Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002,

Presentasjon om: "Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, 14. 10
Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, Kristin Clemet

2 Visjon: Høy kvalitet i hele utdanningssystemet - en av verdens beste skoler
En skole som gir alle muligheten til å utnytte sine evner og realisere sitt talent, uavhengig av bakgrunn. En skole som gjør Norge til en kunnskapsnasjon i fremste rekke, og som bidrar til å trygge vår velstand og velferd. En skole basert på tillit til at lærere, skoleledere, foreldre og elever vet best hvordan skolen skal styres - innenfor nasjonalt fastsatte mål.

3 En god skole Tilgjengelig for alle Høyt utdanningsnivå
Gratis utdanning God kapasitet Spredt tilbud Høyt utdanningsnivå Over 95 prosent begynner i videregående opplæring - relativt lite frafall Høy kvalitet - på læringsutbytte og -miljø Kvalitetsreform i høyere utdanning

4 Grunnopplæringen - status
Høy ressursbruk Middels kvalitet på læringsutbytte Problemer med læringsmiljø - fysisk og psykososialt Middels/lav brukertilfredshet

5 Ressursinnsatsen i norsk skole er høy
Utgifter pr elev - barneskolen 1998, PPP* justert i US$ Utgifter pr elev - ungdomskole og videregående skole 1998, PPP* justert i US$ OECD gjennomsnitt OECD gjennomsnitt * Purchasing Power Parities Kilde: OECD, Education at a Glance

6 Ressursinnsatsen har økt sterkt i grunnskolen
Totale utgifter Milliarder Utgift / elev Tusen Utgift / klasse Tusen Note: Alle tall i 1999-kroner

7 Utgifter pr. elev varierer mellom kommunene
Kr / elev, 1996 25-30 35-40 45-50 55-60 65-70 75-80 85-90 80% av elevene bruker mellom 30,000 og 45,000 pr. år. Antall elever 80% av elevene Kilde: Lars Erik Borge og Ivar Pettersen; Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter (data fra kommuneregnskapene)

8 Hvorfor er ressursinnsatsen høyere enn i andre land?
Geografi/skolestruktur? Integrering av ressurskrevende elever? Høy lærertetthet?

9 Driftsutgifter etter skolestørrelse

10 Hvorfor er ressursinnsatsen høyere enn i andre land?
Den høye ressursinnsatsen skyldes i liten grad geografi og integrering. Den høye ressursinnsatsen skyldes i hovedsak at Norge har høy lærertetthet. OECD har gjennomsnittlig prosent flere elever pr. lærer enn Norge. Det er bra - og et godt utgangspunkt for forbedring!

11 Kvaliteten i norsk skole er middels sammenlignet med andre land
Gjennomsnittlig skår for 15-åringer OECD Kilde: PISA

12 Nesten en femtedel har store lesevansker
15-åringer med store leseproblemer (%) Kilde: PISA

13 De som starter i høyere utdanning kan stadig mindre matematikk
”På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent er jenter ?” Andelen studenter som svarte riktig på denne oppgaven: ing. siv.ing. lærere 1999-undersøkelsen 2000-undersøkelsen 2001-undersøkelsen Kilde: Norsk matematikkråd

14 Dessuten: Store kjønnsforskjeller
Stort sprik mellom sterke og svake elever Disiplinproblemer Få og dårlige læringsstrategier

15 Har enhetsskolen lyktes med utjevning på bakgrunn av
geografi/bosted? økonomi? kulturell hjemme-bakgrunn? Enhetsskole - eller forskjellsskole?

16 Hva er kvalitet? Kan likhet og kvalitet kombineres?
Er det riktig (bare) å fokusere på ”nyttefag”/basisfag? Har norsk skole andre kvaliteter, som ikke kan/bør måles?

17 Hva påvirker resultatene?
Mer ressurser? Bygninger, læremidler, IKT? Klassestørrelse? Antall elever pr. lærer? Lærernes formelle utdanning?

18 Ressurser og læringsutbytte (PISA)

19 Eksamenskarakterer og ressursinnsats i grunnskolen
Kilde: KOSTRA/LS

20 Asbjørn Birkemo, 2002: Variasjoner i ressursbruk forklarer mindre enn én prosent av variasjonene i resultater

21 Vi bør bruke mye ressurser på norsk skole, men uansett ressursnivå:
Kan vi utnytte ressursene bedre?

22 Hva påvirker resultatene?
Elevenes kulturelle hjemme-bakgrunn Elevenes evner og motivasjon Undervisningen

23 Hva virker? Kompetente, motiverte og ambisiøse lærere
Desentralisering og selvstyre Valgfrihet

24 Læreren - skolens viktigste ressurs
”I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. (…) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting - absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.” Jan Kjærstad - ”Oppdageren”

25 Sammenheng læringsutbytte og selvstyre for skolene

26 Eksempler på statlig styring i Norge
Forhandlingsansvaret Arbeidstidsavtalen Fag- og timefordeling Klassedelingsregler Kompetansekrav til rektorer/lærere Læreplaner med krav til metoder og aktiviteter (pedagogiske moteretninger?)

27 Komplisert arbeidstidsavtale
Ett lærerårsverk er 1687,5 timer, hvorav Ca prosent leseplikt (=undervisningsplikt) - varierer med skoleslag/fag 150 timer til annet arbeid på skolen (=rektors styringsrett) 37,5 timer til etter- og videreutdanning Resten er ubundet tid (for- og etterarbeid) Mer tid på skolen? Forsøk evalueres

28 Brukertilfredsheten større i Sverige og Danmark:
”….valgfriheten (i Sverige) er et incitament for foreldrene til å skaffe seg kunnskap om den enkelte skole og om skoleetaten lokalt.” Helgesen, 2000

29 Hva må gjøres? Noen synspunkter:
Skolen må styres nedenfra - ikke ovenfra - innenfor nasjonalt opptrukne mål Skolens viktigste ressurs er lærerne og skolelederne: Frihet og ansvar Skolen er til for brukerne: Innflytelse, innsyn og valgfrihet

30 1. Kompetanse Ny lærerutdanning
Mer målrettet etter- og videreutdanning ”Rektorskole” og mastergrader i skoleledelse Individuell lønnsfastsettelse Kompetente eiere og arbeidsgivere

31 2. Kvalitetsvurdering Kunnskap om kvalitet Inspirasjon til forbedring
Grunnlag for valg

32 Kvalitetsportal Ressurser Miljø og motivasjon
Læringsutbytte: Nasjonale kartleggingsprøver

33

34 Ny meningsmåling: ”Regjeringen har igangsatt et arbeid for at alle landets skoler skal kunne måles i forhold til hva som læres, hvor store ressurser skolene har og hvor godt miljø det er på hver enkelt skole. Det betyr at skolene kan rangeres i forhold til hverandre. Synes du dette er: Et svært dårlig tiltak 11 pst Et ganske dårlig tiltak 17 pst Et ganske godt tiltak 49 pst Et svært godt tiltak 17 pst Vet ikke pst

35 3. Lover/regler og avtaler
Omfattende forsøksvirksomhet (evalueres) Forenkling/fjerning av lover og regler Forenkling av arbeidsavtalen

36 4. Finansiering av skolene
Mer forutsigbart og kvalitetsfremmende finansieringssystem Rettferdig finansiering av offentlig vs. frittstående skoler Incentivbaserte systemer - bonus- og demonstrasjonsskoler

37 5. Mangfold og valgfrihet
Friere skolevalg? Ny lov om frittstående skoler

38 6. Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen
12 eller 13 år? Alder for skolestart ”Lek eller lær”? Matematikk og annet fremmedspråk Organisering av skoledagen Fag- og timefordeling Fagopplæringen - forholdet mellom teori/praksis Hjem/skole: Samarbeid og grenser

39 7. Læringsmiljø Lov om fysisk arbeidsmiljø og ”mobbelov”
Anti-mobbeprogram til alle skoler Skolereglement Manifest mot mobbing

40 8. Nye læreplaner Enklere Klarere mål
Mindre detaljstyring av aktiviteter og metoder

41 Norsk skole - hva må gjøres?
Kunnskap om kvalitet Forventninger og krav til resultater Kompetente, engasjerte og ambisiøse lærere Kompetente skoleledere og -eiere Handlefrihet og incentiver til forbedring

42 Ledelse i skolen Gå foran og midt i Ansvarsbegrepet i offentlig sektor
Påvirkningsmuligheter Mål- og resultatorientering Ansattes medbestemmelse/medinnflytelse Lokale variasjoner Pedagogikk/administrasjon Åremål Ledelse som fag

43 Stortingets flertall om rektorkompetanse:
”… lederteamet ved den enkelte skole samlet må ha tilstrekkelig fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og lederkompetanse, herunder kompetanse i økonomi og personalledelse.”

44 Hva sier skolelederne selv?
56 pst. bruker mindre enn 80 pst av tiden til ledelse 55 pst. opplever lojalitetskonflikter 74 pst. har ikke tilstrekkelig kontorbemanning 85 pst. har ikke lederavtale med kommunen 47 pst. har ikke hatt vurderingssamtale med kommunen 55 pst. mener at (kommune)politikerne ikke er opptatt av skolens innhold 68 pst. mener at politikerne mangler kunnskap om skolen pst. mangler rutiner for å følge opp gode lærere, dårlige lærere, nyansatte

45 Hva sier skolelederne selv? forts.
68 pst. oppgir at lærere ansettes på basis av asiennitet/utdanning 32 pst. oppgir at lærere ansettes direkte av kommunen 30 pst. mener det ikke er deres oppgave å observere lærerne 60 pst. mangler formell lederutdanning

46 Foredraget finner du på
”Skolen vet best!” Foredraget finner du på