Forvaltningens omgjøringsrett

Presentasjon om: "Forvaltningens omgjøringsrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forvaltningens omgjøringsrett
Av Marius Stub

2 1. Innledning Emnet Forvaltningens omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35 Utenfor faller dermed omgjøring av vedtak i medhold av bestemmelser i spesiallovgivningen, jf. fvl. § 1 omgjøringsadgangen etter slike bestemmelser kan være videre eller snevrere

3 1. Innledning Hva er omgjøring?
Omgjøring er å endre eller oppheve et tidligere vedtak av eget tiltak Det er derfor ikke tale om omgjøring der forvaltningen ombestemmer seg før det er truffet noe vedtak, eller går fra et uforpliktende utsagn endrer eller opphever et tidligere vedtak med hjemmel i klagereglene, jf. forvaltningsloven § 34 treffer et nytt vedtak i en ny sak

4 2. Noen kryssende hensyn Hensyn som taler for omgjøring
En omgjøringsrett gir mulighet til å rette feil endre vedtak når forutsetningene for vedtaket endrer seg, eller når samfunnsmessige eller andre hensyn for øvrig taler for det føre en etterfølgende rettslig eller politisk kontroll med vedtak truffet av underordnede forvaltningsorganer, uavhengig av om vedtaket er påklaget

5 2. Noen kryssende hensyn Hensyn som taler imot omgjøring
Forutberegneligheten svekkes Dette rammer ikke bare parten, men også andre som berøres av vedtaket Dette kan i sin tur gå ut over tilliten til de rettigheter og plikter som skapes gjennom forvaltningsvedtak

6 2. Noen kryssende hensyn Vekten av hensynene – både som legislative hensyn, som reelle hensyn og som hensyn ved skjønnsutøvelsen – vil variere etter sakens art om vedtaket er tyngende eller begunstigende om det er lenge siden det opprinnelige vedtaket ble truffet om vedtaket alt er satt ut i livet om omgjøringen gis tilbakevirkende kraft

7 3. § 35 – anvendelsesområdet
Hvilke avgjørelser kan omgjøres? ”enkeltvedtak” Se § 2 første ledd bokstavene a og b Hva med unnlatelser? Unnlatelser vil normalt ikke være enkeltvedtak, men unntak kan kanskje tenkes, jf. Boe i TfR nr. 2/1999 Også andre avgjørelser? Omgjøringsadgangen etter § 35 siste ledd rekker videre Slik § 35 og forarbeidene er utformet, kan ikke § 3 anses for å ha begrenset rekkevidden av dem

8 4. Beslutningsorganet Når kan beslutningsorganet omgjøre?
§ 35 første ledd Omgjøring kan skje når det er til gunst for parten (bokstav a) før parten har fått kjennskap til vedtaket (bokstav b) når vedtaket er ugyldig (bokstav c) § 35 siste ledd når det følger av en særlov når det følger av vedtaket selv når det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler

9 4. Beslutningsorganet § 35 første ledd Bokstav a
Omgjøring kan skje når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser” Ble en søknad først avslått, kan den senere innvilges Når er en endring ”til skade”? Lovens krav er iallfall oppfylt når parten pålegges nye plikter eller blir fratatt eller får beskåret rettigheter som det opprinnelige vedtaket ga ham Særlig om ombytting av rettigheter eller plikter

10 4. Beslutningsorganet Hvem tilhører kretsen "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser”? Loven omfatter iallfall den som selv pålegges en plikt eller får en rettighet Hva med sakens parter for øvrig? Grensen er ikke fullt ut sammenfallende, jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 97 Lovgiver har lagt opp til at spørsmålet skal avgjøres etter en helhetsvurdering, og kretsen kan dermed være både videre og snevrere En nabo vil eksempelvis ikke være direkte tilgodesett ved et avslag på byggetillatelse, heller ikke om han skulle ha klagerett

11 4. Beslutningsorganet Bokstav b
Omgjøring kan videre skje når skriftlig eller muntlig ”underretning” ikke har "kommet fram” til mottakeren og vedtaket heller ikke er ”offentlig kunngjort” Når har ”underretning … kommet fram”? Er det tilstrekkelig at en underretning har kommet frem til mottakeren (brevet ligger f.eks. i postkassen), eller må han i tillegg ha gjort seg kjent med den? Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276) Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt s. 283

12 4. Beslutningsorganet Kan forvaltningen omgjøre et vedtak som det er gitt underretning om, men som mottakeren foreløpig ikke har innrettet seg etter? En slik regel ville i tilfelle utgjør en parallell til avtaleloven § 39 annet ledd (”re integra”) Eckhoff/Smith utelukker ikke at loven må tolkes utvidende på dette punkt, jf. s. 277, mens andre er skeptiske (se f.eks. Woxholt s. 441) Etter mitt syn er det ikke rettskildemessig grunnlag for en slik utvidelse av omgjøringsadgangen

13 4. Beslutningsorganet Bokstav c
Omgjøring kan endelig skje når vedtaket må "anses ugyldig” Loven oppstiller ingen ytterligere vilkår og ingen tidsfrist Et vedtak som er ugyldig kan dermed omgjøres selv om det er gitt underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser Når er et vedtak ugyldig? "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98

14 4. Beslutningsorganet § 35 femte ledd Bokstav e ”annen lov”
Se f.eks. forurensningsloven § 18 Kan reglene i forvaltningsloven påberopes parallelt? ”vedtaket selv” Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt når vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjort vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperioden

15 4. Beslutningsorganet Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt forbehold om det? Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større rett til omgjøring enn det kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av lovbundet kompetanse Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt fritt I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne omgjøres dersom det vil virke uforholdsmessig

16 4. Beslutningsorganet "alminnelige forvaltningsrettslige regler"
Loven henviser her til de ulovfestede omgjøringsreglene som gjaldt forut for forvaltningsloven Disse reglene gir adgang til omgjøring selv om avgjørelsen er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som avgjørelsen retter seg mot eller tilgodeser Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg) det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.)

17 4. Beslutningsorganet Når kan avgjørelser omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt på om behovet springer ut av nye faktiske forhold hvor sterke samfunnshensyn som berøres hvor omfattende omgjøring det er tale om om omgjøringen får tilbakevirkende kraft om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret om den private part har innrettet seg etter det

18 5. Overordnet forvaltningsorgan
Når kan overordnet organ omgjøre? § 35 annet ledd Omgjøring kan skje når vilkårene i første ledd er oppfylt § 35 tredje ledd Etter en interesseavveining kan omgjøring skje også i andre tilfeller – men bare innenfor knappe tidsfrister § 35 siste ledd Omgjøring kan endelig skje når det følger av en særlov når det følger av vedtaket selv når det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler

19 5. Overordnet forvaltningsorgan
§ 35 tredje ledd Omgjøring til skade kan skje ”dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det” Loven gir anvisning på en interesseavveining Lovens vilkår er oppfylt der omgjøring alt i alt fremstår som den beste løsningen Det kreves dermed ikke noen vesentlig interesseovervekt, slik som etter § 35 femte ledd

20 5. Overordnet forvaltningsorgan
Omgjøringsretten er imidlertid tidsbegrenset Melding om at vedtaket vil bli omgjort må sendes innen tre uker etter at det ble gitt underretning om vedtaket I tillegg må det sendes melding om at vedtaket er omgjort innen tre måneder etter samme tidspunkt Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må meldingen sendes innen tre uker

21 5. Overordnet forvaltningsorgan
Kort om særregelen i § 35 fjerde ledd Første punktum Omgjøringsretten etter § 35 første og annet ledd gjelder ikke for organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første eller annet punktum Unntaket har sammenheng med kommuneloven, og er bl.a. begrunnet i hensynet til det kommunale selvstyre Annet punktum Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som er ugyldige, men har ikke adgang til å til å treffe nytt realitetsvedtak i saken, jf. Ot.prp. nr. 42 ( ) s. 306

22 6. Plikt til omgjøring? Det vil normalt ikke foreligge noen plikt til å omgjøre gyldige vedtak Men hva med ugyldige vedtak? Loven lar spørsmålet stå åpent Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukes Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller må omgjøres

23 6. Plikt til omgjøring? Når foreligger det omgjøringsplikt?
Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skade Er det vedtaket til skade for parten (ugyldig avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre det Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikke Er vedtaket til gunst (ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøring I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberes

24 7. Saksbehandlingen Kort om saksbehandlingen
Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får anvendelse, i tillegg til kapitlene II og III Praktisk sett betyr dette bl.a. at forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt opplyst som mulig” før den omgjør et vedtak det må sendes forhåndsvarsel omgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklages

25 8. Kort om omgjøringsvedtaket
Hva kan omgjøringsvedtaket gå ut på? Det opprinnelige vedtaket kan enten endres eller oppheves – valget mellom disse alternativene er overlatt til forvaltningens frie skjønn En endring vil utgjøre et nytt realitetsvedtak Blir vedtaket opphevet, skal saken sendes tilbake til førsteinstansen for ny behandling ("hjemvising") Saken må hjemvises der saken ikke er godt nok opplyst til at det kan treffes en ny realitetsavgjørelse, for i motsatt fall vil omgjøringsvedtaket kunne bli ugyldig Saken kan hjemvises også i andre tilfeller, f.eks. der nye opplysninger gjør at saken står i en annen stilling enn før

26 H 2005 – oppgave 2 a (1:6) § 35 første ledd bokstav c
Kommer loven til anvendelse? Ja, for departementet er et forvaltningsorgan, og det er ikke fastsatt særlige omgjøringsregler i friskoleloven, jf. § 1 Kommer bestemmelsen til anvendelse? § 35 står i lovens kapittel VI, som bare gjelder enkeltvedtak, jf. § 3 Var avslaget et enkeltvedtak? Ja, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b

27 H 2005 – oppgave 2 a (2:6) Var vedtaket ugyldig?
Utdannings- og forskningsdepartementet hadde personell kompetanse til å avgjøre klagesaken, og vi har ikke holdepunkter for å anta at det ble begått noen saksbehandlingsfeil Det springende punkt blir dermed om vedtaket er ugyldig som følge av materielle feil Feil ved rettsanvendelsen? Feil ved skjønnsutøvelsen?

28 H 2005 – oppgave 2 a (3:6) Rettsanvendelsen
Er det noe galt med rettsanvendelsen, må det i tilfelle være subsumsjonen det er noe i veien med Vi har ingen opplysninger om tolkingen eller bevisbedømmelsen Kan subsumsjonen prøves? Ja, som hovedregel, jf. Rt 1995 s. 1427 Gjelder det unntak i dette tilfellet? Forutsetningen i forarbeidene Hensynet til en hensiktsmessig arbeidsdeling Hensynet til de interesser det gripes inn i

29 H 2005 – oppgave 2 a (4:6) Kravet til ”jamgod opplæring” drøftes slik i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) s. 56: ”I vurderinga av læreplanane vil hovudpoenget vere at læreplanane sikrar elevane ved den frittståande skolen minst like godt grunnlag for forståing og valfridom med tanke på seinare utdanning og yrkesval. I tillegg vil det vere heilt sentralt at læreplanane gjer ein eventuell overgang frå eit skoleslag til eit anna uproblematisk.” Oppfyller læreplanene dette vilkåret?

30 H 2005 – oppgave 2 a (5:6) Skjønnsutøvelsen
Er det overlatt til forvaltningens frie skjønn om søknader skal godkjennes eller ikke Nei, jf. § 2-1 Vedtaket er derfor ikke ugyldig på dette grunnlaget

31 H 2005 – oppgave 2 a (6:6) § 35 siste ledd
”alminnelige forvaltningsrettslige regler” Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot Hvordan faller vurderingen ut her? Ny regjering, men ikke nytt faktum i saken Tidsmomentet Graden av innretting