Verdivurderte hus under press

Presentasjon om: "Verdivurderte hus under press"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdivurderte hus under press
Forsvarlig med salg? Verdivurderte hus under press Jorunn Elise Gunnestad Konservator/curator. Daglig arbeidssted er Glomdalsmuseet, er friluftsmuseum med 92 antikvariske bygninger.

2 «Prioritering i bygningssamlingene»
Prosjekt i Anno Museum, med prøving av Kulturrådets metode med samme navn. Anno er driver av flere museer, men eier ikke samlingene; Avhending primært ved revisjon av avtaler. Grunnleggende spørsmål i alle fall: Hva skal museet ta ansvar for? Hva kan museet ta ansvar for? Hva bør vi ta ansvar for?  betydningen av å bli kjent med hva vi har og hva forvaltningsansvaret innebærer The museum consists of many different locations and 500 historic buildings. A project to get an overview over the collection of buildings and a basis of prioritization. How much are we capable of preserving? What is our primary responsibility?  The importance of overview, knowledge and documentation Anno Museum består av 7 museer, hvorav de fleste ved konsolideringen i 2009 allerede besto av flere enheter som var slått sammen. Avtaleverket har derfor flere nivåer. Eierne av bygningene er stort sett kommuner, lag og stiftelser. Museet forvalter i tillegg bygninger som ikke eies av museets eiere. Dette reguleres av avtaler som var inngått før konsolideringen. Eierskapet er dermed mangfoldig og ansvarsstrukturen er kompleks. Derfor er det viktig å få oversikt over hva vi har ansvar for og hva det innebærer, samt å gå noen prinsipielle grenseganger for hvordan vi avrenser og definerer forvaltningsansvaret. For eksempel; hvordan skal vi stille oss til forvaltning av bygningene som andre enn avtalepartene eier? Når det i bunnen ligger flere avtaler inngått mellom forskjellige parter på ulike tidspunkt og under ulike omstendigheter, er vilkårene for bygningsforvaltningen også forskjellige. Ett av målene med prosjektet er å komme fram til felles kriterier og rutiner for forvaltningen av bygningssamlingen. Da er det også rimelig at man ser på vilkårene i avtalene, og går inn for at det blir rettferdig og mer enhetlig. Eksempelvis når det gjelder hva som ligger i «driftsansvar» og «museal forvaltning», og ansvarsfordelingen mellom eierne av anleggene og Anno Museum AS. Men grunnleggende er det også så spørre om vi kan og bør ta ansvar for alle bygningene som i dag regnes som del av samlingene. Klarer vi det? Og er det forsvarlig å anta at vi klarer det uten å foreta en kritisk drøfting av samlingene i forhold til ressurssituasjonen? Nei, mener vi, vi må gå grundig gjennom bygningssamlingen og vi må prioritere. Vi har derfor startet et arbeid med å få overskt over og evaluere samlingen, samt rydde i forvaltningsansvaret og å legge planer for framtidig vedlikeholdsinnsats etter prioritet. Men hvordan prioritere rettferdig med en så mangfoldig struktur? Kjenner vi samlingene våre godt nok til å gjøre gode prioriteringer? Å ta stilling til videre samlingsstatus krever kunnskap og vurderinger som kan begrunnes godt. Vi må kunne begrunne både hvorfor vi eventuelt vil avhende, og ikke minst også kunne begrunne hvorfor vi har det vi har, og vil prioritere det. Derfor dokumenterer vi bygningssamlingen og går spesielt inn for å vurdere objekter vi har har lite kunnskap om og liten befatning med.

3 Vurdering av «perifere» objekter
I anledning avtalerevisjon har vi et behov for særlig å vurdere objekter med en uklar status i forhold til ansvar som vi vet lite om som vi har hatt liten befatning med – lite virksomhet som vi ikke vet hvorfor vi har som vi ikke har…? som rett og slett er perifere.. Assessment of objects that are «peripheral» - to our mission statement or line of activities, due to lack of documentation or professional or public interest, or in a legal sense.. Så langt har prosjektet i stor grad handlet om å samle kunnskap om bygningssamlingene; primært å tilstandsvurdere bygningene for å få oversikt over hva ansvaret innebærer i behov for innsats og ressurser. Samtidig har det vært viktig å kartlegge hva samlingene faktisk består i. En del av musea i Anno var i utgangspunktet kommunale samlinger bestående av både bygdetun, skolemuseer og andre anlegg som kommunens kulturkontor eller frivillige ville ta vare på. Så kom regionkonservatorordningen, og samlingene har vokst med kulturverninnsatsen knyttet til offentlig forvaltning. Andre museer er opprettet av lag og stiftelser som har gått inn i et regionalt museum senere, andre igjen er etablert som økomuseer med formål å ivareta og formidle kulturminnene på opprinnelig sted. Altså er bygningssamlingen svært spredt og omfattet av veldig ulike forvaltningsmåter og – forutsetninger. Grad av bruk til formidling er svært varierende. Kvaliteten på og mengden av dokumentasjon varierer også mye. Diktarstua på Egg (øverste bilde) er privateid og innlemmet i museet med en avtale om bruk til formidling mot at museet satte det i stand. Er det holdbart nok? Er det rett at museet har en varig forpliktelse etter å ha reddet huset? Baklid (våningshus på nederste bilde) vet vi ikke helt hvorfor vi skal ha. Den er lite representativ, - mer et merkelig unikum med en historie som det er tvilsomt om har noen vesentlig betydning for fellesskapet. Bygningen er også fredet etter kulturminneloven. Fredningen i sin tid skyldtes trolig en oppfatning om høy alder, men uten at noe var begrunnet eller dokumentert. Museet har vanskelig for å finne god bruk, og huset er ikke trygt å ferdes i eller tilgjengelig. Samtidig har den en interessant bygningshistorie og en viss antikvarisk verdi. Kan likevel bygningen ha betydning for oss? Det kan vi ikke ta endelig stilling til uten et godt kunnskapsgrunnlag. Og derfor må vi også vurdere potensialet. Riksantikvaren har vurdert bygningen i forhold til sin gjennomgang av fredete hus, og det har vært reist spørsmål om avfredning. Men fredningen er opprettholdt. Fredningsdokumenter skal i tillegg til bestemmelser og avgrensning gjøre rede for formål. Formålet begrunner fredningen og sier samtidig noe om de viktigste verdiene å ta hensyn til. Et vedtak om fredning inneholder derfor flere elementer som sier noe om hvordan bygningen skal forvaltes, og er slik et hensiktsmessig styringsdokument der prinsippene for praktisk forvaltning har konkret grunnlag i formålet. Vi også bør kunne begrunne hvorfor vi bevarer bygningene og legge det til grunn for videre forvaltning. Å begrunne krever kunnskap og bevissthet om hva verdiene betyr for oss.

4 - Valgets kvaler og etikk
Hvordan sørge for en rettferdig vurdering? How to make fair priorities among a variety of different objects? Det er vanskelig å vurdere hva som bør avhendes og ikke. En beslutning om avhending må være velbegrunnet. I tillegg til at vi må følge retningslinjer for avhending og avklare juridiske forhold, er det et spørsmål om å kunne begrunne og gjøre rede for beslutningen på faglig vis og ut i fra etiske hensyn. Dette er krevende. - Valgets kvaler og etikk

5 Ikke et fast sett kriterier, men metodisk tilnærming - a systematic approach to assessing
Å vekte verdi og betydning er svært vanskelig. De ulike musea våre har forskjellige formål, virksomhetsområder og nedslagsfelt, fra lokal landbrukshistorie til nasjonal skogbrukshistorie, fra generell sosialhistorisk vinkling til spesiell vinkling på etnisitet eller kjønnsroller, fra bred samfunnshistorie til personhistorie osv. Med et så forskjellig utgangspunkt er det vanskelig å sette objekter opp mot hverandre. Vi har derfor lagt vekt på at vi må ha felles kriterier og et godt kunnskapsgrunnlag å prioritere ut i fra. En viktig del av prioriteringsarbeidet blir derfor å gå systematisk til verks for å undersøke og vurdere. Derfor er metode lagt stor vekt på i arbeidet. Mangfoldet og måten det reflekterer bl.a. regionale variasjoner på gjør at man ikke uten videre kan sammenligne anlegg med hverandre i et spørsmål om hva som er av betydning og ikke. En må vurdere hvert objekt i lys av de forutsetningene som de står i og hvordan det fungerer i forhold til intensjonen, samt hvilken betydning for samfunnet det representerer og er del av. Et fastlagt sett med kriterier kan ha vanskelig for å håndtere dette. Men Kulturrådets metode for prioritering er en tilnærming mer enn et fast kriteriesett, og fanger opp slike problemstillinger med sin systematiske måte å sette type hensyn i forhold til hverandre på. Denne metoden synes vi dermed er hensiktsmessig for prioriteringsarbeidet. Mer om mangfoldet i samlingene og ansvarsforholdene: Støa kanal i Trysil er eid av en stiftelse som har en samarbeidsavtale med Trysil-Engerdal museum, og det er et anlegg bestående i stor grad av kopier og tilflyttete bygninger. Håmålvoll stasjon var et kommunalt prosjekt og satt i stand i samarbeid med flere. Det samme gjelder kraftstasjonen. Skålbergsetra i Odalen drives som seter med en tanke nettopp om å ivareta og formidle seterdrift på opprinnelig sted bl.a. for å favne om også kulturlandskap. Gårsteglverket i Sør-Odalen et spesielt, og lett tilgjengelig kulturminne. Rævhølet over grensa til Sverige ved Engerdal som et minne fra andre verdenskrig. Anleggene ligger også spredt, og mange av dem har vi lite eller ingen befatning med i dag, og begrenset med kunnskap om.

6 Etisk regelverk 2.13 Avhending av gjenstander
«Avgjørelsen om å kvitte seg med en gjenstand eller et eksemplar fra samlingen skal bare tas etter nøye vurdering av materialets betydning og karakter (om det kan erstattes, er fornybart eller ikke), juridiske forhold og eventuelt tap av offentlig tillit som følge av vedtaket.»  Betydning er sentralt Ethical guidelines: The decision to dispose an object must be founded on a thorough assessment of its significance and character, legal circumstances and the risk of loosing credibility within the public.  Significance is a key concept; Betydning er et nøkkelord, og også nøkkelbegrepet i denne tilnærmingen, som bygger på metoden «Significance». Et objekt eller en samling sin betydning er da mer enn kulturhistorisk verdi alene, og handler om at det har betydning for noen eller i forhold til noe. – Både en bredere definisjon for at noe er viktig enn «kulturhistorisk verdi» som også handler om at objektet må vurderes i forhold til noe.

7 Betydning og relevans - significance and relevance
Vi må kunne begrunne hvorfor objektet har betydning for vårt museum og samfunnsoppdrag. Ikke bare at det har verneverdi.  Relevans avgjørende for prioritering. Dvs i forhold til formål, vedtekter, mål og planer, vilkår for støtte, bruksverdi, mm og FFFF What is significant to our museum and our mission? «Relevance» – a useful concept for the assessment of significance. Relevance to the mission statement… We also have an ethical obligation to account for the relevance of our priorities and how we spend public fundings, (modell fra Kulturrådets metode «Prioritering i bygningssamlinger» Det er både faglige, etiske og ressursøkonomiske årsaker til at det er viktig å kunne begrunne hva vi velger å ta vare på, og hva vi prioriterer. Etikk handler også om forpliktelsen til å forholde seg til overordnete føringer, formålsparagrafer, vedtekter, planer, budsjetter, vilkår for støtte, samfunnsoppdraget, osv. Derfor må prioriteringene våre gjøres i forhold til også slike hensyn. Metoden som Kulturrådet har framhever vektlegger tre vurderingsforhold som skal vektlegges, og de tillegges ulik vekt i forhold til hverandre. Alle bygninger har et ressursbehov, men ikke alle bygninger med ressursbehov har like høy kulturhistorisk verdi. Dårlig tilstand og høy kulturhistorisk verdi tilsier høy prioritet, mens en bygning med dårlig tilstand og lav kulturhistorisk verdi ikke bør prioriteres fullt så høyt. Imidlertid må relevans for museet og for museets samfunnsoppdrag tillegges avgjørende betydning; Vår begrunnelse for å bevare et objekt handler ikke bare om hvor vidt det er kulturhistorisk verdifullt eller ikke, men også om at det har betydning for vårt museum og den kulturhistorien vi er satt til å forvalte. Hvorfor skal vi prioritere å bevare og formidle akkurat dette huset akkurat her hos oss? Vi skal vurdere betydning, som er mer enn verdi, - det handler om både kulturhistorisk verdi og betydning for vårt museumsoppdrag. Slik ivaretas også forpliktelsene overfor samfunnet vi tjener, utover de faglige vurderingene av tilstand og verdi. Slik ivaretas dermed også en del forskjellige etiske hensyn.

8 Avhending = ansvarsfraskrivelse?
Disposal/deaccessioning – an irresponsible action? Avhending kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse. Og spørsmålene knyttet til avhending og etikk antyder at det er knyttet en del etiske fallgruver til det å avhende. Avhending = ansvarsfraskrivelse?

9 Salg = dobbelt uetisk? Salg - profittmotivert ansvarsfraskrivelse…?
Avhending og salg en problematisk for den alminnelige oppfatningen av musea sitt verdigrunnlag. Men er det nødvendigvis noen motsetning? Deaccessioning by sale can be associated with profit making, which conflicts with the common notion of museums and the values that museums represent. Is there necessarily a conflict? Musea skal drive kulturvern, og kulturvern forbindes med idealisme og det motsatte av markedsrettet utvikling Salg forbindes med noe som er profittmotivert, og kan derfor ses på som en motsetning til det musea bør stå for. Musea oppfattes som en type institusjon drevet av idealisme og uten økonomiske motiver. Det kan oppleves som et enda større etisk problem å avhende ved salg. Men er det nødvendigvis noen motsetning mellom musea sitt verdigrunnlag og det å avhende, eller det å selge?

10 Eksempel fra Glomdalsmuseet
Glomdalsmuseet foretok et salg i Dette har vært vurdert og utredet i mange år, siden første vedtak i styret om å undersøke muligheten i Det aktuelle anlegget er et gårdsanlegg sentralt i Leiret, som er bysentret i Elverum. Deler av eiendommen med innbo ble gitt til museet i testamentarisk gave, og andre halvdelen overdratt med et gavebrev som innebar noen betingelser. I hovedsak var intensjonen i testamentet og vilkårene for gaven at eiendommen skulle drives av Glomdalsmuseet og være tilgjengelig for allmennheten, samt at innbo skulle bevares på stedet. Giver ønsket altså museal forvaltning og drift her. Museet hadde kafé her i mange år, og drev utleie av lokaler. Det var også noe utstillingsvirksomhet. Imidlertid ville tilrettelegging til full og permanent formidlingsvirksomhet kreve så mye kostnader at det ikke var mulig for museet å bekoste det. Lån var også vanskelig å få pga at det også måtte lånes penger til å sette i stand taket. En av årsakene til at museet tok i mot gaven, var en plan om å etablere et bymuseum. Men dette viste seg vanskelig av flere årsaker. Det ble gjort en henvendelse til advokaten som var testamentfullbyrder i Advokatens vurdering var at salg ville være problematisk fordi det var i konflikt med intensjonen i testamentet. Senere ble det gjort en ny henvendelse om dette, og vist til forsøk på å oppfylle intensjonen, men at dette ikke hadde vært mulig.

11 «saken har både en juridisk og etisk side»
Testamentarisk gave – gave med forpliktelser Hva når museet ikke kan ivareta forpliktelsen? - Juridisk: Gaven bør tilbakeleveres. - Etisk: Hvordan så langt som mulig innfri givers intensjon «The matter has both a legal and en ethical aspect» (quote from the solicitor) Advokatens svar på den andre henvendelsen var at juridisk sett var det rett å returnere gaven når intensjonen ikke kunne oppfylles. Men når eier var død og det ikke var arvtagere å gi den tilbake til, så kunne det åpnes for salg forutsatt at man gjorde så godt man kunne for å sørge for at intensjonen likevel ble oppfylt. Forslaget var salg til noe som ville føre til allmennyttig bruk. Advokaten presiserte at saken har både en juridisk og etisk side, og den etiske dreide seg da om hvordan man på best mulig måte kunne innfri giverens intensjon når vilkårene ikke kunne oppfylles.

12 Forsvarlig salg 2.16 Inntekter fra salg av samlingsgjenstander
«Museumssamlinger er fellesarv som ikke kan behandles som realiserbare verdier. Pengebeløp eller kompensasjon som mottas ved avhending og kassering av gjenstander fra en museumssamling skal utelukkende anvendes til fordel for samlingen og vanligvis til nyanskaffelser.» Ethical guidlines: - the income from a sale to be used for the benefit of the cultural heritage/the museum collections Glomdalsmuseet så på salget som en mulighet til å frigjøre midler til øvrig samlingsforvaltning og vedlikehold på antikvariske bygninger, og har slik fulgt de museumsetiske retningslinjene.

13 Den etiske siden – hvordan ivareta intensjonen best mulig
Før salg: Glomdalsmuseet sikret huset Ved salg: Klausul om å videreføre intensjonen om bevaring og tilgjengelighet Etter salg: - Tilgjengeligheten økt - Hovedbygningen er istandsatt med interiører - Historien formidles med fotoutstilling - Glomdalsmuseet ivaretar gjenstander - Eiendommen er vernet, men det søkes dispensasjon til riving av uthus. New privat owners of this property lead to more public use. The mainbuilding is being restored, But the barn is considered a problem… Museet har valgt å innlemme det meste av innboet i museumssamlingene og registrerer og dokumenterer. Slik blir helheten i historien ganske godt ivaretatt likevel. Samtidig stiller vi dokumentasjon til disposisjon for ny eier slik at de kan bruke dette i sin virksomhet. De har laget en fotoutstilling i lokalene sine – en restaurant – med hjelp fra museet. Husene var også i ganske god stand ved overdragelsen, - et hussoppangrep ble sanert og husene har tett tak og er blitt sett etter gjennom årene. Ved salget ble det lagt inn en klausul i avtalen om at intensjonen om bevaring og tilgjengelighet skulle opprettholdes og følges. Imidlertid ønsker eier å rive uthusbygningen. Det blir en sak for bygningsmyndighetene og regionale kulturminnemyndigheter, ettersom eiendommen er regulert til bevaring. Vi kunne egentlig ikke gjort noe mer for denne eiendommen, og nå er den mer tilgjengelig for publikum enn før. Våningshuset er også satt i stand i tråd med bestemmelser i planverk. Denne saken er et godt eksempel på en drøfting som iblant må til: På hvilken måte kan vi best forvalte disse kulturverdiene, - arven? Er det nødvendigvis musea som er best egnet til det? Spørsmålet om avhending handler både om hva som er best for museets virksomhet i et bredere perspektiv – hvordan kan vi best mulig skjøtte samlingene? Og dette var et eksempel på at midler er blitt frigjort til formål som er mer sentrale i virksomheten og dermed gagner bygningssamlingen for øvrig og hva vi får til å bevare på lang sikt og hva publikum kan oppleve. Så vi må stille spørsmål om hva museet makter, og hva som er riktig forvaltning av ressurser for det helhetlige hensynet til ansvaret vårt. Samtidig er et etisk viktig spørsmål også «Hva er best for kulturminnet?»

14 Etisk rett - - for hvem? Ethical – from whos perspective?
Hva som er etisk rett og ikke kan avhenge en del av perspektivet. I eksemplet ovenfor var det i stor grad snakk om hensynet til giveren av eiendommen. Hvilke andre etiske perspektiver må vi vurdere spørsmålene i forhold til? Etisk rett - - for hvem?

15 - Museet: Hva skal være museets ansvar. Hvor mye
- Museet: Hva skal være museets ansvar? Hvor mye? The museum and the capacity of the museum? Dette er et eksempel på at museet har forvaltningsansvar over noe de ikke eier sjøl. Dette er et skolemuseum i ei grend i Kongsvinger, der museet var hovedaktør i en redningsaksjon i sin tid og i å opprette museumsvirksomhet. Andre eier grunnen (godset til høyre i det ene bildet), og andre bruker (et samarbeid mellom historielag), men museet driver formidling og har et forvaltningsansvar bl.a. for at bygningen bevares i tråd med faglige prinsipper. Forutsetningene er slik at museets faktiske vedlikeholds- og driftsansvar er begrenset; det er et avtaleregulert samarbeid der ansvar for ulike oppgaver er tydeliggjort og oppleves som fordelt og avtalt på en ryddig måte. Vask og regelmessig ettersyn er satt bort. Men lagsvirksomhet kan være sårbar, og det er problematisk å pålegge frivillige en viss innsats. Hvordan vil det stille seg med å løse museets forvaltningsansvar dersom den frivillige innsatsen uteblir? Klarer vi i slike tilfeller å løse fordeling av ansvar på en måte som er rettferdig, reell og langsiktig? Spørsmålet har både ei praktisk og ei økonomisk side; Hva kan det kreve av museet på sikt når det gjelder ressurser? Og står det i samsvar med bygningens relevans og verdi? Samtidig; Hvordan vektlegge lokalt engasjement, og det at skolemuseet tydeligvis har en stor betydning for lokalsamfunnet? Lokalt engasjement veier tungt i forhold til å måle objektets samfunnsmessige betydning og for bevaringsmuligheter, så som knyttet til dugnad. Imidlertid må museet vurdere sitt ansvar også i forhold til hva det er mulig å stille opp med, på både kort og lang sikt, om man faktisk kan innfri forventningene eller ikke, og om objektet har en slik verdi i forhold til museets formål at det også er faglig forsvarlig.

16 - Museet: Faglig etikk Å kunne skjøtte kulturminnene i tråd med faglige hensyn Å kunne formidle med troverdighet Å kunne forsvare den kulturhistoriske verdien professionally Dette eksemplet er fra Folldal og gjelder to hus som står ganske løsrevet fra sin sammenheng, sjøl om de står på opprinnelig plass. Mye av tunet som de tilhørte er borte, slik at miljøtilknytningen er redusert og dermed kildeverdien også. Bygningene er heller ikke umiddelbart selvforklarende, og ikke unike. Avstanden til andre museale anlegg, administrasjonssentret, til veg og stier mm er lang. Formidlingsverdien er i dag liten, og potensialet svært begrenset. Kommunens kulturkontor og bygdetunnemnd ser ingen aktuell bruk. Bygningene kunne ha vært brukt til bygningsvernformål – til opplæring eller som eksempler på byggeskikk og tradisjoner, men viljen til det var liten fra lokalt hold og skader ble utbedret uten skikkelig drøfting av framgangsmåter eller kvalitetssikring. Objektets antikvariske verdi er redusert. Det gjør det vanskelig for både konservator og restaureringshåndverker å opprettholde faglig entusiasme til å fortsette med museets engasjement for bygningene. Det er faglig vanskelig å forsvare videre innsats både i forhold til formidling og bygningsbevaring. Dessuten vil en privat eier ha større muligheter for å få økonomisk støtte til istandsetting, og museet har allerede reddet huset. Derfor avhendes dette nå.

17 - For eierne Sentrum – periferi; En mulig problemstilling sett fra et politisk perspektiv. Hvem definerer hva som er verdt å eie og ikke Hvordan ivareta det enkelte museum og den enkelte region sitt særpreg uten å ta vare på alt overalt…? For the founders and owners of the museum? The right for everyone an equal to influence the priorities? Is everything equally important everywhere? Tidlig i prosessen ble det uttrykt bekymring for hvordan man fordeler «definisjonsmakta» i forhold til hva som betraktes som verdifullt, og ikke minst ressursene. Vil det stå mellom de store sentrale institusjonene og utkanten med sine små bygdetun? Det ble poengtert at det er viktig å ivareta også politiske hensyn, altså å ta hensyn til hva kommuner og andre bidragsytere er opptatt av, og ikke minst hva som betyr noe for folk som har et eierforhold til musea – både i faktisk og emosjonell forstand. Denne problemstillingen vil bli godt ivaretatt gjennom metodens vektlegging av relevans, som i vid forstand handler om relevans for samfunnet gjennom å se det i forhold til vårt samfunnsoppdrag. En kan ikke avgjøre om en bygning har sin berettigelse som del av en samling eller ikke ved å legge til grunn absolutte mål eksempelvis for antall besøkende, antall aktiviteter, antall kilometer fra administrasjonen, antall kroner det koster å drive det, hvor mange som har omtalt bygningen i publikasjoner e.l, osv. En må vurdere bygningens betydning i en relativ sammenheng, både fysisk, i forhold til potensialet, mulig utbytte i forhold til mulig investering, og ikke minst hvordan bygningens betydning innenfor de fire F’ene er i forhold til museets formål, eller potensialet for sådan betydning. Eksempelvis er det langt å reise til Skålbergsetra i Nord-Odal, eller til Rævhølet over svenskegrensa, og man får ingen billettinntekter herfra. Altså krevende å drive. Men til gjengjeld har stedene stor betydning for publikum - - stor opplevelsesverdi og formidlingsverdi kan oppnås med enkle grep og små investeringer, samt at de har høy relevans for det som er museets formål å forske på, dokumentere, formidle og bevare. Alt må ses i forhold til noe; Objektet sin betydning i forhold til forutsetninger, rammer og formål. Samtidig må man ha noen felles kriterier og en systematisk tilnærming for å vurdere dette. Metoden til Kulturrådet gir grunnlag for en rettferdig vurdering av hva man bør ha og ikke for både det enkelte objektet, samfunnet som bryr seg om det, og for helheten i samlingen og museumsdriften.

18 Denne bygningen ligger svært usentralt til og er til dels vanskelig å nå fram til. Tilgjengeligheten er begrenset og anlegget tungdrevet hvis en skal drive formidling i større omfang pga lang avstand til kommunens sentrum, museumspersonalets tilholdssted, manglende parkeringsplass, osv. I noen sammenhenger er likevel et svakt tilrettelagt objekt viktig nok til at vi vil ta vare på det til tross for slike begrensninger og utfordringer. Barkald skole er den mest autentiske – urørte – og mest antikvarisk verdifulle av våre skolemuseer. Den har dermed stor kildeverdi og til dels stor formidlingsverdi. Anno museum har hatt et pilotprosjekt med å dokumentere og vurdere alle skolebygningene i museets totale bygningssamling. Vi erfarte da at skolehus er godt representert – at vi har mange – samtidig som at det er store geografiske variasjoner og at dette er en kulturminnetype som det er stor lokal oppslutning om. Altså er det gode grunner til nettopp å ha flere skole hus i samlingen. Samtidig må vi stille spørsmål om enhver historie er like interessant å ivareta alle steder. Og om man likevel skal tørre å legge mer vekt på noen enn andre, begrunnet enten med at noen har større kulturhistorisk verdi enn andre, eller større formidlingsverdi enn andre. Skolehistorie – et eksempel på noe som forekommer over hele fylket, og som har vært like viktig for historien alle steder. Men skal vi likevel ivareta alle de 8-10 skolehusene museet driver? Hva skal vi legge til grunn for de vi vil prioritere?

19 - For samfunnet «Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.»  Bør vi da være mer kritiske mht å vurdere hva som er et felles kulturgode? Ethical guidelines; «The collections are common goods/ common trasures». How to define ….? Kulturrelativisme er en grunnverdi i faget mitt (etnologi), som innebærer en respekt for alle kulturer. Det handler om at verdi er kulturavhengig, noe som ikke kan vurderes objektivt, men som må forstås i lys av en kulturell setting. Dette er også et faglig ståsted som våre museer bærer preg av. Et slikt ståsted er viktig for å kunne forstå kulturelle fenomener og kulturhistorie i «rett» ramme. Men kanskje kan også denne oppfatningen føre til at vi i for stor grad vurderer alt av kulturminner som like viktige? Vi er redde for å avvise ting eller betrakte noe som mindre verdifullt fordi de kan bety noe for noen, og det kan være knyttet en historie til det som noen forbinder noe verdifullt med. Ja, alle ting kan være kulturminner og alle ting kan ha betydning for noen eller for å belyse en historie. Men er det av den grunn uetisk å si at det er noe vi ikke vil ha? Vi har ikke bare et ansvar for å ta vare på mest mulig, men også for å sortere for å kunne ivareta og formidle det som er viktig. Som en foreleser sa på kurset «Det relevante museum» i Trondheim: Publikum har tillit til at det musea forvalter og formidler er noe som er viktig. Verden i dag byr på overflod av informasjon og folk er omgitt av en uoverkommelig mengde informasjonskilder. Altså har de ikke bare et behov for kunnskap, men også for at noen hjelper til med å sortere hva som er viktig og ikke. Publikum setter sin lit til at musea forvalter vår felles hukommelse, og at de får den informasjonen som er av betydning for denne. Der har vi et ansvar, også for å få fram noe av det viktigste, for å gjøre det mulig å oppleve og huske. Dvs musea har et ansvar for å sortere ut det som er viktig, av betydning, nettopp av hensyn til samfunnet og publikummet vårt. Så også ansvaret for fellesskapet og bredden forutsetter at vi kan velge ut. Blant annet derfor må vi være mer kritiske til å vurdere hva som er et viktig felles gode når vi har for store mengder å forvalte.

20 … og til hvordan godene kan og bør komme fellesskapet til gode på beste måte ? (How to manage and make use of these common goods in the best way) Vi skal også kunne forsvare at vi bruker samfunnets midler på en god måte. Ressursene vi driver for er også fellesskapets midler. Vi må da stille spørsmål om hva som er beste anvendelse av det. Vil det være god anvendelse av ressurser å bygge opp formidlingstiltak her, på dette stedet? Og å holde dette vedlike? Her er vi på et anlegg som ikke brukes til formidling, og som ikke i dag står i noen miljøsammenheng som uten videre kan forklare hva disse bygningene var brukt til. Det er ikke skiltet, ikke tilrettelagt på noe vis, og avstanden til nærmeste skole, tettsted og museumssenter er lang. Det vil derfor kreve mye å iverksette formidlingstiltak her. Samtidig er det hus som er i god stand, og dermed kan ha bruksverdi. Er det etisk rett å la slikt stå urørt? Ikke slippe andre til? La det kreve ressurser på mulig bekostning av annet?

21 - og hvordan de felles godene kan komme museets virksomhet til gode også?
…… Når vi også har dette stedet, som formidler det samme og vel så det. Dette er samme type bygninger som vist til istad, men med omgivelser intakt til å forklare, formidle mer. Disse fløterkoiene står i nærheten av vassdrag, med båtnaust og redskapsskjul rett i nærheten. De er skiltet slik at de er lettere å finne fram til, og står i et miljø som trekker folk også for å fiske eller drive annen form for friluftsliv. Denne lokaliteten er dermed mer tilgjengelig. Samtidig bringer det noe ressurser tilbake til museet ved at koiene leies ut til skoler og andre grupper som vil overnatte for å få en natur- og kulturopplevelse. Også bruksverdi og ressursverdi for museet må kunne være positivt å vektlegge i en prioritering, om ikke nødvendigvis som det viktigste.

22 Men når er det rett å avhende og hvorfor?
De samme kriteriene kan brukes både for og imot. - Representativitet - At det står på rot - At det har bruksverdi - Dårlig tilstand - Mangel på dokumentasjon ……. Hvordan minimere risikoen for å la noe unikt gå tapt? Kunnskap og dokumentasjon When and how do we know that deaccessioningis the right thing to do? The risk of disposing something unique Knowledge and documentation.. Snerta sag er et sagbruk som i grunnen ikke er ulikt andre sagbruk som det finnes flere av både i vårt fylke og andre. Sagbruk er representert i samlingene våre fra før. Representantivitet kan være et argument for å bevare. Det kan si mye om næringsliv, ressursutnytting og materialbruk i området. Samtidig er det anlegg som kan være krevende å holde vedlike. Sagbruk kan ha vesentlig bruksverdi for museets arbeid med bygningsvern, men det forutsetter at det kan settes i brukbar stand. Her er ulempen primært avstand - - anlegget ligger langt fra andre anlegg der museet har aktivitet, og det er lite plass til driftsområde. Anlegget har forfalt over tid, og er langt fra brukbart. Avhending virker derfor fornuftig, når støtteapparatet kan hjelpe private eiere. Imidlertid så vi at materiallageret har en utforming og konstruksjon som er sjelden for vårt distrikt. Røstet er tømret, og det er en type bindingsverk i veggene som ligner stavkonstruksjoner. Fenomenet finnes i Rørostraktene. Så kanskje er dette et viktig eksempel på særegen byggeskikk, og kulturpåvirkning? Burde det veie tyngre? Risikierer vi å la noe unikt gå tapt ved å avhende?

23 Lokalt engasjement er en faktor som kan ha stor positiv betydning for ivaretakelsen av museale anlegg, eksempelvis gjennom godt samarbeid med lokale ressurspersoner, dugnadsinnsats med mer. Engasjementet er et tegn på at anlegget har betydning, og på at det bør ha relevans for museets samfunnsoppdrag. Samtidig kan det lokale engasjementet også innebære at anlegget har en bruk som gjør det best egnet for annen drift, eller at bruken medfører for store kompromisser med kulturminneverdiene. Ved Tylldal bygdetun har bygningene stor betydning som åsted og kuliss for teateroppsetninger, og stedet er tilrettelagt for arrangementer. Tunet spiller dermed en vesentlig rolle i folks bevissthet og blir regelmessig brukt. Men de antikvariske verdiene er også redusert på grunn av dette, og det er vanskelig å få til en god bevaringspraksis på stedet. Museumsvirksomheten og den faglige kvaliteten er derfor begrenset. Anlegget er kanskje best egnet for nettopp andre formål. Men vil det å sette bygdetunet utenfor museets bygningsforvaltning være etisk problematisk når det gjelder museets forhold til samfunnet rundt seg? … er det riktig å avhende når et anlegg har stor betydning for lokalsamfunnet sitt? Is deaccssioning ethically the right chioce – «a nice thing to do» – when the object has a strong significance to the local community?

24 Eller nettopp derfor? Hva er kulturminnets beste?
Også sjøl om en bygning har svært stor kulturhistorisk verdi og er relevant for museets virksomhetsområde kan avhending være fornuftig. For vi må også vurdere hva som er kulturminnets beste. I tilfellet med Nybergsund bakeri er det lokale engasjementet nettopp et tungtveiende argument for å vurdere avhending. Objektet scorer høyt på alle relevante verdikriterier. Imidlertid er det tungt for museet å drive det, og det har vært lite eller ingen aktivitet de siste årene. En lokal velforening fikk avslag på å overta for flere år tilbake. Siden da har bygningen forfalt betraktelig. Museal forvaltning har altså ikke vært til objektets beste. I dag vil det være svært kostbart å utbedre skadene. Dette har ikke museet midler til. En velforening kan derimot få betydelig støtte til et slikt tiltak, og klare å innfri mye av egenandelen med dugnad. Avhending kan derfor bli aktuelt nettopp på grunn av kulturminnet sin verdi og det lokale engasjementet. Eller nettopp derfor? Hva er kulturminnets beste? Or rather because the community cares…? Considering the wellbeing of the object

25 Forsvarlig salg og vilkår for overdragelse
Også når en avgjørelse om avhending er gjort, bør man gjøre en drøfting av mulige vilkår i forbindelse med overdragelsen. Det handler både om å bidra til å sikre kulturminneverdiene også i fortsettelsen, og å opptre rimelig overfor den som overtar. Når det gjelder bakeriet i Nybergsund, er det i museets og fellesskapets interesse at inventar dokumenteres og sikres. Samtidig bør det være i begge parters interesse at selger – museet – overlater det i en slik stand at ikke ny eier får en uoverkommelig oppgave som de ikke var inneforstått med. Her vil ny eier ha bedre forutsetninger for å skaffe finansiering til de store tiltakene, men museet bør bidra eksempelvis med faglig rådgivning, bistand i prosjektplanlegging, o.l, og å gjøre det som kan gjøres for å forebygge skadeutvikling forut for salget.

26 Forsvarlig salg og forsvarlig bygningsforvaltning
Det er heller uetisk å ikke - gjøre en kritisk gjennomgang, - drøfte vår egnethet til å ivareta alt, - ta hensyn til begrensningene i ressurser, - ta stilling til samlingsbetydning - ta konsekvensen av at noe er viktigere enn annet - være åpen for å utvikle samlingene Dvs å utelukke avhending kan være mer uetisk enn avhendingen. The necessity of a critical evaluation in order to improve our collecion managment, dealing with the consequenses of limited fundings, and developing our collections.

27 Forsvarlig begrunnelse
Den anvendte metoden gir mulighet for en systematisk tilnærming, «kontekstavhengig» og rettferdig vurdering, og et godt grunnlag for en begrunnet prioritering The method in use: A good appoach of assessing and making priorities to ensure professionally and ethically wellfounded decisions, and accountability