EPDS – screening, erfaringer fra helsestasjonen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11.02.2013 Landsgruppen av helsesøstre NSF Astrid Grydeland.

Presentasjon om: "EPDS – screening, erfaringer fra helsestasjonen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11.02.2013 Landsgruppen av helsesøstre NSF Astrid Grydeland."— Utskrift av presentasjonen:

1 EPDS – screening, erfaringer fra helsestasjonen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Landsgruppen av helsesøstre NSF Astrid Grydeland Ersvik, leder Eli Taranger Ljønes, nestleder

2 Kort om LaH NSF Stiftet 1955 Vel 3100 medlemmer
Jobber kun med faglige spørsmål, ikke lønns- og arbeidssosiale forhold Sentralt styre med frikjøpt leder på 100 % 19 lokale faggrupper Årlig, nasjonal kongress samt lokale fagdager Tidsskrift for helsesøstre VI REPRESENTERER VEL 3100 HELSESØSTRE I NORSK SYKEPLEIERFORBUND.

3 Praksis EPDS- screening tatt i bruk i ca. 150 kommuner
EPDS – et av mange kartleggingsverktøy som innføres I hovedsak benyttet av helsesøstre Opplæring –3-4 dager, R-bup/ Diakonova Veiledning og lokalt oppfølgingsapparat svært variabelt SAMSPILLET MELLOM FORELDRE OG BARN I BARNETS FØRSTE LEVEMÅNEDER ER AV STOR BETYDNING FOR BARNET, OG EN DEPRESJON HOS MOR ETTER FØDSEL KAN HA NEGATIVE EFFEKTER PÅ BARNETS UTVIKLING. BLIR MORS PSYKISKE HELSEPROBLEMER LANGVARIGE, KAN DET FØRE TIL MANGELFULL PSYKOMOTORISK OG EMOSJONELL UTVIKLING HOS BARNET. MED BAKGRUNN I DETTE ER DET VIKTIG AT EN BARSELDEPRESJON FOREBYGGES ELLER OPPDAGES SÅ TIDLIG SOM MULIG. SÅ LANGT ER VEL DE FLESTE AV OSS ENIGE! EDINBURGHMETODEN - MED BRUK AV EPDS SOM SCREENINGSVERKTØY SEKS UKER ETTER FØDSEL - ER NÅ INNFØRT I CA. 150 NORSKE KOMMUNER. DET ER VESENTLIG Å PRESISERE AT EPDS ER ET SCREENINGSINSTRUMENT SOM INDIKERER MULIG TILSTEDEVÆRELSE AV DEPRESJON, OG IKKE ET DIAGNOSTISK VERKTØY. BRUK AV EPDS KREVER – I TILLEGG TIL BRUK AV SKJEMA - EN KLINISK VURDERING OG SAMTALE MED HELSEPERSONELL ETTER UTFYLLINGEN. SELVE SKJEMAET ER KUN EN DEL AV METODEN. DET ER SAGT AT EPDS ER KUN SÅ GOD SOM DEN PERSONEN SOM BRUKER DEN. EN VIKTIG DEL AV DENNE METODEN HAR VIST SEG Å VÆRE HELSESØSTERS MØTE MED FORELDRENE PÅ HJEMMEBESØKET CA. TO UKER ETTER HJEMKOMST FRA FØDE-/BARSELAVDELING. HJEMBESØKET HAR OVER TID BLITT NEDPRIORITERT MANGE STEDER, MENS ENKELTE KOMMUNER DE SISTE ÅRENE HAR GJORT EN AKTIV INNSATS FOR Å STYRKE TILBUDET OM HJEMBESØK TIL ALLE BARSELKVINNER/FAMILIER. EPDS ER BARE ETT AV MANGE KARTLEGGINGSVERKTØY SOM DE SISTE ÅRENE ER UTPRØVD OG INNFØRT I HELSESTASJONEN. INNFØRINGEN SKJER OFTEST AV FAGMILJØ SOM TRADISJONELT IKKE HAR HATT NOEN STOR ROLLE I TJENESTEN, OG DA SÆRLIG R-BUP. DETTE MENER VI ER EN DELFORKLARING PÅ AT TJENESTEN SER UT TIL Å ENDRE KARAKTER; MER OG MER OVER TIL LETING ETTER RISIKO OG AVVIK, OG MER OG MER INDIVIDRETTET ARBEID PÅ BEKOSTNING AV HELSEFREMMENDE, FOLKEHELSETILTAK. DET BEKYMRER OSS, OG DET UROER OGSÅ HELSEMYNDIGHETENE. DE MANGE KARTLEGGINGSVERKTØYENE GJØR OGSÅ AT DET BLIR VANSKELIG FOR DEN ENKELTE LEDER OG DEN ENKELTE KOMMUNE Å SKILLE DE GODE OG HENSIKTSMESSIGE FRA DE SOM IKKE BØR PRIORITERES INN I TJENESTEN. NÅR SÅ HELSETILSYNET I SIN RAPPORT STYRE FOR Å STYRKE FRA 2012 VISER AT STYRINGEN AV HELSESTASJONEN I STOR GRAD ER OVERLATT TIL PERSONALET, SIER DET NOE OM BEHOVET FOR TYDELIGE STYRINGSSIGNAL– OGSÅ HVA GJELDER BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SCREENINGMETODER. JEG NEVNER DETTE FORDI DET ER VIKTIG Å HA ET BILDE AV SITUASJONEN I HELSESTASJONEN NÅR NYE SCREENINGVERKTØY SKAL VURDERES INNFØRT. EDINBURGHMETODEN SLIK DEN BENYTTES I HELSESTASJONENE I DAG, BENYTTES I HOVEDSAK AV HELSESØSTRE. FORUT FOR OPPSTART HAR DE FLESTE GJENNOMGÅTT EN 3-4 DAGERS OPPLÆRING I REGI AV R-BUP ELLER HØYSKOLEN DIAKONOVA. DET ER INGEN FORMELLE KRAV TIL AT OPPLÆRING MÅ GJENNOMFØRES FØR MATERIELLET/METODEN TAS I BRUK, MEN VI MENER –OG FORSKNINGEN VISER - AT DET ER EN FORUTSETNING FOR Å KVALITETSSIKRE BRUKEN. TILBUD OM VEILEDNING FORUTSETTES Å INNGÅ NÅR METODEN TAS I BRUK. KARTLEGGINGER NORSK SYKEPLEIERFORBUND GJENNOMFØRTE I 2010 TYDER PÅ AT CA. 50 % AV HELSESØSTRE TILBYS REGELMESSIG VEILEDNING – ENTEN SOM FØLGE AV BRUK AV EPDS ELLER SOM ANNEN TYPE VEILEDNING. DET FORUTSETTES OGSÅ AT LOKALT TILBUD OM OPPFØLGING ER KLARLAGT OG ETABLERT INNEN SCREENING TAS I BRUK. DET ER IKKE ALLTID TILFELLE. DET KAN INNEBÆRE AT KVINNER SCREENES, DET AVDEKKES BEHOV FOR VIDERE HENVISNING OG OPPFØLGING UTEN AT DET NØDVENDIGVIS ER NOEN Å HENVISE TIL. NOEN HELSESTASJONER HAR PSYKOLOG TILKNYTTET, DE FLESTE IKKE. DET VOKSENPSYKIATRISKE TILBUDET HAR IKKE ALLTID KAPASITET TIL Å PRIORITERE DISSE KVINNENE RASKT NOK. EN ANNEN ERFARING MAN GJØR SEG, ER AT MANGE AV KVINNENE SOM SCORER SÅ HØYT AT DE BØR VIDEREHENVISES, ALLEREDE ER I KONTAKT MED EKS. FASTLEGE ELLER PSYKOLOG . RESULTATENE FRA ET FORSKNINGSPROSJEKT I BÆRUM OG ASKER, TYDER PÅ AT DISSE KVINNENES BARSELDEPRESJON IKKE VILLE BLITT FANGET OPP OM MAN IKKE BENYTTET SKJEMAET I HELSESTASJONEN.

4 Delte erfaringer Bruk av Edinburghmetoden (EPDS og støttesamtaler) oppleves nyttig Kunnskap, økt bevissthet og faglig skjønn viktigst for kvalitetssikring, ikke selve skjemaet Skjemaet gir raskere «tilgang» til dialog rundt temaet Hjembesøk etter fødsel kan forebygge depresjon DET ER EN GANSKE UNISON TILBAKEMELDING AT OPPLÆRINGEN BIDRAR TIL ØKT BEVISSTHET RUNDT TEMAET. KOMBINERT MED FAGLIG TRYGGHET, ERFARING OG FAGLIG SKJØNN GJØR DET AT MAN «FINNER» LANGT FLERE KVINNER ENN MAN GJORDE TIDLIGERE, UTEN BRUK AV METODEN. MAN BLIR TRYGGERE PÅ HVORDAN MAN KAN TA OPP TEMAET MED MOR, OG SPØRRE SLIK AT MAN ÅPNER FOR DIALOG RUNDT DEPRESSIVE SYMPTOMER ETTER FØDSEL. I FORHOLD TIL BRUK AV SELVE SKJEMAET SOM FYLLES UT AV MOR – ER MAN NOE MER DELTE I SYNET. MANGE OPPLEVER AT DET HAR GITT EN HELT NØDVENDIG SYSTEMATIKK PÅ TILNÆRMINGEN, DET GIR RASKERE «TILGANG» TIL DIALOG MED MOR RUNDT DE VANSKELIGE, EMOSJONELLE SIDENE VED BARSELTIDEN. MAN MENER – OG KAN DOKUMENTERE - AT MAN FINNER FLERE ENN FØR , OG MAN FINNER DE TIDLIGERE ENN MAN GJORDE FØR SKJEMAET BLE TATT I BRUK. ANDRE MENER AT MAN VED ØKT BEVISSTHET OG KOMPETANSE ALENE FINNER DE MAN BØR FINNE. EKSEMPELVIS BODØ KOMMUNE: ALLE FÅR BROSJYRE OM FØLELSESMESSIGE REAKSJONER ETTER FØDSEL PÅ HJEMMEBESØKET, OG TEMAET SNAKKES OM PÅ DE ULIKE KONSULTASJONENE. DE SOM FIKK OPPFØLGING, LÅ UNDER 10-SCORE, OG OPPFØLGING BLE GITT UT FRA FAGLIG SKJØNN OG ANNEN PROBLEMATIKK. DET ER TILKJENNEGITT EN BEKYMRING FOR DET RELATIVT HØYE ANTALLET FALSKE POSITIVE SOM MAN FINNER VED BRUK AV METODEN. MOTARGUMENTET ER AT DET KUN HAR FORSKNINGSMESSIG INTERESSE. I PRAKSIS VIL DE FALSKE POSITIVE SOM FINNES GJENNOM SKJEMAET, LUKES UT GJENNOM OPPFØLGENDE SAMTALE OG FAGLIG SKJØNN HOS HELSESØSTER. IGJEN; SKJEMAET ER KUN EN DEL AV METODEN. GLAVINS STUDIE FRA BÆRUM OG ASKER (MED OVER 2200 KVINNER I INTERVENSJONSKOMMUNEN OG VEL 430 I SAMMENLIGNINGSKOMMUNEN), VISTE AT EN LITEN FORSKJELL I INFORMASJON OG TILBUD PÅ HJEMMEBESØKET TO UKER ETTER FØDSELEN, VAR ASSOSSIERT MED EN SIGNIFIKANT FORSKJELL I FOREKOMST AV DEPRESJONSSYMPTOMER HOS KVINNENE I DE TO GRUPPENE. DETTE ER EN STUDIE, OG KAN SLIK IKKE DANNE GRUNNLAG FOR ENTYDIGE KONKLUSJONER. DEN PEKER IMIDLERTID TYDELIG PÅ BETYDNINGEN AV HJEMBESØK OG ØKT KUNNSKAP, BEVISSTHET OG OPPMERKSOMHET BLANT HELSESØSTRE SOM VIKTIGE FAKTORER FOR Å FOREBYGGE UTVIKLING AV DEPRESSIVE SYMPTOMER HOS BARSELKVINNER. SLIK KAN METODEN VÆRE ET VIKTIG HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE VERKTØY TIL BRUK I HELSESTASJONEN. NOEN NØDVENDIGE FORUTSETNINGER FOR AT BRUK AV METODEN OG SCREENING SKAL LYKKES: OPPLÆRING; PÅ TEMA, METODE OG TILNÆRMING. TID; TIL HJEMBESØK OG KONSULTASJON, STØTTESAMTALER OG VEILEDNING – BÅDE AV MOR/FORELDRE OG FAGLIG VEILEDNING AV PERSONELL. SLIK BLANT ANNET PRESSEOPPSLAG DEN SISTE UKA HAR VIST, ER MAN I HELSESTASJONEN GENERELT PRESSET PÅ TID I FORHOLD TIL LOVPÅLAGTE OPPGAVER, NYE VAKSINER OG NYE RETNINGSLINJER SOM FORVENTES FULGT OPP. I EN KONSULTASJON HAR MAN SOM HELSESØSTER MINUTTER TIL RÅDIGHET – I LØPET AV DEN TIDEN SKAL BARNET UNDERSØKES, VURDERES, KANSKJE VAKSINERES – FORELDRENE SKAL FÅ TA OPP TEMA OG SPØRSMÅL SOM OPPTAR DE, SAMSPILL OG KONTAKT MELLOM BARN OG FORELDRE SKAL VURDERES. VI UNDERSTREKER AT OM MAN ØNSKER DENNE SCREENINGEN/METODEN INNFØRT, SÅ MÅ MAN SE DET I SAMMENHENG MED RESSURSSITUASJONEN. VEILEDNING; PÅ TEMA OG CASE. OPPFØLGINGSAPPARAT; NOEN Å HENVISE TIL/SAMARBEIDE MED. HER ER DET BEHOV FOR Å ETABLERE GODE, SKRIFTLIGE RUTINER MELLOM HELSESTASJON OG FASTLEGER, OG VOKSENPSYKIATRISK TILBUD – SLIK AT MAN VET HVILKE RAMMER SOM FINNES FOR HENVISNING; NÅR KAN MAN FORVENTE Å FÅ HJELP OG AV HVEM, HVEM SKAL HA ANSVAR FOR EVT. OPPFØLGING I VENTETIDEN FRA HENVISNING TIL INNTAK OSV.? HELSESTASJONEN SKAL IKKE VÆRE EN BEHANDLENDE INSTANS, OG DET ER VIKTIG Å SIKRE RUTINER SOM IKKE BINDER OPP VÅR KAPASITET I SÅ MÅTE.

5 Screening? Ikke nødvendigvis. Hvis screening ikke anbefales, må:
Kompetanse på temaet sikres Krav til konkret oppfølging beskrives i nye faglige retningslinjer System for informasjon til og samtale med/støtte til foreldre/moren sikres Hjembesøk av helsesøster tilbys alle Nasjonale føringer på plass raskt OPPSUMMERT: BARSELDEPRESJON ER ET TEMA SOM LETT KAN BAGATELLISERES I EN SLIK GRAD AT BARSELKVINNER IKKE FÅR DEN HJELPEN DE BURDE FÅ. DET ØNSKER VI Å UNNGÅ. BARSELTIDEN ER DEN TIDEN AV EN HELHETLIG SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELTID BRUKERNE HAR VÆRT MINST TILFREDSE MED, UTEN AT VI EKSPLISITT VET OM DET ER BARSELTIDEN PÅ SYKEHUS ELLER ETTER HJEMKOMST DET ER SNAKK OM. NYE RETNINGSLINJER FOR BARSELOMSORGEN ER I SLUTTFASEN; OGSÅ DISSE HAR HOVEDVEKT PÅ BARSELTIDEN I SYKEHUS OG DE FØRSTE TO UKENE. BARSELTIDEN FREM TIL 6 UKER ETTER FØDSEL OG BARSELKVINNENES BEHOV, FÅR ETTER VÅR MENING IKKE DEN OPPMERKSOMHET DEN HADDE TRENGT. INNFØRING AV EDINBURGHMETODEN KAN BIDRA TIL Å KVALITETSSIKRE BARSELOMSORGEN I HELSESTASJONEN. HVIS SCREENING IKKE BLIR ANBEFALT, VIL VI STERKT TILRÅDE AT MAN LEGGER TYDELIGE FØRINGER FOR HVORDAN KOMPETANSE PÅ TEMATIKKEN BARSELDEPRESJON OG TIDLIGE TILTAK KAN SIKRES. PRIORITERING AV OPPLÆRING OG KRAV TIL TILTAK/OPPFØLGING BØR IKKE OVERLATES TIL DEN ENKELTE LEDER ELLER KOMMUNE, MEN KOMME SOM ET MYNDIGHETSKRAV TIL TJENESTEN. VIDERE ER VI OPPTATT AV AT HJEMBESØK AV HELSESØSTER MÅ TILBYS ALLE NYFØDTE, I ALLE KOMMUNER/BYDELER. MED SYSTEMATISK VEKTLEGGING AV TEMA BARSELDEPRESJON ALLEREDE PÅ HJEMBESØK, MENER VI MYE KAN OPPNÅS. SLIKE KRAV BØR KOMME FØR DE NYE RETNINGSLINJENE FOR HELSESTASJONEN ER UTARBEIDET – DET VIL ENDA TA 2-3 ÅR. MANGE KOMMUNER VURDERER NÅ HVA DE BØR GJØRE OG IKKE I FORHOLD TIL EDINBURGHMETODEN/EPDS. DET ER DERFOR VESENTLIG AT DET KOMMER TYDELIGE FØRINGER FRA HELSEMYNDIGHETENE PÅ DETTE OMRÅDET.