Rekruttering og avlønning

Presentasjon om: "Rekruttering og avlønning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rekruttering og avlønning
Stemmestyrer og valgfunksjonærer Jeg kommer til å snakke om både stemmestyrer og valgfunksjonærer. Da er det kanskje lurt å starte med å forklare hva begrepene innebærer.

2 Stemmestyrer ”Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.” (valgloven § 4.2) Følger regler for ”faste utvalg” etter kommuneloven § 10 Det er naturlig å begynne med stemmestyrer, for det er et lovbestemt organ. Det skal være minst tre medlemmer. Ingen øvre begrensning sånn rent juridisk. Jeg skal komme tilbake til fordeler og ulemper med mange medlemmer i stemmestyrene, men først må vi få alle begrepene på plass. Stemmestyrene skal følge kommunelovens bestemmelser om såkalte ”faste utvalg”.

3 ”Faste utvalg” iht kommuneloven
Medlemmene må være valgbare i kommunen Hovedregel: Stemmerett ved valget og folkeregisterført som bosatt i kommunen De som er yngre, er også valgbare Kjønnsmessig balanse Velges med leder og nestleder Det viktige her er ikke selve begrepet ”faste utvalg”, men at stemmestyrene må følge de samme reglene som gjelder for faste utvalg. For det første må stemmestyremedlemmene være valgbare i kommunen. Det vil si stemmerett og bosatt. I praksis betyr det at de står i manntallet i kommunen. Men merk denne: Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men ikke pliktig til å ta imot valg. (Kommuneloven § 14) Hvis noen stusser over dette med ”ikke pliktig”, så har vi generelt en sterk tradisjon for ombudsplikt i Norge. Den er noe omstridt. For eksempel ble det før valget 2011 innført en rett til å be seg fritatt for å stå på liste til lokalvalg. Som så mange andre nye valgregler, kom den etter kritikk fra OSSE. Det skal være en kjønnsmessig balanse, i prinsippet 40% av hver. Dersom det er tre medlemmer, vil det i praksis bety at begge kjønn skal være representert. Kommuneloven § 36.2 har nærmere regler. Kommunestyret, eller valgstyret hvis myndigheten er delegert, velger leder og nestleder.

4 Valgfunksjonær Valghåndboka sier:
”Begrepet valgfunksjonær benyttes som en samlebetegnelse om alle personer som har oppgaver i valglokalene eller oppgaver knyttet til gjennomføringen av valget. Det vil si både stemmestyremedlemmer, stemmemottakere og andre som hjelper til.” Jeg kommer sikkert til å bruke begrepene valgfunksjonær og valgmedarbeider om en annen, men det er helt greit. Det viktige er at disse ikke er omfattet av de samme reglene som stemmestyrer. Vi snakker altså om alle som gjør valgarbeid. I noen kommuner kan det være svært mange. Det kommer an på organiseringen.

5 Ulike typer valgfunksjonær
Alle som arbeider med for eksempel: Forhåndsstemmemottak Valglokaler på valgdagen Telling Transport, lagring, logistikk, IT Sentral ledelse (valgansvarlige) En ikke helt fullstendig liste, ment for å illustrere at det er stort mangfold, og omfatter mange mennesker. Det er altså disse vi skal rekruttere. Og helst betale etterpå. Vi skal også lære dem opp, men det snakket vel dere om i går. Og når det gjelder rekruttering, får vi kanskje en noe større utfordring i 2015?

6 Forbud mot listekandidater
Listekandidat ved kommunestyrevalget kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Listekandidat ved fylkestingsvalget kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke. En formulering i tråd med dette finner vi både i valgloven § og 9-3-4, henholdsvis for forhåndsstemming og valgting. Bestemmelsen gjaldt også ved forrige valg, men ved lokalvalg er det mange flere listekandidater. Begrensningen gjelder ikke bare stemmestyrene, men alle som arbeider med valg i valglokalene, jfr definisjonen av valgfunksjonær. Sånn som vi organiserer valget i min kommune, vil også vaktmestre omfattes av dette. Hos oss har de en synlig rolle i valglokalet. Dette er faktisk en av de få bestemmelsene i valgloven som det har vært politisk uenighet om. Det var OSSE sine kommentarer etter valgobservasjon som førte til at bestemmelsen ble foreslått og til slutt vedtatt.

7 Ikke forbud mot ”politikere”
Det er fortsatt lov å være partimedlem og arbeide med valget, for eksempel som stemmestyremedlem Merk også at valgstyret ikke er omfattet av forbudet Ikke forbud mot politikere generelt. Forbudet er begrunnet i den personlige fordel man har av valgresultatet når man er listekandidat. De er uheldig at velgerne skal bli betjent og veiledet av personer de skal velge – eller ikke velge. Heller ikke forbud mot listekandidater som medlemmer av valgstyre. Begrunnelsen her er at valgstyret ikke har direkte kontakt med velgerne.

8 Vanskeligere å rekruttere?
”Videre vil departementet understreke at det er viktig å tenke nytt i rekrutteringen. Velgerne bør generelt i større grad engasjeres og ansvarliggjøres i gjennomføringen av valg. Det vil etter departementets vurdering kunne ha en positiv effekt også for lokaldemokratiet om flere innbyggere deltok i valgavviklingen. Det vil kunne gi hver enkelt mer informasjon og kunnskap om valg, men også styrke borgerfølelsen og opplevelsen av å delta.” Blir det vanskeligere å rekruttere? Departementet skrev dette da de la fram lovforslaget - Prop. 64 L (2010–2011): De ser altså positivt på at det kan bli en bredere rekruttering som følge av forbudet mot listekandidater.

9 Hvem skal vi rekruttere?
Politikere, for eksempel via partiene Eller ”kast ut” politikerne? Kommuneansatte? Annonsere åpent etter ”vanlige folk”? Spesielt rettet mot enkelte grupper (ungdommer, pensjonister)? Mange kommuner har tradisjon for å rekruttere via partiene, altså politikere i stemmestyrer. Det kan vi fortsette med. Andre har helt gått bort fra politikere i denne rollen, selv om det altså ikke er et lovforbud mot politikere generelt. Sannsynligvis vil mange legge seg på en både-og-løsning. Det går an å lage rekrutteringskampanjer, eventuelt målrettet mot bestemte grupper der det er aktuelt.

10 Stemmestyrer kontra funksjonærer
Organiseringen får konsekvenser for rekrutteringen Stemmestyremedlemmene må bo i kommunen Ikke noe slikt krav til valgfunksjonærene Det er store forskjeller fra kommune til kommune mht hvordan stemmestyrene er organisert. Lovens minimum er tre. Svært ofte trengs flere enn tre i valglokalet. Da kan man enten ha et stemmestyre på flere enn tre, eller man kan engasjere valgmedarbeidere som ikke er stemmestyremedlemmer. Når det gjelder rekruttering, er det en begrensning for stemmestyrene som ikke gjelder for valgfunksjonærer for øvrig. I min kommune, som har mange studenter, er det hovedgrunnen til at vi har bare tre medlemmer i stemmestyrene. .

11 Kvalifikasjoner viktigst
Uansett må hovedkriteriet være at man egner seg for oppgaven – forstår valg, er nøyaktig og kan behandle mennesker Stemmemottakerne er valgets ansikt utad Viktig av kommunestyret/valgstyret forstår dette Verv som stemmestyremedlem må ikke bli en påskjønnelse for (veldig) lang og tro tjeneste Spesielt viktig med IT-erfaring for de som skal bruke EVA – og det er det mange som skal Det er likevel viktigst at de som tar imot velgerne, har de kunnskapene og egenskapene som trengs. De er valgets ansikt utad. Vi må for all del unngå at stemmestyrevervet blir et plaster på såret for de som ikke ble nominert på listene. Og så blir det stadig mer bruk av IT i forbindelse med valget.

12 Mitt ønske for ”stillingsannonse”
Vi søker etter en person som: Har erfaring med IT-systemer og lett setter seg inn i bruk av nytt IT-verktøy Har forståelse for valg og demokrati og kan veilede velgerne i spørsmål angående dette Er omgjengelig og imøtekommende overfor mennesker i ulike situasjoner Her er min drømmeannonse for valget 2015. Noen som melder seg? Litt spøkefullt dette, da, men nå over til noe som ikke er noen spøk. Penger.

13 Godtgjøring for valgarbeid
Rekrutteringen går lettere når man betaler, men det har ikke alltid vært tradisjonen. Da Stortinget behandlet saken om forbud mot listekandidater som valgfunksjonærer, ble det innvendt fra mindretallet at denne ordningen blir dyrere for kommunene. Det er vel ingen dristig påstand å si at rekrutteringen går glattere med skikkelig godtgjøring. På den annen side skal ikke verv først og fremst være noe man tar på seg av økonomiske grunner. Jeg kommer fra en kommune som tross alt har tradisjon for å betale for valgarbeidet. For eksempel har stemmestyreleder fått 5000 kr for valgdagen. På Stortinget ble dette brukt som et argument i debatten, her er to smakebiter:

14 Anders Anundsen: ”De som selv deltar i demokratiet gjennom å stille til valg, har også innsikt i prosessene i valglokalet. De er tilgjengelige, billige i drift og opptatt av at valget gjennomføres på en best mulig måte. De fleste ser nok på dette som en slags samfunnstjeneste.”  Merk ordvalget ”billige i drift”.

15 Trond Helleland: ”… for kommunene vil den ha en betydelig kostnad hvis … en faktisk skal betale dem som sitter i stemmelokalene full lønn, gjerne overtid, at de skal sitte der to dager osv.” Jeg skal vokte meg vel for å si noe om hvordan jeg mener valgarbeid bør lønnes, og heller si litt om hva kommuneloven sier om godtgjøring for verv, som kan være nyttig å vite. Men først en presisering:

16 Godtgjøring eller lønn?
Utbetalinger til folkevalgte er godtgjøringer Lønn er betaling til tilsatte for utført arbeid. Lønn utbetales i samsvar med avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Stemmestyrene skal altså ha godtgjøring Jeg siterer en presisering i en veileder fra KS om økonomiske vilkår og plikter for folkevalgte. Stemmestyrene skal altså ha godtgjøring. Dere skal ha lønn. Så skal jeg si noe om hva kommuneloven sier om godtgjøring for folkevalgte verv, som jo stemmestyre er.

17 Kommuneloven om godtgjøring
Alle som har et kommunalt tillitsverv, har i henhold til kommuneloven § 42 krav på godtgjøring for sitt arbeid som folkevalgt etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv. Skiller mellom arbeidsgodtgjøring og dekning av tap/utgifter Dette er lovens utgangspunkt. Kommunestyret skal altså vedta godtgjøring for blant annet stemmestyrene. Myndighet til å fastsette denne godtgjøringen kan ikke delegeres. Det enkleste er da at stemmestyrene tas inn i kommunens godtgjøringsreglement. Så var det flere begreper, da. To typer godtgjøring:

18 To typer godtgjøring Arbeidsgodtgjøring er en kompensasjon for det arbeidet man utfører i vervet som folkevalgt. Inkluderer selve møtevirksomhet og forberedelser. Dekning av utgifter og tap, for eksempel reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste, kommer i tillegg til arbeidsgodtgjøring Det er lov til å la arbeidsgodtgjøring inkludere dekning av tap/utgift, men da må det vedtas. Arbeidsgodtgjøring er en kompensasjon for det arbeidet man utfører i vervet som folkevalgt. Godtgjøringen gis for møtevirksomhet, men vil også omfatte det forarbeidet som gjøres i forbindelse med møtet, selv om man ikke får egen godtgjøring for selve forberedelsen. Tap av inntekt: Kommuneloven § 41 omhandler rett til dekning av tap av inntekt i forbindelse med kommunale verv. I kommuneloven § 41 heter det: 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost-, og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. Merk denne, hentet fra kommunelovens regler om arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter og økonomisk tap til folkevalgte, Rundskriv H-2097, oktober 1997: Arbeidsgodtgjøringen kommer i tillegg til dekning av eventuelle utgifter eller tap etter kl §41. Imidlertid kan det avtales spesielt at en fast årlig godtgjøring også skal dekke erstatning for inntektstap og påførte utgifter, hvilket er aktuelt ved frikjøpsordninger. Kort oppsummert: Kommunestyret skal fastsette en (arbeids-)godtgjøring for stemmestyrene. Denne kan inkludere dekning av tap, men da må det vedtas at det gjør det. I min kommune kan stemmestyrene søke om å få dekket tapt arbeidsfortjeneste i tillegg til at de får godtgjøring.

19 Avklar godtgjøring nå Godtgjøring til stemmestyrer bør være vedtatt før rekrutteringsprosessen starter Kan også gi føringer for betaling til øvrige valgfunksjonærer. Også det bør være klart når disse skal rekrutteres Det er en stor fordel å ha betalingen avklart før man skal rekruttere til valget. Godtgjøringen til stemmestyrene skal altså vedtas politisk. Hvordan øvrig avlønning av valgmedarbeidere foregår, kan nok variere. I min kommune har vi et lønnsutvalg som vedtar dette. Da er det vanlig å bruke stemmestyrenes godtgjøring som utgangspunkt for vurderingen. Som tidligere nevnt så skal jeg ikke snakke om min mening om lønn for kommuneansatte her, men kort ta opp noe som handler om arbeidstid:

20 Arbeidsmiljøloven om arbeidstid
”Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.  Arbeidstilsynet kan samtykke i at …. den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. (Må drøftes med tillitsvalgte) ….kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager” Disse reglene gjelder ikke stemmestyrene, det er verv. For ansatte må vi ta hensyn til dette. Hvilket gjerne vil bety å avtale særordninger av type avvikende tariffavtale. Jeg skal ikke si hva dere bør gjøre når det gjelder arbeidstid. Men jeg mener vi alle bør være bevisst på hvor mye vi kan, bør og vil arbeide, og at praksis i kommunen er godkjent av personalansvarlige. Dersom du lar alle på valglokalet valgdagen være stemmestyremedlemmer, slipper du altså å bry deg om dette. Men da må du som nevnt bare bruke folk bosatt i kommunen din. § 10-4.Alminnelig arbeidstid (1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. § 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid (3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at …. den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. (Må drøftes med tillitsvalgte) §10-6 Overtid (5) ….kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager

21 Og du selv, da? Hvor mye arbeider du pr dag i den mest hektiske
tida før, under og etter valget? Så håper vi at vi ikke ender opp som vår venn på denne tegningen fra infobilder.com Lykke til med valget.