Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering

Presentasjon om: "Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering
Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering Begrepsforståelse Bente Kristiansen

2 Disposisjon Konsekvenser av synsnedsettelse - 3 begrensninger
Hvem er blind? - definisjoner Hvordan påvirker manglende syn: - Tidlig kommunikasjon og samspill - Sosialisering (identitetsutvikling. lek) - Begrepsforsåelse Bente Kristiansen

3 Fjernsans og organiseringssans.
synet er en fjern sans gir oss oversikt skaper sammenhenger rundt oss - en sans som organiserer og setter sammen deler for oss samtidig som du gjør andre ting de andre sansen gir oss i større grad deler eller biter av helheten. Bente Kristiansen

4 må sette sammen delene for å få en helhet
Taktil/habtisk sans en nærsans gir informasjon om trykk, smerte, temperatur, overflatestruktur, tyngde og noe om form og størrelse. kan ikke oppfatte størrelse som er større enn det vi kan ta rundt eller ting vi kan inni hendene. må sette sammen delene for å få en helhet (benytter det habtisk, perseptuelle systemet) Bente Kristiansen

5 Identifisere ting, der det er kjente ting.
Hørsel - en fjern sans Hørsel brukes av seende mennesker hovedsaklig til å bli oppmerksom på hendelser. Identifisere ting, der det er kjente ting. Hørselen skiller seg fra det taktile ved at det en oppmerksomhetssans Bente Kristiansen

6 Dess mer erfaring en har dess mer informasjon gir lydinntrykk.
Hørsel - en fjern sans Gir blant annet innformasjon som vi kan orientere oss etter. Hørselsinntrykk av ting vi kjenner gir mye innformasjon om både hva det er og hvor det er. Hørselsinntrykk som vi ikke kjenner, må vi kontrollere med synet for å forstå Sammen med synet gir lydinntrykk en rekke informasjon. uten synet begrenser det seg. Dess mer erfaring en har dess mer informasjon gir lydinntrykk. Bente Kristiansen

7 Blinde barn er også bedre til å bedømme avstand til en lyd
Blinde barn og hørsel Blinde barn blir etter hvert bedre til å bruke hørselen til å lokalisere objekter spatialt. Blinde barn er mer eksakte enn seende barn til dette Blinde barn er også bedre til å bedømme avstand til en lyd (Ashmed et al. 1998, referert i Lewis 2003) Bente Kristiansen

8 HJELPER OSS Å DANNE HELHET
ORGANISERINGSSANSEN SYN + LYD + BERØRING SAMLER INNTRYKKENE OG HJELPER OSS Å DANNE HELHET Bente Kristiansen

9 GEVINSTER SOM SYNET GIR OSS
HJELPER OSS TIL Å FORBEREDE OSS HJELPER OSS TIL Å HUSKE HJELPER OSS TIL Å FORSTÅ Bente Kristiansen

10 BEGRENSNINGER VED SYNSHEMNING
BEGRENSNINGER I OMFANG OG VARIASJON AV AKTIVITETER BEGRENSNINGER I BEVEGELSESEVNE BEGRENSNINGER I SAMSPILL I MILJØET (Lowenfeld) Bente Kristiansen

11 Definisjon av synshemning
Synshemmet er den som har så nedsatt syn at det virker hemmende i den daglige livsførsel. En person som betegnes som synshemmet kan: Helt mangle synsevnen. Kan orientere seg men kan ikke oppfatte detaljer Se detaljer, men ikke orientere seg til sidene. (def: World Health Organization , WHO) Bente Kristiansen

12 Hvem er blind? Synshemmede med så nedsatt syn at det er vanskelig eller umulig å lese trykt tekst eller å orientere seg ved hjelp av synet defineres som blinde. Bente Kristiansen

13 3-4 promille av befolkningen i Norge årlig reg. ca 1000 synshemmede.
Hvor mange? 3-4 promille av befolkningen i Norge årlig reg. ca 1000 synshemmede. 70 % over 70 år ca barn pr. årskull regnes som synshemmede. 6-7 er total blinde ca 70 % av alle som er født med synshemning har andre funksjonshemninger Bente Kristiansen

14 Blinde barn født uten kjente skader på sentralnervesystemet ble
vurdert ved 6 års alder. 52% normal utvikling 26% moderat Avvikende utvikling 22% sterkt avvikende utvikling Brandsborg, Synspunkt 1993 Bente Kristiansen

15 Tidlig kommunikasjon og samspill
Litteratur: Barns språk (Tetzchner m.fl.) Utvikling av signaler og uttrykk Tidlig turtaking Betydning av språkmiljø Bente Kristiansen

16 Ansikt til ansikt samspillet
De første mnd. er det foreldrenes ansikter som fanger barnets interesse Omsorgspersonene legger rammene for kommunikasjonen ved å legge til rette situasjonen ut fra barnets premisser Den voksne tar utgangspunkt i barnets signaler og regulerer samspillet ut fra det Utgangspunkt i barnets oppmerksomhet Bente Kristiansen

17 Barnets kommer med initiativ – signaler
Den første dialogen Barnets kommer med initiativ – signaler Initiativene blir sett og tolket Det blir gitt respons tilbake Slik at barnet oppfatter svaret Barnet erfarer at egne initiativ fører til kommunikasjon Bente Kristiansen

18 Ansikt til ansikt samspillet
Har ikke et fast innhold eller en fast handling dreier seg om å skape dette innholdet sammen. foreldre og barn følger hverandre - de tar tur - de imiterer hverandre - de fører inn variasjon over temaet Bente Kristiansen

19 Regulering av samspill er nødvendig.
Barnet har behov for: stimulans pauser få tid til å gi respons Bente Kristiansen

20 Synets betydning i regulering i tidlig samspill
Regulering av samspill skjer mye på signaler som tolkes visuelt som smil og mimikk. Øyekontakt er det viktigste signalet for å regulerer det helt tidlige samspillet. Bente Kristiansen

21 Øyekontakt og blikkets betydning for samspill
Regulerende funksjon - foreldre faser seg inn i barnets rytme Emosjonell funksjon - tolker hvordan barnet har det - tolker hva barnet opplever i relasjonen Bente Kristiansen

22 Andre kommunikative uttrykk - hvordan arter det seg hos blinde
Smilet Ansiktsuttrykk kroppsuttrykk og bevegelser Vokalisering, lyd og talespråk. Bente Kristiansen

23 Smilet - får lyst til å være mer sammen med barnet
et viktig kommunikativt signal mellom omsorgs-personen og barnet og har en viktig sosial funksjon et kvalitetsstemple på samspillet. Fører lett til: - får lyst til å være mer sammen med barnet - snakke mer med og leke med det følelsesmessig viktig når barnet skiller ut hvem det smiler til - foreldrene er de spesielt utvalgte. smilet er viktig middel for å utløse omsorg, engasjement og positive følelser til spedbarnet Bente Kristiansen

24 smilet smilet forekommer sjeldnere hos blinde barn enn hos seende barn. (Fraiberg 1977) det som utløser smilet er mammas stemme og kroppskontakt. Flere undersøkelser viser at foreldrene bruker mye tid og anstrengelser på å få barnet til å smil/le. når en ikke får denne bekreftelsen gjennom smilet på at jeg liker å være sammen med deg, kan det føre til at en ikke snakker så mye med barnet sitt. Bente Kristiansen

25 Ansiktsmimikk Det seende barnets ansikt er i konstant variasjon og aktivitet og skiftet foregår raskt. Studier har vist at blinde barnet har et stort repertoar av ansiktsuttrykk. (Palmer og Preisler) Det kan avspeiler følelser som undring, forventning, glede, nysgjerrighet og tristhet - men Bente Kristiansen

26 Det blinde barnet skifter ikke ansiktsuttrykk så fort
Det vanlige uttrykket er en nøytral mellomposisjon som en ikke ser hos seende barn – ”det stille ansikt” Antar at det er uttrykk for at barnet lytter Dette kan være vanskelig for foreldrene å tyde. Bente Kristiansen

27 Kroppsuttrykk hos blinde barn
barnets reaksjon på kontakt fra foreldrenes side vises kanskje ikke i ansiktsuttrykk (nøytralt ansiktsuttrykk,) men barna kan vise forventning og nysgjerrighet i kropps-holdning, spesielt kan en se det på hendenes bevegelser Hos litt eldre blinde barn viser de ofte forventning eller at de er opphisset gjennom raske håndbevegelser. Bente Kristiansen

28 Kroppsuttrykk hos blinde barn
Stille kropp og ansiktsuttrykk betyr oppmerksomhet kan tolkes som avvisning når det motsatte skjer ( barnet har sin fulle oppmerksomhet rettet mot samspillspartneren) Bente Kristiansen

29 Når barnet har andre signaler enn de vi forventer
Undersøkelser har vist at foreldre kan føle seg avvist (Fraiberg, Rowland ) Tar ikke så ofte initiativ til samspill Blir selv stillere i samspillet Bente Kristiansen

30 Vokalisering Stillere enn seende barn
Lytting er en aktiv prosess som gjør det viktig å være stille for det blinde barnet Trenger lengre tid for å svare på andres initiativ Vi må klare å vente på barnets svar Bente Kristiansen

31 Viktig med informasjon
Foreldre må få kunnskap om at blinde barns signaler kan se annerledes ut enn seende barn - hva skal de se etter? Eksempel: Stille i kroppen og ”stille” ansikt fordi barnet lytter intens – er svært oppmerksom - ikke uinteressert. Bli kjent med barnets signaler – kanskje må en se ekstra nøye etter for å fange initiativene Bente Kristiansen

32 Jeg har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie
identitetsutvikling Jeg har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie Andre har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie Bente Kristiansen

33 Å oppfatte grensene mellom meg selv og andre
Meg og de andre Å oppfatte grensene mellom meg selv og andre Hva eller hvem forårsaker at ting skjer rundt meg - meg selv eller andre Er mer krevende å oppfatte når en ikke har synet å støtte seg til Bente Kristiansen

34 Tydelig kommunikasjon til barn som er blinde om hvem som gjør hva.
Gi bekreftelse til barnet om at en ser hva det gjør Fortelle/vise barnet hva en selv gjør Gi bekreftelse til barnet at en ser hva det opplever, følelser, sanser Fortelle/vise barnet hva en selv opplever og sanser Bente Kristiansen

35 Å ta andres perspektiv sentralt i den sosiale utviklingen
Empati – flere trinn i utviklingen Kognitiv forståelse – forstår at andre tenker/føler Ta andres perspektiv (”theory of mind”) Få egne følelsesmessige reaksjoner på andre mennesker reaksjoner Leve seg inn i andres menneskers reaksjoner - empati Bente Kristiansen

36 Ta andres perspektiv ”theory of mind”.
Forståelse av - ”jeg forstår at du forstår at jeg tenker/føler” - ”jeg forstår at du forstår at jeg forstår at du tenker/føler” Bente Kristiansen

37 ”false belief” Sally og Anne - forsøket Wimmer og Perner (1983)
Forståelse av ”false belief” er det mest brukte målet for å se om barn har tilegnet seg en forståelse av andre menneskers følelser, intensjoner eller handlinger (Theory of mind) Innebærer barnet forstår at andre kan ha en oppfatning av verden som er forskjellig fra den barnet selv har og handler ut fra det. 4 års alder kan seende barn klare Sally-Anne forsøket Bente Kristiansen

38 Undersøkelsen viste at blinde barn klarte
”false-belief” – undersøkelse av synshemmede barn McAlpine & Moore (1995) Undersøkelsen viste at blinde barn klarte ”false belief” oppgaver ved 11-årsalederen (samsvarer med undersøkelser gjort av Farrenkopf Davidson, 1992) Forsinkelsen i forståelsen av ”false-belief” tilskrives graden av synshemming - ikke mental alder Bente Kristiansen

39 Begrepsutvikling og språk
Utvikle begreper om: gjenstander/ting/leker handlinger og opplevelser følelser Bente Kristiansen

40 Kommunikasjon om objekter
Ved 5 måneders alder er det vanlig at barn og foreldre ser på samme ting når de er i samspill med hverandre Det er foreldrene som følger barnet blikk og fokuserer på det samme - felles oppmerksomhet er sikret Først ved 1 års alderen er barnet evne å følge voksnes blikkretning godt etablert Bente Kristiansen

41 I kommunikasjon om gjenstander
Er avhengig av felles oppmerksomhet Hva er barnet opptatt av ved gjenstanden? ”se ” sammen med barnet ved å kjenne sammen med barnet på gjenstanden Bente Kristiansen

42 Hvordan kommunisere om gjenstander
Lage lyd med gjenstanden – samtidig eller etter ”tur” Manipulere med den sammen med barnet Lære funksjonen av gjenstanden Snakke om det en gjør – sette ord på det. Bente Kristiansen

43 Gjenstander/ting/leker
Barn som er blinde trenger ofte lengre tid for å bli kjent med gjenstander og forstå funksjonen enn seende Leker som er interessante er ting med variasjon i materialet, overflatestruktur, ting som lager lyd. Godt å bruke ”bruksting” som: nøkler, børster, kjøkkenredskaper. Det gir stor variasjon – samtidig som de blir kjent med vanlige nyttige ting Bente Kristiansen

44 Konkret - evne til å identifisere karakteristiske trekk ved objektet
BEGREPER Nivåer i utviklingen Konkret - evne til å identifisere karakteristiske trekk ved objektet Funksjonell - evne til å forstå hva objektet gjør eller hva en kan gjøre med det. Abstrakt -evne til å se alle karakteristika ved objektet i en sammenheng Bente Kristiansen

45 Begreper om handlinger
Barnet må gjøre handlingene selv Være med på hele prosessen for å skjønne hva det dreier seg om Sette ord på det man gjør og hvem som gjør det Ha felles oppmerksomhet med barnet slik at en setter ord på det som barnet er opptatt av Bente Kristiansen

46 Synet er startmotor og inspirer til å imitere
SYNET SOM STARTMOTOR Synet er startmotor og inspirer til å imitere andres handlinger og roller. Barn etterligne og imiterer voksne og andre barn Mangel på synsinntrykk medfører færre rollemodeller og mindre informasjon om hvordan handlinger utføres. Får konsekvenser for parallell-lek og rollelek Bente Kristiansen

47 Begreper om opplevelser og føleleser
Barnets følelser, opplevelser og sanser Andres følelser, opplevelser og sanser Skille mellom egne andres opplevelser Bente Kristiansen

48 Sosialisering gjennom lek
Parallell lek – imitasjon, leker på en annen måte Rollelek og late som lek – benytter erfaringer inn i historien og leker sosiale situasjoner benytter situasjoner og rollemodeller Bente Kristiansen

49 Gi erfaringer som gjør at barnet kan bidra inn i leken
Tema til rolleleken erfares gjennom å egne opplevelser Lære ”lissom” lek Roller - forklare og vise hva andre gjør Bente Kristiansen