Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte? Noen konsekvenser for skolelederopplæringen Kommunalt skoleting.

Presentasjon om: "Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte? Noen konsekvenser for skolelederopplæringen Kommunalt skoleting."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse, kvalitet og elevenes læringsutbytte? Noen konsekvenser for skolelederopplæringen Kommunalt skoleting 2008 i regi av KS tirsdag 29. april, 2008 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

2 Skolen og kunnskapssamfunnet
Kvalitet i skolen angår alle 100 milliarder kroner i årlige utgifter Skole og lærerutdanning defineres som felt i krise i den løpende mediedebatten

3

4 Ikke entydig negativ Kunnskap og holdning til demokrati Vilje til engasjement

5 En skolen en lærende organisasjon?
Lærerne har stort individuelt ansvar, få formaliserte støttestrukturer ”Læringstrykket” er høyst variabel Skolelederkollegiet – ofte et administrativt, og ikke et læringsfellesskap Store variasjoner mht skoleeiers støtte

6 En engelsk erfaring Fokus på ekstern inspeksjon og offentlig rangering
Tolking: Det offentlige mangler tillit til skolen Window-dressing «mye på utstilling lite på lager»

7 En engelsk erfaring Fokus på ekstern inspeksjon og offentlig rangering
Tolking: Det offentlige mangler tillit til skolen Window-dressing «mye på utstilling lite på lager» Alvorlig rekrutterings- krise til skoleleder- stillinger

8 Skoleledernes krysspress
Stadig nye økonomiske og administrative oppgaver Krav om dynamisk og utviklingsorientert skole - bedriftsleder og pedagogisk fyrtårn Ca. 40 % av norske skoleledere har ingen formell utdanning i ledelse

9 Om sammenhengen mellom ressursinnsats og elevprestasjoner
Elevprestasjon målt ved karakterer/tester Skoleressurser Organisering - Administrasjon - Undervisning 2. Pedagogisk praksis 3. Ressurser - Lærertetthet - Lærerkvalitet (både observert og uobservert) Elevsammensetning Elevens forutsetninger og innsats Observert familiebakgrunn Uobserverte faktorer - Motivasjon - Evner Foreldrenes innsats Kompenserende ressurstildeling Familiemobilitet Lærermobilitet Kilde: Salvanes et al. (2008): SNF-rapport nr. 01/08

10 Kjennetegn ved god ledelse i skolen
Klart fokus på elevenes og personalets læringsprosesser og læringsresultater i vid forstand. Tydelige krav, kombinert med støtte. Ledelse er distribuert. Lærerne gis tillit. Er opptatt av at skolens virksomhet forankres i verdier. Investerer både intellekt og følelser i jobben sin. Uttrykker en sterk forpliktelse og et stort engasjement. Personlige egenskaper

11 Grunnleggende kvaliteter ved god ledelse på tvers av ulike kontekster
Skaper visjoner og gir retning Forstår og bidrar til utvikling av medarbeidere Bidrar til utvikling av organisasjonen Skaper gode arbeidsforhold for lærerne Leder undervisningen og følger opp læringsaktivitetene. Referanse: K. Leithwood, C. Day, P. Sammons, A. Harris, D. Hopkins, 2006

12 OECD-prosjektet Improving School Leadership
Begrunnelsen for prosjektet var knyttet til konklusjonene i rapporten Teachers Matter (2005) Rapporten fra 2005 dokumenterte store variasjoner i lærernes mulighet til å gjøre en god jobb sammen med elevene. Stigende bekymring i OECD-landene når det gjelder problemer knyttet til eksisterende aldersprofil og sviktende rekruttering til skolelederyrket

13 Sluttrapporten fra OECD Hvorfor er skoleledelse viktig å prioritere?
Skoleledere har stor betydning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet Skoleledere er bindeleddet mellom den lokale skolen og omverdenen Skoleledere har ansvaret for at lærernes undervisning er i samsvar med hva vi vet om god undervisning (effektstudier) Styring av skolen har stor påvirkning på praksis

14 Sluttrapporten fra OECD Fire områder for forbedring er identifisert
Roller og ansvar må (re)defineres klarere. Hovedoppgaven er å bidra til at elevene får bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte Distribuert ledelse: Skolelederoppgavene må distribueres på en bedre måte. Det kan også bidra til bedre rekruttering på lang sikt. Utvikling av relevante lederferdigheter: Nåværende og fremtidige skoleledere må få muligheter til å utvikle relevante ferdigheter, basert på det vi nå vet om skoleledelsens betydning for elevenes læring. Bidra til at skoleledelse blir en attraktiv profesjon. En bedre rekruttering til stillingen som skoleleder må sikres.

15 Sluttrapporten fra OECD Fire områder for forbedring er identifisert
Ad 1: Nødvendig med større grad av autonomi for skoleledere, koblet med relevant støtte i form av tilbud om lederutdanning, etablering av nye modeller for distribuert ledelse og nye former for ansvarliggjøring. Ad 2: Skolelederutdanning må også omfatte mellomledere og potensielle fremtidige ledere. Ad 3: Skolelederutdanningen må tilpasses de nye oppgavene. Tilbudene som gis, må kvalitetssikres og være tilstrekkelig varierte ut fra behov. Ad 4: Sørg for en profesjonell rekrutteringsprosess som går utover de tradisjonelle jobbintervjuene. Tilby karriere- utvikling og nye oppgaver for å motvirke utbrenthet.

16 Land Preservice Induction In-Service Danmark England Finland Frankrike Irland Nederland Norge Slovenia Spania Sverige Østerrike Kilde: OECD, Improving School Leadership, Country Background Reports, 2007

17 Hvorfor er skolelederutdanning viktig?
Ledere har et spesielt ansvar for å bidra til vedlikehold og utvikling av personalets faglige engasjement over tid Økt tilfredshet i jobben Formell utdanning endrer holdninger til bruk av forskningsresultater Lederne opplever at formell utdanning gjør dem bedre rustet til å takle krysspresset slik at de opplever en trygghet i å kunne prioritere

18 Organisering av skolelederutdanning
Sentralisert lederopplæring Hierarkisk styring ekspertstyrt A B Politisk makt Profesjonell makt D C Styrt av ulike interessenter Profesjonelt selvstyre Desentralisert lederopplæring 18

19 Balanse mellom kontroll og tillit

20

21 Takk for oppmerksomheten