Velkommen til forelesninger i selskapsrett v

Presentasjon om: "Velkommen til forelesninger i selskapsrett v"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2005
Førsteamanuensis dr juris Kristin Normann Institutt for privatrett

2 Fordeling av ulike selskapstyper registrert i Foretaksregisteret

3 Kilder ANS: Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83
Sjøloven (nr )§§ 101 flg partrederier Foretaksregisterloven nr , regnskapsloven, konsesjons- og konkurranselovgivning Sentrale teoretiske fremstillinger: Magnus Aarbakke/Asle Aarbakke: Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6 utg 2004 Geir Woxholth: Selskapsloven 5 utgave 1998

4 Kilder AS og ASA (Aksjeloven 4. Juni 1976 nr. 59)
Allmennaksjeloven 13. Juni 1997 nr. 45 NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke) Ot. Prp. nr. 36 ( ) Innst. O. nr. 45 ( ) Forhandlinger O. ( ) s. 627

5 Kilder AS og ASA forts NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning
(aksjelovutvalget/Erling Selvig) Ot. prp. nr. 23 ( ) Innst. O. nr. 80 ( ) Regnskapsloven 17. Juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene i aksjeloven 1976 Kap. 11 om årsoppgjør, konsern- oppgjør m.m.) 28 juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet:

6 Kilder AS og ASA forts Foretaksregisterloven nr 78 1985
Lov om foretaksnavn nr Lov om verdipapirregister nr Næringslovgivning for øvrig, f eks konsesjons- / konkurranselov Revisorloven nr 2/1999 Børsloven nr og børsforskriften Verdipapirhandelloven nr 79/1999

7 Kilder AS og ASA forts SELSKAPSDIREKTIVENE
Link til EU side, se disposisjonen pkt II, 2. Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiskeøkonomiske samarbeidsområde 27. nov.1992 nr. 109 (EØS) m.v. (EØS-loven)

8 ASL OG ASL- OPPBYGGING Såvidt mulig har lovene samme paragraftall
Lovene har samme kapittelinndeling Såvidt mulig har lovene samme paragraftall der reglene i de to lovene er innholds- messig det samme

9 Kapittel 1 – Lovens virkeområde. Definisjoner Kapittel 2 – Stiftelse
Kapittel 3 – Regler om selskapskapitalen Kapittel 3, jfr. kapittel 8 om utbytte Kapittel 3, jfr. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer Kapittel 3, jfr. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen Kapittel 4 – Regler om forholdet mellom selskapet og aksjeeierne Kapittel 5-7 – Selskapsorganene Kapittel 10 – Kapitalforhøyelse Kapittel 11 – Særskilte finansieringsformer Kapittel 12 – Nedsetting av aksjekapitalen

10 Kapittel 13 – Fusjon Kapittel 14 – Fisjon Kapittel 15 – Omdanning til annen selskapsform Kapittel 16 – Oppløsning og avvikling Kapittel 17 – Erstatning Kapittel 18 – Rettergangsregler Kapittel 19 – Straff Kapittel 20 – Særskilte selskaper Kapittel 21 – Ikrafttredelse og overgang

11 Disp III: Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap
Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett Alm utgangspunkt: sel § 1-2 første ledd a jfr § 1-1første ledd. TEORIEN: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”.

12 Definisjon - ANS SEL § 1-2 LITRA B)
”selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådan overfor tredjemann”

13 Definisjon – ANS forts. Disp pkt III, 2.2
Selskap - krav til ”Virksomhet” Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet Selskapet egen formue atskilt fra deltakernes særformuer Nettopartssameie eller bundet sameie

14 Definisjon – ANS forts. ”Felles regning og risiko”
Aktiv opptreden for felles regning Heftelsesformen utad overfor 3 mann Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige

15 Grensen ANS - tingsrettslig sameie
Sameigeloven § 1: En eller flere ”eig noko saman på en slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetall:” Hver sameiers eierandel angis i en brøk Hver disponerer over sin ideelle part avgjenstanden, bruttoparten Fritt sameie eller bruttosameie

16 Definisjon – ANS forts. Disp. pkt III 2.3
”Ubegrenset personlig ansvar” Selskapets ansvar, sel § 2-1 (1) Selskapsdeltakernes ansvar, § 2-4 (1) Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel § 2-4 (1) jfr (2)

17 Definisjon ANS forts. Disp III, 2.4
Opptre som sådan overfor tredjemann Sel § 2-1 Kan pådras forpliktelser Har representanter til å handle for seg Kan være saksøkt/saksøker Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne

18 Definisjon - Aksjeselskap
Legaldefinisjonen i ASL/ASAL § 1-1 (2) ”Selskap” Begrenset deltakeransvar, Økonomisk formål Kan ha én eller flere deltakere, jfr asl /asal § 3-1 (2)

19 En ekskurs; Forskjellen AS - ASA
AS typiske trekk: færre aksjeeiere, færre ansatte, nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet ASA typiske trekk: flere eiere, flere ansatte, eiere ikke tilknyttet driften, ”finansielle investorer” NB: beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven

20 Eks på forskjeller AS – ASA som følger av loven
Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten. Bare ASA kan børsnoteres AS kan ikke utferdige slike tegningsinnbydelser, jfr asl § 10-1 første ledd 3. setning Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl/asal § 3-1 ( – 1 mio)

21 AS/ASA –definisjon Disp III 3.3
Begrenset deltakeransvar, jfr asl § 1-1 (2) Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene Heftelsen er indirekte, asl § 1-2

22 IV Legislative hensyn Behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform Rasjonaliseringshensyn, eks reguleringen av de danske anpartsselskapene vs regulering av de norske ASéne. Ulik tilnærming. Hensynet til sikkerhet og forutberegnlighet

23 Ansvarsformens betydning for utformingen av de øvrige selskapsrettslige regler
Kreditorvern Regulering av hva som kan deles ut til selskapsdeltakerne, asl/asal Kap 3, Adgangen til omsette selskapsandeler, asl §§ 4-15, 4-16 flg, § 4-19, asal § 4-15, sel § 2-28.

24 AS/ASA –Overordnete hensyn
Aksjeselskapsformen instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser ”Corporate governance” Hva er det?

25 Corporate governance Utspring i USA – Calpers
I dag ulike coder – OECD fra 1999 Winther kommisjonen Rapport 4 november EUs kommisjonens action plan, jfr linken som er angitt i disposisjonen II, 2. Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004

26 Corporate governance debatten forts.
Corporate governance debatten og linken til asl/asal § 6-12. For hvem ”styrer” selskapstyret? Selskapsinteressen og ”stakeholders vs shareholders” Norsk Hydro høsten nedleggelse av arbeidsplasser Herøya Senere lignende prosess i bl a Årdal. Kortsiktig gevinst vs langsiktig avkastning. Dagens Næringsliv DNB avviser bud på 850 mio fra SAMPO om kjøp av Storebrandaksjer. Pris over børskurs.

27 Corporate governance debatten fortsetter
Mars Fusjonsforhandlinger DNB og Gjensidige NOR. Bytteforhold for dårlig for NORs aksjeeiere? Burde styret i Gjensidige NOR åpne for budkamp? Den danske bank var på banen Styrets oppfatning: fusjon best på sikt. Høsten 2004: Kursen på DNBNORs aksjer høyere enn bud fra Danske bank

28 Begrunnelsen for enkelte sentrale lovregler KREDITORBESKYTTELSE
Spesielle hensyn: Begrunnelsen for enkelte sentrale lovregler KREDITORBESKYTTELSE Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapskapital til selskapsfremmende formål begrenses, f eks asl/asal §§ 2-5, 2-6 og 2-19 Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f eks § 8-1 Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f eks § 17-1

29 (aksjeeierne/aksjonærene) Lihetsgrunnsetningen, asl/asal § 4-1
Ivareta hensynet til selskapets eiere (aksjeeierne/aksjonærene) Lihetsgrunnsetningen, asl/asal § 4-1 Regler om organisasjon av virksomheten, kapittel 6 Regler om forholdet mellom aksjeeierne Minoritetsvern, f eks asl/asal § 6-28 Beskytte investorer med begrenset innsikt innsikt i selskapets forhold, særlig ASA f eks asal § 5-4 første ledd, siste setning Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), asl/asal §§ 4-16 til 4-23. Regler om rett til utløsning ved mislighold. Finnes bare i AS, asl § 4-24 og 4-25

30 Ivareta hensynet til selskapets ansatte
Hensynet ivaretas som hovedregel i annen lovgivning, men: Regler om bedriftsforsamling, asl/asal § 6-35 Rett til å kreve at ansatte representeres i styret, asl/asal § 6-4 tredje ledd

31 V Aksjeselskapers rettssubjektivitet
Selskapets fellesformue (adskilt fra deltakernes særformuer) Selskapet driver egen virksomhet Selskapet har fellesforpliktelser Aksjonærenes ansvar: indirekte og begrenset Aksjeselskap/allmennaksjeselskaper både rettighets- og forpliktelsessubjekt Selskapet har partsstilling overfor domstol jfr. tvml. § 42

32 Når får selskapet status som juridisk person? – selskapets ”FØDSEL”
Stiftelsen – etablerer som utgangspunkt status som juridisk person, jfr asl/asal § 2-9, se f eks Rt 1993 s 902 Begrenset adgang til å pådra selskapet forpliktelser, asl/asal § 2-20 Registrering - selskapet kan på dra seg forpliktelser og erverve rettigheter Forpliktelser pådratt før registrering overtas av selskapet

33 Opphør av selskapets status som juridisk person – selskapets ”DØD”
Utgangspunktet: Sletting i Foretaksregisteret Men: Gjelder ikke ubetinget Selskapets eget rettssubjekt inntil: eiendeler realisert utestående fordringer inndrevet gjeld dekket mulig overskudd utdelt til aksjonærene

34 Illustrasjon på del av problemstillingen
”GJENNOMSKJÆRING” Illustrasjon på del av problemstillingen A B forpliktet v. avtale ? A AS

35 GJENNOMSKJÆRING A ? B D E C F aksjeeiere AS selskap kontrakt
(økonomisk forpliktelse) ? B medkontrahent

36 Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser
HVORFOR ÅPNE ADGANGEN TIL Å ”GÅ BAK” ANSVARSBEGRENSNINGEN? Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser Andre mulige ansvarssubjekter Daglig leder/styremedlemmer - erstatningsansvarlige Store beløp ”Aksjonæransvar” - på hvilket grunnlag ?

37 Aksjonærenes ansvar for selskapets forpliktelser
”ANSVARSGJENNOMBRUDD” ”GJENNOMSKJÆRING” av aksjeselskapsformen Erstatningsrettslig eller et selvstendig rettslig grunnlag? Aksjeeierne stilles som om selskapet ikke eksisterte Aksjonærene blir betraktet personlig –direkte og ubegrenset - ansvarlige deltakere.

38 Rt. 1991 s. 119 til ansvarsbegrensning nettopp for risikofylte
”Loven gir gjennom aksjeselskapsformen adgang til ansvarsbegrensning nettopp for risikofylte virksomheter. Aksjeselskapets ansvar er begrenset til de midler selskapet disponerer over. Dersom kreditor ikke får dekning gjennom disse midler, må det kreves noe spesielt for at han skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen og søkedekning hos de enkelte deltakere aksjonærene – eller hos styremedlemmene som har stått for ledelsen av selskapet.”

39 Magnus Aarbakke Rapport 19. okt 2004 FORSLAG
Forslag til Endring i asl/asal § Utvide kretsen av skadelidte NYTT § 17-1 annet ledd: Forslag til ny regel om medvirkeransvar. Ikke avhengig av om hovedmannen har utvist subjektiv skyld. Medvirkeren må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt NYTT §17-3 tredje ledd: identifikasjon i konsernforhold

40 Rt. 1996 s. 672 (KONGEPARKEN) (NYE KONGEPARKEN) PARK HOLDING A/S
(1991) Eiendomsselskap Datterselskap: Kongeparken A/S drift service markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem 1 nytt medlem = adm. dir. Aksjekapital: Minimum 1.6 mill overført fra Park Holding Lån fra aksjonær i Park Holding med garanti fra Park Holding

41 Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken overfor kreditorene å opprettholde
Om det fremtrådte som ”utilbørlig” overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen. Om det hadde vært en sammenblanding mellom selskapene som gjorde at det formelle selskapsforhold ikke fortjente vern.

42 Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken ad 1) Utilbørlig ?
oppdeling eier- / driftsselskap? - nei morselskapet full kontroll? nei økonomisk ubalanse mellom selskapene? - nei underkapitalisert? - nei (ansvarlig lånekapital på 1.6 mill.)

43 Rt. 1996 s. 672 - Kongeparken Kongeparken ble behandlet som eget
ad 2) Kongeparken ble behandlet som eget selskap inntil siste måneden før konkursen. ikke felles regnskaper inntekter/utgifter ført der ”de hører hjemme” Formelle forhold i orden. Oppsummering: Argumentasjon velkjent Skal (svært) mye til før gjennom- skjæring kan skje

44 Rt. 1996 s. 742 - MINNOR Låneavtale Styremedlemmene Eierne AKER ELKEM
MINNOR AS Minnors styre: ansatte i AKER og ELKEM Låneavtale Nordlandsbanken saksøkte: Minnor Styremedlemmene Eierne

45 Rt s. 742 Legitimt å ta risiko Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet Ingen underfinansiering Ingen utilbørlig sammenblanding: Formelt og reelt skille mellom ”mødrene” og ”datteren”

46 Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt
Kan et ANS og Indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser? Forpliktelser – Ikke så viktig, jfr sel § 2-4. Størst interesse innad i selskapet, jfr regressreglene

47 Ansvarlig selskap som eget rettssubjekt
Selskapsloven § 1-2 (1) jfr § 1-1 bygger på flg.: Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker) Selskapet opptrer som sådan overfor 3 mann Utg pkt. Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap)

48 ANS – den enkelte deltakers plikter
Den enkelte deltakers ansvar for selskapets forpliktelser, sel § 2-4 Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet

49 Når blir ANS eget rettssubjekt og når opphører den?
”Selskapets ”fødsel” – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold) Selskapets ”død” – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet

50 Sammenligning Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter
Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA Viser seg særlig i forhold til Tvfl § 4-10 hvor det fremgår at dom mot selskapet på nærmere angitte vilkår kan fullbyrdes mot de enkelte selskapsdeltakere Rt 1995 s 91 Bjerkvikdommen

51 Selskapsdeltakernes stilling i ANS
Begrepene selskapsmedlemmer, selskapsdeltaker ANS – sel § 1-2 bokstav b, c og d: Felles betegnelse: ”Deltaker” KS – to typer deltakere: Komplementar, deltaker med ubegrenset ansvar, jfr sel § 1-2 bokstav f Kommandittist: deltaker med begrenset ansvar, sel § 1-2 bokstavs g

52 Hvem kan være deltaker i ANS?
Sel § 2-2 (1): Fysiske personer Juridiske personer ”av enhver art”: f eks et AS, utenlandsk selskap Stiftelser, boer Ikke offentlige institusjoner sammen med private, men kan etablere interkommunalt selskap med kommuner og fylkeskommuner som deltakere etter lov 1999 nr 6

53 ANS – den enkelte deltakers rettigheter
To hovedgrupper: Organisatoriske: Rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse Økonomiske: Retten til andel av selskapets overskudd

54 ANS – den enkelte deltakers plikter
Den enkelte deltakers ansvar for selskapets forpliktelser, sel § 2-4 Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet

55 Fordeling av rettigheter og plikter
Fordeling av økonomiske rettigheter: Hovedregel: Fordeling etter antall deltakere, sel jfr § 2-25 (1) Forutsetning og begrunnelse: Heftelse etter sel § 2-4 I selskaper med delt deltakeransvar: Fordeling etter den brøk som gjelder ved fordeling av ansvar for gjelden, Sel § 2-25 (3)

56 Fordeling av plikter i ANS – deklaratoriske regler
Utg pkt: Deltaker hefter etter sel § 2-4 første ledd ubegrenset; og solidarisk Regress mot selskapet, sel § 2-5 (1) Regress mot de øvrige deltakerne, sel § 2-5 (2). Deltakernes ansvar er subsidiært Deltakeransvaret i regressomgangen har en annen fordelingsnøkkel enn selskapets ansvar i regressomgangen.

57 Organisatoriske rettigheter i ANS
Øverste selskapsorgan er selskapsmøte, sel § 2-8 Hvilken innflytelse har den enkelte deltaker? Stemmerett flg som hovedregel person og IKKE eierandel, jfr sel § 2-12 (1) 2. setning forutsetningsvis

58 Aksje-/allmennaksjeselskap
Deltaker i AS/ASA – aksjonær aksjeeier Hvem kan eier aksje? Fysiske personer Selskaper Andre sammenslutninger Aksjeselskap som på grunn av avtale eller selskapsandeler i et annet aksjeselskap har bestemmende innflytelse i det andre selskapet, utgjør et konsern, asl/asal § 1-3(2)

59 Rettigheter knyttet til den enkelte aksje
Eierbeføyelsene knyttet til en aksje deles i to: Organisatoriske rettigheter Økonomiske rettigheter Grensen er ikke skarp; F eks vil det kunne knyttes betydelige verdier til organisatoriske rettigheter (f eks kontrollpremie)

60 Økonomiske rettigheter knyttet til aksje, eksempler
Retten til utbytte Retten til utbetaling ved kapitalnedsettelse, oppløsning av selskapet eller innløsning av aksjer

61 Organisatoriske rettigheter
Omfatter rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse Stemmerett på GF Møterett på GF Talerett på GF Rett til anlegge anfektelsessøksmål, jf asl/asal § 5-22 Rett til å kreve oppnevnt nøytral møteleder, bare i ASA, se § 5-12(2)

62 Likhetsprinsippet Asl/asal § 4-2: Alle aksjer i selskapet har lik rett dersom ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter Innflytelse beregnet etter kapitalandel istedenfor etter ”hoder” som i ANS Beslutninger som medfører inngrep i likhetsprinsippet, krever kvalifisert flertall, se asl/asal § 5-18 (2) og § 5-20 nr 4

63 Atskille eiendomsrett til aksje og eierbeføyelsene knyttet til aksje?
Organisatoriske rettigheter kan som hovedregel ikke skilles fra eiendomsretten til aksjen Utøvelse av stemmerett i forbindelse med overdragelse av eiendomsrett til aksje, Polarisdommen Rt 1966 s 1120 Ulike løsninger asl og asal § 4-2 Foreslått endring i asaloven Min artikkel i NTS nr s 357 flg

64 Organisatoriske rettigheter forts
Fullmakt, asl/asal § 5-22 Forvalterregistrerte aksjer, bare i ASA asal § 4-10 Bare for utenlandske eiere, er under vurdering om ordningen skal utvides til også omfatte norske eiere Kan betraktes som en form for fullmaktsforhold Denne form for fullmakt gir bare rett til å ivareta aksjeeieres økonomiske rettigheter

65 Økonomiske rettigheter
Adgangen til å skille disse fra aksjen langt videre, jfr forutsetningsvis asl/asal § 4-2 første ledd annen setning Selskapets adgang til å gjøre dette krever: vedtektsbestemmelse, forutsetningsvis asl/asal § 2-2 ved stiftelse Senere vedta vedtektsbestemmelse om dette: se asl/asal § 5-19 første ledd

66 Økonomiske rettigheter
Aksjeeiers adgang til å skille disse fra aksjen: Kna overdra retten til å utbytte til andre for en 2 årsperiode, jfr asl/asal § 8-3 (2) Pantsettelse av aksjen, retten til utbytte kan overdras til panthaver Ikke tidsbegrenset MEN: panthaver oppebærer utbytte i pantsetters interesse

67 Registrering av aksjeeiere
Aksjeeierbok, asl § 4-5 Etablere verdipapirregister i en verdipapirsentral, asl § 4-4 ASA: Plikter å opprette et verdipapirregister, asal § 4-4

68 Stiftelse av ANS Normalt ved uttrykkelig avtale
Registrering er intet vilkår for stiftelse Krav til avtalens innhold etter sel § 2-3 (2) - et nødvendig vilkår for stiftelse? Annet grunnlag enn avtale; f eks sameigeloven § 4, ”Faktisk” grunnlag

69 INNSKUDD i ANS Ingen lovbestemt innskuddsforpliktelse, sel § 2-6 (1)
Avtales innskudd, skal dette reguleres i selskapsavtalen, sel § 2-3 (2) e Ingen krav til egenkapital i ANS

70 Registrering Alle næringsdrivende selskaper skal registreres i freg, fregloven § 2-1 første ledd nr 3 Alle ANS som definert i sel § 1-2 (1) b skal registreres Indre selskap skal ikke registreres, sel § 1-2 (1) c Meldeplikten påhviler hver enkelt deltaker hvis selskapet ikke har et styre, sel § fregl § 4-2 første ledd nr 2 Registreringen intet vilkår for at selskapet kan pådra seg forpliktelser

71 Aksjeselskap/ allmennaksjeselskap
Detaljerte regler om stiftelse i asl/asal kap 2. Tre hovedhensyn bak reglene: Reglene skal skape klarhet om selskapets eksistens og innhold Reglene skal beskytte den enkelte deltaker som går inn i selskapet Reglene skal sørge for at deltakerne oppfyller visse minstevilkår som motytelse til den begrensete heftelsen for selskapets forpliktelser

72 Stiftelsesprosessen i as/asa
TO (TRE) trinn: Opprettelse av stiftelsesdokument med vedlegg Underskriving av stiftelsesdokumentet (Registrering i Foretaksregisteret)

73 Stiftelsesprosessen Opprettelse av stiftelsesdokument, jfr asl/asal § 2-1 § 2-1 (1) minstekrav til dokumentets innhold § 2-1 (2) krav til dokumentets innhold dersom: tingsinnskudd noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen Selskapet skal dekke utgiftene v stiftelsen

74 Når gjelder stiftelsesreglene ? som er drevet i en annen form
√ Selskapets virksomhet nyetableres √ Aksjeselskapet viderefører virksomhet som er drevet i en annen form √ Fusjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet alternativ √ Fisjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § annet ledd, 1. alt. √ Enkelte av reglene kommer til anv. ved omdannelse fra AS til ASA, asl. § 15-1 annet ledd √ Virksomhet tas opp på basis ”tomt” AS/ASA ??

75 Simultanstiftelse asl/asal 1997
Åpner bare for Simultanstiftelse Aksjespredning til allmennheten oppnås ved: Salg (spredningssalg) Etterfølgende kapitalutvidelse Begrunnelse: Lovteknisk forenkling Erstatte stifterne med styret v/henvendelse til allmennheten

76 Stiftelsesprosessen Opprettelse av stiftelsesdokument, jfr asl/asal § 2-1 § 2-1 (1) minstekrav til dokumentets innhold § 2-1 (2) krav til dokumentets innhold dersom: tingsinnskudd noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen Selskapet skal dekke utgiftene v stiftelsen

77 Stiftelsen Stiftelsesdokumentet er i realiteten en stiftelsesavtale
Stifterne tar initiativet til og gjennomfører stiftelsesprosessen inntil selskapets organer er på plass Stifterne kan pådra seg erstatnings- og straffeansvar

78 Minimumskrav til stiftelsesdokumentets innhold
Asl/asal § 2-1 første ledd jfr §§ 2-2 og 2-3: Vedtekter , jfr § 2-2 § 2-3: Stifternes navn mv Antall aksjer hver stifter skal tegne Aksjeinnskuddet Tidspunkt for oppgjør av aksjeinnskudd Styremedlemmer og revisor

79 Tillegggskrav til stiftelsesdokumentets innhold:
Fremgår av § 2-1 annet ledd som viser til §§ 2-4, 2-5 § 2-4: Aksjeinnskudd med annet enn penger Selskapet skal overta eiendeler og selv yte vederlag i annet enn aksjer Noen skal ha særskilte rettigheter i selskapet

80 Selskapets adgang til å dekke stiftelses-
utgiftene er regulert i § 2-5 § 2-5 må sees i sammenheng med § 2-8: √ At aksjeinnskuddet skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelse, § 2-8 tredje ledd, annen setning √ Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital, § 2-8 fjerde ledd

81 Aksjeinnskudd i annet enn penger
Krav til redegjørelse etter § 2-6 Begrunnelse for regelen? Innebærer ulikt krav til redegjørelse i AS og ASA en realitetsforskjell?

82 Aksjeinnskudd og aksjekapital
Krav til min aksjekapital, aslasal § 3-1 AS: ASA: 1 mio. Fordelt på en eller flere aksjer som lyder på SAMME beløp, § 3-1(2) Aksjenes pålydende skal fremgå av vedtektene, § 2-2 (1) nr 5 Aksjenes pålydende ”Aksjekurs”, ”tegningskurs”.

83 Registrering Selskapet skal meldes til F.reg. innen 3 mnd. Asl/asal § 2-18 (1) Ved fristoversittelse nektes reg. § 2-18 (3) Reg. betinget av at aksjekapital innskuddet er innbetalt i sin helhet, asl/asal § 2-11

84 Ugyldig aksjetegning Asl/asal § 2-10 – ved stiftelse
Asl/asal § 10-7 gir bestemmelsen tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse. Stiftelse: aksjetegning på stiftelsesdokument, asl/asal § 2-9 Aksjekapitalforhøyelse, i GF protokoll eller på særskilt tegningsformular, asl/asal § 10-7

85 AKSJETEGNING mellom tegnerne og selskapet
Er et gjensidig bebyrdende forhold mellom tegnerne og selskapet I utgangspunktet: Alminnelige avtalerettslige regler Modifikasjoner av hensyn til 3. mann – andre aktuelle og fremtidige tegnere – kreditorene Spesialregler i asl./asal. og lov om verdipapirhandel Etter registrering er adgangen for tegner til å påberope seg at tegningen er ugyldig, sterkt begrenset

86 Ugyldig aksjetegning Svake ugyldighetsgrunner, jf § 2-10 (2) første setning jfr § 10-7(3) og mangelfulle/uriktige opplysninger i tegningsgrunnlaget kan bare gjøres gjeldende før registrering i Freg Labogasdommen Rt 1996 s 1463

87 Ugyldig aksjetegning Sterke ugyldighetsgrunner kan gjøres gjeldende også etter registrering, § 2-10 (3) 2 setning og § 10-7 (3) Rt 2003 s 1574 Scandic Markiser mislighold etter registrering kan ikke gi grunnlag for tilbakebetaling av aksjeinnskudd Rt 2001 s 1513 selskapet kan påberope seg manglende kompetanse hos styret for å hevde seg ubundet av kapitalutvidelse også etter registrering

88 Tegnerens alternative beføyelser:
Selskapet kan de lege lata ikke holdes erstatnings- ansvarlig overfor sine aksjonærer som følge av uriktige opplysninger v (stiftelse) kapitalforhøyelse Sammenheng med den begrensede adgangen til å påberope seg at aksjetegning er ugyldig. Det økonomiske resultatet langt på vei det samme for Selskapet. Selskapet kan ikke utstede gyldig skadesløserklæring overfor tilrettelegger

89 statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med
LOV OM GARANTISTILLELSE FRA STATOIL ASA VED EMISJON OG SALG AV STATENS AKSJER LOV § 1. Ved emisjon (kapitalforhøyelse) eller salg av statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med samtykke av Kongen stille nødvendige garantier i forbindelse med emisjonen eller salget, herunderavgi skadesløserklæring for krav som følge avuriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i de prospekter som benyttes ved fremsettelse av tilbudet om å tegne eller kjøpe aksjer i selskapet. Slike garantier skal fastsette en beløpsmessig grense for selskapets ansvar, på hvilet tidspunkt garantienbortfaller og angi andre bestemmelser om omfangetav selskapets ansvar.

90 av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA
LOV OM GARANTI FRA STATOIL ASA VED AKSJESALG § LOV § 2. Krav etter garantier avgitt i medhold av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA uten hinder av ellers gjeldende selskaps- og verdipapirrettslige prinsipper og regler.

91 Tegnerens alternative beføyelser forts
Høring – etterkontroll av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Forslag til asal § 10-7 (3) nytt 3. og 4. punktum om adgang til å utstede skadesløserklæring til tilrettelegger

92 VIII Selskapsavtale, AS/ASA vedtekter og aksjonæravtale
ANS: selskapsavtalen vesentlig samme funksjon som stiftelsesdokument og vedtekter i AS/ASA AS/ASA krav til å opprette stiftelsesdokument/vedtekter ANS: krav til å opprette selskapsavtale Selskapsavtalen forutsatt å være enklere enn stiftelsesdokument/vedtekter i AS/ASA

93 Selskapsavatel ANS forts
Kan bare endres dersom samtlige deltakere er enige, sel § 2-12 første ledd annet pkt Påskrift på selskapsavtalen, § 2-3 første ledd, annen setning Alt. samtlige undertegner protokoll fra selskapsmøte Formelle krav, sel § 2-3 første ledd (skriftlighet, datert, underskrift Min. innholdskrav § 2-3 (2)

94 VEDTEKTER √ varig karakter form for å kunne fravike enkelte
Selskapets ”lover” √ grunnleggende √ varig karakter Loven oppstiller krav om vedtekts form for å kunne fravike enkelte bestemmelser: f.eks.: - § 4-1 aksjeklasser § 4-15 omsetningsbegrensninger § 5-3 unntak fra regelen om at hver aksje gir én stemme § 6-6 unntak fra regelen om styrets funksjonstid § 6-24 unntak fra regelen om styrets beslutningsdyktighet § 12-7 innløsning av aksjer

95 VEDTEKTER - MINSTEKRAV:
Asl./asal. § 2-2 asl. § 2-2 nr. 1 – Foretaksnavn AS/ASA asal. § 2-2 nr. 2 Begrunnelse: Identifisere selskapet asl. § 2-2 nr Forretningskontor asal. § 2-2 nr. 3 Begrunnelse: Aksjonærene, andre private, offentlige myndigheter kommer i kontakt med selskapet asl. § 2-2 nr. 3 - Virksomhet asal. § 2-2 nr. 4 Begrunnelse: Sette grenser for styrets kompetanse Sette grenser for det alminnelige GF’s flertalls kompetanse asl. § 2-2 nr Aksjekapitalens størrelse asal. § 2-2 nr. 5 Begrunnelse: Ledd i regelverk til å beskytte kreditorene

96 asl. § 2-2 nr. 5 - Aksjenes pålydende
asal. § 2-2 nr. 6 Begrunnelse: Angir den enkelte eierandel i selskapet. Har betydningfor retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet. asl. § 2-2 nr Antall styremedlemmer asal. § 2-2 nr. 8 asl. § 2-2 nr. 7 - Om selskapet skal ha flere daglige ledere asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 2 bokstav d asal. § 2-2 nr. 7 - Antall aksjer Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 3 asl. § 2-2 nr. 8 - Hvilke saker som skal behandles på ordinær GF Begrunnelse: Informasjon asl. § 2-2 nr. 9 - Om selskapet skal registreres i VPS Begrunnelse: For AS: Rettsvernregler ASA: VPS-loven § 1-2 § 2-2 annet ledd Begrunnelse: jfr. § 1-1 tredje ledd nr. 2

97 potensielle aksjonærer eller mellom disse og tredjemann om utøvelse
AKSJONÆRAVTALE Andenæs’ definisjon: ”en avtale mellom nåværende og potensielle aksjonærer eller mellom disse og tredjemann om utøvelse av aksjonærrettigheter i selskapet” kontraktsrett Aksjonæravtale selskapsrett

98 HVA KAN REGULERES I AKSJONÆRAVTALE ?
Alle typer aksjeeierrettigheter Eksempler: Økonomiske rettigheter – retten til tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse – fortrinnsrett til nye aksjer v. emisjon – beslutning om utbytte Forvaltningsrettigheter – stemmerett og andre rettigheter på GF (stemmerettsavtale) Avtaler som skal styrke minoritetsrettigheter Disposisjonsrettighet (retten til å overdra aksjer)

99 AKSJEEIERAVTALE PRO CON Kan inngås før selskapet stiftes
Enklere å endre enn vedtektene Avtalefriheten strekker seg lenger enn adgangen til å regulere forholdet i vedtektene Partene har ikke det nødvendige vedtektsflertall CON Vedtektsregulering kan være bedre valg ved regulering av permanent karakter Knytter seg betydelig usikkerhet til aksjonæravtalens rettsvirkninger. Aksjonæravtaler har som utgangs- punkt ikke selskapsrettslige virkninger Aksjeeieravtaler får ikke publisitet (kan også være en fordel)

100 Rt. 1995 s. 46 Aksjonærer: Nimbus Brudevold Kværneland Vedtekts-
børsnotert selskap Vedtekts- fastsatt stemme- rettsbegrensning Nimbus - Brudevold: Avtale om at B skulle stemme i samsvar med N’s instrukser Motstrid: vedtekter - avtale Hel eller delvis ugyldighet ?

101 RG 1992 s. 982 Agder Vedtektsbestemmelse – aksjonærene forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer MOTSTRID med: Aksjonæravtale – en mindre krets aksjonærer overdragelse av aksjer

102 Aksjonæravtale inngått mellom:
Den norske stat Den svenske stat Tingsinnskudd Tingsinnskudd I egenskap av aksjeeiere i: Newtel AB (”TELIANOR”) Morselskap Datterselskap TELENOR Datterselskap TELIA

103 Telianoravtalen pkt. 9.8 ”Dersom det oppstår motstrid mellom
bestemmelser i Avtalen og bestemmelser i Vedtektene, og med mindre noe annet følger av det som står i Avtalen, skal bestemmelsene i Avtalen ha forrang”

104 TELIANOR ”Partene skal gjøre alt de kan for å endre
Vedtektene for å eliminere slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne avtalen implementeres i vedtektene”

105 STYRET 4 + + 4 12 8 aksjonærvalgte styremedlemmer
ansatterepresentanter 12 medlemmer Vedtektsfeste Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer

106 Oppsummering: Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til
aksjonæravtaler: Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår - tolkingsspørsmål Aksjonæravtalen misligholdes av en part. Er heving hensiktsmessig for den part hvis rett er krenket ? Kan heving av aksjeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser ? Hvordan løse motstrid vedtekter - aksjeeieravtale ? Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlige flertallskrav i styret ? Kan valg av styret delegeres til andre? Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonær til å instruere styret ?

107 STYRET 4 + + 4 12 8 aksjonærvalgte styremedlemmer
ansatterepresentanter 12 medlemmer Vedtektsfeste Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer

108 Oppsummering: Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til
aksjonæravtaler: Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår - tolkingsspørsmål Aksjonæravtalen misligholdes av en part. Er heving hensiktsmessig for den part hvis rett er krenket ? Kan heving av aksjeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser ? Hvordan løse motstrid vedtekter - aksjeeieravtale ? Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlige flertallskrav i styret ? Kan valg av styret delegeres til andre? Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonær til å instruere styret ?

109 IX Kreditorenes stilling i AS og ANS
ANS kan på dra seg forpliktelser, jf sel § 2-1 (1) Grensen mellom selskapsforpliktelser og særforpliktelser Avgjøres etter fortolkning av selskapsavtalen Selskapsdeltaker betaler selskapsforpliktelse, refusjonskrav, § 2-5 og § 2-26 (2)

110 Selskapskreditorenes stilling forts
Selskapet og deltakerne hefter solidarisk overfor selskapskreditor, jf § 2-4 Deltakeransvaret er direkte .. Men ikke ubetinget prinsipalt, kreditor må først fremme krav mot selskapet, jf § 2-4 annet ledd (beneficium ordinis) Lovens normalordning kan fravikes i avtale, sel § 2-4 (3) Det kan åpnes konkurs i ANS, dekn § 4-2 jf sel § 4-1

111 Selskapskreditorenes stilling forts
Hovedregelen om det prinsipale og solidariske deltaker ansvaret kan fravikes ved avtale. Heftelsesformen skal registreres, fregl § 3-4 For eksempel: Kan avtale delt ansvar (pro rata ansvar) Kan avtale en mer omfattende beneficium ordinis enn hva som flg av sel § 2-4 (2).

112 Innfriende deltakers regress
Selskapsdeltaker kan straks kreve tilbake det han har betalt av fellesforpliktelser hos selskapet, sel § 2-5 (1) Deretter om nødvendig regress hos øvrige selskapsdeltakere etter fradrag for hans andel av gjelden, § 2-5 (2) jf § 2-4 (2) Den enkelte hefter i regressomgangen etter den andelen som følger av selskapsavtalen. Dersom en deltaker ikke kan betale, fordeles hans andel blant de øvrige

113 Selskapskreditorenes stilling AS/ASA
Bare selskapskreditorene kan kreve dekning hos selskapet Aksjeeiernes særkreditorer kan beslaglegge aksjene vedkommende eier Aksjeselskapet kan tas under konkursbehandling Aksjeeiers ansvar overfor kreditorene er begrenset og indirekte, asl/asal § 1-2

114 X Selskapsformuen ANS Grensen mellom selskapsformuen og deltakernes særformuer Utøvelse av selskapets eierrådighet, jf reglene om forvaltningen av selskapet under avsnitt XI Den enkelte deltaker kan bare råde over selskapets eiendeler i selskapets interesse Den enkelte deltaker kan ikke råde over en andel av selskapets midler som tilsvarer hans eierandel Deltaker kan bare råde over sin selskapsandel

115 Selskapsformuen forts
Selskapet ANS har fordring mot debitor A. Selskapsdeltaker B skylder A penger. A er derfor særkreditor A fremmer sitt krav mot B Selskapsdeltaker B kan ikke motregne med selskapet ANS krav mot selskapdebitor A

116 Selskapsformuen forts
Selskapskreditor C gjør gjeldende selskapets krav mot selskapsdeltaker B Selskapskreditor C skylder samtidig selskapet penger og er derfor også selskapsdebitor B kan benytte selskapets krav mot C til motregning mot Cs krav (dersom selskapets krav er ubetinget) Begrunnelse: sel § 2-4

117 Egenkapital og fremmedkapital
EK = summen av verdien av alle selskapets eiendeler – gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Gjeld

118 Utdeling fra ANS Utg er regnskapsloven nr ´s regler sett i sammenheng med selskapsloven Årsregnskapet består av to deler: Resultatregnskapet og …. Balansen

119 Utdeling fra ANS Resultatregnskapet gir et bilde av selskapets drift i regnskapsåret (oversikt over utgifter og inntekter) Balansen har en oppstilling over selskapets eiendeler og gjeld

120 Utdeling fra ANS Resultatregnskapet skal angi resultatet for året, regnskapsl § 6-1 pkt 29 Er resultatet positivt, skal overskuddet godskrives selskapets balanse, regnskapsl § 6-2 C, pkt. 2 ANS: Andel av selskapets overskudd godskrives den enkelte deltakers kapitalkonto i selskapets balanse

121 Utdeling fra ANS Underskudd belastes den enkelte deltakers kapitalkonto Loven inneholder ikke lenger om bundne fonds Begrensninger i utdelingsadgang kan avtales Deklaratorisk hovedregel: overskudd/underskudd deles etter hoder, sel § 2-25 (1) Kan fravikes v/avtale § 2-25 (4)

122 Utdeling fra ANS Selskapsmøte fastsetter selskapets årsregnskap og dermed hva som skal utbetales i utbytte, sel § 2-26 (3) Loven åpner for at hele årsoverskuddet kan utdeles

123 Selskapskapitalen AS og ASA
Lovenes regler skal sørge for at den registrerte aksjekapital virkelig tilføres selskapet, f eks §§ 2-6, 2-7, 2-12 og 2-19. Skal bidra til at selskapskapitalen beholdes i selskapet, f eks §§ 8-1, 8-5, 8-6, 8-10 Materielle regler om krav til forsvarlig egenkapital, asl/asal §§ 3-4 og 3-5

124 Selskapskapitalen AS og ASA
Skal begrense bruken av selskapskapital til formål uten tilknytning til selskapet, f eks §§ 3-8 og 3-9 Skal forhindre at ledelsen beriker seg selv på selskapets bekostning, f eks §§ 6-17 og 17-1

125 FRI EGENKAPITAL konsernbidrag - § 8-5
Har betydning for: utbytte asl./asal § 8-1 (3) jfr. § 16-9 konsernbidrag - § 8-5 Selskapets tilbakekjøp av egne aksjer, § 9-3 selskapets adgang til å gi gaver § 8-6 (3) Yte lån/stille sikkerhet for personer i bestemte stillinger § 8-7

126 Bundet egenkapital Aksjekapital + Bundne fonds = Bundet egenkapital
Jfr asl/asal §§ 3-2 og 3-3

127 Selskapskapitalen 1) AKSJEKAPITALEN 2) OVERSKUDDSFOND 3) FOND FOR
Egenkapital = Eiendeler ÷ Gjeld HVILKE REGNSKAPSPOSTER UTGJØR SELSKAPSETS BUNDNE EGENKAPITAL? ASL/ASAL §§ 1) AKSJEKAPITALEN 2) OVERSKUDDSFOND 3) FOND FOR VURDERINGSFORSKJELLER

128 Reglene om BUNDET EGENKAPITAL:
Setter kvantitative begrensninger på selskapets disposisjoner. Baseres på formelle kriterier Sier intet om selskapets adgang til å råde over bestemte eiendeler

129 AKSJEKAPITALEN på en eller flere aksjer som
AKSJEKAPITALEN skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene knytter seg til, jf asl/asal § 3-1 (2) Aksjenes samlede pålydende utgjør selskapets totale AKSJEKAPITAL. Aksjenes pålydende angir den enkeltes eierandel i selskapet. Eierandelen har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet. AKSJEKAPITALENS størrelse og aksjenes pålydendes kal angis i vedtektene, asl. § 2-2 nr. 4 og 5 og asal. § 2-2 nr. 5 og 6.

130 Aksjeeierregisteret inneholder opplysninger
… fortsetter Aksjenes pålydende vil fremgå i F.reg, f.reg. § 3-1 nr. 1 og § 3-1 a nr. 1. Verdipapirregister: Aksjeeierregisteret inneholder opplysninger om størrelsen på AKSJEKAPITALEN og aksjenes pålydende, jfr. asl. § 4-4 jfr. asal. § 4-4 (2) nr. 2 og 3. Aksjenes pålydende angir det minste beløp, som må innbetales v/ stiftelsen.

131 ”Mellomstasjon for tanken” Ikke knyttet til bestemte eiendeler
HVA ER AKSJEKAPITAL? Innskuddskapital Tallangivelse ”Mellomstasjon for tanken” Ikke knyttet til bestemte eiendeler Hva betyr det at ”selskapet har tapt sin aksjekapital”? Aksjekapital er en egen post i selskapets balanse, regnskl§ 6-2 I nr 1

132 ASl/ASAL § 3-4

133 Risiko ved virksomhetens art Omfanget av virksomheten
Asl./asal. § 3-4 Krav til forsvarlig egenkapital Egenkapitalen ”forsvarlig”i forhold til: Risiko ved virksomhetens art Omfanget av virksomheten

134 NÆRMERE OM § 3-4 Virksomheten må tilpasses egenkapitalen
EK vurderes ut fra forutsetningen om fastsatt drift, så lenge denne forutsetningen er mest sannsynlig Den REELLE egenkapitalen; ikke den balanseførte skal legges til grunn basert på en forsvarlig vurdering Selskapets gjeldseksponering Forholdet mellom gjeld og egenkapital Type fremmed finansiering Kortsiktig versus langsiktig finansiering Risikoen ved virksomheten påvirker kravet til egenkapital

135 Handleplikt ved tap av egenkapital
Asl/asal § 3-5 Handleplikten utløses ved 2 alt: 1 alt innebærer en henvisning til vurderingen som må foretas etter § 3-4 2 alt. ”…hvis det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen”.

136 Handleplikt ved tap av egenkapital
Handlepliktens innhold: Ved 1 alt. Styret skal straks behandle saken og innkalle til GF innen rimelig tid. Foreslå tiltak Ved 2 alt. Straks behandle saken. Innkalle til GF innen 6 mnd i ASA og inne rimelig tid i AS. Foreslått en presisering i Justisdept. Høringsbrev mht hva tiltaket skal gå ut på: sørge for at EK igjen blir forsvarlig.

137 asl./asal. § 3-6: Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapital- nedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper og tilbakebetaling etter oppløsning Som utdeling fra selskapet regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen

138 ASL/ASAL § 3-6 (2): Nærmere om utbyttebegrepet:
”Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode……” Nærmere om utbyttebegrepet: Krav til sammenheng mellom aksjeeiet og utbetalingen, Rt 1995 s 1026 Eksempler på overføring: Utbetaling av kontanter, overdragelse av fordringer, ettergivelse av gjeld, overdragelse av aksjer, fast eiendom, løsøre, vederlagsfri bruk, leie til pris under markedspris

139 Utbyttebegrepet forts
Rt 2000 s 2033 – spørsmål om rådgivningshonorar anses som utbytte. ”Jeg antar at utbyttesynspunktet må forbeholdes tilfeller der rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne”.

140 Utbyttebegrepet forts
-Aksjeeier som samtidig er ansatt i selskapet – grensen lønn/utbytte Overføringer av verdier på grunnlag av gjensidig bebyrdende avtaler er ikke utbytte. Må skje til markedsvilkår Utdeling til andre enn de som er aksjeeiere på overføringstidspunktet.

141 Utbytterammen ASl/asal § 8-1:
Tre kumulative vilkår: Selskapet må ha en egenkapital i forhold til senest godkjent balanse som etter visse fradrag overstiger aksjekapitalen og visse bundne fonds Selskapet må en egenkapital som overstiger 10% av balansesummen Det må gjøres fradrag i det beløpet som er gjenstand for utdeling (fri egenkapital) for underskudd som forventes å inntre etter balansedagen (Forsiktighetsregelen, jf 4 ledd)

142 Asl/asal § 8-1 1 ledd: utbytte kan bare deles ut av årsresultatet og annen egenkapital med fradrag for bestemte poster 2 ledd: oppstiller krav til selskapets egenkapital 3 ledd: definerer fri egenkapital 4 ledd oppstiller ”forsiktighetsprinsippet”

143 UTBYTTERAMMEN FORTS. FRADRAGSPOSTENE
Udekket underskudd Forskning/utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel Pålydende verdi av egne aksjer Kreditt og sikkerhetsstillelser Avsetning etter lov og vedtekter

144 Utbytterammen forts Selskapet kan ikke dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er eller blir mindre enn 10% av balansesummen Ikke fradragsposter (GW;FOU o.l.) All egenkapital teller med fullt ut ved beregningen Alle utdelinger etter balansedagen som påvirker EK må hensynstas

145 UTBYTTERAMMEN FORTS. Forsiktighetsregelen i asl/asal § 8-1 (4):
Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forvente så inntreffe - negative resultater og tap

146 XI Organisasjon og representasjon
ANS – selskapsmøtet Øverste selskapsorgan, § 2-8 (1) Eiermøte Obligatorisk organ, jf sel § 2-8 forutsetningsvis Alm regel at alle selskapsdeltakerne har rett til å delta, § 2-8 (2)

147 IX Organisasjon og representasjon
Selskapsmøtets myndighetsområde/kompetanse Øverste myndighet, sel § 2-8(1) Hvis ANS ikke har styret/daglig leder, kan selskapsmøte treffe beslutning i alle saker Selskapsmøtet kan instruere/omgjøre styrets og daglig leders vedtak dersom annet ikke er avtalt, men ikke treffe vedtak i første hånd i saker som hører under andre organers kompetanse

148 Organisasjon og representasjon
Stemmerett: Bare deltakerne (ikke ansatte representanter, sel § 2-9), § 2-12 Utg pkt er at det gjelder krav om enstemmighet Stemmeretten følger normalt person og ikke selskapsandel (hver deltaker har én stemme) Kan fravikes

149 Organisasjon og representasjon
Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet Praktisk dersom selskapet ikke har styre/daglig leder Sel § 2-20 første ledd: Den enkelte deltaker kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den daglige driften og som andre deltakere ikke har motsatt seg. Dersom selskapet har styre/daglig leder, har deltaker ikke slik kompetanse

150 Organisasjon og representasjon
Styret, sel § 2-13 fakultativt organ Ikke minstekrav til antall medlemmer Styret velges av selskapsmøtet, jf § 2-13 første ledd, annet punktum Styret kompetanse: er å forestå den alminnelige forvaltningen av selskapets anliggender, § 2-13 (1) annet punktum Kompetansefordeling styre/daglig leder, sel § 2-18 (3)

151 Organsisasjon og representasjon
Hva representasjon innebærer Representasjonsrett er rett til å forplikte selskapet i forhold til 3 mann Mest vidtrekkende representasjons rett er retten til å tegne selskapet; signaturrett eller firmategningsrett Innebærer en alminnelig adgang til å forplikte selskapet Prokura, se prokuraloven 1985 nr 80 § 1. Omfatter ikke retten til å selge/pantsette fasteiendom Daglig leders representasjonsrett

152 Organisasjon og representasjon
ANS – selskapsmøtet forvalter selskapet, mens den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel § 2-21 første ledd Det kan avtales at bare en eller noen deltakere skal ha signaturrett eller at signaturretten må utøves i fellesskap, sel § 2-21 første ledd annet punktum

153 Organisasjon og representasjon
Dersom selskapet har et styre, tilligger signaturretten dette, sel § 2-21 annet ledd Styrets signatur inneholder ikke saklige begrensninger Signatur tilligger styret som kollegialt organ dersom selskapsmøtet ikke har bestemt noe annet

154 AS/ASA –lovfestede organer - oversikt
Generalforsamling, asl/asal kap 5. Obligatorisk Styre, obligatorisk, asl/asal § 6-1. Daglig leder, asl/asal § 6-2 Obligatorisk i ASA Obligatorisk i AS med aksjekapital over 3 mio. Bedriftsforsamling, § 6-35, som utg. pkt. obligatorisk dersom selskapet har over 200 ansatte,

155 Generalforsamling Øverste selskapsorgan, asl/asal § 5-1 Eiernes organ
Skal fatte vedtak i beslutninger som er av grunnleggende betydning for selskapets organisasjon, f eks vedtektsendringer, asl/asal § 5-18 Velger styret, § 6-3 Treffer beslutninger i saker av vesentlig betydning for aksjonærene, f eks om utdeling av utbytte, § § 5-5 (2) Kan gi styret retningslinjer og instruere i enkeltsaker, omgjøre styrevedtak

156 Generalforsamling Stemmerett – utg pkt. Hver aksje gir én stemme, asl § 5-3/asal § 5-4 Stemmeretten er knyttet til aksje og kan ikke overdras til andre Stemmerett i AS/ASA knyttes til kapitalinnehav og ikke prinsippet om at hver aksjonær har én stemme Utslag av det aksjerettslige likhetsprinsipp, asl/asal § 4-1 Ulike former for stemmerettsbegrensninger kan flg av lov eller vedtekt, asl § 5-3/asal § 5-4

157 Flertallskrav på GF Alminnelig flertall, asl/asal § 5-17 (simpelt flertall, mer enn 50% av stemmene) GF er vedtaksført uten hensyn til antall fremmøtte Kan fravikes i vedtekt og lov Valg/ansettelser: relativt flertall, § 5-17 (2) Kvalifisert flertall: Vedtektsendringer, § 5-18 (1) ”negativ kontroll”

158 Flertalls krav på GF § 5-18 (2): Tilleggskrav i forhold til kravet i 1 ledd. Dvs at kravet i første ledd må være tilfredsstilt PLUSS: Beslutningen må ha tilslutning fra eiere av 2/3 av den representerte kapital i den klassen som får sine rettigheter forringet § 5-18 (2) 2 setning: halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksje i noen annen klasse må ha stemt for § 5-18 (3): Det kan inntas STRENGERE krav i vedtektene

159 Flertallskrav på GF § 5-19: oppstiller krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den aksjekapital som er representert på GF: Aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapsformuen reduseres på annen måte enn bestemt i § 2-2 annet ledd Vedtektsendringer som gjelder omsetningsbegrensninger som styresamtykke, forkjøpsrett, aksjeeiere skal ha bestemte personlige egenskaper

160 Flertallskrav på GF § 5-20 enstemmighetskrav
Fra samtlige berørte aksjonærer (ikke bare fremmøtte) Gjelder bare for allerede utstedte aksjer Særlig inngripende vedtak Hva innebærer § 5-20 nr 2 ”innskrenkning i retten til å erverve aksjer”?

161 Organisasjon og representasjon
STYRET. Underordnet GF (og bedriftsforsamling) overordnet daglig leder Styret som hovedregel bundet av GF direktiver og instruks i enkeltsaker Styret må ikke iverksette GF vedtak dersom disse strider mot lov eller vedtekter, § 6-28 annet ledd

162 Styrets oppgaver/kompetanse
Asl/asal § 6-12 – forvaltning Asl/asal § 6-13 – Kontroll Flytende grense mellom de to Styrets plikter i større utstrekning lovfestet i 1997 lovene enn tidligere Bidra til økt bevisstgjøring om styrets plikter Gjøre det enklere for en domstol å ilegge styremedlemmene erstatningsansvar i ettertid

163 Representasjon Et aksjeselskaps representanter er angitt §§ 6-30 (Styret) og § 6-31 (Daglig leder) Styret kan alltid representere selskapet utad og forplikte det gjennom avtaler Det samlede styret tenger selskapets firma, asl/asal § 6-30 En annen ordning kan fremgå av vedtektene eller fullmakt , § 6-31 Det skal fremgå av melding til Freg hvem som representerer selskapet, fregl § 3-1 nr 6 og § 3-1a-nr 7

164 Representasjon Daglig leder
Representerer selskapet på områder som faller under den daglige ledelse (daglig drift), § 6-32 Daglig leder kan gis prokura eller signaturrett, § 6-31 (se også prokuraloven nr §1) Fullmakt etter alm avtalerettslige regler

165 Overskridelse av myndighet
Asl/asal § 6-33 angir en legitimasjonsregel: Selskapet kan bli forpliktet på de vilkår som angis i § 6-33,selv om: selskapsrepresentanten overskrider sin saklige kompetanse, f eks fordi: representanten overskrider det vedtektsfestede formålet, styret handler i strid med instruks fra GF daglig leder handler i strid med styreinstruks, styret ikke beslutningsdyktig inhabile styremedlemmer deltatt

166 Overskridelse av myndighet
§ 6-33 gjelder ikke: Ved overskridelse av preseptorisk funksjonsfordeling mellom selskapsorganene Ved overskridelse av preseptoriske regler utenfor selskapsloven, f eks Rt 1995 s 46 Nimbus (jf gjennomgangen av aksjonæravtaler) Om selskapet er forpliktet i slike tilfeller, avgjøres av andre regler

167 Overskridelse av myndighet
Styret inngår avtale som er i strid med selskapets vedtektsbestemte formål Utg pkt: asl/asal § 6-33, § 2-2 nr 3 for AS og § 2-2 nr 4 for ASA og fregl § 10-1 (1) Vurdering av medkontrahentens gode/onde tro Oppsummering: selskapets vedtektsbestemte formål har liten betydning som begrensning i styrets legitimasjon

168 Overskridelse av myndighet
For at selskapet skal være ubundet kreves at medkontrahenten ”forsto eller burde ha forstått” den/de som representerte selskapet overskred sin myndighet OG: at det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre disposisjonen gjeldende Uklart hva som ligger i sistnevnte krav