Psykiske vansker hos barn og ungdom

Presentasjon om: "Psykiske vansker hos barn og ungdom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiske vansker hos barn og ungdom
Silvia Kriz Barne- og ungdomspsykiater BUPA Stavanger

2 Hvor ofte forekommer psykiske vansker hos barn og unge?
Rutter 1975: London 25% Isle of Wight:12% Lavik 1976: Oslo: 19,6% (ungdom) Landsbygda: 7,9% Vikan 1985: Landsbygda: 5% behov for behanding (10 år) Nøvik 1999: 14% (4 – 16 år) ”Verden”: 12,3% ( barn)

3 Hvordan er forløpet videre?
Richman 1975, London: 3år: Moderate-alvorlige problem hos 7,3% Milde problemer hos 15% Richman 1982: De samme barna ved 8 års alder: 2/3 av problemgruppen har fortsatt problemer 1/5 av de ”friske” har utviklet problemer

4 Hvordan er forløpet videre? II
McGee 1995 Fulgte en fødselskohort på 1037 barn fra fødsel til 21år: Barn som var hyperaktive i førskolealder – ¾ utviklet psykiatrisk lidelse etter noen år Psykiatrisk lidelse 15år – 2/3 fortsatt psykiatrisk lidelse 18 år gammel

5 Konklusjoner De som viser høy grad av problemer har høy risiko for at dette blir vedvarende Eksternaliserende avvik gir høyere risiko for vedvarende problemer Konsentrasjonsvansker, oppmerksomhets-krevende adferd, tvangstrekk, forvirring, ugladhet, kameratvansker og asosialitet peker seg særlig ut som varselsymptomer

6 Konklusjoner forts. Type problemområder for den enkelte er stabilt, selv om diagnosen som settes på det kan variere. Disharmoni mellom foreldre går igjen i alle studier som en risikofaktor for vedlikehold av psykiske problemer hos barna. Rusmisbruk og lovovertredelser hos foreldrene utsetter barna for å utvikle og vedlikeholde adferdsforstyrrelser.

7 Mestringsperspektivet
Hvorfor får 75 – 90% av befolkningen ikke psykisk lidelse? Hvorfor blir de fleste i en risikogruppe tross alt ikke syke? Resilience

8 Mestringens vilkår (Sommerschild, Gjærum)
Tilhørighet DYADEN – minst en nær fortrolig FAMILIEN – forutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet NETTVERKET – fellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse KUNNE NOE FÅ og TA ANSVAR Utfolde nestekjærlighet, møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft

9 Salutogenese (Aaron Antonovsky)
Sence of coherence Oversikt over situasjonen (comprehensibility) Selv føler at vi kan gjøre noe med den (manageability) At det gir mening å forsøke på dette (meaningfullness)

10 Sosialøkologi – de nære relasjoner
Bronfenbrenner: ”Somebody has to be crazy about that child! ….And somebody has to be crazy about that mother!

11 Firfotingen Hvordan vurdere hvor alvorlig problemet er? SUPO

12 Firfotingen – en arbeidsmodell for å vurdere psykiske vansker hos barn
Vurderingen av barns psykiske helse hviler på fire føtter: Barnets symptomer Psykomotorisk utvikling Personlige egenskaper Oppvekstmiljø

13 Symptomer Enkeltsymptomer kan komme og gå – og være del av normal utvikling Opphopning – mer alvorlig Enkeltsymptomer må tas alvorlig hvis de: Er lite aldersadekvate Er varselsymptomer Er alvorlige - helsetruende

14 Psykomotorisk utvikling
Er barnet normalt psykomotorisk utviklet? Gi akt på tvilen Ta foreldrene på alvor Aktiviser foreldrene Del din tvil med foreldrene

15 Personlige egenskaper
Tilknytningsevne – hva foreldrene kan fortelle og hva du selv opplever Har barnet bestevenner? Symbollek? Selvbilde – er det OK å være Eva?

16 Oppvekstmiljø De voksnes helse og livsforhold Søsken Skolemiljøet
Utemiljøet Fritidsaktiviteter

17 Arbeidsmetoder i BUP Tverrfaglig Hovedsakelig poliklinisk
Bio-psyko-sosial tilnærming

18 Utredning Anamnese – utviklingshistorie
Informasjon fra foreldre, skole/barnehage o.a. Observasjoner Intervjuer/spørreskjemaer Kroppslig undersøkelse Tester

19 Behandling Råd og veiledning til foreldre o.a.
Psykoedukativ behandling Mestringsorienterte metoder Psykodynamisk terapi Pedagogisk terapi Atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi Familieterapi PMT, Webster-Stratton, MST

20 Hva virker i behandlingen? (Asay og Lambert 1999)