Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO Copyright T. Sverdrup.

Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO
Copyright T. Sverdrup

Forelesninger i familierett vår 2013 professor Tone Sverdrup
Velkommen Forelesninger i familierett vår 2013 professor Tone Sverdrup Første gang gjennomgås: ”Familieretten” fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

Læringskrav (JUS1211) Det kreves en grundig og god forståelse av følgende rettsspørsmål: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Det kreves kjennskap til: hovedtrekkene i reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning og reglene om ektefellers underholdsplikt. hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett). Det kreves grundig kunnskap om hovedreglene om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 7. utgave 2011. Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s ).

Familierett – sentrale lover
Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ) BK (FNs barnekonvensjon) Begge er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30

Noen formuesrettslige lover
Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

Rettskildebildet ellers
Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

Ekteskap og samboerskap
To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi?

De betaler forbruksutgiftene (400 000 kr) med en halvpart hver.
Hun tjener kr per år (etter skatt) Han tjener kr. 100’ 300’ 200’ De betaler forbruksutgiftene ( kr) med en halvpart hver. Han har spart seg opp en halv million kr etter fem år. «Atskilt økonomi»?

Under samlivet Hvem skal betale gjelden?
To motstridende hensyn: Hensynet til individets autonomi og hensynet til det fellesskapet de har

Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre?

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

NORGE har fått skjevdelingsregelen
I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND , ISLAND Ektefelle B’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide før t 1/2 1/2 Samlet nettoformue 1/2 1/2 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2

Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile
Ekteskapsloven § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, § 95 fjerde ledd

Vilkår for å inngå ekteskap
Materielle vilkår: Eksempler: § 1a (18 år), § 3 (nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Formelle vilkår: § 11 og § 12 (krav til vigselen) Kap. 1, 2 og 3 i ekteskapsloven

§ 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne. Det samme kan en hjelpeverge som er oppnevnt etter vergemålsloven 8 § 90 a flg, dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag.

Ugyldige ekteskap § 16 Formelt ugyldige: § 16.1
Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3, (jf. § 1a) Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen.

Oppløsning av ekteskapet
Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (har samme virkninger som skilsmisse) Nummeret henviser til disposisjonen

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .
Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 . Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19:
etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 etter samlivsbrudd (to år) § 22 direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) direkte etter § 24 tredje ledd

Virkningene av skilsmisse
Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

Separasjon - § 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: § ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k.

§20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Sentrale virkninger av separasjon
Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § bokstav a. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § ledd. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Mer enn bare fraflytting
§22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting

Sentrale virkninger av samlivsbrudd
Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet:
FELLESEIE-ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert:
Under ekteskapet – mer fellesskap: Peders felleseie Martes felleseie 1975 Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling

skjevdelingsregel: Felleseie-ordningen har en
Peders felleseie /brutto rådighetsdel Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2

BEGREPER Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie
Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper

Regler om bla. deling av felleseiet (skifteoppgjøret)
Sammenhengen mellom ekteskapsloven og formueretten Regler om bla. deling av felleseiet (skifteoppgjøret) Formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og bl.a lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd. f.eks. hva eier en ektefelle? BR ”brutto rådighetsdel” BR er utgangs-punktet for skifteoppgjøret

Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2
Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver

Det finnes bare to formuesordninger, ”felleseie” og ”særeie”
Lovens normalordning er felleseie – særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke – blant annet arv og gave – men de er likevel ”felleseie”

Hva er særeie?

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. …

Særeie Formuen «unntatt fra deling», § 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

, som skal være felleseie.
EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo , som skal være felleseie.

- Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

Hva vil det si at en eiendel er i sameie?

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige
Felleseie Særeie X X Sameie Eneeie X X

unntatt fra likedeling
Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

Eierforhold og formuesordning
Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

Definisjonen av særeie i el. § 42 første ledd:
“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr.
Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

Netto (NR) + Netto (NR) : 2
Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Begreper Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av summen av netto rådighetsdeler)

Underholdsplikt under ekteskapet § 38
Penger og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse Yter etter evne Bare under samlivet, jf. § 79

Underholdsbidrag etter samlivet § 79 flg.
Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 Utmåles etter evne og behov, § 80 Normalt tidsbegrenset, til 3 år, § 81

Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold
Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Velkommen I dag tar vi for oss:
Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord?
må det være eid av den ene?

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING
EIERFORHOLD FORMUESORDNING

Ektefellers råderett over eiendeler
Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet:
FELLESEIE-ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

§32 Råderetten over felles bolig
En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v.
En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

Uttrykk som kan tolkes ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og et subjektiv element

Gjelder §§ 32 og 33 bare for felleseie, eller også for særeie?

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.
Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Merk Samtykkereglene i § 32 og § 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

Ansvar for gjeld – to former
Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden)

Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld

Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten:
”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

Ansvaret overfor kreditor
§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Ansvaret overfor kreditor

§ 41 - ”representasjonsregelen”
Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk § 41 gjelder bare ansvaret utad, dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) heller ikke kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem

To regelsett er bestemmende – ekteskapsloven og formuerettslige regler
Regler om oppgjøret etter endt ekteskap formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett f.eks. Hvilken ektefelle er ansvarlig innad for lånet? Kan ha betydning for hvor mye gjeld som kan trekke fra på skiftet, jf. § 58

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Rt. 1990 s. 1226 (lastebilforretningsdommen)
Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruksutgifter. Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet?

Flertallet fant at begge var ansvarlig innad:
Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter ”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, og fant at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet og at hustruen hadde skrevet under på det han ba henne om.

Rt s. 1666 Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte oppussingen av det felles hjem. HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for halvparten: Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? ...

Eierforhold Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskap og samboerforhold?

1975 Husmordommen, el. § 31 tredje ledd
Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld 1975 Husmordommen, el. § 31 tredje ledd

Fastlegging av eierforholdet
I ekteskap § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet

Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier hva for å dele formuen ved skilsmisse?
netto rådighetsdeler skal jo legges sammen og likedeles, uansett, når de har felleseie?

Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

For gjenstander som er felleseie og som ikke skal skjevdeles (dvs
For gjenstander som er felleseie og som ikke skal skjevdeles (dvs. ”likedelingsmidler”): Dersom det er overskudd i begges rådighetsdeler uansett hvilket eierforhold som legges til grunn, har det normalt ingen økonomisk betydning å fastlegge det nøyaktige eierforholdet Verdien av gjenstanden skal likedeles uansett

Selv om eierforholdet ikke har økonomisk betydning i en sak, så merk:
Eierforholdet bestemmer alltid størrelsen på ”brutto rådighetsdel” (BR) Derfor starter ethvert ”korrekt” skifteoppgjør med fastlegging av hvem som eier hva

Konklusjon: Eierforhold har størst betydning ved
kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2 særeie i samboerforhold

Eierforholdet har også betydning for
Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, betaler ned halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kvinnen har bidratt, men hvor mye? Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?

To viktige utgangspunkter:
Fastlegging av eierforholdet To viktige utgangspunkter: De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE:
Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Eks. husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd

Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:
Bestemmelse fra tredjemann (gave mv.) Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig?
Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt s. 666.

Lovfesting av husmordom-mene
§31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Lovfesting av husmordom-mene

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen”
Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis)
To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

Ved samboerforholdets opphør
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett

Rettslig grunnlag i samboerforhold
Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og Graden av fellesskap rundt ervervet I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene

Takk for i dag Neste gang fortsetter med eierforhold, og gjennomgår også: ”Familieretten” §§ 13, 14 og 24.

Velkommen Vi fortsetter med eierforhold, og tar deretter for oss: ”Familieretten” §§ 13, 14 og 24.

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis)
To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

Andre karakteristiske trekk
Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177.

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Rt s. 553 Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene. Resultat: Boligen var eid av begge ektefellene Sitat fra begrunnelse: ”Jeg er enig med lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.” (s. 556)

Indirekte bidrag - grunntanken
En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun frigjør tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og denne muliggjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

Indirekte bidrag i praksis
Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller forbruksutgifter En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig – vurdering

Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

Kvinnen har muliggjort nedbetalingen
Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen:20 % arv Mannen har bidratt 100 % direkte

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån
Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 40 % Mannen:20 % arv Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Graden av fellesprosjekt:
Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av Graden av medvirkning Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

Eierandelens størrelse
Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del”
Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn – HR kom til at hun var eier ”for en del” Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?

Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen?
A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen – og medvirkningen til denne – vil normalt være avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, sml. husmordommene.

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp :
Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt?
”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s og Holmøy/Lødrup s. 182.

Rt s. 833 En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie. HR uttalte at hvis kvinnen ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende. Mannen skjøt inn ca. 10 prosent ved kjøpet, tok opp lånene og betalte avdragene. Halvparten av lånet var nedbetalt når tvist kom opp. Fikk tomt billig av kommunen Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk kr. Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

Rt 2006 s. 833 Hvor store eierandeler har de ?
Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del Kanskje bidratt noe her Hvor store eierandeler har de ? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være nærliggende

Saksforhold – gjeldsansvar innad
Peder og Marte bodde hjemme hos sine respektive foreldre, da Marte ble gravid. De flyttet sammen i en leilighet som ble anskaffet i Peders navn. Leiligheten ble fullfinansiert for lån, og Peder sto som eneste låntaker. Etter tre år flyttet de fra hverandre. Da hadde boligen sunket i verdi til under lånesummen. Begge hadde inntekt, men Peder tjente noe mer enn Marte. Peder hadde betalt avdragene så langt, mens Martes inntekt gikk til dekning av forbruksutgifter. Var Marte medeier i boligen og medansvarlig for lånet innad?

Lagmannsrettens begrunnelse:
Svar: Se RG 1996 s. 138 (Eidsivating) – gjaldt ekteskap: Kvinnen (Marte) ble ansett for medansvarlig innad for boliglånet, og medeier for en halvpart i leiligheten. Lagmannsrettens begrunnelse: De hadde ikke inngått noen uttrykkelig avtale om gjeldsansvaret innad, men lagmannsretten fant at "det må ha vært forutsatt at begge skulle hefte for gjelden”. Retten la vekt på at boliganskaffelsen skjedde på begges initiativ — og at det i noen grad berodde på tilfeldigheter eller praktiske årsaker at mannen sto som eier (lengst OBOS-ansiennitet) og låntaker (mannens kunde- og ansettelsesforhold i banken). Retten la til grunn at "begges økonomi ble vurdert i forbindelse med kjøpet”. Både formålet med kjøpet og partenes forklaringer tilsa at dette var et "fellesforetakende", hvor de også skulle være sammen om å dele forpliktelsene. Retten la ikke avgjørende vekt på at mannen hadde betalt låneavdragene i løpet av samlivet, men så dette som utslag av en praktisk ordning. Kvinnens inntekt gikk til dekning av husholdningsutgifter.

Familierettslige avtaler

Hva er forskjellen på felleseie og særeie?
Felleseie: verdiene kan deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjell (bortsett fra el. § 34 og § 37)

Økonomiske avtaler Rene formuerettslige avtaler
Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie.. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag …

Familierettslige avtaler
Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Avtaler om skifteoppgjøret, el. § 65: Bundet i form og innhold Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene?

§ 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie
Kap. 9 § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.”

El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold.
forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.)
Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet (§ 58.1, jf. § 56) Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

Ekteskapslovens alternativer
§ 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?
Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett – grunnsynspunkter I dag: Stor frihet, men innen visse hovedspor/modeller

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

§ 42 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie
Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie, Rt s. 874: «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

Beløpssæreie Et bestemt beløp, eller verdier over/under et beløp av en ektefelles formue skal være felleseie eller særeie Tilsvarende beløpsgrenser innenfor en bestemt eiendel

Men flere forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen:
Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at ”inngangsformuen” og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd. Men flere forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al. § 9 Og uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, § 77. Unntaket i § 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts.

Forskjeller forts. Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt s Ved særeie hele. Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. § 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - § 63 og 73. En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret (§§ 66 og 67 – kontra § 74).

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død
Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i § 42.3

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Eksempel på særeie kombinert med gave:
Mannen gir boligen til kona og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig). Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag?

Hvem passer særeie best for?
Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn Hvis felleseie: M dør, og K kan sitte i uskifte også med M’s skjevdelingsverdier. Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el § 77.1. 2 barn sammen Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

Kan man sitte i uskifte med særeie?
I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven § 9 men det kan avtales, jf. el § 43

§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Særeie med uskifte - § 43 Må avtales særskilt etter § 43
Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. § 26 annet ledd. Eks. M’s særeie 1 mill, K’s særeie 5 mill. M’s arvinger får 1/6 av boet, K’s arvinger får 5/6.

Et ønske om mer likedeling: § 44
Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten:
Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal boligverdien deles likt ved en senere skilsmisse ?

Rt s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (sml. § 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50)”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. (avsnitt 51) ”Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.”

Rt s. 401 Ektemannens påstand om ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. § 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp) .

Formuesordninger som ikke kan avtales - eksempler, blant mange…
Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av § 42.3 – dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie. (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter § 42.2) Gjenstandsmessig fordeling av bolig og antakelig også andre eiendeler, Rt s. 168.

Rt s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

”skilsmisse-særeie”, § 42. 3
Skreddersy ektepakt Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først ”skilsmisse-særeie”, § 42. 3

Fortsettelse - Skreddersy ektepakt
Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død? EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, TESTAMENT Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. el. § 44

Takk for i dag! Neste gang: ”Familieretten” kap. 14,15, 17 og 18.

I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 14,15,17 og 18.
Velkommen I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 14,15,17 og 18.

Oversikt - en ektefelles formue
Hovedregel: Fri rådighet over alt el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, jfr. el. § 40 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Ikke uskifte, men se el. § 43. Copyright Peter Lødrup

Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2
Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler.

§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler.
Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

§ 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør brutto-rådighetsdeler til hver av ektefellenes særeie, skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Målestokken/standarden for hva som er «urimelig», er partenes rådighetsdeler, og ikke lovens deklaratoriske delingsregler.

Martes felleseie Peders felleseie Brutto Rådighetsdel Brutto Rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådig- hetsdel Netto Rådig- hetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Rt s. 718 Faktum Rettens vurdering Resultat

Rt. 1999 s. 718 Faktum Rettens vurdering Resultat
Inngikk ektepakt om fullstendig særeie etter 15 års ekteskap, der kona fikk boligen og bil som sitt særeie, og mannen fritidsbolig, biler samt aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdel er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette den til side. Resultat Ikke lemping etter el. § 46.2

Rt s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter § 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: Kona tilkjent kr , jf. § Sentralt for flertallet at boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneie for mannen ikke var inngått.

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2)
Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kvinnen bidratt her Kanskje bidratt her

§ 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.
Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. 1 I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist 2 senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”
Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) iflg. Rt s. 716. Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt
Avtaler om formuesordningen §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

§ 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Tinglysning av ektepakt
Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning

Gaver mellom ektefeller
Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

§ 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver – hva kan kreditor gjøre?
Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 )
§ 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. …. ……….

Skifteoppgjøret Skifte betyr deling, derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et ”skifteoppgjør”

Skifteoppgjørets to elementer
1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) § 61, § 59, § 58, § 63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - Avregning § 70.1

Når kan en ektefelle kreve deling?
Etter at de er separert, jfr. § bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet, § 65 181

I. Det verdimessige oppgjøret
Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel
Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med, § 60 Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde
§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

§ 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene

Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” vil si når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi kap. 19 (Skjevdeling).

I dag gjennomgår vi: Skjevdeling
Velkommen I dag gjennomgår vi: Skjevdeling

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

Innsats- og bevishensyn
Fellesskapshensyn begrunner likedeling Økonomisk samvirke: Solidaritet: Innsats- og bevishensyn Behovshensyn

Skjevdeling Hva er det? Hva er begrunnelsen?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR:
1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått, - eller senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død
Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd. Verdiregel – det er et pengebeløp (ikke gjenstander) som unntas fra deling etter § 59 Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt s. 1434 Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregning av skjevdelingsposten

800 000 kr er likedelingsmidler
Nettokrav Eksempel 1 Kona arver et hus til 1 mill. kr. mot å overta pantegjelden på kr. Skjevdelingskravet er da på kr , dvs. opprinnelig gjeld på kr trekkes fra. kr skjevdeling kr er likedelingsmidler

Nettokrav Eksempel 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:
Leilighet (nedbetalt) verdt kr En forbruksgjeld på kr Skjevdelingsposten blir da kr

Eksempel 3 på nettovurdering
Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En forbruksgjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr , vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles.

Kriteriet ”kan føres tilbake til”
gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke en differansevurdering)

TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold.
Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi) b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet) c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt s. 1434

d. Skjevdelingsmidlene er benyttet til å nedbetale lån
(1) Lånebeløpet skutt inn i gjenstander (2) Lånebeløpet er forbrukt Skjevdelingsretten er i behold, jf. Rt s. 769 Skjevdelingsretten er tapt e. Avkastning av skjevdelingsmidler – eks. renter, aksjeutbytte o. l. Skal antakelig skjevdeles

Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier? Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges. EKS: Lønn og arv inn på samme konto, deretter forbrukes halvparten av beløpet på kontoen. Hvilke kroner ligger igjen?

Bevisvurderingen Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:
”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

KAN VERDISTIGNING SKJEVDELES?

I. Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet
f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave? Nei – derfor ingen rett til skjevdeling (bortsett fra hvis også verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

II. Verdiøkningen skyldes markedet
a. Hele boligen mv. er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Boligen er kjøpt for arvemidler og inntekt Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Boligen er arvet (eller brakt inn) med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt s

Rt. 2002 s. 1596 Skjevdeles Resultat: Likedeles 48,3 % 51,7 %
Tvisten: Skal denne delen av verdistigningen skjevdeles? Verdi- stigning Resultat: Likedeles Skjevdeles Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av boligen nedbetalt.

Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?
Oppgave Marte eide en bolig verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden på boligen var den gang på kr Huset har nå steget til 1.6 mill kr. Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele?
Verdistigning: Skjevdeles Likedeles Opprinnelig verdi: 1 mill 200’ av 1 mill = 20% innbrakt gjeldfritt 80% av nåverdi= kr likedeles 20 % av nåverdi på 1.6 mill = kr skjevdeles

Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et forbrukslån på kr , da hun giftet seg. Hvor stort blir skjevdelingskravet da? (Trenger vi å vite om forbrukslånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?)

Skjevdelingskravet Boligen 2/10 av 1.6 mill kr. 320 000
- Forbrukslånet kr Skjevdelingskrav § kr Forbrukslånet går (antakelig) IKKE inn i denne brøken, men trekkes bare fra med nominelt beløp, dvs

d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom
Eksempel: Gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på en tilsvarende del av boligen skjevdeles? Rt s. 769: NEI Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres, iflg. dommen.

Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt s

Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd
"åpenbart urimelig” resultat = snever unntaksregel, jf. Rt s. 177 og Rt s

Det økonomiske resultatet av oppgjøret sett i relasjon til:
Ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. Innsats Nevnt i loven Behov (ligger dels innbakt i selve kriteriet) Ektefellenes behov for midler i fremtiden - deres økonomiske fremtidsutsikter *** Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:
Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg bolig mv. inn i ekteskapet, og derfor liten foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres. (Eks: nedbetaler studielån og ikke boliglån med arven)

Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd
hvis "sterke grunner" foreligger Det skal mer til enn etter annet ledd Rt s. 1596 Noen typetilfeller: Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi kap. 20, 21 og 22. i Familieretten

I dag gjennomgår vi kap. 20, 21 og 22 i Familieretten
Velkommen I dag gjennomgår vi kap. 20, 21 og 22 i Familieretten

Gjeldsavleggelse el. § 58

Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1
Marte Peder (§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forlodds Forloddskrav Gjeldsfradrag § 61 Gjeld § 58 Netto Netto Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) betyr at ektefellen får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

utad solidarisk ansvarlige
§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:
Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp i det han/hun eier (Unntaksfritt prinsipp) Finansieringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i den hovedtypen av midler som lånet er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58:
En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles
§ 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

Gjelder dette også lån som er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen etter § 61 b?

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ja, følger av ordlyden. Selve pensjonsrettigheten skal altså ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

Finansieringsprinsippet i § 58 tredje ledd:
Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det ”annen gjeld”? bokstav c Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt:
§ 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Det samme gjelder gjeld ved erverv av pensjonsrettigheter med videre, jf. § 61 b og c, og ved utilbørlig adferd.

§ 58 Ektefellenes En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller ”Tilsvarende” viser til at gjelden kan trekkes fra i særeie/skjevdelingsmidlene. Selve pensjonsrettigheten skal altså heller ikke her benyttes til gjeldsavleggelse etter 3. ledd

Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus
Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler. Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling
Marte arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) i skjevdelingsmidler kr er da likedelingsmidler Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § a

Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a
Marte: Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset nedbetalt restgjeld på skiftet 20 % 80 % Gjeldsavleggelse kr § a skjevdeles Likedelingsmidler: - Gjeld § a = Netto rådighetsdel:

Vi ser av eksempelet at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter:
Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet har betydning for hvor mye som skal trekkes fra etter § a

Oppsett skifteregnskap
Marte Brutto rådighetsdel - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58 3.a = Netto rådighetsdel Peder Brutto rådighetsdel …………… - Skjevdelingskrav § 59 ………… - Gjeldsavleggelse § 58 …………. ……….. = Netto rådighetsdel ………….

§ 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler netto likedelingsmidler + netto særeie+ skjevdelingsmidler

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c
Peder har: Bolig som er felleseie: kr (netto) Hytte som er særeie: kr (netto) Studielån kr = 8 = 2 dvs. kr av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr x

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto NR aldri mindre enn 0 (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Eksempel skifteregnskap ark 1
Marte Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58.3a = Netto rådighetsdel = : 2 = til hver Peder Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Gjeldsavleggelse § = Netto rådighetsdel

Eksempel på skifteregnskap – ark 2
Hvor mye får Marte totalt på skifte? Forlodds Skjevdeling Gjeldsavleggelse Ved likedelingen Sum

VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § : Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, dvs. skjønn. 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt s. 1127

Spørsmål 1 Både regelen i § og § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Spørsmål 2 Hva er årsaken til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § , men ikke etter § 73?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Forøkelse av eget særeie
Typetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på sin særeie-eiendom med felleseiemidler Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie krever ektepakt, samtidig fri rådighet over egne midler. Vederlag sikrer reell likedeling. Merk Hvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter § 48, kan det hende at bare gavedelen av gjenstanden er særeie, sml. Rt s. 164.

”brukt felleseiemidler” i § 63.1
Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) Omfatter også bruk av løpende inntekt Omfatter ikke arbeidsinnsats Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt etter § 63.1.1
Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår: Vesentlighetskrav Ektepakten må tolkes Indeksregulering? Justering i tråd med § 59 annet og tredje ledd.

El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.” utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, jf. Rt s. 648. utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlig

”utilbørlig” – typetilfeller
Gaver, Rt s. 856, RG 1973 s RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63
Ikke uttrykkelig lovfestet, men formålet med § 63 gir oss svaret: Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Netto (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

§61 Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”
Hvor mye har hver av ektefellene å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

Rt s. 1127: Ektemannen fikk vederlag på kr for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes”
§ 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for vederlaget: samlet verdiøkning, Rt s.1127

”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen (men hindrer at den blir mindre)

Momenter i vurderingen - § 73
Medvirkningens art og omfang Rt s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt s (Rt s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres. Hvorfor?

Netto rådighetsdel kan aldri være mindre enn 0
(§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld Netto § 58 Netto rådighetsdel Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav 281

I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder 1 mill. kr. Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto Marte får totalt: = (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

II. Fordeling av eiendeler
§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo.
Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

II. Fordeling av eiendeler
§ 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi: Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

Velkommen I dag gjennomgår vi : Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

SÆREIE

Rettslige grunnlag for særeie
Avtalt særeie, el. § 42 Bestemmelse av giver eller arvelater, el. § 48, jf. arveloven § 31 Avkastning og surrogater (ombytning), el. § 49.

§ 48. Bestemmelse av giver eller arvelater.
En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

Særeie – UNDER ekteskapet
Er det noen forskjeller mellom felleseie og særeie under ekteskapet?

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner: Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie
Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie. FORMUESORDNING

I dette tilfellet har de avtalt at Marte er eneeier av boligen
Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING I dette tilfellet har de avtalt at Marte er eneeier av boligen

§ 31 3.ledd (husmordommen) gjelder
OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får. § 31 3.ledd (husmordommen) gjelder

§ 74. Rett til bolig og innbo.
Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

SAMBOERFORHOLD Ingen generell ”samboerlov” i Norge
Ingen legaldefinisjon i lovverket, men kjernen er: Et forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, mao. utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan normalt ikke brukes analogisk på samboerforhold

Merk at det er en begrenset arverett samt en uskifterett for samboere med felles barn:
Kapittel III A i arveloven: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap (trådte i kraft 1. juli 2009)

Samboerforhold – UNDER samlivet
Ingen samboerlov, derfor alminnelige formuesrettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

Indirekte bidrag vurdert i alle sakene
Hvordan fastlegges eierforholdene? I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble vurdert i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet

Samboerforhold – UNDER samlivet
Ingen samboerlov, derfor alminnelige formuesrettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Ved gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

Gjeldsansvar innad krever et
særskilt rettsgrunnlag også i samboerforhold Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av bolig:Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

ved samboerforholdets opphør
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 1168, Rt s og Rt s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45) Eierforholdet avgjør - ”husmordommene” gjelder

Vederlagskrav i samboerforhold
Bakgrunnen: Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlag

– bare unntaksvis, Rt. 2011 s. 1168 (avs. 31).
Det alminnelige utgangspunkt er at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres – bare unntaksvis, Rt s (avs. 31). Fem høyesterettsdommer: Ikke tilkjent: Rt s. 1168, Rt s. 1179, Rt. Rt s. 539 og Rt s. 497. Tilkjent: Rt s. 1089

Hovedtrekk i vurderingen
(1) Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, Rt s. 1168 Fordelen er bestemmende for det ”maksimale omfang av vederlagskravet”, Rt s og Rt s (avsnitt 29) (2) Vederlag tilkjennes bare – og så langt – rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon. Rt s (avsnitt 32) Rt s. 1089

Rt. 2011 s. 1168 Samboerne levde sammen i 16 år. To barn
Ved samlivets start: Begge var uten midler, men mannen eide bolig som var nær fullt lånefinansiert Under samlivet: Kvinnens inntekt gikk til familiens løpende forbruk. Mannen nedbetalte boliglånet Ved samlivets slutt: Mannen eide verdier for ca. 5 millioner kr: Nedbetalt bolig og firma. Kvinnen eide intet Kvinnen innsats: : Hjemme med små barn :Tjente nær det dobbelte av ham : Deltid, arbeidssøkende og eneansvar for barn mens mann utenlands Mannens innsats: Lønnsarbeid. 1995 – 2007: Eget firma. Særlig fra 2003 var han i utlandet i perioder

Rt s (forts.) Samboerne hadde inngått en avtale i forbindelse med oppgjøret som ga henne 112 800 kr samt usikret lån på 200 000 kr. Kvinnen krevde avtalen lempet etter avtaleloven § 36 Høyesterett (HR) satte opp følgende problemstilling (avs. 21): 1. Ville hun hatt et vederlagskrav uten avtalen? 2. Hvis svaret er ja, er det urimelig å gjøre avtalen gjeldende, jf. avtaleloven § 36? HRs svar: Hun hadde tilført ham en økonomisk fordel på kr, og hun kunne tilkjennes et vederlag på maksimalt kr. HRs svar: Ikke så store avvik at lemping av avtalen var aktuelt – (og heller ikke hvis vederlagskravet hadde vært kr)

Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt. 2011 s
Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt s. 1168: [A= kvinnen, B= mannen] (35) ”Jeg forstår lagmannsretten slik at den først og fremst knytter As bidrag til det forhold at B har kunnet disponere sin inntekt slik at han fikk betale renter og avdrag på boliglånet, og at hun dessuten gjorde det mulig for ham å bruke tid på å bygge opp egen næringsvirksomhet. Med hensyn til boligen antar jeg at det har hatt avgjørende betydning at denne var henimot fullt ut belånt da partene flyttet sammen, og at gjelden - omkring kroner - ble nedbetalt under samlivet. Lagmannsretten har formentlig sett det slik at A, ved å dekke mer enn halvdelen av de løpende forbruksutgiftene, har gjort det mulig for B å nedbetale boliglånet. ”

1. Beregning av økonomisk fordel
Direkte og indirekte bidrag til den andres formuesoppbygging Indirekte bidrag: hjemmearbeid og betaling av forbruksutgifter Senere verdistigning på formue skal ikke med i beregningen, Rt s avsnitt Stell og pleie og andre ytelser, Rt s. 1089 Må ha betalt mer enn halvparten av «familiens felles forbrukskostnader». Omfatter neppe boligrenter mv. jf. Rt s (avsnitt 30 og 40).

2. Rimelighetsvurderingen av om vederlag skal tilstås
Høy terskel for vederlag Momenter: Samboernes innsats: Hvor stor er den økonomisk fordelen? Også i egen interesse? (Rt s. 539, Rt s. 497) Hvor nødvendig var innsatsen? (Rt s. 1089) Ytelser motsatt vei? (eks. gratis bolig, Rt s. 1168) Partenes stilling - deres behov for midler Samboerforholdets varighet Om innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger

Samme dommerpanel som Rt. 2011 s. 1168
Likheter i faktum i de to sakene: Ved samlivets start eide mennene lånefinansiert bolig som ikke var nedbetalt. Under samlivet gikk kvinnenes inntekter til familiens forbruk Kvinnene sto uten midler ved samlivets slutt. Forskjeller: I Rt s. 1176 tjente kvinnen langt mindre enn mannen (antakelig ca en 25/75 - fordeling) var det ingen barn. 7 års samliv var bare deler av boliglånet nedbetalt under samlivet

Rt s (forts.) Retten fant at kvinnen hadde bidratt med i overkant av 10 000 kr per måned til partenes samlede kostnader, og at det var enighet om at mannen hadde betalt vesentlig mer (avsnitt 23) Høyesterett konkluderer med at beløpet på kr per måned ikke oversteg det som var nødvendig for å dekke hennes eget forbruk. Hun hadde da ikke har tilført mannen noen økonomisk fordel, og det var da ikke grunnlag for noe restitusjonskrav.

ved samboerforholdets opphør forts.
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 1168, Rt s og Rt s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven
Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

Lemping av samboeravtaler
Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Terskel for lemping ligger høyt, Rt. 2011 s. 1168:
(19)… Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65. (20)… Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. (20).. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. (20)… Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt avsnitt 48.

I Rt. 2011 s. 1168 konkluderer Høyesterett:
(43) Etter avtalen fikk A [kvinnen] ettergitt gjeld med kroner, og B ga henne et usikret topplån på kroner, med åpning for ettergivelse på nærmere - ikke helt klare - vilkår. Lånet gjorde det mulig for A å etablere seg i egen bolig etter samlivsbruddet. Med utgangspunkt i det jeg tidligere har sagt om terskelen for lemping av avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap, finner jeg det klart at det ikke er rom for lemping. A har derfor ikke ytterligere krav mot B. Jeg legger til at løsningen etter mitt syn måtte ha blitt den samme selv om man hadde kommet til at As vederlagskrav var så høyt som kroner.

BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd
Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

HVORDAN MAN BLIR MOR, FAR eller MEDMOR
Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet, bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erkjennelse eller dom (§ 4, § 5).

Endring av et etablert farskap
§ 6 Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane. ”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.” …. § 9. Vilkåra for å seie dom i farskapssak. ”Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren”. ……

Barneloven endret 9. april 2010:
Presisert at all form for vold mot barn er forbudt, § 30.3 Kan idømmes delt bosted mot partenes vilje, § 36.2 Varslingsplikt ved flytting, § 42.1 Utvidet definisjon av ”vanlig samværsrett”, § 43.2

Hvem har foreldreansvaret?
Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret? Omsorgsplikt Bestemmelsesrett

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30
Omsorgsplikt i personlige forhold . Økonomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl.§ Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold Økonomisk bestemmelsesrett innehas av vergen, (som normalt er den som har foreldreansvaret, se vgml.§ 3).

§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31
Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet Annet ledd: 7 år : rett til å bli hørt 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening

§31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32
§ 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret?
Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge) Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Ugifte foreldre som bor sammen har begge foreldreansvar, bl. § 35.2 Barnets beste avgjør, jf. § 48 og ingen presumsjon om felles ansvar, slik som etter samlivsbrudd, jf. Rt s. 216 og Rt 2011 s. 1572

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd?
Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som før, inntil avtale eller sak reises, jf. bl. § 35. C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§ 34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.
Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 Registrering av foreldreansvaret
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

Tre spørsmål ved brudd, § 56
Hvem skal foreldreansvaret Hvem skal barnet bo fast hos Hvordan blir samværsretten ”barnets beste” § 48 For alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

§ 48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd
Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Hvis sak: Rt s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter bruddet Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

Siste setning ble lagt til ved lovendring 9. april 2010
§ 36 Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge. Siste setning ble lagt til ved lovendring 9. april 2010

Hvem barnet skal bo fast hos
Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste (§ 48) avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter:Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt Risikoen ved miljøskifte Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31. mv… Hensynet slo ikke gjennom i Rt s. 216: skadevirkninger for barnet på kort sikt

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42 (varslingsplikt ved flytting) Foreldrenes samværsrett, § 43 Avtalefrihet, § 43.1 og 2. ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3 ”vanlig samværsrett” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen, jf. Rt s. 1572 Høy terskel for nektelse av samvær Tvangsmulkt § 65.2 v/ brudd på foreldrenes samv.rett Utgifter ved samvær (særlig reiseutgifter) § 44

EMK Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. FNs barnekonvensjon Art 3 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. …. Både EMK og BK (FNs barnekonvensjon) er inkorporert i norsk rett og går ved motstrid foran norsk lov, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. EMK gir individuell klagerett til EMD

Typiske saksforhold i barnefordelingssaker som innklages for EMD
Mor/far får ikke foreldreansvar etter brudd, og mener det skyldes urettmessig forskjellsbehandling pga. religion, homofili mv., EMK art. 14, jf. art. 8. Palau-Martinez mot Frankrike, Ismailova mot Russland (Jehovas vitner i begge saker) Biologisk far vil ha foreldreansvar, EMK art. 8, i saker hvor: mor ønsker å adoptere bort barnet ved fødselen, Görgülü mot Tyskland mor er død, og stefar har fått foreldreansvaret. C mot Finland Mor/far får ikke samvær, art. 8, Süss mot Tyskland, Skugor mot Tyskland Manglende sanksjoner, liten fremdrift i sakene og saksbehandlingsfeil, jf. også EMK art. 6 Høyesterett vurderer barnets beste og forholdet til EMK art. 8 i Rt s.1439

Rt. 2011s.1439 Saken gjaldt foreldreansvar og fast bosted for et barn etter at moren døde, jf. bl. §§ 38 og 63. Tvist mellom barnets biologiske far og stefaren. Høyesterett fant at barnet skulle bli boende hos sin stefar. Stefaren hadde vært en nær omsorgsperson siden barnet var to år gammelt. Retten uttalte at biologisk tilknytning bare er ett av flere momenter i en totalvurdering av barnets beste, og viste til uttalelser i EMD-sakene Görgülü mot Tyskland og C mot Finland (EMD ) avsnitt 43: « Article 8 requires that the domestic authorities should strike a fair balance between the interests of the child and those of the parents and that, in the balancing process, particular importance should be attached to the best interests of the child which, depending on their nature and seriousness, may override those of the parents.»

Takk for meg

Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO Copyright T. Sverdrup.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO Copyright T. Sverdrup."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO Copyright T. Sverdrup.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Forelesninger i Familierett Vår 2013 professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, UiO Copyright T. Sverdrup."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding