Kurs-/fagdag, Otta – Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli

Presentasjon om: "Kurs-/fagdag, Otta – Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs-/fagdag, Otta – 05.04.06 Stein Børre Werner og Leif Olav Ringeli

2 Program Lunsjpause Målrettet miljøarbeid EO-Sd-R-Sr Forsterkning
Tvang/makt Sos.tj.loven, kap. 4A Etikk

3 MÅLRETTET MILJØARBEID
Observere/kartlegge Målvalg Metode Registrering Evaluering

4 MÅLVALG Mål for hvem? …ETIKK!!
Målperson bør ha nytte av ”målet” så hyppig som mulig Realisme Opprasjonalisere/delmål Konkret, målbart

5 ”MÅLATFERD” En spesifikk definert atferd
Bør være minst mulig rom for skjønn/tvil For eksempel hva er et slag? Hva med forsøk på..? Kan være noe en ønsker mer av Kan være noe en ønsker mindre av Den atferd en ønsker å påvirke gjennom målrettet arbeid

6 Operante paradigme Sd - R - Sr
”Utløsende faktor” – ”Handling” – ”Forsterkning”

7 ETABLERENDE OPERASJONER
EO (- Sd - R - Sr ) motivasjon foranledning, handling forsterkning utløser

8 POSITIV FORSTERKNING Positiv - tilføre…
Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Dvs. Tilføre ”noe” som opprettholder, eller øker forekomsten av den atferden som den etterfølger

9 Eksempler (positiv forst.)
Brusautomat (Sd) - ”kan jeg få drikke?” (R) - Får drikke (Sr) Kopp på bordet (Sd) - biter seg i armen (R) - Får drikke (Sr) Instruks: ”Hell i melk”(Sd) – heller i melk (R) – Ros (Sr)

10 NEGATIV FORSTERKNING Negativ - fjerne…
Forsterkning - opprettholde eller øke forekomst….. Fjerne noe kontingent på en respons Responsen øker i frekvens (forekommer hyppigere) Ta bort et ubehag, krav, m.m.

11 Eksempler (negativ forst.)
Instruks:”vask badet” (Sd) - Slår (R) - slipper å vaske (Sr) --- Slipper unna kravet ---- Pause (Sd) – Tenner en røyk (R) – Røyksug opphører (Sr)

12 Eksempler – forsterkning
Kommer tidsnok på jobb (nytilsatt / etter 5år) Holder fartsgrensa Husarbeid (som utføres av menn ) Unger som trasser i butikken Hilser på den nye naboen

13 Tegnøkonomi Betingede forsterkere
Muliggjør bruk av forsterkere som ikke kan gis kontingent på atferd, eller i treningssituasjon. Reduserer fare for metning Eks: Penger Div. rabattkort (hver 5. bleiepakke gratis, osv.)

14 LIK PRAKSIS Forutsetning for å lykkes Ofte ”eneste” nødvendige metode
Vær gjerne uenige i målvalg og metodikk, men når noe er bestemt FØLGES DETTE! Vær lojal, neste gang er det ditt forslag som ”vinner”

15 Sosialtjenesteloven kap. 4A

16 §4A-1 FORMÅL ..hindre at personer med psykisk utv.hemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. …tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, ….i overensstemmelse med tj.mottagers selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.

17 § 4A-2 VIRKEOMRÅDE …gjelder bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter §4-2 a-d til personer med psyk.utv.hemming. Ikke skole Ikke personer uten psyk.utviklingsh. diagnose

18 SOSIAL.TJ.LOVEN, kap. 4A § 4A-5 VILKÅR FOR BRUK AV TVANG
Andre løsninger skal være prøvd (unntak i særlige tilfeller) Bare når det er faglig og etisk forsvarlig Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

19 HVA ER TVANG… Tiltak klienten motsetter seg - verbalt og fysisk
En må ta hensyn til evnen til å yte motsand Antagelse om fysisk/psykisk ubehag, smerte el.l. som enhver normalt ville reagert på ”Unaturlig” atferd innlært under tvang inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang/makt.

20 Hva er ikke tvang… ..ikke motsetter seg
Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. ”opplysning” (…hvis du gjør det, så kan det føre til….)

21 HVA ER MAKT…. Rigide dagsplaner med skjevhet mellom mottaker og yters ønsker Bemanningsfaktor? Menylister? Lommepenger? Posisjonering? Avtaler? ”Jeg vet hva som er best for deg…” Benytte klientens egne midler til belønning

22 VESENTLIG SKADE Betydelig omfang og/eller ha alvorlige konsekvenser.
Ikke avgjørende om atferden er avvikende eller uvanlig Må være mer alvorlig på egen person/egne eiendeler Straffbare handlinger vil som hovedregel oppfylle krav til vesentlig skade Krenkelse av andre personers integritet

23 IKKE VESENTLIG SKADE Selvskading som har pågått over lang tid uten å medføre blødning, deformering av området el.l. Betraktninger om sunn og god livsførsel (tobakk, alkohol) Spising som forårsaker fedme Nekter å gå på jobb/skole/dagtilbud, eller av og til ikke vil stå opp

24 Generelle etiske prinsipper

25 Rett til selvbestemmelse
En av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet Alle tiltak må utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det angår. Legge til rette for egne valg. Kontakt med pårørende og evt. hjelpe-/verge

26 Rett til egne valg Rett til egne valg – prøve/feile.
…selv om en slik rett resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som uheldig for den enkelte.

27 Rett til å være seg selv Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Må være rom for avvikende atferd. Gi gode livsbetingelser på egne premisser.

28 Rett til ikke å bli utnyttet
Enhver har rett til å benytte sine rettigheter. Tjenesteyter må bistå i å avverge utnytting. Kan ikke igangsettes opplæringstiltak som baserer seg på å begrense tilgangen på private eiendeler eller benytte disse som belønning.

29 Rett til privatliv Retten til privatliv er beskyttet av EMK
Respekt for retten til privatliv er viktig også i bolig- og tjenesteforhold med omfattende tjenesteyting…

30 Rett til… ..forsvarlig levestandard ..forsvarlig tjenestetilbud
..opplæring og utdanning eller meningsfullt arbeid og aktivitetstilbud

31 Rett til fravær av tvang
Reduserte evner til å ivareta egne rettigheter innebærer ikke at bruk av tvang generelt sett blir mer legitimt

32 Etisk forsvarlighet Grad av frihetsinnskrenkning
Grad av ubehag eller belastning som tiltaket medfører for klienten Grad av fysisk makt som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket Tiltakets varighet Hvor uvanlig tiltaket er Hvilken situasjon tiltaket benyttes i Forholdsmessighet mellom problem og tiltak

33 Faglig forsvarlighet Metoder og tiltak skal være forankret i fagkunnskap Metoder som anvendes skal i rimelig grad være anerkjent i fagmiljøet Dokumentasjon av resultater og bivirkninger skal være tilgjengelig i anerkjent faglitteratur Tiltak må ta utgangspunkt i grundig kartlegging og analyse Spesialisthelsetjenesten bistår kommunen spesielt på dette området

34 ANDRE LØSNINGER Alternative måter å forholde seg til den utfordrende atferden på. Tilbudene og tiltakene bør være helhetlige. Tilbudene må være individuelt tilrettelagte. Utfordrende atferd må erstattes med annen atferd/aktivitet - f.eks bedre kommunikasjonsferdigheter Personalets rett til en trygg arb.situasjon må tas hensyn til