Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen.

Presentasjon om: "Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen.
Fellesskolering i SFS 2213 – Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen. Overordnet mål for alle har vært og er kvalitet i undervisningen. Første gang forhandlinger helt ned på skolenivå – dette medfører nye og utfordrende oppgaver Ambisjonsnivået for forhandlingene må tilpasses at man nå samtidig skal etablere en ny forhandlingsordning Viktig at denne avtalen blir iverksatt på en god måte og bidrar til positiv samhandling og godt arbeidsmiljø på skolene Dette er viktig for at elevene skal få best mulig utbytte av undervisningen, noe som er og har vært det overordnede målet for partene hele tiden

2 MÅL FOR DAGEN/DISPOSISJON
Minne om intensjonene i Hovedavtalen Forstå intensjonene i arbeidstidsavtalen Økt kunnskap om nye bestemmelser i arbeidstidsavtalen, med vekt på bestemmelsene som omhandler lokale forhandlinger (pkt. 4 og pkt. 5.1) Sette i stand til å videreskolere rektorer og arbeidsplasstillitsvalgte I stedet for å gå i hver sin retning, er det viktig at alle spiller på lag. Så langt som mulig diskutere seg fram til felles mål og felles virkelighetsoppfatning som et grunnlag for videre lokale prosesser. Se etter løsninger som ivaretar viktige behov hos begge/alle parter.

3 HOVEDAVTALEN Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for: gode prosesser mellom partene utvikling av kvalitativt gode tjenester samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller Hovedavtalen i KS-området er unik i den forstand at den på flere områder er lite detaljregulert, og legger stor vekt på partenes ansvar for å ivareta formålet med Hovedavtalen. Hovedavtalen er retningsgivende for hvordan man legger til rette for god samhandling mellom partene, involvering av tillitsvalgte på tidligst mulig tidspunkt når beslutninger skal treffes og fokuserer på alle partenes ansvar å bidra til gode prosesser. HA avspeiler en endring i rollen som tillitsvalgt – ikke lenger bare være en som kun har kontakt med leder ved brudd på avtaleverket, men som har en viktig rolle som positiv bidragsyter for utvikling av tjenestetilbudet. Formålsbestemmelsen i Hovedavtalen: skape best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene Virkemiddel for å legge til rette for gode prosesser Hensikten er å utvikle kvalitativt gode tjenester i virksomheten – tjenester av god kvalitet tilpasset brukernes behov. En av forutsetningene er å tilrettelegge for størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Viktig med rolleforståelse. Skoleleder er rådmannens forlengede arm på den enkelte skole og må ta avgjørelser som er i tråd med kommunens overordnede mål, planer og økonomi. Sørge for kvalitet innenfor de rammene man har til rådighet. Samtidig skal leder ivareta arbeidstakernes behov og være en god leder for disse og ha et overordnet ansvar for at elevene får den undervisningen de har krav på og et godt læringsutbytte. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjons medlemmer overfor arbeidsgiver, og skal på bakgrunn av medlemmenes synspunkter komme med forslag til løsninger Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles. Hovedavtalen regulerer i hovedsak saker der beslutninger tas av arbeidsgiver etter drøftinger med de tillitsvalgte. På bakgrunn av SFS 2213 skal det nå imidlertid for første gang gjennomføres forhandlinger på skolenivå Dette vil kreve en mental omstilling hos partene på skolenivå. Det er en forutsetning for en god organisasjonskultur at man er klar over partenes ulike roller og utøver disse på en måte som gir tillit og respekt

4 HOVEDAVTALEN FORTS. Drodle litt rundt ordene. Snakke litt ledelse med positiv vinkling, og det å ta beslutninger som har aksept og skaper forståelse blant de ansatte. 1-2 Samarbeid Kommunesektoren er i stadig endring. Innbyggere og brukere har økende forventninger til tjenestene. Forventinger til både god kvalitet og tilgjengelighet. Kvalitet innenfor vedtatte økonomiske rammer og politiske mål. Samarbeid være av avgjørende betydning for kvalitet utvikling av tjenestene. Samarbeid en forutsetning for å finne gode løsninger. Det er viktig at tillitsvalgte får forholdene lagt til rette for i ivareta sine oppgaver – for eksempel tid i forbindelse med forhandlingene om arbeidstid.

5 HOVEDAVTALEN FORTS. Hva kjennetegner godt samarbeid?
At man respekterer den andre part har en felles forståelse av at samarbeid handler om å finne løsninger prøver å skape vinn/vinn-situasjoner holder ord forstår hverandres roller kan stole på hverandre tåler å bli motsagt Tillit er et nøkkelord å ta utgangspunkt i: Tillit og respekt er en forutsetning for et godt samarbeid. Rolleforståelse er et av flere sentrale begreper i denne sammenheng. Alle parter skal gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid på alle nivåer. Dette har både arbeidstakerne, kommunen som arbeidsgiver, den enkelte leder og de tillitsvalgte ansvar for. Begge parter må være opptatt av å finne løsninger, ikke dyrke motsetninger eller skape et fiendebilde. Både de tillitsvalgte og lederne har et gjensidig ansvar for å løse saker på en god måte. I samarbeidet er det viktig å skape vinnere ikke tapere. Begge parter må ha det som et overordnet mål. Gjensidig ansvar for å skape tillit. Viktig å være åpne overfor hverandre om forhold som kan svekke tilliten. Skille person og sak. Leder må ivareta lederrollen og lederansvaret. Noen må ta avgjørelser – dette hører til lederansvaret, men gode beslutninger kjennetegnes ved at de er forankret i og møter forståelse blant dem det angår. Viktig med et godt fungerende tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter. De tillitsvalgte må gis reell mulighet til å ta opp temaer og forslag til løsninger med sine medlemmer for å sikre at de tillitsvalgte har et klart mandat i forhandlingene Løse saker ved dialog, holde ord, forholde seg til det man blir enige om. Tillit bygges opp og vedlikeholdes gjennom jevnlig samvær og samarbeid – holdning – adferd – rolleforståelse

6 HOVEDAVTALEN FORTS. Samhandlingsformer
Medbestemmelse Medvirkning Uformell kontakt Informasjon Drøftinger Forhandlinger Uformell kontakt Informasjon Bør noen ganger være skriftlig Drøftinger Dialog med sikte på å komme fram til en omforent løsning, der arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen Partenes synspunkter framkommer av referat Forhandlinger Dialog med sikte på å komme fram til en omforent løsning, hvor enighet/uenighet framkommer av protokoll Enighet = avtale/protokoll iverksetting Uenighet = protokoll tvisteløsning Det er viktig med uformelle samtaler. De uformelle samtalene kan forebygge misforståelser og konflikter Snakke sammen framfor å skrive epost. Snakke sammen framfor å (overfor)bruke sosiale medier. Viktig å understreke skillet mellom informasjon og drøfting, og mellom drøfting og forhandling. Skille mellom det uformelle og formelle. Drøftinger – dialog, arbeidsgiver tar endelig avgjørelse. Siktemålet må likevel være å forsøke å få til en omforent løsning. Innspill til ovenforliggende ledd, f.eks. til en høringssak, vil siktemålet ikke være å finne en «løsning», men å påvirke en beslutning som skal tas av andre. Skal foreligge referat fra drøftingsmøter. Arbeidsgiver skriver referat. Referatet skal være et konsist og dekkende sammendrag av synspunkter og argumenter som kom fram i møtet. Referatet «godkjennes» av alle som var til stede. Ved forslag om endringer av innholdet i referatet i forbindelse med «godkjenningen», kan enten referatet endres (hvis arbeidsgiver er enig i endringen) eller organisasjonen kan få komme med ensidig tilførsel. Forhandlinger: dialog mellom likeverdige parter, ved uenighet løses saken på et annet nivå. Alle dokumenter bør dateres, og – der det er relevant – signeres, slik at det blir mulig å spore tilbake hva som har skjedd, og hvem som har vært involvert i prosesser.

7 R E F E R A T fra møte i (sted) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon) Sted og dato: Tema for møtet: Til stede: Partenes synspunkter: referent Drøftinger skal føres med henblikk på å komme fram til en omforent løsning eller å gi de tillitsvalgte mulighet til å påvirke en beslutning. Arbeidsgiver skriver referat. Referatet skal inneholde en dekkende oppsummering av de viktigste synspunktene og argumentene som framkom under drøftingene Partene skal få referatet til gjennomlesning før det ferdigstilles, for å kunne påpeke eventuelle feil og mangler i referatet Kan komme med tilførsel dersom man ikke blir enig om innholdet.

8 Generelt om protokoller
Hjemmel må fremgå Hvem er partene Hva saken gjelder Tydelig og klart språk - Bruk enkle formuleringer som ikke kan misforstås Ved enighet: Skriv det partene ble enige om Ved uenighet. Partenes standpunkter (anførsel) skal fremgå Det er viktig at det fremkommer hva som er hjemmelen og grunnlaget for forhandlingene. I dette tilfellet er det punkt 4 og 5.1 i SFS 2213 som gir forhandlingshjemmel. Det er arbeidsgiver og organisasjonene som er part i avtalen, navn på de som er tilstede skal fremkomme.

9 PROTOKOLL …….kommune/……skole
Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:…….. Forhandlingene ble ført med hjemmel i …. Til stede: Fra xx kommune/xx skole: Fra xx (organisasjon): 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om……. eller Partene kom ikke til enighet. xx kommune/xx skole anførte:……… (organisasjon) anførte:………….. Forhandlinger skal føres med henblikk på å komme fram til en omforent løsning. Protokollteksten er et juridisk bindende dokument, noe som krever høy grad av presisjon i formuleringene, slik at det ikke i etterkant oppstår tvil om hva man er blitt enige om. Arbeidsgiver fører protokollen i pennen, men hvor hver part er ansvarlig for sine anførsler. Protokolltilførsel: felles protokolltilførsel – ensidig protokolltilførsel xx kommune/xx skole _____________________ xx (organisasjon) ________________________

10 SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Vi skal gjennomgå bestemmelsene i SFS 2213 med hovedvekt på de største endringene i forhold til den gamle arbeidstidsavtalen. I den gamle arbeidstidsavtalen var alle bestemmelser, med unntak av det samlede årsverket på 1687,5 t og punktet Diverse bestemmelser, gjenstand for lokale forhandlinger. I den nye avtalen er de fleste bestemmelser sentralt regulert, men to viktige elementer, antall arbeidsdager og organisering og omfang av arbeidstid på skolen, skal det forhandles om lokalt, og også – på litt ulik måte – på den enkelte skole. Forhandlinger om arbeidstid på skolenivå er en helt ny erfaring for alle parter.

11 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A § Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale. SFS 2213 er en sentral forbundsvis særavtale. Den er en tariffavtale. Tariffavtalens innhold omfatter alle arbeidstakere som faller inn under den aktuelle tariffavtalens omfangsparagraf. Dette innebærer at tariffavtalen omfatter både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og at ingen arbeidstakere som faller inn under tariffavtalens omfangsparagraf kan ha individuelle lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med tariffavtalen. Hovedtariffavtales bestemmelser kommer til anvendelse der særavtalen ikke har regler som regulere et forhold eller der undervisningspersonalet er unntatt fra bestemmelsen og det er slått fast i avtalen. Når det gjelder forhandlinger med hjemmel i SFS 2213 om arbeidsåret og arbeidstid på skolen er dette lokale avtaler hvor de lokale parter fastsetter lengden og hvor tvisteløsningen er regulert i SFS Avtalen som inngås gjelder for undervisningspersonalet i den aktuelle kommunen/skolen. Det kan være aktuelt med ulike avtaler på store skoler med forskjellige avdelinger som tilbyr ulike utdanningsprogram. Utgangspunktet må være skolens behov.

12 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet
Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr I henhold til omfangsbestemmelsen gjelder den for undervisningsstillinger i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Når det gjelder andre forbundsvise særavtaler har de en tvisteløsningsmodell som avviker fra den særskilte i SFS Ved uenighet behandles sentrale særavtaler i sentralt oppnevnt nemnd. Ved uenighet om SFS 2213 kan avtalen bringes direkte inn i hovedtariffoppgjøret. Den blir gjenstand for forhandling, evt. mekling, uravstemning og streik på lik linje med hovedtariffoppgjøret for øvrig.

13 3. Innledning Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. I praktiseringen av avtalen må undervisningspersonalets og skoleledelsens profesjonelle vurderinger vektlegges slik at undervisningstilbudet til elevene skal bli best mulig. Opplæringslovens bestemmelser, og elevenes beste, skal alltid være i fokus, men praktiseringen av avtalen skal, i tillegg til å ha fokus på kvalitet i opplæringen, også ta hensyn til arbeidsmiljøet. Godt arbeidsmiljø er også en forutsetning for kvalitet i undervisningen Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede profesjonsutøvere, dvs. å lede yrkesutøvere som selv er ledere i sitt daglige arbeid (klasseledelse). Nettopp fordi det er sånn, må utdanningsledelse bygge på og utvikle et medskapende, anerkjennende og forpliktende samspill mellom tillitsvalgte og skoleledere/rektorer. Tillitsvalgte og ledelsen har et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læring. Da trengs organisasjonskulturer blant ledelse, tillitsvalgte og profesjon hvor kunnskap utvikles i fellesskap innenfor rammene av felles mål, ambisjoner og et felles ønske om å lykkes. Intensjonene som ligger i ny SFS 2213; god samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen, profesjonalitet slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig, utvikling av en positiv samhandlingskultur og samarbeid slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål blir realisert. Dette må legges til grunn i forhandlingsprosessen. Fokus på kompetanseheving, blant annet gjennom statlige tiltak, for lærere og for skoleledere. Rektorskolen er ett viktig bidrag i forhold til skolelederne. De gode løsningene må finnes gjennom samarbeid.

14 4. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre). a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanse­utvikling, samarbeid med kolleger m.m. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistands­forhandlinger som fastsetter endelig løsning. Avtalens pkt. 4 – Arbeidsåret Arbeidsårets lengde for lærerne, dvs. hvor mange dager årsverket skal fordeles på, fastsettes etter forhandlinger lokalt. Om arbeidsårets lengde skal fastsettes etter forhandlinger på kommune/fylkeskommunenivå eller på den enkelte skole, avgjøres av kommunen/fylkeskommunen etter drøftinger med hovedtillitsvalgte. Det fremkommer av SFS 2213 at utgangspunktet for forhandlingene om arbeidsåret er elevenes skoleår + 6 dager. Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen, jf. opplæringsloven §§ 2-2- og 3-2. Kommer tilbake til det. Det er viktig at de lokale parter vurderer hvordan de i utgangspunktet 6 dagene er brukt. Det bør, før forhandlingene om arbeidsåret starter, også gjennomføres drøftinger på den enkelte skole for å diskutere erfaringer med de allerede eksisterende dagene til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. , om innholdet og utbytte av disse dagene. Det er viktig å drøfte hvilke oppgaver som skal løses på dagene, før man starter forhandlingene om arbeidsårets lengde. Oppgavefokus!! (Minner om innledningen til avtalen: God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig, utvikling av en positiv samhandlingskultur og samarbeid viktig slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert.) En uenighet lokalt om arbeidsårets lengde bringes inn til bistandsforhandlinger. Det er svært viktig at hver av partene ved uenighet har gode begrunnelser for uenigheten og at disse begrunnelsene fremkommer av dokumentasjonen fra forhandlingene. Temaer som skal være diskutert er nevnt i avtalen: tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. Bistandsforhandlinger: de lokale parter eier tvisten fortsatt og blir innkalt til KS-huset i Oslo hvor man med bistand fra de sentrale parter løser tvisten. Meklerens forslag – Vii Til protokoll pkt. l) Undervisning etter introduksjonsloven Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht. introduksjonsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn i grunnskolen/videregående opplæring. Det bes om at de lokale parter tar hensyn til dette særlige behovet ved eventuelle forhandlinger om arbeidsårets lengde. Minne om at 5 ukers ferie nå er tidfestet i HTA.

15 Eksempler på gjennomføring av forhandlingene om arbeidsårets lengde
Drøftinger på skolenivå Forhandlinger på kommunenivå Ved uenighet på kommunenivå: Sentrale bistands- forhandlinger Eks. I Forhandlinger på skolenivå Ved uenighet på skolenivå: Forhandlinger på kommunenivå Ved uenighet på kommunenivå: Sentrale bistands- forhandlinger Her gis to eksempler på prosesser for fastsetting av arbeidsårets lengde, uten at de lokale parter er bundet til å følge en av disse: Eksempel I: Forhandlinger på kommune-/fylkeskommunenivå Arbeidsårets lengde for lærerne drøftes av rektor og tillitsvalgte på den enkelte skole med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering og kompetanseutvikling m.m. Drøftingsresultatet nedfelles i et referat som sendes kommunen/fylkeskommunen og hovedtillitsvalgte. Arbeidsårets lengde for lærerne på den enkelte skole fastsettes etter årlige forhandlinger på kommune-/fylkeskommunenivå. Det kan også tas hensyn til et ev. behov for å samordne enkelte av dagene for alle eller enkelte av kommunens/fylkeskommunens skoler. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. Eksempel II: Forhandlinger på skolenivå Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes av rektor og tillitsvalgte på den enkelte skole med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager. Det skal tas særlig hensyn til behov for tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. Dersom rektor og tillitsvalgte ikke kommer til enighet, fortsetter forhandlingene på kommune-/ fylkeskommunenivå. Ved fortsatt uenighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. Eks. II

16 PROTOKOLL …….kommune/……skole
Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:…….. Forhandlingene ble ført med hjemmel i …. Til stede: Fra xx kommune/xx skole: Fra xx (organisasjon): 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om……. eller Partene kom ikke til enighet. xx kommune/xx skole anførte:……… (organisasjon) anførte:………….. Lager protokoll med utgangspunkt i den vi viste på foregående ark. Når det gjelder lokale avtaler som inngås med hjemmel i SFS 2213 anbefaler de sentrale parter at de inngås for ett skoleår av gangen. Da får man mulighet til å se hvordan avtalen fungerer og vurdere om det er behov for å gjøre endringer neste skoleår. Det er viktig at partene underveis i løpet av året setter seg sammen og vurderer erfaringer med avtalen. xx kommune/xx skole _____________________ xx (organisasjon) ________________________

17 Elevenes skoleår og lærernes arbeidsår
Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen, jf. opplæringsloven § 2-2 (grunnskolen). Opplæringsloven § 2-2 – Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Generelt rundt forskriftsarbeid i forvaltningsloven. Det finnes regler både i opplæringsloven og spesielt i forvaltningsloven om saksbehandlingen når forskriften er hjemlet i opplæringslovens bestemmelser.

18 4. Arbeidsåret, forts. b) I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger. Forhandlingene om arbeidsårets lengde etter 4 a) bør sluttføres før man igangsetter prosesser etter 4 b). Blir mindre aktuelt hvis forhandlinger etter 4a) foregår på skolenivå. Viktig å gjøre skolenivået oppmerksom på at uansett hva som avtales på kommunenivå, kan man avtale inntil 4 dager ekstra på skolenivå dersom partene på skolenivå er enige og finner ut at det er behov for det. Bør skriftliggjøres – protokoll eller referat. Eksempler på temaer som kan føre til at man ønsker å vurdere behovet for å øke antall arbeidsdager: innføring av nettbrett i undervisningen – noen skoler har innført det. Behov for oppgradering av lærernes kunnskap, tilbud til lærere om kompetanseutvikling. Tiltak for å redusere antall enkeltvedtak i spesialundervisningen gjennom undervisningsmetoder og tilpasset opplæring . Felles planlegging ved oppstart av skoleåret – faglige utfordringer m.m. Satsinger på enkeltfag som matematikk, norsk m.m. Kompetansetiltak om klasseledelse, o.l. Satsing og tiltak for å hindre frafall. Implementering av læreplaner. Innkjøp av nye og kompliserte maskiner på yrkesfag som krever mye opplæring før de kan tas i bruk av lærerne.

19 Oppsummering Forhandlinger om arbeidsårets lengde enten på kommune- eller skolenivå Det skal tas utgangspunkt i skolens mål og lærernes og elevenes behov Vurdere behov for samarbeid, og tid til individuelt og kollektivt arbeid. Spørre forsamlingen om noe er uklart om forhandlinger om arbeidsåret

20 Summing – Arbeidsåret Fordeler og ulemper ved å legge forhandlingene om arbeidsårets lengde på kommune- eller skolenivå. Erfaringene med bruken av dagene til planlegging/kompetanseheving – hvordan har utbyttet vært? Hvordan vurderer vi behov for samarbeid og tid til individuelt og kollektivt arbeid med planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.v.? Er det noe i gjennomgangen så langt som har vært uklart, så diskuter det i gruppa, og ta det evt. opp i plenum.

21 5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden
Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start- og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. Forhandlingene om arbeidsårets lengde bør sluttføres før forhandlingene etter pkt. 5 påbegynnes. Utgangspunktet er forhandlinger om arbeidstiden på skolen mellom likeverdige parter der de ytre rammer for arbeidstiden er maksimalt 9 timer pr dag og inntil 37,5 timer pr uke. Det er partene på skolenivået som forhandler, det er de som kjenner best til skolens behov og har de beste forutsetninger for å ta hensyn til dette når man til slutt fastsetter arbeidstiden. Oversikt/plan over arbeidstiden beskrives nærmere når vi kommer til pkt 5.2.

22 5.1 Organisering av arbeidstiden, forts.
Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til. Hva skal arbeidstiden på skolen brukes til. Under forhandlingene er det viktig å fokusere på det som fremkommer i selve avtaleteksten om hva arbeidstiden skal benyttes til : -Undervisning - Annet elevrettet arbeid - For- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l. - Kontakt med foresatte - Kontakt med samarbeidsinstanser Formålet med opplæringen er nedfelt i opplæringsloven § Her er samfunnsoppdraget nedfelt. Avhengig av lærernes faglige profesjonalitet. Felles forberedelse, utforming av oppgaver, rettearbeid/evaluering, felles faglig diskusjoner, utarbeidelse av undervisningsopplegg og opplegg for vurdering. Elevsamtaler, foreldresamtaler, møter med andre faglærere, annet personale i skolen – «laget» rundt lærerne. Andre miljøer som har med eleven å gjøre, for eksempel PPT. Hensikt: Kvalitativ god undervisning, tilpasset opplæring, fordeling av ansvar og oppgaver som kan være tidsbesparende -> unngå «tidstyver»! For å sikre godt utbytte av arbeidstid på skolen er det viktig at lærerne har tilgang til gode arbeidsplasser med tilgang til PC, plass til bøker og nødvendige hjelpemidler.   Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er tilfredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgte/verneombud. Rektor/tillitsvalgte og/eller verneombud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutvalget i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger av reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Dette punktet i avtalen tilsier at man lokalt tar utgangspunkt i den undervisning som skal tilbys og tilpasses elevene/elevgruppen (elevenes behov) og behovet for tid til å forberede den samme undervisningen (lærernes behov). I tillegg må man ta utgangspunkt i hva slags vurderinger elevene skal ha i fagene, inkludert skolens behov for dokumentasjonen av disse (skolens behov) og faglærers behov for tid til å løse disse oppgavene. Det er altså viktig at man på skolenivå først kommer frem til hva slags oppgaver som skal løses fagligpedagogisk, og deretter fastsetter man tidsbruken. Minner om de intensjonene som ligger i ny SFS 2213; god samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen og profesjonalitet slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig, utvikling av en positiv samhandlingskultur og samarbeid slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Dette må også legges til grunn i forhandlingsprosessen. Kollegialt samarbeid kan også gjøres digitalt, og det samme gjelder faglig ajourføring. Dette samarbeidet bør ikke begrenses til kolleger på den enkelte arbeidsplass. Skolens ledelse bør legge til rette for kollegialt samarbeid på tvers av skoler og i kontakt med UH-sektoren. Digitalt samarbeid øker mulighetene for å innhente forskningsresultater og lære av fagmiljøer utenfor egen skole.

23 Dersom partene ikke kommer fram til noe annet, kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell: Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleår Arbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Arbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring Arbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Gjennomsnitt 37,5 t 1470 1200 217,5 Gjennomsnitt 35 t 1375 1150 312,5 Gjennomsnitt 33 t på barnetrinnet 1300 387,5 Gjennomsnitt 31 t på ungdomstrinnet 1225 462,5 Gjennomsnitt 29 t i videregående opplæring 537,5 Dette er bare eksempler til inspirasjon. Mange andre kombinasjoner og løsninger er fullt mulige forhandlingsløsninger. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Læreren avgjør selv hvor det er hensiktsmessig å utføre arbeidsoppgavene.

24 Ved uenighet Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag. Tvisteløsning: Først til kommunenivå. Ved fortsatt uenighet: forslaget med minst omfang av arbeidstid, men tvisteløsningen skal ikke ligge under tabellens rammer for vedkommende skoleslag. Det er viktig at partene på skolenivå begrunner sine synspunkter slik at dette gir partene på kommunenivå et godt utgangspunkt for videre behandling.

25 PROTOKOLL ……skole Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:…….. Forhandlingene ble ført med hjemmel i …. Til stede: Fra xx skole: Fra xx (organisasjon): 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om……. eller Partene kom ikke til enighet. xx skole anførte:……… (organisasjon) anførte:………….. Når det gjelder lokale avtaler som inngås med hjemmel i SFS 2213 anbefaler de sentrale parter at de inngås for ett skoleår av gangen. Da får man mulighet til å se hvordan avtalen fungerer og vurdere om det er behov for å gjøre endringer neste skoleår. Det er viktig at partene underveis i løpet av året setter seg sammen og vurderer erfaringer med avtalen. Det bør skrives referat fra forberedende møter som kan vedlegges protokollen. xx skole _____________________ xx (organisasjon) ________________________

26 Oppsummering Mål: sikre kvalitet i undervisningen
Skolens og lærernes behov: tid til for- og etterarbeid individuelt og kollektiv de fysiske arbeidsforholdene på skolen Teamarbeid Systematisk samarbeid og felles evaluering Faglig utvikling og arbeidsplassbasert kompetanseutvikling – alene og sammen med andre Vurderingsarbeid – elevsamtaler Møter med andre instanser utenfor skolen Samarbeid med foresatte Ny måte å tenke organisering av arbeidstid – det kan derfor være hensiktsmessig å utarbeide et årshjul.

27 Summing – Arbeidstid Hvilke momenter er relevante i forhandlingene om arbeidstid på skolen? Hvordan kan daglig/ukentlig arbeidstid innrettes for å gi best mulig kvalitet på undervisningen, dvs. sikre både faglig-pedagogisk samarbeid og lærernes behov for tid til individuelt for- og etterarbeid? Hvilke oppgaver skal løses? Hvilke oppgaver kan med fordel utføres på skolen og hvilke oppgaver kan utføres utenfor arbeidstiden på skolen?

28 5.2 Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. Læreren skal ha oversikt med angivelse av start- og sluttidspunkt for arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Ellers vil de sentrale parter understreke at det ikke er ment at dette skal være detaljerte eller uttømmende oversikter. Det forutsettes bl.a. at lærerne tar initiativ til og avholder møter uten at dette nedfelles i oversikten. Formålet med oversikten er å skape forutsigbare arbeidsforhold.

29 5.2 Oversikt/plan (forts.)
Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Årsrammene for undervisning slik de fremkommer av vedlegg 1 kan endres etter partsenighet, det vil i denne sammenhengen si rektor og tillitsvalgte på skolen. De sentrale parter vil særlig peke på at det kan foreligge faglig-pedagogiske hensyn som kan gi grunnlag for å vurdere endringer. Dersom rektor og tillitsvalgte ikke blir enige om endringer, benyttes aktuelle årsrammer i vedlegg 1. Rektor og lærer kan avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid. Dette kan for eksempel være når læreren har mye vurderingsarbeid o.l. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Læreren avgjør selv hvor det er hensiktsmessig å utføre arbeidsoppgavene.

30 5.2 Oversikt/plan, forts. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 0800
Underv. Team 0900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 Felles 1600 De røde strekene vil variere avhengig av arbeidstid på skolen en enkelt uke. De røde strekene viser start og sluttidspunkt på arbeidsdagen.  Arbeidstid som ikke planfestes: I gjennomsnitt ca. 10 t./12 t. pr. uke på hhv. barnetr./ungd.trinn dersom gjennomsnittlig arbeidstid i elevåret er 33 t./31 t. og arbeidsåret er 38 uker + 6 dager

31 5.2 Oversikt/plan (forts.)
Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.

32 5.3 Andre arbeidsoppgaver
Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren. Punkt 5.3 omfatter de samme lokalt opprettede og sentralt opprettede funksjoner som det tilsvarende punktet i gammel avtale. Etter gammel avtale var det spesifisert når arbeidsplanfestet tid kunne økes ved undervisningstidsreduksjon pga funksjoner. Livsfasetiltakene og funksjon som øvingslærer utløser ikke utvidet arbeidstid på skolen. Heller ikke tid til arbeid som tillitsvalgt og verneombud, da dette er verv og ikke funksjoner. Funksjoner som f.eks. rådgiver/sosiallærer og IKT-ansvarlig er fullt ut omfattet av bestemmelsen. Årsverket for rådgivere/sosiallærere som er tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. Intensjonen med endringen av formuleringen har ikke vært å føre til unødig byråkratisering eller å framtvinge at alt kontaktlærerarbeid må utføres i arbeidstiden på skolen. De sentrale parter anbefaler derfor at lærere som kun er tildelt tidsressurs for kontaktlærertjeneste for elevene benytter tid på en hensiktsmessig måte som ikke medfører «telling av tid», men kan disponeres av læreren til for eksempel besvare henvendelser på epost og SMS, elevsamtaler, møter/samtaler med foresatte o.l.

33 6. Seniortiltak - Livsfasetiltak
Seniortiltak i gammel avtale Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Livsfasetiltak i ny avtale Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Overgangsordning: Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket. Avtalens pkt. 6 - Livsfasetiltak Juniortiltak! Nyutdannede lærere har rett til å få redusert undervisning. De som er ferske i yrket får anledning til å bruke mer tid på for- og etterarbeid enn andre kollegaer. Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket. Med gammel ordning menes redusert undervisning med 5,8 % fra de er 55 år, og at den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Lærere som benytter seg av livsfasetiltak har fått redusert undervisningen. De skal som hovedregel ikke pålegges vikartimer, da dette ikke vil være i samsvar med formålet med bestemmelsen om livsfasetiltak. Likeledes er det de sentrale parters intensjon at fullt uttak av livsfasetiltaket og fast overtid ikke skal kombineres. I slike tilfeller vil løsningen være at læreren kan bes om å akseptere et redusert uttak av tiltaket slik at den totale beskjeftigelsen ikke overstiger lærerens stillingsstørrelse. Man skal så langt som mulig bestrebe seg på å unngå å avtale fast overtid for lærere som tar ut livsfasetiltak.

34 7. Tidsressurser Endring:
Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisnings­situasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. Gjennom drøftinger på skolen skal en finne fram til kriterier for fordeling av potten. Det er lærerens/skoleleders undervisningssituasjon som skal vurderes. Bl.a. vil klasse/gruppestørrelse, elevsammensetning, læreboksituasjon og andre forhold kunne være elementer i en slik vurdering. I dette inngår også lærerens (eventuelle) kontaktlærerarbeid. For lærere som gir opplæring etter individuell opplæringsplan og/eller på tilrettelagte avdelinger m.m. benyttes årsramme 741/988 på barnetrinnet, 664/885 på ungdomstrinnet og 607/810 i videregående opplæring dersom rektor og tillitsvalgte ikke er enige om noe annet. Der det skulle være behov for det, peker de sentrale parter på bestemmelsen i pkt. 2.1: «Årsrammene for undervisning kan endres etter partsenighet.»

35 8. Skoleledelse Endringer:
Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. I en eventuell drøfting av økning av ledelsesressurs bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Minne om utdanningsledelse. Rektor har personalansvar og ansvar for å implementere avtalen på en god måte og bidra best mulig klima i forhandlingene. Skoleledelsens tilrettelegging og deltakelse i lærernes profesjonsfaglige utvikling har svært stor betydning for elevenes læringsutbytte. Tett oppfølging av lærernes arbeid med elevene tillegges også stor vekt. Gode skoler preges av en kollektiv ansvarliggjøring der lærerne har et profesjonelt handlingsrom innenfor en tydelig felles organisering ledet av rektor i godt samarbeid med lærerne og deres tillitsvalgte. Kompetente lærere verdsetter og etterspør tydelig ledelse både på det pedagogisk-faglige, økonomiske og personalmessige området. Kompleksiteten og omfanget av skoleledernes ansvarsområder har økt sterkt de siste tiårene. Det viktigste lederansvaret er å legge til rette for at hver enkelt elev får et optimalt læringsutbytte ut fra evner og forutsetninger i et trygt skolemiljø. God skoleledelse forutsetter at rektor har et tilstrekkelig handlingsrom og ressurser til å prioritere de arbeidsoppgavene som må utføres for å oppfylle dette ansvaret. Lønn til skoleledere Lønn til skoleledere skal gjenspeile kompleksiteten i lederoppgavene og ansvaret tillagt stillingen. Lønn til skoleledere skal ikke være lavere enn i undervisningsstilling. Som hovedregel skal lønnen være høyere enn dette.

36 9. Diverse bestemmelser 9.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt.

37 9.1 Godtgjøring for funksjoner, forts.
 Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende.

38 Nedlegging av funksjoner
Meklerens forslag n) Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213 Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler fra lokale forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges.

39 Veien videre Fellesskolering på kommunenivå
Hvordan skal skolering av skolenivå gjennomføres? Tidsplan Drøftinger om hvor forhandlingene om arbeidsårets lengde skal legges Drøfte/evaluere bruken av dette skoleårets dager til kompetanseheving og planlegging m.m. Gjennomføring av forhandlingene om arbeidsåret og arbeidstid Utfordringer?