Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007 , etter «arbeidslinja»

Presentasjon om: "Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007 , etter «arbeidslinja»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007 , etter «arbeidslinja»
uførepensjon6 Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007 , etter «arbeidslinja» Belønner dem som kan jobbe etter 67 Straffer dem som går før 67 Øker forskjellen mellom pensjonister og yrkesaktive Avtaler 2009 Privat sektor godtar reformen Offentlig avviser straff for dem som går før 67, mister belønning for dem som jobber etter 67 Ny, tilpasset uførepensjon 2011 Uføre får lavere alderspensjon Den som vil slutte før 67 skal ikke «fristes» av uførepensjon Åpner for nye angrep på offentlig bruttopensjon

2 i fare for å unndras demokratisk kontroll.
Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning om at trygd er vanskelig, og følgelig et felt som må overlates til en håndfull eksperter å forvalte og diskutere. Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll. For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene som det kan være vanskelig å trenge gjennom, hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til… (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)

3 Har noen spurt deg? Er det mer rettferdig, at alderspensjonen skal svare til det hver enkelt har tjent, enn at alle skal ha del i velstandsutviklingen? Er det mer rettferdig at de trygdede skal bli hengende etter de yrkesaktive i inntektsutviklingen, enn at de skal følge dem? Er det mer rettferdig at de trygdede skal betale for ”eldrebølgen” enn at fellesskapet skal betale over skatten?

4 Bør offentlig sektor kreve nye forhandlinger? (Harald Engelstad)
Bare om lag 11% av kvinner og 25% av menn i Norge jobber full tid (minst 4 G inntekt) til 67 år. Kun 1,5% av kvinnene og ca 5% av mennene jobber (minst 4 G inntekt) til 70 år. Offentlige tillitsvalgte bør ikke la hensynet til de få veie tyngre enn hensynet til det store flertall

5 VALG BLIVER FOLKEAFSTEMNING OM EFTERLØN
                                                                                                                                                            V JP.dk ( ): VALG BLIVER FOLKEAFSTEMNING OM EFTERLØN KL. 10:33 HVIS S, SF OG ENHEDLISTEN HAR FLERTAL EFTER VALG, SÅ BEVARES EFTERLØNNEN, SIGER VILLY SØVNDAL.

6 " Nedslidte lønmodtagere skal ikke betale for de riges skattelettelser
" Nedslidte lønmodtagere skal ikke betale for de riges skattelettelser. Bevar efterlønsordningen. Der er brug for den, og der er råd til den.” Johanne Schmidt-Nielsen politisk ordfører Enhedslisten

7 Slik var det – før ny alderspensjon
uførepensjon6 Slik var det – før ny alderspensjon 62 år 67år Pensjon 3% AFP 30% Pensjon Slutter i arbeid som 62 åring, mister 5 års opptjening (62 – 67år) til pensjons ”formuen” som teoretisk skal fordeles over 21 år (gjennomsnitts levealder). Livsvarig avkorting av årlig pensjon: Det skal lønne seg å arbeide – eller rettere sagt straffe seg å stikke av for tidlig. Best mulig samsvar mellom innbetaling og utbetaling ”mest rettferdig” – forsikringsprinsippet. 67% Uføretrygd = alderspensjon ufør

8 Pensjonsreformen Sveiser, truckfører Prest, professor
uførepensjon6 Pensjonsreformen Sveiser, truckfører Prest, professor Forventet levealder 3% 62 år 67år 70+år X00.000 30% Ny alderspensjon m. levealderjustering X00.000 67% Redusert ny alderspensjon m. levealderjustering Ufør X00.000 overgangen fra uførepensjon til uførestønad .Kurva vil starte på minus og så øke gamnt til pluss ved og så gå jamnt nedover igjen slik du begunner å tape ved Det er altså en omfordeling, ikke en innsparing. Det viktigste her er nok ikke epngene , men å få ei stor flytende gruppe som behandles likt som de på arbeidsavklaring og behandles som arbeidssøkere ”Hvis yrkesaktive velger å akseptere en nedgang i alderspensjonen, er det ikke urimelig at også uføre får en tilsvarende nedgang –” NOU:2007:4 Kan ikke ”bare jobbe litt lenger”. Konsekvensen er økt forskjeller i pensjon mellom yrkesaktive og uføre. Arven etter dem som dør! ”Midlertidig” ”Uførestønad ” Skattes som lønnstaker Redusert ny alderspensjon m. delvis levealderjustering

9 Verkstedklubben Aker Verdal 117 pensjonister* 1994-2005
uførepensjon6 Verkstedklubben Aker Verdal 117 pensjonister* 3 ( 3%) nådd folketrygd ved 67 år 35 (30%) gått av med AFP 79 (67%) forlatt bedriften som uføre Mer enn 50% i industrien etc. Hvor mange av disse kan ”velge” å utsette avgangen for å unngå å tape en stor del av alderspensjonen? Vil helsa ha særlig godt av det? Nei. Arbeid er ikke alltid en velsignelse for helsa. Mange bør gå av før 67 års alder, selv om de ikke er ”uføre”.

10 «Uførhet er et klassespørsmål»
uførepensjon6 Det er normalt å komme på uførepensjon før alderspensjonen – 50% av kvinnene og 40% av mennene gjør det. Alt i 1936 diskuterte stortinget alderspensjon ved 65 års alder, og særaldersgrensene tar hensyn til behovet for lavere avgangsalder i noen krevende yrker. Hva skal skje nå, når det snakkes om at alle må jobbe lenger, og når de som går av tidlig vil bli kraftig straffet økonomisk med partienes pensjonsforlik om den nye alderspensjonen «Uførhet er et klassespørsmål» (Uttalelse om forslag til ny uføretrygd, Oslo LO 2010)

11 En reform for de friske og høytlønte
uførepensjon6 En reform for de friske og høytlønte Industri Energi Utgave 5 – Tekst: Martin Steen Vaskeriansatt og Industri Energi- medlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den brutale beskjeden fra NAV- kontoret. Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år. Hun er født for sent og tjener for lite. -Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen.

12 Hvorfor «tilpasset» uførepensjon?
Stenger en utvei for Gunn Oddveig Jørgensen og alle som vil/må slutte før 67 år Gjør det vanskeligere å trekke seg fra arbeidsmarkedet (=arbeidslinja) Forsikringsprinsippet framfor skatteprinsippet - åpner for privatisering Reduserer off. utgifter

13 Nødvendig reform? Ønsket reform
for offentlig sparebehov Kommisjonens prognoser er imidlertid omstridt. Flere har påpekt at den underkommuniserer at inntektene kommer til å stige framover, og at veksten i inntekter også gjør det mulig å øke skatten til et nivå som er nødvendig for å beholde dagens pensjonssystem. (Bay m.fl. De norske trygdene. Gyldendal s.56. Mangler i 2.utgave, s.72.)

14 Forsikringsprinsipp Utbetalt = innbetalt
“En ny uføretrygd som i større grad reflekterer den inntekten som falt bort på grunn av uførheten” (s.117).

15 uførepensjon6 Statlig alderstrygd – finansiert av skatten, de laveste inntektene fritatt. Behovsprøvd. Ikke etter forsikringsprinsippet – samsvar mellom innbetalt og utbetalt, men etter skattefinanisering, forsørgelsesprinsippet. Også de som ikke hadde vært heldige i arbeidslivet skulle ha sin del i velstandsutviklingen. Det viktige for arbeiderklassen under kapitalismen var rett til inntekt, snarere enn til lønnsarbeid, men siste var kilde til inntekt.

16 Skatt- eller forsikringsprinsipp?
uførepensjon6 Skatt- eller forsikringsprinsipp? ..skattesystemet innebærer..at pensjonsretten og pensjonenes størrelse er helt uavhengig av om den pensjonsberettigede har ydet noe i form av innbetalinger.. Innskuddssystemet derimot bygger på at enhver person i den arbeidsdyktige alder..skal innbetale..et bestemt beløp .pensjonen ..svarer til ..innskudd med renter, og med tillegg av den ”arv”..på grunn av dødsfall før pensjonsalderen innen hans årsklasse. Ot.prp.nr.59 (1936) Lov om alderstrygd Den nye alderspensjonen ble markedsført med at det var mer rettferdig at det var samsvar mellom innbetaling og utbetaling – Ny type verdivalg En rettighet for gamle uavh av tilknytning til arbeidslivet En øk.lettelse for de unge – når eldrebølgen kom, stimulere til familieforøkelse med tillegg av den ”arv”..på grunn av dødsfall før pensjonsalderen innen hans årsklasse.

17 1992 Attføringsmeldingen: 1995 Velferdsmeldingen:
uførepensjon6 1990 årene– sosialpolitisk omslag i Europa Arbeidslinja – ”større tilbud på arbeidskraft” 1992 Attføringsmeldingen: Fra systemforklaringer til individforklaringer – det er viljen det står på 1995 Velferdsmeldingen: Trygd skal gi ”incitament” til jobbsøking, ” - gjøre arbeid til førstevalg” 2005 Ny Arbeids- og trygdeetat - NAV Skjerpet kontroll av misbruk, ikke av underforbruk Det må lønne seg å arbeide – ”Work must pay more than benefits” (Thatcher 1999) 2007 Alderspensjonsreformen ”Oppmuntrer til å stå til 67”/Straff for å gå før 67 2011 ”Uførestønad” i stedet for pensjon Victor Normans allierte EU-tilpasning, Lisboa strategi Arbeidslinja ble egentlig lansert med attføringsmeldingen i 1993, men begrepet ble tatt inn i offentlig språkbruk for alvor med Brundtlandregjeringens Velferdsmelding i 1995.

18 Ny sosialpolitikk I Av politiske og økonomiske grunner har alle lands myndigheter innenfor OECD-området ledet folkemeningen i retning av et negativt syn på velferdsstaten og de stønadsavhengige. Det synes også å være tilfelle for de skandinaviske lands vedkommende, og henger sammen med et paradigmeskifte i økonomisk teori med større vekt på tilbudssiden i arbeidsmarkedet og incitamentsproblemer. Prof. Knut Halvorsen, Søkelys på arbeidsmarkedet, 1/2005

19 Ny sosialpolitikk II – I praksis vil vi nok dessuten måtte gå løs på de tunge sosiale overføringsordninger som folketrygd og barnetrygd. Det har også sine fordelingsmessige sider, og vil reise sterk politisk motstand. Sentralbanksjef Hermod Skånland, Aftenposten

20 uførepensjon6 Ny sosialpolitikk III Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst. Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker. Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er. (Prof. Kjersti Ericsson, RF, 1994)

21 uførepensjon6 Uføretrygd : et valg Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud. (Aftenposten )

22 ….ens livssituasjon er et resultat av egne valg
«De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet.» (Arbeidsreglement fra 1873)

23 Arbeidsvillige eller arbeidssky?
uførepensjon6 Arbeidsvillige eller arbeidssky? Få ting virker mer arbeidsbefordrende enn frykten for å stå uten jobb og inntekt Erstatt hele trygden med lønn for tilrettelagt arbeid eller aktivitet… mindre attraktiv for gratispassasjerene og mer attraktiv for de reelt yrkeshemmede.. Victor Norman, DN 17.juli 2010: Fjern uføretrygden! Er problemet i dette samfunnet at vi ikke i tilstrekkelig grad kjenner frykten for å stå uten jobb og inntekt? Spør i nedleggingstruete bedrifter og lokalsamfunn, spør i bedriftene som effektiviseret og nedbemanner. Har Norman vært i nærheten av en slik situasjon selv, noen gang? Det lyder kanskje riktig for noen, at det er viktig å skille – men for å skille mellom ”gratispassasjer” eller ”reelt yrkeshemmet” må i praksis alle mistenkes som gratispassasjerer i første møte. Alternativet, som var vanlig her i landet før, er å gå ut fra at de aller fleste er ”reelle” og ikke søker trygd hvis de ikke må. Viktig for hvordan trygdesøkere blir behandlet, hvordan andre lærer av aviser etc å se på dem, og hvordan de ser på seg selv. Tenk deg om de får drillet legene til å se enhver pasient som en potensiell trygdemisbruker. De prøver. Hva kjennetegner VNs gratispassasjerer: de er arbeidssky, de andre vil være lykkelige for å få arbeide – uansett hva jobben går ut på. Arbeidsprøving – opplever arbeidsavklaringsperioden slik. Hvem tør si nei til en jobb under et slikt regime? Work house test. Med et arbeids- eller aktivitetskrav blir trygden mindre attraktiv for gratispassasjerene og mer attraktiv for de reelt yrkeshemmede..

24 «Arbeid må lønne seg» Work must pay more than benefits
uførepensjon6 «Arbeid må lønne seg» Work must pay more than benefits Margaret Thatcher, 1999. Den første og viktigste av alle betingelser, ….er at hans (den understøttedes) stilling … ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse. Royal Commission for Inquiring into the Administration and Practical Operation of the Poor Law. London 1834. Hvis man behandler alle stønadsmottakere dårlig, vil Normans ”gratispassasjerer” komme seg i bedre arbeid – og de andre fortsette å ha det dårlig Trygd med arbeidsplikt – gratispassasjerene finner annet arbeid, Normans reelle må godta annenrangs arbeid.

25 Bjurstrøms billige B-lag
uførepensjon6 Bjurstrøms billige B-lag (Klassekampen 4. april 2011) Hanne Bjurstrøm: Prinsippene bak regjeringens fattigdoms-bekjempelse: Dette betyr ikke at vi tror at folk velger å være fattig om stønadene økes. Det betyr at summen av trygder ikke må virke slik at folk får dårligere råd av å ta seg arbeid. K– Det første (prinsippet) er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet.

26 Flere jobbsøkere som må godta det de blir tilbudt.
uførepensjon6 Flere jobbsøkere som må godta det de blir tilbudt. Et mer brutalt arbeidsliv. Smartjobber? Arbeidsavklaringsperioden og uførestønad: Precarious work -midlertidig, uten rettigheter, ringevikarer i deltid, arbeidsavklaring i bedrift, jobbsøkere som ikke kan si nei. Lua i handa.

27 av de virkelige pensjonsekspertene
uførepensjon6 En reform for de friske og høytlønte Industri Energi Utgave 5 – Tekst: Martin Steen Vaskeriansatt og Industri Energi- medlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den brutale beskjeden fra NAV- kontoret. Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år. Hun er født for sent og tjener for lite. -Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen. som kan slås tilbake av de virkelige pensjonsekspertene

28 rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til…
For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene som det kan være vanskelig å trenge gjennom, hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til… (Bay m.fl. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15.)