Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter
Forelesninger, 2. avdeling Marius Emberland, Senter for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet

Opptakt Kort om temaet Fagbeskrivelsen og læringskravene
Litt om litteraturen og dens forhold til læringskravene Undervisningsform: forelesninger og kurs Opplegget for forelesningene

Opplegget for forelesningene
1) Menneskerettighetsbegrepet, herunder begrepet menneskerettighetsforpliktelser: Tradisjonelle og moderne fremstillinger 2) Kilde- og metodespørsmål: EMK-retten som fokus 3) Institusjonelle spørsmål: Særlig om vilkår for søksmålsrett for EMD og FNs Menneskerettighetskomité 4) Hovedpunkter i det alminnelige diskrimineringsforbudet i EMK og KSPR

1) Menneskerettighetsbegrepet
Litt om begrepsbruken fra ulike innfallsvinkler Introduksjon til et pragmatisk synspunkt og dets betydning for rettsanvenderne Rettighetssubjektene og deres rettigheter Pliktsubjektene og deres plikter

Begrepet (forts.) (1) Begrepet ”menneskerettigheter”
Alminnelige oppfatninger og menneskerettighetsbevegelsens retorikk De fattige, undertryktes og marginalisertes særlige vern Rettighetsgarantier for de som fortjener det mest? Ideologisk arena: historisk-ideologiske innfallsvinkler Opplysningstid og 1700-tallets revolusjoner: frihet fra tyranni og liberalismens grunnsetninger 1945 og den kalde krigen: kommunitarianisme og fremtidstro En pragmatisk fremstilling basert på gjeldende rett og funksjoner i praksis

Begrepet (forts.) (2) En pragmatisk beskrivelse basert på gjeldende (folke)rettspraksis: = folkerettslige normer til regulering av det grunnleggende maktforholdet mellom privat og offentlig sektor samt mellom flertallet og mindretallet i samfunnet

Begrepet (forts.) (3) Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre?
Fokus vekk fra idealene: Vekk fra lidelsesperspektivet og enkeltindividets særstilling Vekk fra slagordpreget og honnørordene Vekk fra moderniteten og troen på menneskerettighetene som det saliggjørende

Begrepet (forts.) (4) Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre?
Fokus på realitetene: Normer som dreier seg om mer enn individets verdighet: kompliserte og mangeartete verdisystemer Rettssystemenes (grove) todeling av samfunnet Likevekt og makt/interessekamp mellom de reelle aktørene: Rettighetssubjektene: Mange ulike private aktører Pliktsubjektene: Offentlige myndigheter, staten med sitt suverenitetsbehov men også flertallets representanter

Begrepet (forts.) (5) Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre dere som rettsanvendere? Unngå overvurderinger og undervurderinger Forholdet til traktattolking og særlig formålstolking (teleologi) Kunnskap om når menneskerettslige normer ”slår inn” og blir tungen på vektskålen: når spørsmål angår de grunnleggende strukturene Menneskerettighetsjuss som all annen juss: vanligvis ingenting spesielt – retorikk for uinnvidde eller hemmelig våpen for den innvidde?

Begrepet (forts.) (6) Rettighetssubjektene
Kort om subjektbegrepet: materielle og prosessuelle aspekter Hva traktatene sier om hvem som er rettighetssubjekter Hva tvisteløsningspraksis sier om hvem som er rettighetssubjektene

Begrepet (forts.) (7) Rettighetssubjektenes rettigheter
”Sivile og politiske rettigheter” ”Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter” Hvilke rettighetssubjekter har hvilke rettigheter?

Begrepet (forts.) (8) Pliktsubjektene (materielle og prosessuelle aspekter) Hvem har plikt til å respektere andres menneskerettigheter? Statene som har påtatt seg traktatforpliktelsene Dvs. statens offentlige myndigheter: alle grener og alle ledd Dvs. i første rekke flertallets representanter Hva med privatpersoner? Den vanskelige grensegangen mellom offentlig myndighet og privat aktivitet

Begrepet (forts.) (9) Pliktsubjektenes plikter
Passivitetsplikter (”negative plikter”) Plikt til å la være å utøve myndighet hvis utøvelse vil komme i strid med rettighetene Eks SPR Art 2(1) ”respektere … alle individer innen sitt territorium”, EMK art 1 Aktivitetsplikter (”positive plikter”) Plikt til å utøve myndighet hvis manglende utøvelse vil komme i strid med rettighetene Eks SPR Art 2(1) ”sikre … rettighetene som anerkjennes i konvensjonen”, EMK art 1 Vanskelig grensedragning i praksis, eks. Stjerna mot Finland, EMD, Series A 299-B (1994) § 38; General Comment nr 31 (2004) fra FNs Menneskerettighetskomité Hvordan kan vi vite hva slags plikter vi står overfor og hvilke rettssubjekter som har pliktene?

Begrepet (forts.) (10) Privatpersoners “forpliktelser” etter menneskerettighetskonvensjonene Statene og offentlige myndigheter som adressater Betydningen av læren om positive forpliktelser Eks X og Y mot Nederland, EMD, Series A 91 (1985) § 23 “These obligations may involve the adoption of measures designed to secure respect for private life even in the sphere of the relations of individuals between themselves” Den såkalte tredjepartsvirkningen (“Drittwirkung”-doktrinen”) og lignende teorier

Begrepet (forts.) (10) General Comment nr 31 fra FNs Menneskerettighetskomite (“Nature of the general legal obligation imposed on state parties to the Covenant”) (2004): EMDs praksis:

2) Rettskilde- og metodespørsmål: Eksempelet EMK
Kort om de to hovedrettsgrunnlagene for internasjonale menneskerettsregler Hvert konvensjonssystem sine rettskilde- og metodespørsmål Hvorfor EMK-retten skiller seg ut Hovedpunktene i EMK-rettens kilde- og metodelære

Kilder/metode: Generelt (2)
Utgangspunktet for kilde- og metodespørsmål: Internasjonale menneskerettsregler følger Enten av folkerettslig sedvanerett Eks. Barcelona Traction, Light and Power Company, Ltd (Belgia mot Spania), ICJ Reports 1970 s 3 § 33, South West Africa Case (Etiopia og Liberia mot Sør-Afrika), Reports 1966 s 6 Kilde- og metodeutfordringer på området for sedvaneretten Eller av traktat: menneskerettighetskonvensjonene

Hvert konvensjonssystem sin kilde- og metodelære Relativ visshet om kilde- og metodespørsmål forutsetter: et kompetent tvisteløsningsorgan Enkelte organer har (varianter av) domstolslignende kompetanse: FNs Rasediskrimineringskomite, FNs Torturkomite, FNs Barnekomité, Den europeiske sosialkomité, ILOs ekspertorganer, FNs Menneskerettighetskomité Men bare to er domstoler: Den europeiske menneskerettighetsdomstol, Den amerikanske menneskerettighetsdomstol og rettslig håndhevbare rettigheter og plikter Hvilke konvensjoner har slike? Diskusjonen om “justiciability of economic, social and cultural rights”

Hvorfor skilller EMK-retten seg ut? En traktat med klare rettigheter og plikter for aktørene En domstol Omfattende domstolspraksis Retningsgivende, til en viss grad, for andre internasjonale tvisteløsningsorganer Størst betydning/relevans for norsk rett I mindre grad sektor-basert og særinteresse-avhengig

Hovedpunktene i EMK-rettens kilde- og metodelære Forutsetter kunnskap om nasjonal(e) kilde- og metodelære(r) og folkerettslig kilde- og metodelære Tre hovedspørsmål: Hva er grunnlaget for kilde- og metodelæren Hvilke kilder kjenner EMK-retten Hvilken metode benytter EMKs autoritative rettsanvendere seg av i sin tolking?

Hva er det rettslige grunnlaget for EMK-rettens kilde- og metodelære EMK-rettslig sedvanerett? EMK som traktat og som uttømmende rettighetskatalog En søker å finne frem til gjeldende rett for så vidt gjelder innholdet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon

Kilder/metode: EMKs kilder (1)
Hvilke kilder kjenner EMK-retten? ICJ-statuttene artikkel 38(1) relevant? EMDs domstolspraksis er relevant Kildene: Traktattekst Folkerettslig sedvanerett Domstolsavgjørelser Utsagn fra internasjonale fora Forarbeider Rettsteori? Europeisk konsensus “Reelle hensyn”

Traktattekst Egen traktattekst, eks. diskusjoner av uttrykket “necessary in a democratic society”, Handyside mot Storbritannia, Series A 24 (1976) § 48(2) Andre traktaters tekster, Sahin mot Tyskland (2000) § 64

Folkerettslig sedvanerett Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 55 “The Convention … cannot be interpreted in a vacuum” Både jus cogens og fravikelig sedvanerett Streletz, Kessler og Krenz mot Tyskland, Reports 2001-II (op. Loucaides); Fogarty mot Storbritannia, Reports 2001-XI, § 34 Problemene med fastlegging av hva uskreven folkerett sier og hvor langt den rekker

Domstolsavgjørelser Egne avgjørelser, eks Colas Est SA m. fl. mot Frankrike, Reports 2002-III § 40 En prejudikatslære? Christine Goodwin mot Storbritannia, Reports 2002-VI § 74 Andre internasjonale domstolers avgjørelser, Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 60 Nasjonale domstolers avgjørelser om folkerettslige spørsmål, Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 60

Utsagn fra internasjonale fora Europarådsorganer, Öcalan mot Tyrkia, § 233(2), Marckx mot Belgia, Series A 31 (1979) § 31(2), Guerra m.fl. mot Italia, Reports 1998-I § 34, MC mot Bulgaria, Reports 2003-XII § 162 FN-fora, eks. Fretté mot Frankrike, Reports 2002-I, diss. op. Bratza, Fuhrmann og Tulkens § 2

Forarbeider Hva er forarbeider? Travaux préparatoires, eks James m. fl. Mot Storbritannia, Series A 98 (1986) § 64 Explanatory reports, eks Maaouia mot Frankrike, Reports 2000-X § 36 Hvilken vekt har forarbeider? Sammenheng med dynamisk tolking Wien-konvensjonen om traktatretten art. 32

Europeisk konsensus eks Comingersoll SA mot Portugal, Reports 2000-IV, § 34: “The Court has also taken into account the practice of the member States of the Council of Europe in such cases. Although it is difficult to identify a precise rule common to all the member States, judicial practice in several of the States shows that the possibility that a juristic person may be awarded compensation for non-pecuniary damage cannot be ruled out.” Hvordan kan EMD vite hva som utgjør europeisk konsensus? Etterfølgende statspraksis eks Bankovic m. fl. mot Belgia m. fl., Reports 2001-XI § 56 (“subsequent practice”) jf Wien-konvensjonen om traktatretten 1969 art 31(3)

Reelle hensyn? Hva er egentlig reelle hensyn? Opererer EMD med reelle hensyn som kilde? Rettsteori? Hva er rettsteori? Hvorfor opererer ikke EMD med teori som en relevant kilde?

Kilder/metode: EMKs metode (1)
Litt generelt om hva metode er EMDs metode som en form for traktattolking: Forholdet til Wien-konvensjonen om traktatretten art Hovedpunktene i EMKs (særpregede) tolkingsstil

EMDs metode Hva menes med “metode”? Her: domstolenes måte å argumentere på for å komme frem til gjeldende rett Og nærmere bestemt argumentasjonsstilen til EMKs autoritative fortolker, EMD (jf EMK artiklene 19 og 32) Litt om nasjonalrettslig metode og folkerettslig metode Forskjellige underliggende strukturer og forhold nødvendiggjør forskjelligartede tilnærminger EMDs metode følges så lang råd er av norske domstoler se bl.a. Rt 2002 side 557 (både flertall og mindretall) EMDs metode er en metode for traktattolking ved løsning av enkelttvister

Hvor finner vi autoritativ informasjon om og retningslinjer for EMDs metode? Sporadiske uttrykk for retningslinjer i traktaten: se artiklene 17 og 18 Ingen regulering av metode/tolkingsstil i EMDs vedtekter/reglement EMDs praksis Wien-konvensjonen om traktatretten 1969 Uskrevne folkerettslige prinsipper om tolking av traktater

Særlig om EMDs forhold til Wien-konvensjonens retningslinjer EMD forholder seg i utg. pkt. til Wien-konvensjonen om traktatretten art eks. Bankovic m. fl. mot Belgia m. fl., Reports 2001-XI § 55 og Golder mot Storbritannia, Series A 18 (1975) § 29 Men Wien-konvensjonen kan ikke fortelle oss alt om EMDs metode: Wien-konvensjonen gir ingen omfattende retningslinjer EMK er et særskilt folkerettslig instrument hvor suverenitetsprinsippets betydning presumptivt må modifiseres, Bankovic § 57 “mindful of the Convention’s special character as a human rights treaty “

EMDs forhold til Wien-konvensjonen (forts.): Hva innebærer dette? Utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av ordlyden, Wien-konv. art. 31(1) og Bankovic § 56 Dersom ordlyden er klar, skal denne naturlig nok legges til grunn, Wien-konv. art. 31(1) Hva hvis ordlyden ikke kan gi et klart svar?

Hvis ordlyden etter en ren språklig forståelse ikke gir et klart svar: Her kommer kildelæren inn, herunder kildene nevnt i Wien-konv art. 31, 32 Dessuten prinsipper for videre ferd (tolkingsprinsipper)

Hovedpunkter i EMKs metode Teksten er utarbeidet i to autentiske versjoner – hvilken skal gis prioritet? Litt om autonom tolking Formålstolkingens store betydning Generelt om formålstolking Særlig om effektiv tolking Særlig om dynamisk tolking De praktiske konsekvensene av formålstolking Særlig om EMDs pragmatiske tolkingsstil

Frode Elgesem: ”Tolking av EMK – Menneskerettsdomstolens metode” Lov og rett 2003 nr 4-5 side

Kort om prioritetsspørsmål ved kollisjon mellom de to autentiske tekstene Wien-konvensjonen art. 33 Eks Sunday Times mot Storbritannia, Series A 30 (1979) § 48: “Thus confronted with versions of a law-making treaty which are equally authentic but not exactly the same, the Court must interpret them in a way that reconciles them as far as possible and is most appropriate in order to realise the aim and achieve the object of the treaty” Hva vil dette innebære?

Litt om autonom tolking Hva vil det si at EMD tolker enkelte av traktatens ord og uttrykk autonomt? Full autonomi eller enveisautonomi? Er alle ord og uttrykk i EMK autonome Eksempel på ikke-autonome uttrykk: “lovlig” I EMK P4 art 2 Eksempel på autonomt uttrykk: “straffesiktelse” i art. 6 nr 1, eks. Engel m. fl. mot Nederland, Series A 22 (1976) § 81

Kilder/metode: EMDs metode (10)
Formålstolking Hva er formålstolking/teleologisk tolking? Wien-konv art. 31 “in light of its object and purpose” Hva er EMDs formål? “beskytte menneskerettighetene” Hva vil det nærmere bety? Hvem sine menneskerettigheter Hva menes med menneskerettigheter i denne sammenheng? Fortalens betydning, jf Golder mot Storbritannia, Series A 18 (1979) § 34(1) “generally very useful for the determination of the “object” and “purpose”)

Kilder/metode: EMDs metode (11)
Hva sier fortalen? som tar i betraktning Verdenserklæringen om menneskerettighetene, kunngjort av De forente nasjoners Generalforsamling den 10. desember 1948; som tar i betraktning at denne erklæringen har som mål å sikre at de rettigheter den fastslår, blir universelt og effektivt anerkjent og etterlevd; som tar i betraktning at Europarådet har som mål å skape større enhet blant sine medlemmer, og at en av måtene dette mål kan nås på, er å opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter; som på ny bekrefter sin oppriktige tro på disse grunnleggende friheter, som danner grunnlaget for rettferdighet og fred i verden, og som best kan opprettholdes gjennom et effektivt politisk demokrati, og på den annen side gjennom en felles forståelse og etterlevelse av de menneskerettighetene de avhenger av; idet de som regjeringer i likesinnede europeiske stater med en felles arv av politiske tradisjoner, idealer, frihet og rettsstatsprinsipper, har besluttet å ta de første skritt til en felles gjennomføring av visse av de rettigheter som er uttrykt i Verdenserklæringen; er blitt enige om følgende:

EMKs underliggende verdisystem (“object and purpose”) Beskyttelse av individets verdighet og integritet Vern om demokratiet Vern om rettsstatens prinsipper Europeisk integrasjon på rettighetsområdet Ivaretakelse av den felleseuropeiske rettstradisjon Hva har dette å si for praktisk tolking av EMK? Formålstolking medfører utvidende tolking, eks Colas Est SA mfl mot Frankrike, Reports 2002-III § 41 Instrumentell formålstolking, eks Autronic AG mot Sveits, Series A 178 § 47

Særlig om effektiv tolking Effektivitetsprinsippet er ikke spesielt for EMK-retten Men har stor betydning En variant av formålstolkingen Eks Airey mot Irland, Series A 32 (1979) § 24(2): “The Convention is intended to guarantee not rights that are theoretical or illusory but rights that are practical and effective “ Motstand mot begrepsjurisprudens og formalisme; pragmatisk holdning så lenge formålet med konvensjonen kan fremmes

Særlig om dynamisk tolking En variant av effektiv og teleologisk tolking. Hva er motstykket? Tyrer mot Storbritannia, Series A 26 (1978) § 31(2): “the Convention is a living instrument which … must be interpreted in the light of present-day conditions.” Christine Goodwin mot Storbritannia, Reports 2002-VI § 74 “However, since the Convention is first and foremost a system for the protection of human rights, the Court must have regard to the changing conditions within the respondent State and within Contracting States generally and respond, for example, to any evolving convergence as to the standards to be achieved “ Hvordan kan EMD vite hvilke samfunnsendringer som har skjedd? Christine Goodwin § 75: “The Court proposes therefore to look at the situation within and outside the Contracting State to assess “in the light of present-day conditions” what is now the appropriate interpretation” (“sosiologisk metode”) Et element av antatt demokratisk fundament Hva sier statene?

Tilknappethet og gåtefullhet – neppe tilfeldig EMKs utpregede pragmatiske tolkingsstil Til private aktørers fordel Til offentlige myndigheters fordel

Vilkårene for søksmålsadgang
Søksmålsadgang for organer som godtar private søksmål Her: EMD og FNs menneskerettighetskomite Kort om de mange ulike vilkårene Særlig om to av vilkårene ”Offer”-kravet Vilkåret om ”uttømming av nasjonale rettsmidler”

Søksmålsvilkår (2) Det oppstilles en lang rekke vilkår for søksmålsadgang Regulert i EMK art. 1, 34 og 35, og KSPR FP art. 1-7 Men til dels også av den enkelte rettighetsbestemmelse Personelle vilkår (jurisdiksjon ”ratione personae”) Rett rettighetssubjekt og pliktsubjek”. ”Offer-”kravet Vilkår knyttet til tid (”ratione temporis”) Søksmålsfrister: EMK og KSPR har forskjellig regulering Tilbakevirkning? – spm om når staten tiltrådte konvensjonsforpliktelsene Vilkår knyttet til sted (”ratione loci”) Jurisdiksjonsbegrepet, EMK art 1 og KSPR FP art 1 Geografisk utstrekning; ekstraterritoriell jurisdiksjonsutøvelse

Søksmålsvilkår (3) Vilkår knyttet til materielle rettsforhold (jurisdiksjon ”ratione materiae”) I realiteten et spørsmål om tolking av rekkevidden av den enkelte rettighetsbestemmelses materielle innhold Funksjonelle og andre vilkår Misbruksforbudet Rettskraft og litispendens Anonyme klager Alle nasjonale rettsmidler må være uttømt

Søksmålsvilkår (4) Særlig om ”offer”-kravet
EMK art. 34, KSPR FP art. 1 hva innebærer vilkåret? Et krav om ”rettslig interesse” ”the word ”victim” … refers to the person directly affected by the act or omission at issue, the existence of a violation being conceivable even in the absence of detriment ”, eks. De Jong, Baljet og Van den Brink mot Nederland, Series A 77 (1984) § 41 En kan som utg. pkt. ikke klage på vegne av andre En kan som utg. pkt. ikke klage vedrørende abstrakte eller hypotetiske forhold Krav om en plausibel påstand om krenkelse. Prejudisiell vurdering foretas Ikke krav om at en har lidt erstatningsberettiget overlast, skade eller tap

Søksmålsvilkår (5) Mer om “offer”-kravet
Om kravet er oppfylt vil bero på rettslige og faktiske forhold i saken Som hovedregel krav om nasjonalrettslig partsstatus hvis klagen gjelder domstols- eller forvaltningsvedtak Unntak kan likevel tenkes. Effektivitetsprinsippet vil ofte spille inn Agrotexim Hellas SA m. fl. mot Hellas, Series A 330 (1996) § 62 Lizarraga m. fl. mot Spania, § 38

Søksmålsvilkår (6) Dersom klagen gjelder lovgivning, kan risiko for direkte påvirkning være nok Klass m. fl. mot Tyskland, Series A 28 (1978) §§ 34-38: meget konkret vurdering Johnston m. fl. mot Irland, Series A 112 (1986) § 42: “Article 34 … enables individuals to contend that a law violates their rights by itself, in the absence of an individual measure of implementation, if they run the risk of being directly affected by it.” Konkret vurdering

Søksmålsvilkår (7) Litt om læren om indirekte ofre
Nære familiemedlemmer av avdøde “ofre” har ofte klagerett, Paul og Audrey Edwards mot Storbritannia, Reports 2002-III Karner mot Østerrike, Reports 2003-X §§ 25-26 “this criterion cannot be applied in a rigid, mechanical and inflexible way throughout the whole proceedings.” “ human rights cases before the Court generally also have a moral dimension, which must be taken into account when considering whether the examination of an application after the applicant's death should be continued.”

Søksmålsvilkår (8) Litt om søksmålsadgang for personer tilknyttet organisasjoner Kan organisasjoner klage på vegne av sine medlemmer? I utgangspunktet nei, Scientology Kirche Deutschland e.V. mot Tyskland, avvisningskjennelse 7. april 1997 Unntak kan tenkes, Ernst m. fl. mot Belgia, dom Hva avgjør om unntak foreligger? Kan medlemmer klage på vegne av sine organisasjoner? I utgangspunktet nei, eks Agrotexim mot Hellas; Church of Scientology of the city of Moscow mot Russland, (avvisningskjennelse) Unntak kan tenkes, Ankarcrona mot Sverige, avgj Men begge grupper av personer kan selvsagt være ofre for samme krenkelse United Communist Party of Turkey mot Tyrkia, Reports 1998-I § 36

Søksmålsvilkår (9) Vilkåret om uttømming av nasjonale rettsmidler
EMK art. 35(1) og KSPR FP art. 2 “alle nasjonale rettsmidler … uttømt” Et vilkår om at alle muligheter for nasjonalrettslig overprøving av rettsbruddet som ligger til grunn for tvisten forgjeves må ha vært forsøkt før et internasjonalt overvåkingsorgan kan behandle saken Forholdet til folkerettens generelle “local remedies”-regel (“i samsvar med allment anerkjente folkerettslige regler”) Bakenforliggende hensyn Suverenitet: Hensynet til staten selv: muligheten for å gjøre opp internt, Hentrich mot Frankrike, Series A 296-A (1994) § 33 Effektiv beskyttelse: Hensynet til privatpersonen: nasjonal prøving er oftest mest fordelaktig, men det forutsetter også en fleksibel tolking av vilkåret, Cardot mot Frankrike, Series A 200 (1991) § 34 Subsidiaritetshensynet, Aksoy mot Tyrkia, Reports 1996-IV § 51 og hensynet til det internasjonale overvåkingsapparatet

Søksmålsvilkår (10) De ulike elementene i vilkåret “rettsmidler”
Autonomt begrep Alle rettslige fremgangsmåter som klager har rettskrav på, og som kan gi klager mulighet for gjenoppretting av rettsbruddet gjennom bindende avgjørelser Typisk forvaltningsklage og domstolssøksmål Mekanismer som beror på myndighetenes skjønn eller gode vilje er ikke rettsmidler – konsekvenser i praksis (ombudsordninger) Visse krav til grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og til regelbundet kompetanse

Søksmålsvilkår (11) “nasjonale” rettsmidler
Ikke internasjonale tvisteløsningsmekanismer Ikke utenlandske tvisteløsningsmekanismer Bare offentlige nasjonale mekanismer – praktisk betydning. Eksempel fra idrettens selvdømmemekanismer

Søksmålsvilkår (12) “Alle” rettsmidler
Ordlyden tolkes innskrenkende i lys av folkerettslig sedvanerett Bare tilgjengelige, effektive og egnede rettsmidler må være utprøvd Tilgjengelighet: krav om “tilstrekkelig sikkerhet” for at rettsmiddelet er tilgjengelig, Campbell og Fell mot Storbritannia, Series A 80 (1980) § 27 Effektivitet/egnethet: prøvingsinstansen må etter en helt konkret vurdering ha reell kompetanse til å prøve alle sider av det forhold søksmålet for det internasjonale organet gjelder, Hornsby mot Storbritannia, Reports 1997-II § 37

Søksmålsvilkår (13) Rettsmiddelet må være “uttømt”
Krav om faktisk bruk Saksøker må også ha anvendt rettsmiddelet på en effekvit måte Må prosessuelt sett ha uttømt rettsmiddelet slik nasjonal rett foreskriver. Konsekvenser Må ha påberopt substansen i det materiellrettslige forhold som den senere klagen omhandler.

4) Forbud mot diskriminering
Læringskravene og litteraturen Generelt om likhet og ikke-diskriminering i menneskerettighetsjussen Særlig om diskrimineringsforbudet i EMK og SPR

Diskrimineringsforbud (1)
Kunnskapskravene: ”god forståelse av” ... ”det alminnelige diskrimineringsforbud i EMK og i KSP” Læreboksituasjonen Høstmælingens behandling Møses behandling Andre kilder til forståelse av diskrimineringsforbudet General Comment nr. 18 (for SPR) Explanatory report til EMK P 12 art. 1 Annen litteratur Tvisteløsningspraksis

Likhetsprinsippet grunnleggende for alle rettssystemer Nær sammenheng med sentrale menneskerettslige formål: Rettsstat, demokrati, individuell verdighet Rettferdighet og likhetstanker Likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet Traktatfestede uttrykk for likhetstanken Slaveriforbudet (eks. EMK art. 4) Kravet om uavhengige og upartiske domstoler (eks EMK art 6(1)) Likhetsprinsippet som tolkingsmoment Eks. Niemietz mot Tyskland, Series A 251-B (1992) § 29(3)

Diskrimineringsforbudet Et uttrykk for likhetsprinsippet Folkerettslige uttrykk for diskrimineringsforbudet utenfor menneskerettighetstraktatenes område: Investeringsavtaler Sedvaneretten, eks. Barcelona Traction (1970): systematisk rasediskriminering forbudt EU/EØS-rettens diskrimineringsvern Diskrimineringsforbud en gjenganger i det menneskerettslige traktatverket: Rasediskriminerings- og kvinnediskrimineringskonvensjonene – og norsk inkorporeringslovgivning 2005 ØSK art. 2 nr 2, BK art. 2

Særlig om diskrimineringsforbudene i EMK og SPR EMK art. 14 (og EMK P12 art. 1) SPR art. 2 nr. 1 og SPR art. 26 Aksessoriske og generelle diskrimineringsforbud Hva er et generelt diskrimineringsforbud? Hva er et aksessorisk diskrimineringsforbud?

Hvem har krav på et vern etter diskrimineringsforbudene i EMK og SPR? SPR art. 2 og 26: enkeltindivider EMK art. 14: avhenger av den enkelte rettighet en knytter diskrimineringsvernet til Individer Organisasjoner: Pine Valley Development Ltd m. fl. mot Irland, Series A 222 (1991) §§ 61-64 Verein gegen Tierfabriken mot Tyskland, Reports 2001-VI § 86

Hvem er forpliktet etter diskrimineringsforbudene? Offentlige myndigheter Hvor fremkommer dette i lovteksten? Private aktører? Arbeidsmarkedet, boligmarkedet, osv. Behovet for et diskrimineringsvern som også omfatter privat diskriminering Hvordan blir privat diskriminering adressert i traktatene?

Hva slags forpliktelser kan utledes av diskrimineringsforbudet? Negative forpliktelser Positive forpliktelser Hvor langt rekker plikten til å sikre at diskriminering ikke skjer i privat regi? Enkelte traktater går langt i å oppfordre til slike tiltak SPR art 26: en viss grad av plikt (”skal ... Forby enhver for for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskttelse mot forskjellsbehandling”) – kan dette tas bokstavelig? General Comment nr. 18 § 10 EMK art. 14: ”sikre” skal forstås som en viss grad av handlingsplikter, hvor en effektiv beskyttelse av en rettighet forutsetter slike tiltak Explanatory Report til P12 art. 1: begrenset rekkevidde Nachova m. fl. mot Bulgaria, dom §§ : ”an obligation to use best endeavours and not absolute ... The authorities must do what is reasonable in the circumstances”

Litt om ”positiv særbehandling” Villet, systematisk og offentlig forskjellsbehandling med det formål å oppnå likhet på sikt Tillatt i forhold til diskrimineringsforbudene? Avhenger av kriteriene for konvensjonsstridig diskriminering Påbudt etter diskrimineringsforbudene? Avhenger av rekkevidden av de positive forpliktelser Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(1) ”not incompatible with Article 14” Men kan det være påkrevet?

Vilkårene for konvensjonsstridig diskriminering: 1) Grunnvilkåret om forskjellsbehandling 2) Forskjellsbehandling må ha skjedd på bakgrunn av bestemte kriterier/markører 3) Forskjellsbehandlingen må savne saklig og rimelig begrunnelse

1) Grunnvilkåret om forskjellsbehandling Problemet med ordlyden i EMK art. 14 og SPR art. 26 EMK art 14s engelske og franske versjoner ulike SPR art 26: forskjellsbehandling tilstrekkelig? Praksis ”difference in treatment” Forutsetter at ett reelt forhold vurderes opp mot (minst) ett annet reelt forhold Hvor likens må de to (eller flere) forholdene være? Analoge tilfeller/sammenlignbare tilfeller/”persons in similar situations” (Sunday Times mot Storbritannia nr 2, Series A 217 (1991) § 58 /”relevantly similar situations” (Fredin mot Sverige, Series A 192 (1991) § 60 Ikke krav om ensartede tilfeller Bevisbyrden ligger på den som påstår seg diskriminert

2) Forskjellsbehandlingen må være foretatt på bakgrunn av bestemte kriterier/markører ved individet SPR art 26 ”status”/”stilling”; EMK art 14 ”status”? Eksemplifiseringene ”annen status” Eksempler: funksjonshemming, alder, seksuell orientering Hva er ikke status?

3) Forskjellsbehandlingen må ha en saklig og rimelig begrunnelse for ikke å bli regnet som diskriminering EMK: Den belgiske språksaken, Series A (1968) § 10 ”if the distinction has no objective and reasonable justification” Henvisning til ”principles ... extracted from a large number of democratic states” Hva er usaklig og hva er urimelig? SPR: General Comment nr. 18 § 13 To delkomponenter ifølge EMD: a) Er forskjellsbehandlingen foretatt for å oppfylle et legitimt mål (”legitimate aim”)? Hva er et legitimt formål med å drive forskjellsbehandling? b) Er forskjellsbehandlingen (”no reasonable relationship of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised”) Når er forholdsmessighetskravet oppfylt? Hva skal måles opp mot hverandre? Hvem har bevisbyrden?

Når foreligger det brudd på diskrimineringsforbudet når det en klager over gjelder myndighetenes passivitet? Totalvurderinger av rekkevidden av de positive forpliktelsene Enkelte former for forskjellsbehandling regnes som mer ”suspekt” enn andre: Eks. kjønnsdiskriminering, rasediskriminering, riskriminering på bakgrunn av seksuell orientering Når vil en komme til at en klassifisering er ”suspekt”? Hvilke klassifiseringer regnes ikke som suspekt? Direkte og indirekte diskriminering behandles likt Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10 ”aims and effects”

Norsk lovgivningspraksis på diskrimineringsområdet: Grunnlovens manglende vern Mrl nr 30 § 2 jf. EMK art. 14 og SPR art. 2 og 26, ØSK art. 2 og BK art. 2 Diskrimineringsloven (ikraft ) §§ 2 (inkorp. RDK) og 3 (generelt diskrimineringsforbud på bakgrunn av religion og etnisitet) Likestillingsloven nr. 45; lovendring nr. 38 (inkorp. Kvinnediskr.konv) Arbeidsmiljøloven kap X A og X B; ny arb.miljøl kap 13: diskrimineringsforbud i arbeidslivet Boliglovgivningen (boligbyggelagl nr 38 § 1-4; borettslagsloven nr 39 § 1-5; husleieloven § 1-8, eierseksjonsloven nr 31 § 3a Forvaltningsrettens uskrevne diskrimineringsforbud Straffelovens særskilte bestemmelser: strl. § 135a og 349a Utkast til lov mot diskriminering av funksjonshemmede

Internasjonale menneskerettigheter

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Internasjonale menneskerettigheter"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Internasjonale menneskerettigheter

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Internasjonale menneskerettigheter"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding