Lov og rett i Vesterålen

Presentasjon om: "Lov og rett i Vesterålen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov og rett i Vesterålen
Anita Kristiansen, delprosjektleder

2 Delprosjekt 6 «Nettverk og dialog»
bruke dialog og lokale nettverk som utviklingsverktøy aktørene skal forstå og praktisere regelverket likeverdig på tvers av kommunegrensene Delprosjektledere: Fra fylkene Nordland og Østfold.

3 Regelverk i praksis Bedre kunnskap gir bedre praksis

4

5 Vår serviceerklæring til dere
Et prosjekt som skal gjøre hverdagen din enklere. Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen skal på en bedre måte hjelpe skoleeier, skoleleder og lærer å forstå og handle i tråd med regelverket. Vi skal gjøre regelverket enklere tilgjengelig.

6 Styringslinja på skoleområdet
Stortinget KD Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Skoleeier Skole/lærebedrift

7 Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes
Tall fra Skoleporten 3677 elever 462 lærere 26 skoler Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes

8 Mobilisering av alle gode krefter

9 Alt henger sammen med alt
Regelverk i praksis Vurdering for læring pulje 2, 3 og 5 Læringsmiljø-prosjektet pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling pulje 3 og 4 Felles nasjonalt tilsyn og Veilederkorps

10 God praksis gir ro i skolen
FØR ETTER Ulik vurderingspraksis God vurderingspraksis Varierende kvalitet på saksbehandling Forvaltningskompetanse Risiko for lav tillit til lærere og ledelse i enkeltsaker Tidsnok involvering Gjentatte henvendelser, ”uløselige” elevsaker, steile fronter Mer bevisst ledelsesstrategi Negative medieoppslag Tillit fra foreldre og grupper av foreldre Arbeidsro Trygghet i egen rolle Håndtering av elevsaker som tåler etterpåklokskapens lys Ingenting å frykte fra FM 

11

12 Hvorfor gjør vi dette? Elevene i Vesterålen skal få en likeverdig og trygg opplæring av høy kvalitet

13 Hvorfor gjør vi dette? Skoleeierne skal være trygge på at midlene de stiller til rådighet blir brukt på en god måte

14 Hvorfor gjør vi dette? Lærerne skal vite at regelverket gir rammer for å legge til rette for læring og skoleutvikling

15 Hvordan vet vi om vi lykkes?
Elever og foreldre kan erfare at regelverket blir praktisert mer likeverdig innad og på tvers av kommunene i regionen som deltar i prøveprosjektet The End in Mind – hva skal vi evaluere og hvordan? Evaluering høsten 2016

16 Et kunstig skille Juss Ped Regelens innhold
Opplæringsloven og forskriftene gir ikke mening uten pedagogikken – det er ped. som fyller reglene med innhold Hva er det som avgjør når permisjonen er forsvarlig? Det er elevens totale opplæringssituasjon, best vurdert av skolens pedagogiske leder og avgjort av skolens administrative leder. På vårt kontor har vi både jurister og pedagoger. Vi jobber tverrfaglig med alle oppgaver knyttet til regelverk. Og juristene er i solid mindretall. 

17 JUSS + PEDAGOGIKK = SANT

18 Naturmangfoldloven vs opplæringsloven
§ 1 (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. § 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

19 Landbruks- og matdepartementet
SAU: Sau over 1 år per 1. januar, som utenom vanlig beitesesong har tilgang på driftsbygning og hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket i denne perioden er fra tilført høy eller surfôr. Dyrerommene for saueholdet må minst være i samsvar med § 17 i forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe. UTEGANGERSAU: Sau som i hovedsak beiter hele året og som ikke passer inn under beskrivelsen av sau over 1 år. Tilskudd til utegangersau ble innført som en nasjonal ordning i 2005 for å bidra til økt skjøtsel av kystlynghei. Departementets begrunnelse for endring av de gamle definisjonene: «Denne differensieringen mellom utegangersau og annen sau har vært vanskelig å forvalte, fordi det finnes gans­ke mange grensetilfeller. Derfor ble tilskuddene til sau lagt noe om i jordbruksoppgjøret ved at man nå gir samme tilskudd pr. vinterfôret sau enten de går ute eller står inne om vinteren. For ikke å stimulere for mye til å ha en masse sau gående uten å produsere kjøtt på dem, ble det samtidig flyttet tilskuddsmidler fra tilskudd pr. dyr (redusert sats) til et tilskudd til produserte lammeslakt med kvalitet O og bedre (økt sats).» Og vips! var en sau rett og slett en sau.

20 På hvilke områder trenger vi å bygge ned skillet mellom ped og juss?
Bruk to minutter

21 Utviklingsarbeid Praktisk rettet Utprøving Behovsstyrt Refleksjon
Praksisfortellinger Trene på skjønnsutøvelse og utforske det lokale handlingsrommet Hva kjennetegner den gode skolen?

22 Prioriterte regelverksområder
Overordnet mål: best mulig læringsutbytte for alle Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Skolemiljø (psykososialt) Tilpasset opplæring og tidlig innsats Ordensreglement Vitnemål for videregående opplæring

23 Gjennomgående tema Formålsparagrafen Forvaltningsmessige aspekter
Elev- og foreldremedvirkning Ledelse og organisasjonsutvikling

24

25

26 Delprosjektgruppe Fylkesmannen i Nordland RKK Vesterålen
Representanter fra oppvekstforum Utdanningsdirektoratet (juridisk avd.) To møter per halvår. Møteplan koordineres med møteplan for oppvekstforum.

27 Referansemiljø KS Utdanningsforbundet Skolelederforbundet
Nordlandsforskning Universitetet i Nordland v/ lærerutd. Elevorganisasjonen NFK Referansemiljøet brukes etter behov.

28 Faser i prosjektet Mål Kartlegging Behov Utprøving Evaluering
Foreløpig arbeidstittel er samspillmodellen. Kanskje samhandlingsmodellen er bedre? Faser i prosjektet

29 Aktivitetsplan 2014 Tidsplan Aktivitet Oktober 2014
Tildeling av prosjekt 30. oktober 2014 Første inspirasjonsseminar 12. desember 2014 Første møte med oppvekstforum 17. desember 2014 Styringsgruppa behandler utkast til delprosjektplan

30 Aktivitetsplan 2015 Tidsplan Aktivitet Januar
Skoleeierne involverer skolelederne 9. januar Gjennomgang av prioriterte regelverksområder i oppvekstforum 18. februar Oppstartsamling for skoleledere og skoleeiere Februar Prosjektorganisasjonen settes Lansering av prosjektet (media, informasjon) Mars Utarbeide felles digitalt kartleggingsverktøy

31 Aktivitetsplan 2015 Tidsplan Aktivitet April Kartlegging av dagens arenaer for økt regelverksetterlevelse, helt ned på skolenivå Mai Kartlegging av behov innafor de prioriterte regelverksområdene: Hva trenger sektor? Høsten Utprøving av nye arenaer/metoder for økt regelverksetterlevelse 7. oktober Inspirasjonssamling med Geir Lippestad, Stokmarknes

32 Inspirasjonssamling med Geir Lippestad «Regelverkets betydning i et demokratiperspektiv» Stokmarknes 7. oktober 2015

33 Aktivitetsplan 2016 Tidsplan Aktivitet Våren
Utprøving av nye arenaer/metoder for økt regelverksetterlevelse Høsten Evaluering og rapportering

34 Budsjettramme 2015: kr til aktiviteter og reiser 2016: kr til aktiviteter og reiser 2015: kr. til prosjektledelse, kr. til prosjektoppfølging lokalt, kr. til aktiviteter og reiser i regionen. 2016: kr. til prosjektledelse, kr. til prosjektoppfølging lokalt, kr. til aktiviteter og reiser i regionen.

35 RefLex Nettbasert verktøy
Gir skole/skoleeier hjelp til å vurdere om egen praksis er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter Tema fra FNT UBAS-pålogging