Samarbeid om etisk kompetanseheving

Presentasjon om: "Samarbeid om etisk kompetanseheving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid om etisk kompetanseheving
Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

2 Prosjekt ”Samarbeid om etisk kompetanseheving”
Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet Arbeidstaker-organisasjonene Helsedirektoratet KS Seksjon for medisinsk etikk Prosjektet følger Omsorgsplan 2015

3 Hvorfor jobbe med etikk?

4 Visjon for prosjekt; Samarbeid om etisk kompetanseheving
Systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.

5 Mål for prosjektet Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen holdninger og verdier i møte med brukerne hvordan håndtere etisk vanskelige valg god etisk praksis til beste for brukerne Kommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

6 Hva kan systematisk arbeid med etiske problemstillinger føre til?
Styrket fagmiljø Motivasjon Kreativitet Mindre utbrenthet Styrket omdømme Lettere å rekruttere Større forståelse for utfordringene i tjenesten Styrket praksis Mindre bruk av tvang Økt brukermedvirkning Kloke avgjørelser – bedre tjenester

7 122 kommuner med i prosjektet - fra mai over 150
November Ressurskommuner: 8 Oktober Pulje 1: 27 April Pulje 2: 30 Oktober Pulje 3: 30 Juni Pulje 4: 27 Mai 2011 – Pulje 5: 36 - Tas opp nå Alle fylker representert

8 Etikk-kommuner i Hedmark
Deltakere: Ringsaker Stor-Elvdal Stange Folldal Trysil Nord-Odal Elverum Hamar Eidskog (trukket seg) Nye søkere pulje 5: Grue Oversikt over alle deltakerkommunene på

9 Pernille Næss – prosjektveileder

10 Fru Hansen er 82 år og bor alene i egen bolig
Fru Hansen er 82 år og bor alene i egen bolig. Hun har fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Har fått vedtak på hjelp av hjemmetjenesten til personlig hygiene. Hun nekter personalet å hjelpe seg og sier at dette klarer hun selv. Hun begynner å se ustelt ut, og lukter stramt. Pårørende er opprørt. Er dette et etisk dilemma? Hvilke hensyn står mot hverandre?

11 Etiske dilemma – etiske utfordringer
Ikke klart svar Mange hensyn Krever vurdering Hva er konsekvensene? Hva er min plikt? Noe står på spill! (Men hva?)

12 Modell for etisk refleksjon
Saken Fakta og forståelse Involverte parter Rangering og konsekvenser for hver av dem Etiske utfordringer/dilemma Verdier på prøve Mulige løsninger Rangering og konsekvenser av hver av dem Råd Mulige anbefalinger

13 Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern)
Mer verdighet rundt livets slutt Bedre grunnlag for faglige beslutninger Bedre livskvalitet for enkeltpasienter Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ”Må vi gjøre det slik?” Redusert bruk av tvang / makt Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad) Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser Styrket tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt Nedsatt sykefravær?

14 Erfaringer fra Trondheim (Nidarvoll)
Større bevissthet om etiske dilemmaer Vi blir tryggere på hverandre – tør å si fra om ting vi reagerer på … (vi har forpliktet oss på å være tydeligere) Taushetsplikt har kommet ”lenger fram i panna” Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave – mindre forstyrrelser fra kolleger som …skal bare… (ex i stellsituasjoner, ved måltider) Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga

15 Hvordan styrke kompetansen i etikk?
Arbeide med hverdagskulturen Refleksjon over praksis i det daglige arbeidet Sette av tid til refleksjon Fast post på avdelingsmøtet, egne jevnlige møter, lunsjen på torsdager eller lignende Etisk refleksjon skal være rutine Etablere møteplasser der etiske utfordringer kan drøftes og råd kan gis i vanskelige saker Råd for etisk refleksjon Klinisk etisk komité Formaliserte refleksjonsgrupper med veileder Kompetansetiltak Etikkseminar Kurse etikkveiledere Etikkopplæring Fra små drypp i hverdagen til utdanningsprogram i etikk

16 Christine Næss Evensen – prosjektveileder

17 Sentrale verktøy i prosjektet
Christine

18 Etisk refleksjon og god praksis
Jobbe aktivt med etikk innenfor områder som: Brukermedvirkning Tvang. Begrunne tvangsbruk. Finnes det andre løsninger? Samhandling og tverrfaglig samarbeid Ledelse Organisasjonsetiske utfordringer Christine; FoU- brukermedvirking Refleksjonskortene til USH Glemmen Organisasjonsetikk heftet Helsedirektoratets e-læringsprogram om pasientrettighetsloven, samtykke mm

19 Suksesskriterier i etikkarbeidet
Forankring og lokalt utviklet prosjekt Benytte etablerte møteplasser Praksisnær refleksjon Benytte enkle metoder og verktøy Kompetansepåfyll Leders rolle og engasjement Christine 1. Å jobbe med forankring av etikkarbeidet er viktig, både på politisk nivå, hos ledere og hos medarbeidere. 2. Etiske refleksjon bør startes opp i allerede etablerte møteplasser for eksempel personalmøter, rapporter og lignende. 3. Refleksjonene må holdes praksisnære. Å reflektere rundt etiske dilemmaer og utfordringer fra egen hverdag styrker bevisstgjøringen rundt egen praksis. 4. Å starte med metoder og verktøy for etisk refleksjon som er enkle å benytte og som ikke tar for lang tid øker motivasjonen. Noen eksempler på enkle metoder er ”Trafiklysmetoden” og ”Trekk et kort”. Når man blir tryggere i den etiske refleksjonen kan man lære seg mer utfordrende metoder som ”Diskurs etisk modell” og lignende. 5. Etikkveilederne/ ildsjelene som skal drive refleksjonsgruppene trenger kompetansepåfyll og egne møteplasser – egne refleksjonsgrupper. Veiledning på veiledning er nødvendig. Etikkveiledere er nøkkelpersoner i etikkarbeidet. De etiske refleksjonene må styres hvis ikke er det fort gjort at de ikke lykkes. I dette er gode etikkveiledere avgjørende. 7. Leder må gå foran som et godt eksempel i etikkarbeidet og vise medarbeiderne at etikkarbeidet er viktig. Tilrettelegging i forhold til gjennomføring av den etiske refleksjonen er avgjørende. - Å knytte etikkarbeidet til allerede eksisterende prosjekter i kommunen oppleves positivt. Eksempler på dette kan være Kvalitetskommuneprogrammet, nærværsprosjekt, Flink med folk i første rekke ol. Engasjere lokal etikkoordinator/prosjektleder Benytte ekstern kompetanse Bygge opp intern kompetanse Brukerdialog 19

20 Verktøy, gode eksempler og mye mer finner dere på våre nettsider:
Christine 20

21 Prosjektmedarbeiderne i KS
Pernille Næss, Christine Næss Evensen, Kari Hesselberg, Nettside: Følg oss også på Facebook