig, men også på andre måter: De kan bli ustabile, usikre, «tøffe», provoserende eller følsomme. Hormonene flommer og gir seg ulike utslag – og det er helt naturlig! Treneren bør bestrebe seg på å framstå som en trygg og tydelig voksenperson for barna og ungdommene i denne fasen. Tydelige forventninger om innsats og atferd må kombineres med evne til å se den enkeltes utfordringer Puberteten Før vi ser nærmere på aldersgruppene mellom 13 og 16 år, skal vi si litt generelt om puberteten. Puberteten inntreffer til noe ulik tid hos gutter og jenter, og det varierer også mye fra individ til individ. Derfor vil trenere både for 13-, 14-, 15- og 16-åringer møte utfordringer som er knyttet til ungdommenes pubertetsutvikling. Puberteten kan være en vanskelig periode, både for den enkelte ungdommen og for omgivelsene. Store endringer skjer på relativt kort tid. For fotballtrenere er første bud å innse at atferdsendringene er en naturlig del av den enkeltes utvikling. Ungdommene endrer seg ikke bare kroppslig, men også på andre måter: De kan bli ustabile, usikre, «tøffe», provoserende eller følsomme. Hormonene flommer og gir seg ulike utslag – og det er helt naturlig! Treneren bør bestrebe seg på å framstå som en trygg og tydelig voksenperson for barna og ungdommene i denne fasen. Tydelige forventninger om innsats og atferd må kombineres med evne til å se den enkeltes utfordringer. En tidlig vekstspurt kan gjøre at Thomas fra å være den teknisk gode spilleren plutselig blir keitete og treg med ballen. Treneren bør være en støtte for ungdommer i slike situasjoner. Det er viktig å hjelpe dem både til å se sammenhenger og til å holde motivasjonen oppe. Til refleksjon Nicolai har spilt fotball sammen med faren sin siden han var to år. Han har alltid vært best på laget. Nå begynner flere og flere å «ta ham igjen». Nicolai er frustrert og skjønner ikke hva som skjer. Det gjør heller ikke faren. Hvordan kan du som trener hjelpe Nicolai – og faren – til å opprettholde motivasjonen og gløden og komme seg over kneika? Puberteten inntreffer til ulik tid. Pubertetsperioden tar i alt 3–4 år, og jentenes slutthøyde nås et par år etter deres første menstruasjon, som gjerne inntreffer i 12–13-årsalderen. Jentene kan altså komme i (pre)puberteten allerede som 10–11-åringer. For guttene begynner puberteten gjerne ett til to år seinere, og guttenes vekstspurt kommer som regel 2–3 år seinere enn jentenes. Under puberteten skjer en vesentlig økning av muskelmassen, særlig for guttenes del. Det har stor betydning for hvordan ungdommene responderer på fysisk trening. Om en 15-årig fotballgutt det siste halvåret verken har vokst i høyden eller kommet i stemmeskiftet, er det ikke rart om han ikke responderer på styrketreningen på samme måte som de andre guttene på laget. Trenere bør derfor ikke overse eller «avskrive» spillere som modnes seint. Små gutter kan vokse mye så seint som i 17-årsalderen – og kanskje bli den solide hodespilleren ingen kunne tro noen år tidligere. Vær oppmerksom på at i puberteten får mange spillere «voksesmerter». I vekstsonen har ikke all brusk blitt til bein. Mye trening gir da ofte smerter. Det er bare godt fottøy og regulering av totalbelastningen som gjør at disse spillerne kommer igjennom slike faser. Ekstra omsorg er nødvendig. Hvordan kan du som trener tenke og handle for å unngå å sette spillere «i bås»? Hvordan kan du differensiere opplegget innad i ei gruppe der spillerne er i ulike stadier i sin pubertetsutvikling? Norges Fotballforbund |

Må med VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene 3. Ulike vekst- og utviklingskurver 3 Ulike vekst- og utviklingskurver En tidlig vekstspurt kan gjøre at spilleren går fra å være den med flotte ferdigheter til plutselig å bli keitete og treg med ballen. Treneren bør være en støtte for ungdommer i slike situasjoner og hjelpe dem både til å se sammenhenger og til å holde motivasjonen oppe. Norges Fotballforbund |

VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene ?
Må med VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene ? ER TALENTBEGREPET UT?! HVORFOR ER HUN el HAN GOD? Veien mot gode fotballprestasjoner – er tidlig spesialisering løsningen? av Yngvar Ommundsen, norges idrettshøgskole Men i denne situasjonen florerer det også en rekke forestillinger om hva som må til for å få fram gode spillere. Hos mange har en profesjonaliseringstanke fått fotfeste med krav om nødvendigheten av økt spesialisert trening, behov for ekstra trening på akademier, og større fokus på forsert kamptrening og helårs aktivitet i fotball. Spørsmålet er om dette er veien å gå. Problemstillingen kan diskuteres både i lys av hva som fremmer gode spillerprestas lys av finanskrise og behovet for store penger til spillerlønninger og kjøp av spillere, har flere klubbledere og trenere i den hjemlige fotballen tatt til orde for at tiden er inne for å satse langt mer på spillerutvikling og systematisk arbeid i klubbene for å utvikle egne spillere. dette er en god tanke, og det inviterer til debatt om behovet for kvalitetsarbeid i barne- og ungdomsfotballen med vekt på å legge til rette for kvalitetstrening i videste forstand for yngre spillere. mange klubber og lag jobber i dag bra og systematisk innen aldersbestemt fotball, og sørger for å skolere sine egne trenere - også dem med ansvar for de yngste. joner på sikt og i lys av de overordnede verdier og trening/praktisering er nødvendig for å nå ekspert- retningslinjer for aldersbestemt fotball som Norges eller elitespillernivå (Eriksson, Krampe & Tesch- Fotballforbund forplikter seg på. Romer, 1993). Er denne tilnærmingen legitim å bruke som grunnlag for å hevde at det er nødven dig med tidlig spesialisering i form av systematisk tidlig spesialisering – et gode? og bevisst fotballtrening satt i et rigid system i tidlig Forskere innen ekspertlæring i musikk, ballett, alder for å bli god i fotball? timer med sys idrett og andre fysisk-motoriske ferdighetsfelt på tematisk praktisering/trening har ikke mening for peker at 10 år eller timer med systematisk barn og unge – heller ikke for dem som ønsker å fOtballtreneren • nr. 1 • 2011 DEBATT: I stedet for å fokusere på behovet for tidlig spesialisering, la oss heller få en debatt om hvordan klubbene kan styrke kvaliteten på sine egne trenere, og få flere trenere med ekspertise og gode kvalifikasjoner til arbeide med utviklingstilpasset fot balltrening i de aldersbestemte årsklassene!, skriver NIH-professor Yngvar Ommundsen i denne artikkelen. Foto: IVAR THORESEN løsningen? bli god (om de da vet hva det innebærer når de er så unge!). Slik spesialisert trening er på kollisjonskurs med utviklingstilpasset fotball- og idrettsopplæring, og spørsmålet er om det er fornuftig i selv i forhold til å skape gode fotballferdigheter og god prestasjonsutvikling. Kanskje er det mer fornuftig å anvende utviklingstilpasset trening som underlag for å nå toppen. La oss se litt nærmere på nettopp det ved å stille spørsmålet: Hvilken betydning har idrettsmangfold, lek og systematisk øving for å bli god? Kanadieren Jean Côté og hans medarbeidere (Coté, Baker & Abernethy, 2007) har vært særlig opptatt av å undersøke betydningen av allsidig idrettslig praksis og lekepreget fysisk utfoldelse i tidlig alder for senere prestasjonsutvikling. De benevner dette som bevisst, lekepreget idrett (“Deliberate Play)”, og de har studert dette som premiss for hvorvidt utøvere realiserer sitt potensial og presterer stabilt på høyt nivå senere. Coté og medarbeidere baserer sin forskning på en utviklingsmodell for ekspertiselæring, som står i motstrid til forskningsgruppen til Eriksson der timer med systematisk og spesialisert øving som premiss for å nå ekspertnivå. De er av den oppfatning at bevisst, målrettet trening for tidlig kan svekke de unges idrettsmotivasjon, øke frafallet fra idretten og svekke prestasjonsutvikling på sikt. La oss se litt mer detaljert på begrepene bevisst, lekepreget idrett og bevisst, målrettet trening. Bevisst, lekepreget aktivitet har typisk egenverdi, og den er gledesbetont og ”på liksom”. Interessen for aktiviteten er fokusert på selve utfoldelsen, og den er preget av fleksibilitet med rom for inn- fall, og forandring. Det er lite voksenstyring, og til vanlig foregår den iscenesatt av de unge selv. Et eksempel på det er løkkefotball. Den finner sted i flere ulike kontekster, og den er ikke avhengig av mer formaliserte idrettsanlegg. Som en kontrast til slik aktivitet anvender Côté og hans medarbeidere begrepet bevisst, målrettet trening. Slik aktivitet har typisk instrumentell verdi med formål om å oppnå et framtidig mål. Den er ikke nødvendigvis gledesbetont, og den er vel planlagt i forkant med hensyn på innhold og gjennomføring. Den gjennomføres gjerne med et seriøst tilsnitt med lite rom for impulsivitet og endringer. Alternativ eller supplerende aktivitet, som ikke anses prestasjonsfremmende, vurderes gjerne som forstyrrende aktivitet. Regler er til vanlig klare og eksplisitte, og aktiviteten er som oftest organisert av en trener, og den finner sted i spesialiserte omgivelser i form av idrettsanlegg. Etter dette kan vi spørre oss: når er spesialisering hensiktsmessig? Cote og medarbeidere kombi- nerer lekepreget idrett og bevisst, målrettet trening med tre typiske faser som de mener er egnet til å ivareta de unges idrettsmotivasjon og samtidig sikre god prestasjonsutvikling: Fasene inkluderer sanker/ allsidighetsfasen (7–12 år); begynnende spesialiseringsfase (13–15 år); og investeringsfasen (16+). Det er særlig balansen mellom lekpreget idrett og bevisst, målrettet trening i de ulike fasene som følge Coté og medarbeidere blir viktig. De betoner sterkt betydningen av lekpreget idrett i sanker/allsidighetsfasen, samtidig som bevisst, målrettet trening ikke gis noen rolle i denne fasen. Motsatt, er slik trening dominant i investeringsfasen samtidig som lekpreget idrett nå er lagt på is. Spesialiseringsfasen inkluderer fortsatt elementer av lekpreget idrett. Flere studier gir støtte til modellen til Cote’ og medarbeidere. I en studie blant kanadiske hockeyspillere som nådde elitenivå, undersøkte de antallet årstimer spillerne på ulike alderstrinn var involvert i bevisst, systematisk trening og lekepreget idrett, konkurransedeltagelse, samt involvering i andre idretter (Soberlak & Coté, 2003). Spill- erne var involvert i mye lekpreget aktivitet fram mot 12-årsalder. Bevisst og strukturert trening i hockey fikk stor plass først ved 15-årsalder, og de konkurrerte i beskjeden grad i hockey fram mot 14-årsalder. Deltagelsen i andre idretter var økende fram mot 14-årsalder og representerte et betydelig antall årstimer rundt 14 år (rundt 300 timer på årsbasis). I en annen studie undersøkte de allsidighet i form av omfang av supplerende idretter på ulike alderstrinn blant utøvere i ulike idretter som henholdsvis nådde og ikke nådde elitenivå. Eliteutøvernes aktivitetshistorie var preget av mer allsidighet enn de som ikke nådde elitenivå. De var involvert i flere supplerende idretter fram mot 13–14-årsalder. Derimot reduserte de i større grad omfanget av supplerende idretter etter 15-årsalder. betydningen av allsidighet for overføring av læring En viktig begrunnelse for allsidighet ligger i muligheten for overføring av læring. Allsidige idrettserfaringer representerer motorisk og taktisk overføringsverdi til en gitt idrett man senere spesialiserer seg i. Overføring av læring har fått stor oppmerksomhet i læringsforskning, men er lite påaktet i forbindelse med læring av idrettsbevegelser i barne- og ungdomsidretten. Det er lite tradisjon i barne- og ungdomsidretten for å benytte elementer fra andre beslektede idretter i egen aktivitetsopplæring. Verdien av dette illustreres i en studie av overføring av læring knyttet til spillforståelse og beslutningstaking i australsk fotball (Berry m.fl., 2008). Forskerne undersøkte gjennomsnittlig antall timer pr. år anvendt på lekepreget idrett på ulike alderstrinn ved inngangen til senior elitenivå (19 år). Spillere som ble vurdert som svært gode i spillforståelse og beslutningstaking ved 19 års alder, hadde et høyere gjennomsnittlig antall timer pr. år innen lekepreget idrettslig aktivitet med slektskap til australsk fotball enn de mindre flinke. De svært gode 19 åringene hadde også et høyere gjennomsnittlig antall timer pr. år i innen bevisst, systematisk trening i lignende idretter slik som invasjonspill av typen basketball eller håndball. Overføring av læring kan dermed skje også innen rammen av bevisst, målrettet trening. Ford og medarbeidere undersøkte forskjeller i mengde fotballspesifikk lekpreget aktivitet (løkkefotball) i en tidlig aldersfase blant engelske ungdomsspillere i fotball. Spillerne fikk ved 16 års alder henholdsvis kontrakt eller ble løst fra klubben uten fast spillekontrakt. Spillere som ble tilbudt kontrakt hadde spilt i overkant av 2500 timer på løkka i aldersfasen 6–12 år. De som ikke fikk kontrakt kunne skilte med 1100 timer med løkkefotball i samme aldersfase (Williams & Ford, 2008). Det var ingen forskjeller med hensyn på antall timer de hadde spilt og trent organisert klubbtrening, antall kamper de hadde spilt eller antall andre idretter de hadde deltatt i. En annen studie utfyller imidlertid bildet noe. Ward og medarbeidere (2007) fant at unge fotballspillere som nådde elitenivå hadde flere timer med bevisst, målrettet trening i klubb og i form av egentrening enn de som ikke nådde helt til elite (Ward m.fl., 2007). Hva kan vi slutte av forskning omkring allsidighet versus spesialisering? Bevisst, lekepreget idretts/fotballaktivitet og involvering i andre idretter er viktig i en utviklingsfase. Spesialisert og systematisk trening enten i form av egentrening eller fellestrening i klubb er også viktig for god prestasjonsutvikling, men kommer den for tidlig vil det kunne være uheldig. Det står fast at en sterk “sankerfase” med allsidighetsprofil har stor plass i aktivitetshistorien i 9–14-årsalder blant de som senere blir gode, og involvering i flere idretter og tid brukt på lekepreget spill og idrett i tidlig alder er viktig for senere prestasjoner, for motivasjon for videre deltagelse, og som middel til å forebygge frafall. Mye tyder på at utøvere trenger mindre idrettsspesifikk trening i spesialiserings- og investeringsfasen, når man har en allsidig aktivitetsbakgrunn som ballast (Baker, Coté & Abernethy, 2003). Selv om majoriteten av studier på dette feltet er gjennomført i andre kulturer (Canada, Australia og USA), peker norske og svenske studier som har sett på sosialisering til toppidrettsutøverrollen i samme retning (Breivik, 1999; Carlson, 1988). Allsidighet med variert motorisk og fysisk ut >> PÅ VILLSPOR: Allerede for 25 år siden – i den aller første utgaven av Fotballtreneren – skryv Yngvar Ommundsen om barnefotballen på villspor. Engasjementet er like sterkt i dag. foldelse i unge år stimulerer indre motivasjon og lyst til å fortsette timers ferden (Coté, Baker & Abernethy, 2007). Lekpreget idrett bygger videre på barns frie lek der ulike typer bevegelsesformer utvikler fleksible strategier og kreativitet (Pellegrini & Smith, 1998). Dette gir rom for å eksperimentere med ulike roller, bevegelsesformer og bevegelsestaktikker under gunstige psykologiske betingelser. Lite vekt på resultater og prestasjoner gir takhøyde for å improvisere, være innovative og nyskapende, samt respondere på gode strategiske måter stilt overfor ulike bevegelsessitua- sjoner (Coté, Baker & Abernethy, 2007). Aktiviteter med strukturelt slektskap til hverandre stimulerer aktivitetsintelligens. Man får trene på evnen til å lese aktivitetssituasjoner og ta beslutninger med overføringsverdi til andre aktiviteter (Williams & Ford, 2008). Ferdighetslæring krever mye repetisjon, og spesifisitet er positivt i den forstand at man blir god til det man øver på (Newell & Rosenbloom, 1980). Bevisst, målrettet trening må tidsmessig falle sammen med avgjørende biologiske og kognitive utviklingsperioder. Man kommer derfor ikke utenom bevisst, målrettet trening også i en fase da barn og ungdom er svært mottagelig for motorisk stimu lans og læring. Men bevisst, systematisk trening i en tidlig fase gir økt risiko for frafall. Idretten for barn og unge skal samtidig ivareta motivasjon og sosial utvikling. Da kan man ikke legge til grunn rendyrkede former for aktivitetsopplæring med ensidig sikte på prestasjonsutvikling. Bevisst, målrettet trening krever disiplin og selvregulering (Coté & Hay 2002; Ryan & Deci, 2000; Wall & Coté, 2007; Williams & Ford, 2008). Barn og unge vil kunne miste gløden dersom denne type trening settes inn for tidlig (Fraser-Thomas, Cote’ & Deakin, 2008a). Hva som er sagt om allsidighet og utviklingstilpasset trening betyr ikke automatisk at slik aktivitetsutforming er et gode. Også slik idretts- og fotballopplæring må foregå med kvalitet. Da kan man forene mål om utvikling av ekspertise, læring, trivsel og større motivasjon for fotball for flere unge. Så istedenfor å fokusere på behovet for tidlig spesialisering, la oss heller få en debatt om hvordan klubbene kan styrke kvaliteten på sine egne trenere, og få flere trenere med ekspertise og gode kvalifikasjoner til arbeide med utviklingstilpasset fotballtrening i de aldersbestemte årsklassene! Norges Fotballforbund |

Må med VERDIGRUNNLAGET Fra barn til ungdom – hvor ligger utfordringene 5. STØRRE OPPMERKSOMHET MOT KRAV FRA OMGIVELSENE 5 Større oppmerksomhet mot og krav fra omgivelsene (venner, kjærester, mote, utseende, skole) Vær også oppmerksom på at ungdomsskoletiden ofte er preget av sosial utrygghet for mange unge: Hvordan er min posisjon i gjengen? Liker de andre meg? Er jeg inkludert? <Fig. nr. Arenamodellen og ungdommen> Spillerne kan og vil i perioder være påvirket av noe langt mer enn det som gjelder fotballen. Alle våre spillere vil – i perioder – på godt og vondt være preget av «utenomsportslige forhold»: Kari kan være dønn forelska og har derfor en litt drømmende tilnærming til spillsituasjonen. Igor har fått en haug av kviser, og tankene dreier seg om det. Kari har ikke fått forberedt seg til nasjonal prøve i morgen, klokka er 20.30, og hun er fortsatt på trening. Pappaen til Igor kom nok engang full hjem etter jobb – akkurat da Igor skulle på trening. Han så fortvilelsen i øynene til mora da han tok sykkelen fatt. Kari og Igor er 16 år, med framtiden foran seg. Der er flinke både på fotballbanen, på skolen og hjemme. Men de er allerede i tidsklemma. Alle skal ha en bit av dem. De har rett og slett ikke tid til alt. Plutselig er det å sykle ned på banen til trening et ork. Å takle livet i og rundt fotballen henger nøye sammen med hvordan vi har det. Slik er det for spilleren, og slik er det for treneren. Vi fotballtrenere er en av de viktigste rollefigurene for både unge og litt eldre spillere. Å ha arenamodellen i bakhodet når periodeplaner og ukesykluser planlegges, og når tilbakemeldinger og evalueringer gis, er essensielt. Da er du på vei til å få en helhetsforståelse av spilleren som menneske. Norges Fotballforbund |

VERDIGRUNNLAGET – UTØVER – TRENER – KLUBB OG MEDBESTEMMELSE
Må med VERDIGRUNNLAGET – UTØVER – TRENER – KLUBB OG MEDBESTEMMELSE Aktiviteten er spillerens, til fri benyttelse Pedagogikken rundt spilleren er veiledende og trygghetsskapende Spilleren eier sin egen utvikling, den eies ikke av andre. spilleren forserer sin egen utvikling, den forseres ikke av andre spilleren lærer verdiene og lever dem ut som lagspiller Klubben veileder sine frivillige innenfor disse verdiene Klubben bygger strukturer innenfor disse verdiene Klubben går foran med et godt eksempel og eier sin egen utvikling Klubben verdsetter kontinuitet og helhet i Kvalitetsklubbprosjektet Klubben har ett overordnet resultatmål: Seier i «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» MEDBESTEMMELSE 1.Aktiviteten er spillerens, til fri benyttelse Den er drevet av spilleres lyst til å spille. Nysgjerrigheten og innlevelsen i aktiviteten er identisk med tilstedeværelse, som er identisk med refleksjon, som er identisk med grunnlaget for utvikling. 2.Pedagogikken rundt spilleren er veiledende og trygghetsskapende. «Guided discovery» 3.Spilleren eier sin egen utvikling, den eies ikke av andre. Slik unngår vi forstyrrelser, vikarierende motiver og unødvendig innblanding og hastverk fra omgivelsene. Med eierforholdet liggende hos den som skal utvikles vil utviklingen være konsentrert der den skal foregå. 4. spilleren forserer sin egen utvikling, den forseres ikke av andre. Fotball handler om å ta valg, ikke om å få beskjed om hvilke valg man skal ta og når man skal ta dem. Det er den viktigste grunnen til at flopasningen var direkte kjedelig å gjennomføre. Jeg hadde ikke en gang nevneverdig stolthet til at jeg var den eneste som traff målet. Valget var tatt på forhånd. En presis femtimeters pasning til et lyst hode på andre siden av banen var for meg en enkel utførelse, og jeg skulle gjerne, av og til, forsøkt på noe annet som ville utfordret meg mer. 5. Spilleren lærer verdiene og lever dem ut som lagspiller. Spilleren er så trygg at han/hun har energi til flere enn seg selv, tar ansvar og stiller krav til omgivelsene, slik han med overbevisning har gjort og gjør til seg selv. 6) Klubben veileder sine frivillige innenfor disse verdiene. Klubben er sjef og sørger for at alle aktørene er bærer av klubbens metoder og legger til rette for at disse blir innarbeidet, forstått og akseptert. 7) Klubben bygger strukturer innenfor disse verdiene. Klubben har sportsplaner og logistikk i aktiviteten som gjør at alle har utfordringer på det nivået de hører hjemme, og det er en flyt i strukturen som gjør at spillere kan gå både inn og ut av sin egen flytsone. 8) Klubben går foran med et godt eksempel og eier sin egen utvikling. Klubben er stolt av rollen som lokal institusjon for alle barn og unge, med tilhørende frivillighet. Klubben er på tilbudssiden med kvalitet i alle ledd. 9) Klubben verdsetter kontinuitet og helhet i Kvalitetsklubbprosjektet. Klubben kan dokumentere kvalitet på en måte som tiltrekker seg medlemmer og frivillige, gjennom gode opplevelser og stor troverdighet. 10) Klubben har ett overordnet resultatmål: Seier i «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» Klubben kan gjennom sin aktivitet, kompetanse, organisering og verdisett hevde at de ivaretar dette komplekse løpet som har forskjellige utfall men felles suksess. Norges Fotballforbund |

HVA ER VI OG – HVOR KAN VI FORBEDRE OSS?
Hvilke verdier skal din klubb stå for på ungdomssida?? Finnes en visjon? Nedfelte målsettinger? Konkrete virkemidler? Hva trenger lokal- eller nærmiljøet av klubben? Hva er klubben din god på, hvor ligger utfordringene? Er det nødvendig med en helsesjekk? KLUBBENS SATSNINGSOMRÅDE Ulike klubber – ulike satsningsområder? Klubblandskapet i Norge er mangeartet. Vi har små, mellomstore og store klubber. Vi har drabantbyklubber, storbyklubber og grendeklubber. Vi har toppklubber og breddeklubber. Vi har klubber som har mange idretter og klubber som har kun fotball sitt aktivitetstilbud. Vi har klubber med mange naboklubber og klubber som er helt alene i sitt nedslagsfelt. Uansett hvor din klubb befinner seg i dette mangfoldet, har din klubb også en historie, tradisjon og kultur. Dette er viktige forutsetninger for å stake ut en sportslig kurs for klubben. Hvilke verdier skal din klubb stå for? Hvilke mål og prioriteringer skal ligge til grunn for klubbens sportslige arbeid? Det vil ALLTID være ulike synspunkter og kryssende interesser. Alle skal være med på diskusjonene og at alle er lojale mot de beslutninger som blir tatt. Det er klubben som er sjefen, gjennom å styre etter de verdier, mål og virkemidler som er nedfelt i og som gjennomsyrer klubben. Heldigvis har klubbene retningslinjer fra NFF på hvordan god barne- og ungdomsfotball skal drives. Innenfor disse rammene skal klubbene finne sin identitet og sine satsningsområder. Hva trenger lokal- eller nærmiljøet av klubben? Klubbens lokal- og nærmiljø er ofte i endring. Kanskje er det et nytt stort generasjonsskifte i drabantbyen og barnekullene triples? Har nybyggerfeltet på nordsiden av dalen blitt så stort at vi trenger mer aktivitet der? Har jentemiljøet i naboklubben falt sammen, har det en konsekvens for oss? Ungdomssatsninga, inkludert spillerutvikling i toppklubben i byen er fantastisk. Har det noen konsekvenser på hva vår klubb skal bli gode på? Kommunen vi bor i får en million for å ta imot flyktninger hvert år. Dermed har vi førti nye familier med 100 fotballinteresserte barn. Har dette noen konsekvenser for både tilbud og ikke minst foreldreengasjement? Den vanlige fallgruven med Sportsplanarbeidet. Det er tre forhold som ofte preger både prosessen og sluttproduktet. Det ofte noen få som jobber med Sportsplanen. Det er viktig å gjøre et godt forarbeide (analyse av nå-nivå på sporten i klubben) og involvere alle i og under arbeidet. At en liten gruppe har ansvar for og skriftlig- /billedliggjøre er naturlig. Men evaluer arbeidet underveis med de som skal bruke den. Det skaper et eierforhold. Sportsplanen har en tendens til å bli for generell og for stor. Husk – dette er trenernes verktøy dag ut og dag inn for god og tilpasset fotballaktivitet. Blir Sportsplanen for stor og generell – blir den et verktøy for spesielt interesserte, ofte for de som har lagd den! Konsekvens: den forblir på «biblioteket!». Og vi har bomma med et arbeid som både har hatt riktig intensjon og som har kostet både tid og krefter. Oppsummering: Tenk målgruppe og vær så konkret som det er mulig å være. Test produktet på ulike trenere på ulike aldersnivå og kunnskapsnivå før klubben tar premierefesten! Hva er klubben din god på, hvor ligger utfordringene? Som vi ser er det mange forhold som bør påvirke din klubbs Sportsplan. I tillegg – før vi setter i gang arbeidet – bør vi analysere hva vi er gode på, hva vi har forutsetninger på å bli gode på, hvor ligger utfordringene og til slutt hva er vi rett og slett dårlige på? En analyse over kart og terreng, over krav- og kapasitet er nødvendig. Under følger en enkel måte å evaluere sportslig kapasitet, satt opp mot de krav som stilles. En analyse av nå – situasjon – satt opp mot en forventet og/eller ønsket skal – situasjon gir klubben retning! Om dette gjøres i en «målsetting - virkemiddel» prosess der alle er med, gir dette gode muligheter for å prioritere satsningsområder de neste årene. Under hvert «nivå» ligger definisjon og krav til nivået Norges Fotballforbund |

Under hvert «nivå» ligger definisjon og krav til nivået
Må med HELSESJEKKEN…… Her følger en enkel måte å evaluere sportslig kapasitet, satt opp mot de krav som stilles. En analyse av nå – situasjon – satt opp mot en forventet og/eller ønsket skal – situasjon gir klubben retning! Om dette gjøres i en «målsetting - virkemiddel» prosess der alle er med, gir dette gode muligheter for å prioritere satsningsområder de neste årene. Under hvert «nivå» ligger definisjon og krav til nivået Her ligger helsesjekken…. Norges Fotballforbund |

Må med ANALYSE OG DISKUSJON.
Det er en FORUTSETNING klubb har analysert NÅ – SITUASJON i forkant Norges Fotballforbund |

Tillegg Norges Fotballforbund |

HVA ER KONSEKVENSEN FOR MEG SOM TRENER?
Må med KLUBBEN SOM SJEF? HVA LIGGER I UTTRYKKET? HVA ER KONSEKVENSEN FOR MEG SOM TRENER? Norges Fotballforbund |

Tillegg KLUBBEN SOM SJEF? Norges Fotballforbund |

ULIKE MIODELLER FOR UNGDOMSFOTBALLEN
Tillegg ULIKE MIODELLER FOR UNGDOMSFOTBALLEN Norges Fotballforbund |

Fra barne- til ungdomsfotball – hvilken modell?
Må med Fra barne- til ungdomsfotball – hvilken modell? Norges Fotballforbund |

FORBILDE OG TRENERVETT?
Jeg er her for spillerne, ikke for meg selv. Jeg ser og hører meg selv «utenfra» og spillerne «innenfra». Jeg velger å være positiv, fordi jeg vet at min oppførsel – både positiv og negativ – smitter over på andre. Jeg påvirker både mine spillere, «benken» min», dommeren, motstanderlaget og publikum gjennom positiv språkbruk og kroppsspråk. Jeg ønsker å være et godt forbilde for mine spillere og en god ambassadør for fotballen og klubben min. «De viktigste ferdighetene til min trener i ungdomsårene var at treneren var der når det gikk tungt, satte krav når det gikk lett, hadde humør, var rettferdig og hadde peiling på fotball» (Oppsummering av svar fra 100 A-landslagsspillere) Norges Fotballforbund |

Trenervett Se Trenervettbrosjyra
Norges Fotballforbund |

Trenervett gir kampvett?
Gjennom Fair play-møtet er jeg med på å skape en god fotballopplevelse for alle. Jeg tar spillerne med på råd. Jeg har autoritet, men er ikke autoritær. Alle er like mye verdt. Jeg sprer både spilletid og oppmerksomhet. Jeg er utviklingsorientert og veileder spillerne mot neste spillsituasjon. Jeg gjør dommeren god og henger meg ikke opp i dommeravgjørelser. Jeg er forberedt på at temperaturen kan bli høy, men jeg, min «benk» og mine spillere skal takle det positivt og konstruktivt «Klarer jeg å etterleve dette, så er jeg godt rustet til å være ungdomsfotballtrener». Norges Fotballforbund |

ROLLEMODELL ELLER TULLING?
Tillegg ROLLEMODELL ELLER TULLING? VI HAR ETT ANSVAR FOR MER ENN OSS SELV. VI ER FORBREDT PÅ Å SE FLEST MULIG OG SKRYTE AV FLEST MULIG PÅ LAGET. VI SKAL VÆRE MEST TRENER, MEN OGSÅ MAMMA ELLER PAPPA. VI SKAL VÆRE MED PÅ Å LAGE EN JEVN, TØFF, MEN TRIVELIG KAMP. DET HANDLER OM Å UTVIKLE EN FOTBALLKULTUR PREMISSENE LEGGES FØR KAMPEN – FAIR PLAY MØTET VI SKAL VÆRE BEST NÅR TEMPERATUREN ER PÅ DET HØYESTE GÅR DET AN Å OPPFØRE SEG I UNGDOMSFOTBALLEN DA? DET FINNES EN FERDIGHET SOM SKAL VIRKE SAMMEN MEDFOTBALLFERDIGHETENE. VI HAR ET ANSVAR FOR NORSK FOTBALLS OMDØMME OG UTVIKLING. Norges Fotballforbund |

SPORTSPLAN SPORTSPLANEN SENTRALE FØRINGER I VÅR KLUBB: NØKKELROLLER
Må med SPORTSPLAN SPORTSPLANEN SENTRALE FØRINGER I VÅR KLUBB: NØKKELROLLER KOMPETANSE HVORDAN LÆRER VI «BORT»»? RESULTAT KONTRA UTVIKLING DIFFERENSIERING SLIK SPILLER VI I ANGREP OG FORSVAR ÅRSPLANLEGGING OG SAMARBEID I OG MELLOM ÅRSTRINN FELLESTILTAK OG OM HOSPITERING TRENERVETT TRENINGSØKTA.NO Norges Fotballforbund |

SPORTSPLAN – NØKKELROLLER
Må med SPORTSPLAN – NØKKELROLLER Norges Fotballforbund |

OM LÆRING LÆRING = VARIG ENDRING AV ATFERD
DET ER SPILLEREN SOM MÅ/SKAL LÆRE – TRENEREN KAN BOKSTAVELIG TALT IKKE LÆRE SPILLEREN NOE TRENEREN SKAL FYSISK LEGGE TIL RETTE FOR Å SKAPE SITUASJONER SOM KAN GI LÆRING HOS SPILLEREN TRENEREN SKAL PÅVIRKE LÆRINGSPROSESSEN GJENNOM VEILEDNING BASERT PÅ PROBLEMLØSNINGSMETODEN LÆRINGSSITUASJONENE MÅ VÆRE FOTBALLSPESIFIKKE Vårt læringsteoretiske utgangspunkt Skal spillerne dine bli bedre til å spille fotball, må de først og fremst øve på å mestre de situasjonene som fotballspillet preges av. Spilleren må velge å utføre i de spillsituasjoner de oftest befinner seg i. Dette kaller vi spesifisitetsprinsippet, og betyr at vi vektlegger funksjonelle treningsøvelser. Det vil si at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen og innholdet i treningene. Hva innebærer dette for treningsøkta? Det er selve utgangspunktet for dette kapitlet. Trening i forenklede spillsituasjoner Vi tilrettelegger for opplevelse og læring gjennom god fotballaktivitet i forenklede spillsituasjoner. I spillaktiviteten tre mot tre + joker (er alltid på det laget som har ballen), der spillerne scorer på to mål og forsvarer to mål, gir vi spillerne gode forutsetninger for å skape overtallsspill og gjennombrudd ved å snu spillet. Aktiviteten i seg selv gir muligheter til å prøve og feile, observere med- og motspillere, prøve på nytt i nye situasjoner. Spillerne erfarer og mestrer gradvis spillsituasjonene. Dette skjer uten trenerens detaljerte instruksjoner. Visst er trenerne der, dels for å tilrettelegge aktivitet og dels for å justere aktiviteten om den ikke er optimal. Men først og fremst for å forsterke og skryte når spillerne lykkes. Det viser seg at denne læringsformen (implisitt læring) gir best resultater. Den motsatte innfallsvinkelen er å lære gjennom øvelser fjernt fra spillet, med valg og utførelse nærmest styrt fra treneren. Denne type tilnærming (eksplisitt læring) har i mange idretter vært dominerende. Læring i spillet skjer i økta, treneren introduserer og forsterker læringsmomenter i forkant og underveis. I aktivitetene gjennom nasjonale rammeplaner har vi imidlertid vektlagt mye læring gjennom spillet: • Forenkle spillsituasjonen gjennom færre spillere. • Forsterke gjennom å legge inn betingelser i spillet, eksempelvis touchbegrensninger eller scoring på to mål i bredden. • Tilpasse spillsituasjonen slik at vanskelighetsgraden for spillerne er ulik. Spillere med liten erfaringsbakgrunn må gis mye tid og rom for å se alternativene, spillere med større erfaringsbakgrunn må gis mindre tid og rom for utvikling. 99 Forenkling, forsterking og tilpasning kan kombineres med en problembasert tilnærming fra oss trenere, dvs. at spillerne gjennom spørsmål og «veiledning» fra oss utfordres til å finne egne og gode løsninger i ulike spillsituasjoner. Denne erfaringsbaserte læringen gjennom spillsentret fotballaktivitet og en mer veiledende trenertilnærming gir bedre forutsetninger for å utvikle spillernes evne til å gjøre gode handlingsvalg til beste for laget sitt. Fotball er ikke en individuell idrett. Det er et lagspill der ballføreren (førsteangriperen/1A) i de fleste situasjoner samhandler med den nærmeste medspilleren (andreangriper/2A) og/eller spillere lengre unna (tredjeangripere/3A). Og ikke minst, spillere som ikke har ballen gjør valg og handler i forhold til situasjonen rundt ballføreren. Slik er det også i forsvar. Førsteforsvareren (1F) samarbeider i mange situasjoner med nærmeste medspiller (andreforsvareren/2F) og/eller medspillere lengre unna (tredjeforsvarere/3F). Spillerne på det forsvarende laget gjør valg og handler i forhold til førsteforsvareren og situasjonen rundt ballføreren. Spillets egenart tilsier at en spillsentrert tilnærming er den beste ferdighetsutviklingen både for enkeltspilleren og laget i forsvar og angrep. Vi sitter i førersetet internasjonalt med en slik læringstilnærming. De store fotballnasjonene som Nederland, Spania og Tyskland gjør det samme. KAMPEN STILLER ALLE SPØRSMÅL OG GIR ALLE SVAR – LÆRINGEN MÅ DERFOR SPILLSENTRERT I SIN TILNÆRMING Norges Fotballforbund | Side 40

ØKTA: Treneren som veileder……
LÆRING = VARIG ENDRING AV ATFERD DET ER SPILLEREN SOM MÅ/SKAL LÆRE – TRENEREN KAN BOKSTAVELIG TALT IKKE LÆRE SPILLEREN NOE TRENEREN SKAL FYSISK LEGGE TIL RETTE FOR Å SKAPE SITUASJONER SOM KAN GI LÆRING HOS SPILLEREN TRENEREN SKAL PÅVIRKE LÆRINGSPROSESSEN GJENNOM VEILEDNING BASERT PÅ PROBLEMLØSNINGSMETODEN LÆRINGSSITUASJONENE MÅ VÆRE FOTBALLSPESIFIKKE KAMPEN STILLER ALLE SPØRSMÅL OG GIR ALLE SVAR – LÆRINGEN MÅ DERFOR SPILLSENTRERT I SIN TILNÆRMING Norges Fotballforbund | Side 41

UTVIKLINGSPLATTFORM UNGDOMSFOTBALL
2.) TRENING UTVIKLINGSPLATTFORM UNGDOMSFOTBALL NFF’s verdier Klubbens verdier BASIS 1.A. SPILL 1.F. FYSISK 4.)UTVIKLING - LÆRING 1.) MILJØ Foreldre gruppa Problembasert Påvirke 3.) KAMP Spillere Tilrettelegging Treningskultur Trenere Lagledere Min erfaring Ressurser Rammer Forberedt Arbeids- oppgaver STRUKTUR Feed back Evaluere Norges Fotballforbund | Side 42

RESULTAT vs. UTVIKLING RESULTAT UTVIKLING For stort fokus på å vinne
Bruker kortsiktige virkemidler Treneren tar valgene i kampen Dommeren blir en motstander FAIR PLAY blir underordnet Treneren som rollemodell For lite fokus i hverdagen Skape og påvirke læring Se spillerne som ressurs Dommeren som medspiller FAIR PLAY grunnleggende Treneren som rollemodell DEN STØRSTE UTFORDRINGEN I UNGDOMSFOTBALLEN: FOR MANGE TRENERE ER OPPTATT AV RESULTATET !!!!!!! Norges Fotballforbund | Side 43

OM DIFFERENSIERING Norges Fotballforbund |

Vi har «stil» i barnefotballen…………..
Tillegg Vi har «stil» i barnefotballen………….. Norges Fotballforbund |

Må med Treningsøkta.no Norges Fotballforbund |

Sportsplan Klubben FK KLUBBBENS SPORTSPLAN |
| Sportsplan Klubben FK Norges Fotballforbund |

Tillegg SPORTSPAN – KRITERIER 1) Klubben må ha en visjon, et verdisett eller målsettinger som presenteres i sportsplanen. 2) Klubben må ha gjennomtenkt og skrevet ned sine retningslinjer for disse temaene: Differensiering og Jevnbyrdighet Hospitering Nivåpåmelding og inndeling av lag Turneringsbestemmelser 3)Sportsplanen må inneholde utviklingsplaner/øktplaner knyttet til spillernes og årstrinnets alder, utviklingstrekk og modning. 4) Klubben må definere hvilke konkrete tiltak de vil gjennomføre kommende sesong for å implementere klubbens sportsplan. Norges Fotballforbund |

SPORTSPLAN – INNHOLD Innhold
Bør med SPORTSPLAN – INNHOLD Innhold 1) Klubben FKs visjon, verdier og målsettinger 2) Barnefotballen 6-12 år Oppstartsåret Jenter/gutter 6-8 år (treerfotball/femmerfotball) Jenter/gutter 9-10 år (femmerfotball) Jenter/gutter år (syverfotball) 3) Ungdomsfotballen år Jenter/gutter år (nierfotball) Jenter/gutter år (elleverfotball) Hospitering Norges Fotballforbund |

Tillegg Norges Fotballforbund |

Må med ØKTA Å TRENE EN KAMEATGJENG PÅ 25 SPILLERE – SAMMEN – SOM BÅDE SPILLER INTERKRETS OG I SJUERSERIEN – 16 ÅR. Forutsetninger: De vil trene sammen 15 dem vil bli fotballspillere 10 av dem spiller fordi de er glad i fotball og gjengen Interkretslaget har ikke kontroll over bakrommet i forsvar Sjuerlaget brenner for mange sjanser De er vant til felles start og slutt på treninga Norges Fotballforbund |

ØKTA (Øktas innhold kan styres ut i fra klubbens fokusområder )
Må med ØKTA (Øktas innhold kan styres ut i fra klubbens fokusområder ) Innholdet i økta: Spilleklar (15 min «før økta starter» Sjef over ballen (10 min) Sparke ballen vekk – kontroll over egen – to firkanter «Flest baller i et hjørne» konkurranse Spille med og mot (10 min) Trelagsspill med keeper i endesoner (differensiert) Gruppene går til hver sin banehalvdel Interkretslaget spiller 6 + keeper mot 8 – halv bane. Angriperne starter med ball. Forsvarslaget skal nekte spill i bakrom . Ved ballerobring spilles ball til trener på midten (15 min) Interkretslaglaget spiller 7 mot 7 + keepere. De spiller i en 3 – 3 – 1 formasjon. Det forsvarende lag vektlegger pumping, riktige avstander i laget i forhold til klima rundt 1. A. (15 min) Aktivitetslaget spiller smålagsspill på liten bane. 5 omg. av fem min. Vektlegging på å skaffe seg rom for å score mål både fra distanse og nær mål (30 min inkl. pauser) Pasning – medtak – avslutnings konkurranse. Først til 10 mål (10 min) Gruppene blandes og de avslutter med Robin Hood (10 min) Norges Fotballforbund |

Om kurset (til veileder)

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Om kurset (til veileder)"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Om kurset (til veileder)

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Om kurset (til veileder)"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding