Helsefremmende arbeid – vårt største helsepotensial

Presentasjon om: "Helsefremmende arbeid – vårt største helsepotensial"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsefremmende arbeid – vårt største helsepotensial
Roar Blom, leder Folkehelse Arbeidsgiverkonferanse KS Nordland, Bodø 7. Sept.2011

2 Hvilken visjon - hvilket hovedmål styrer norsk helsedebatt og norsk helsepolitikk?

3 Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ?
Er det: Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ? Et sunnere, friskere folk ?

4

5 Livsstilsvalg er viktige for vår helse
Forekomsten av livsstils-relatert sykdom har vært økende Diabetes type 2 Hjerte-/karsykdom Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder Figuren viser at størst andel tapte friske leveår i Norge er relatert til tobakksbruk, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høy kroppsmasseindeks (KMI) (data hentet fra The European Health Report, vedlegg, Tabell 5). Alle disse er risikofaktorer som påvirkes av våre livsstilsvalg! Det er viktig å ha i mente at livsstilsfaktorene (aktivitetsnivå, kosthold, tobakk) påvirker forekomsten av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og høy KMI. Livsstilsfaktorene er derfor viktigere risikofaktorer enn det som figuren umiddelbart viser. En av vår tids hovedutfordringer for helsen er økningen i forekomst av livsstilsrelatert sykdom, som for eksempel diabetes type 2, hjerte-/karsykdom, overvekt, kreft, muskel-/skjelettsykdom etc. Det er anslått at minst 40 % av alle kroniske sykdommer kunne vært forebygget gjennom røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunnere mat og mindre alkoholbruk. Forventet levealder i Norge har økt med ca 30 år siden 1900 (SSB). Ny forskning viser at gjennomsnittlig levealder kan forventes å gå ned hvis utviklingen i livsstilssykdom fortsetter som nå. Dette skyldes våre livsstilsvalg. (The European Health Report 2005)

6 Mer og bedre fysisk aktivitet Mindre røyking
Mindre og kontrollert alkoholbruk Sunnere kost

7

8 Gordon Campbells politiske bevissthet:
I trontalen febr. 2005:……there is no place better on Earth to lead a healthy lifestyle than in British Columbia. Hans andre av fem hovedmål for regjeringens arbeid i den kommende fireårs-perioden: BC skal lede an i Nord-Amerika innenfor arbeidet med sunn livsstil og bedre fysisk form

9 Noen eksempler: - Fra 1981 til 2001 redusert inaktiviteten fra 79% til 47% - BC 39% Fra 1985 til 2005 redusert røykeandel fra 35% til 20% - BC 15% Fedmeproblemet har økt, men betydelig mindre enn i USA Gjennomsnittlig levealder litt over Norge (82 og 78 år) BC 80,6 år mot landsgjennomsnitt på 79,7 år BC 5,1% diabetes mot landsgjennomsnitt 6,0 – 6,2% (p.g.a mindre fedmeandel) BC 42% overvektige mot nasjonalt 48%.

10

11 KONKRETE MÅL 20% økning av andelen som er fysisk aktive/moderat fysisk aktive (fra 58 – 69%) 20% øk. av andelen som inntar daglig anbefalt mengde frukt/gr.saker (40 – 48%) 20% reduksjon i andelen av kal. Som kommer fra ”junkfood” ( fra %) 20% reduksjon i andelen overvektige (fra 31 – 25%) 20% red. i andelen fete (fra 12 – 9%) 10% red. i andelen røykere (fra 16 – 14,4%)

12 Tilbake til vårt hovedmål:
Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ? Et sunnere, friskere folk ?

13 Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med nevnte livsstilsfaktorer

14 Enorme økonomiske samfunnskostnader / inntjeningspotensialer
KOSTNADER (for Nordlandssamfunnet): Fysisk inakt: 165 mill. (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill. i indirekte utg.) Fedme : 220 mill. (110 mill.direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg.) Røyking : 752 mill. (150 mill. direkte helseutg., 602 mill i indirekte utg.) Samlet kostnader for disse tre risikofaktorer i Nordland: mill. kr. 5 %-poeng reduksjon i forekomsten:160 mill. årlig besparelse

15 Nordland fylkesting: Et paradigmeskifte nødvendig
I helseforståelse i helsefokus og i helsearbeid

16 Vi er godt i gang: God politisk forankring
Handlingsplan folkehelsearbeid 2008 – 2011, fylkesplan 11 fagstillinger Ca. 20 mill. kr. nettobudsjett Styrket organisering – ny avd. Folkehelse, ung, tannhelse Samarbeidsavtaler med 36 kommuner og mange regionale aktører (ikke minst Helse Nord RHF) Folkehelsealliansen Nordland En rekke utviklingsprosjekt, bl.a: - kommunale frisklivssentraler - Kommunal ernæringspolitikk - Helsefremmende skoler og – arbeidsplasser - Trafikksikker og aktiv skoleveg

17 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (Folkehelseloven – Ot.prp.nr.73 (2008-2009))
Fylkeskommunen skal fremme folkehelse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller (§1) Fylkesk. skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkesk. er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting (§3, 1.ledd) Fylkesk.skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkeh.arbeid (§3, 2.ledd) Fylkesk. skal ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne (§4, 1.ledd)

18 Samhandlingsreformen:
En helsetjenestereform I henhold til regelen arbeides det da med en reform konsentrert til de 10% av helseproduksjonen som helsetjenesten står for Skal kommunene motiveres til å forebygge mer med ønske om mindre sykdom og behandling som resultat, kan ikke dette skje uten at det store potensialet aktiviseres? Og potensialet (de 90%) ligger i det tverrsektorielle samfunn som former tilbud og livsstil.

19 Fastlegene er viktig, men det er ikke mangel på leger som gjør oss syke?

20 Ny Folkehelselov lagt fram for Stortinget (08.04.11):
En felles lov for alle tre forvaltningsnivå Folkehelsearbeid skal integreres i alle samfunnssektorer – dvs at hele kommunen skal nå stå bak arbeidet (ikke bare komm. helsesektor (Kommunehelseloven). Likeledes for stat og f. komm. Større krav til oversikt over utvikling i helsestatus og helsedeterminanter – også for kommuner og f.kommuner

21 The Ecological Approach
En integrert, tverrsektoriell og omfattende tilnœrming Et komplementœrt sett av handlinger og tilbud Fokus på individnivå, gruppenivå, institusjonsnivå, samfunnsforhold og politiske virkemidler

22 Et moderne folkehelsearbeid må baseres på:
Mindre bruk av pekefinger ! Et større og sterkere kollektivt samfunnsansvar !

23 Helse skapes der folk lever
Helse skapes der folk lever. Skole og barnehage, arbeidsplass, bo- og nærmiljø er de arenaer hvor dagliglivet vårt utspiller seg og er derfor sentrale arenaer som må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet. De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet

24 Lokal Mobilisering – en forutsetning for suksess
Lokalnivået den viktigste arena i det helsefremmende arbeid Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må i større grad flyttes fra nasjonalt nivå og regionsnivå til kommuner og lokalsamfunn Kommunal deltakelse og tverrsektorielt samarbeid en forutsetning for å sikre levedyktige og lokalt tilpassede programmer. Lokalt engasjement også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter

25 The basic shift Mer ansvarliggjøring av regionale og lokale ledd (lokal mobilisering)

26 National budget (2008), Public Health
National Institute Public Health………………………851 mill. Nkr. Statens strålevern (Radiation Protection)…………..102 mill. Nkr. Governmental work with alc./drugs………………….145 mill. Nkr. Different topics, mostly at national level…………….217 mill. Nkr. Support to the local level……………………………….42 mill. Nkr. ___________ Total mill. Nkr.

27 Et stort politisk dilemma – Norge anno 2009:
De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!

28 Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Utvikling
Organiserte Egenorganiserte

29 Hvor mye aktivitet skal til?
60 min daglig- høyere intensitet 30 min daglig- moderat intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Helsegevinst Lav Middels Høy

30 Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Organiserte
Anlegg Drifts støtte Samarb.prosjekt Organiserte Egenorganiserte

31 Kan du tenke deg å drive med fysisk aktivitet mer enn hva du gjør i dag?

32 Hva må til for at du personlig skal bli mer fysisk aktiv?
38 % Mer tilgjengelig tid 12 % Bedre helse 4 % Bedre aktivitetstilbud innendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre aktivitetstilbud utendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre tilbud om uorganisert fysisk aktivitet utendørs 2 % Bedre/flere turveier osv. i nærmiljøet 1 % Flere idrettsanlegg 1 % Billigere tilbud 1 % Mer kunnskap om hvordan/hvorfor drive fysisk aktivitet 14 % Vet ikke

33

34 Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet
En av hovedårsakene til redusert fysisk aktivitetsnivå blant barn og unge er den eksplosive økningen i stillesittende tid relatert til bruk av PC og TV de siste årene. Tid brukt til TV-titting har gått noe ned, så økningen skyldes økt PC-bruk. Norske 10.-klassegutter bruker i gjennomsnitt ca 44 timer per uke til bruk av PC og TV, mens jentene bruker ca 34 timer i gjennomsnitt per uke (tall fra 2005). Dette er tid brukt på PC og TV utenom skoletid. Norske 10.-klassinger har omtrent doblet tid brukt til stillesittende aktivitet relatert til bruk av PC og TV fra 1997 til Utviklingen blant jentene har vært den samme, men guttene i 10.klasse bruker ca 10 timer mer per uke enn jentene til disse aktivitetene. (Trender i helse og livsstil blant barn og unge , HEMIL-rapport 3/2009) (Trender i helse og livsstil blant barn og unge , HEMIL-rapport 3/2009)

35 Myten om spreke nordmenn står for fall
Vi nordmenn tror at vi er et aktivt folkeferd, men dette stemmer ikke helt med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa viser at når man ser på hvor mye ulike land driver med fysisk aktivitet ligger Norge langt nede på lista. Nordmenn er blant de minst aktive i Europa, først og fremst fordi vi bruker lite tid på å gå fra sted til sted. Nordmenn er blant de i Europa som bruker mest tid på idretts- og friluftsliv, men når man ser på total fysisk aktivitet kommer vi altså dårlig ut. Norge er blant de land hvor befolkningen i størst grad har tilgang til bil i husholdningen. Det brukes mer tid til fysisk aktivitet blant de som bor i husholdninger uten bil. Økt økonomisk velstand virker negativt på folks generelle fysiske aktivitet. I tillegg til at vi kjører bil i stedet for å gå eller sykle, har nye tekniske hjelpemidler gjort at arbeidsoppgaver som tidligere krevde mye bevegelse nå tar mindre av vår tid. (Myten om spreke nordmenn står for fall, Vaage 2008) Kilde: Eurostat, Time Use Surveys

36

37 Økt levealder er ikke alt
23% - ca – i yrkesaktiv alder (16-66 år) er borte fra jobb / står utenfor arbeidslivet. Det store flertall av helsemessige årsaker. Andelen uføretrygdede øker jevnt

38

39 Recreation as a Human right

40

41

42

43

44

45

46 Kommunal planlegging Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i kommunal planlegging og tilrettelegging for fysisk aktivitet er et sentralt tema En god samfunnsplanlegging styrker folkehelsen ved at den bidrar til å beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, ikke minst ved å bidra til en jevnere sosial fordeling av de faktorer som påvirker helsen. Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i kommunal planlegging. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel i det brede folkehelsearbeidet. Kommunen bør drive en aktivitetsfremmende areal- og transportplanlegging. Planreguleringer må sikre tilgjengelighet til grønnstrukturer og sammenhengende gang-, sykkel- og turstier. Det er viktig å sikre attraktive områder for variert fysisk aktivitet. I forbindelse med by- og tettstedsutvikling må grønne lunger ivaretas slik at muligheten for fysisk aktivitet i tilknytning til boligområder opprettholdes. Alle bør ha muligheter til friluftsliv og rekreasjon som en helsefremmende og trivselskapende aktivitet. Forvaltningen av areal- og naturressursene må bidra til å sikre slike kvaliteter. Kommunen bør utvikle en helhetlig kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Det er nær sammenheng mellom helse, trivsel og kvaliteten på våre daglige fysiske omgivelser. Tilgjengelighet til grønne områder i nærmiljøet er en stor ressurs og en viktig påvirkningsfaktor for befolkningens helse. foto: Birgitte Simensen Berg

47 Noen viktige forutsetninger for å lykkes i vårt helsefr
Noen viktige forutsetninger for å lykkes i vårt helsefr. og forebyggende arbeid Kommunal mobilisering – pol. forståelse, kunnskap, ressurser. Dokumentasjon, forskning, overvåkning Styrket organisering og alliansebygging (hvem skal balansere legeforeningen, helseforetakene, legemiddelind. og pasientforeningene?) Virkemiddelbruk bedre tilpasset de sosiale helseforskjeller