Generell avl og genomisk seleksjon

Presentasjon om: "Generell avl og genomisk seleksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Generell avl og genomisk seleksjon
Øyvind Nordbø, Avlsforsker i Geno og Norsvin Generell avl og genomisk seleksjon I dag skal jeg fortelle litt om avlsarbeid for dere. Jeg ser at jeg har fått tittelen «Generell avl og genomisk seleksjon». I og med at jeg kan ganske mye mer om genomisk seleksjon enn det jeg kan om tradisjonelt avlsarbeid, vil jeg også snakke mest om det! Avl innenfor planter kan jeg ingenting om, så det snakker jeg heller ikke om

2 Avl For omtrent år siden begynte folk i gamle Mesopotamia å holde griser i fangenskap. Hvor framsynte de var, vet vi ikke, men at det gjorde det enklere å få tak i mat er vel ganske sikkert

3 Avl Når dyra ikke lenger ble utsatt for naturlig seleksjon, men at mennesket skulle bestemme hvilke dyr som skulle pares og få spre genene sine videre til neste generasjonen var avlsarbeidet i gang. Men vi skal helt inn på 1900-tallet før vi får et systematisk avlsarbeid, slik vi kjenner det i dag.

4 Avl Avlsmål Fenotyperegistreringer Beregning av avlsverdier Seleksjon
Prinsipper Avlsmål Fenotyperegistreringer Beregning av avlsverdier Seleksjon Når man skal planlegge et moderne avlsarbeid, er det fire kriterier som må på plass. Man må ha et avlsmål, som man skal avle mot. Man må ha et system for fenotyperegistreringer. Disse utnytter man i beregninger av avlsverdier som man til slutt bruker som kriterier for seleksjon

5 Avl Avlsmål Fenotyperegistreringer Beregning av avlsverdier Seleksjon
Prinsipper Avlsmål Fenotyperegistreringer Beregning av avlsverdier Seleksjon Dersom man gjør dette systematisk over flere generasjoner får man en synlig genetisk framgang. Her for eksempel kan dere se hvordan et avlsarbeid har endret spekktykkelsen på gris fra 60-tallet og fram til i dag 1958 – 2011: 14 kg mindre fett på slaktegrisen

6 Avlsmål På hvilke områder ønsker vi forbedring? NRF-kua
Avlsmålet er det overordna kartet for avlsarbeidet. Det sier hvilken retning vi ønsker å utvikle dyra våre. Et moderne avlsmål er basert på de økonomiske rammevilkåra som bonden opplever. Egenskaper som har viktig økonomisk verdi og man ønsker å ha stor framgang på får ei stor vekt. Her kan dere se hvordan avlsmålet for NRF-kua har utvikla seg fra 60-tallet til i dag.

7 Avlsmål På hvilke områder ønsker vi forbedring? Norsk landsvin
Her er utviklinga av avlsmål for norsk landsvin. Dere kan se at fram til 90-tallet var avlsmålet dominert av forforbruk. Det har gjort at vi har et særdeles foreffektivt landsvin. Men på 90-tallet gikk vi over til krysningsavl, dvs at man har flere raser og den norske landsvinpurka ble en mer spesialisert morrase. Man dreide da avlsmålet over på kullstørrelse, moregenskaper og styrke og helse.

8 Fenotyper Fenotype: De observerte egenskapene til en organisme
Oversikt Fenotype: De observerte egenskapene til en organisme Kombinasjon av arv og miljø Helt sentralt i ethvert avlsarbeid er fenotypen. En fenotype er de observerte egenskapene til en organisme, det være seg alt fra øyefarge til antall kvist i ei beverdemning. Begge deler er observerbare og påvirkes av genetikken til en organisme

9 Fenotyper Oversikt Gode fenotyperegistreringer er helt nødvendig for et godt avlsarbeid GENO Kukontrollen, registreringer gjort i alle landets fjøs: Ytelse, kjemisk sammensetning av mjølk, sykdommer, lynne, Norsvin Felttest (ca 100 besetninger: antall overlevede, 3 ukersvekt, eksteriør, antall spener mm.) Teststajon (Kun seminkandidater) Mer detaljert fenotyping, tilvekst, CT-scanning, kjøttkvalitet, …) Å ha gode fenotypemålinger er nøkkelen til et godt avlsarbeid. Objektive presise mål øker arvbarheten til egenskaper og gjør at den genetiske framgangen blir raskere. I geno er alle fenotyper samla i kukontrollen av bønder, tinerådgivere, veterinærer og klauvskjærere og man utnytter alt fra objektive mål som ytelse til mer vanskelige egenskaper som for eksempel lynne. For NRF-kua er alle landets besetninger avlsbesetninger, dvs. at man registrer fenotyper og henter de beste oksekalvene blant alle landets besetninger. På gris har vi mange færre besetninger og driver avl i bare ca 100 besetninger. Man har da en felttest der man gjør registreringer hos den lokale bonder. I tillegg har vi en teststasjon der vi tar imot ca 3000 ungråner i året og tester ut mer nøyaktig.

10 Avlsverdiberegning Oversikt Systematisk metode for å finne ut hvilke dyr som har de beste genene Fenotypene er input i avlsverdiberegningene. I ei avlsverdiberegning prøver man å finne dyra som har de beste genene. Dersom man ser for seg to kyr med ulik ytelse, men som har gått på ulikt for og stått i forskjellige fjøs med forskjellige melkesystemer er det ikke så godt å si hvem av de som har de beste genene for melkeproduksjon

11 Avlsverdiberegning Oversikt Systematisk metode for å finne ut hvilke dyr som har de beste genene Basert på dyrets egne og slektningers prestasjoner Fjerner miljøeffekter (for eksempel år, gårdsnummer) Regner ut for en og en egenskap, eller for egenskapsgrupper Summerer avlsverdier for ulike egenskaper med vekter fra avlsmål: Samla avlsverdi Når man setter opp ei avlsverdiberegning setter man opp et gigantisk ligningssystem. Man bergener avlsverdien til et dyr basert på dyrets egne + alle slektningers prestasjoner. I samme operasjon fjerner man miljøeffekter slik at man står igjen med dyrets genetiske verdi for egenskapen. Dette gjøres for alle egenskaper som inngår i avlsmålet før man summerer sammen alle avlsverdiene, vekta etter vekt i avlsmålet, til samla avlsverdi

12 Kvalifiserte oksekalver
Seleksjon GENO Årlige oksekalver ~100,000 Kvalifiserte oksekalver 4,000 Genotypa oksekalver 2,000 Oksekalver innkjøpt 230 Ungokser uttesta 115 Antall venteokser 460 Samla avlsverdi brukes som kriterium for seleksjon. Dyr som har høg nok avlsverdi kommer gjennom nåløyet i seleksjonen og får spredd genene sine videre til neste generasjon. I Norge blir det født ca oksekalver årlig. Blant disse er det ca 4000 som er kandidater for å bli kjøpt inn til avlsarbeid. Vi genotyper de antatt 2000 beste av disse og forbedrer dermed utvalget til vi kjøper inn 230 okser til ungoksestasjonen. Av disse blir halvparten brukt som ungokser og som blir brukt i en slik grad at vi kan være sikker på at vi får minst 140 døtre med fenotypeopplysninger etter oksen. Så får oksen stå i venteanlegget i noen år mens vi venter på å få resultat av døtrenes prestasjoner. Når oksen er 4-5 år har vi nok informasjon til at vi vet det genetiske potensialet til oksen. Dersom det er ekstraordinært blir oksen eliteokse og blir intensivt brukt i besetningene. I tillegg har vi også inne noen GS-okser som har ekstraordinært potensiale og som derfor får snike i køen. Antall eliteokser GS okser 10-12 1

13 Tilgjengelige kull til rånetest
Seleksjon Norsvin Tilgjengelige kull til rånetest Testede råner Seminråner Elite råner 4400 kull 1200 råner 130 råner 50 råner 1500 kull 1700 råner 90 råner 50 råner Her er avslpyramiden i Norsvin. På landsvin har vi 4400 kull i året. Fra de beste av disse kulla plukker man ut til sammen 1200 råner som blir frakta til teststasjonen og genotypa. Her blir alle dyra veid og målt før de går gjennom et ytterligere seleksjonssteg. De beste 10% av disse igjen blir brukt som seminråner, mens de aller beste landsvinrånene blir brukt for å lage neste generasjon av landsvin for avl.

14 Krysningsavl Henter ut krysningsfordel både på purke og slaktegris
NORSVIN Henter ut krysningsfordel både på purke og slaktegris Z-line Landsvin På svin har man et avlstiltak i tillegg til at man plukker ut de beste renrasedyra. Man driver krysningsavl. Det vil si at man henter ut krysningsfordelen både på slaktegrismora og på slaktegrisen. Norsvin driv avl på Landsvinet, og henter inn genetikk fra en annen morrase som heter Z-line. Avkommet fra denne krysninga heter LZ. Denne purka krysses med farrasen vi driver avl på, Durocen og dette gir slaktegrisen LZD eller bedre kjent som edelgris. Jeg regner med at en god del av det jeg har snakka om så langt har vært kjent stoff. Nå hopper jeg videre inn i det jeg jobber med til daglig, nemlig genomisk seleksjon. Og da tror jeg at vi starter med litt enkel genetikk! For å ikke fortelle så mange historier samtidig vil jeg fokusere på genomisk seleksjon på NRF-kua LZ-purke Duroc LZD-avkom

15 Storfegenomet Består av 30 kromosompar Genotyping
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Totalt ca basepar Ca gen Genotyping Leser av hvilke basepar som dyret har på spesielle posisjoner det er variasjon mellom dyr (SNP) SNPs, jevnt fordelt utover DNA Disse SNPene ligger ofte i nærheten av et gen og nedarves dermed sammen med genet Arvematerialet eller DNAet til storfe består av 30 kromosompar og omtrent 3 milliarder basepar. Når man genotyper dyr leser man av basekoden på bestemte posisjoner langsetter DNA. Dette er posisjoner som er jevnt fordelt utover DNA og der man vet det er variasjon mellom individ i populasjonen. Slike posisjoner der det er variasjon blir kalt SNP. Så dersom man legger to kromosom fra to ulike dyr ved siden av hverandre kan man se at mesteparten av basekodene er identisk, men når vi genotyper leser vi av basekoden på SNPer. De SNP-ene som blir brukt på storfe ligger stort sett i nærheten av gen som koder for en eller annen egenskap og arves dermed sammen med genet. C G

16 Genotype - Fenotype Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Når vi har genotypa dyra, kan vi ikke bare plukke ut de dyra med de beste genene? Når vi så har genotypa dyr og fått en grei oversikt over arvematerialet framfor oss, kan man lure på om det ikke bare er å plukke ut dyra med de beste gena?

17 Genotype - Fenotype Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Når vi har genotypa dyra, kan vi ikke bare plukke ut de dyra med de beste genene? Svaret er at det skulle vi gjerne ha gjort, men slik datamaterialet er i dag har vi alt for mange ukjente faktorer til at vi kan peke ut dyr direkte på bakgrunn av genotypen. Før jeg går videre og forteller om hvordan vi faktisk utnytter genotypene, kan det være greit å gjenoppfriske litt genetikk.

18 Litt Genetikk Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter
La oss se for oss at vi har to kjønnsmodne dyr vi skal parre. Alle pattedyr har to kopier av hvert kromosom og vi ser for oss at et enkelt kromosom på denne oksen er lagt ut slik som dette. Kjønnsceller har bare en kopi av hvert kromosom og når kjønnsceller blir danna skjer det ofte ei overkrysning, dvs at man får et segment som stammer fra det ene kopien av fars kromosom og et segment fra den andre. Akkurat på det samme viset blir eggcella danna. Og når sædcella og eggcella smelter sammen får det nye individet to kopier av alle kromosomer, der den ene er arva fra far og den andre fra mor. Man sier derfor at et individ har 50% av genene til felles med far og 50% til felles med mor

19 Litt genetikk Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter
Dersom det var ei anna sædcelle og ei anna eggcelle som smelta sammen, ville arvematerialet som dyret fikk vært annerledes, men dyret ville framdeles ha 50% av gener til felles med far og med mor

20 Litt genetikk Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter
Dersom vi nå ser på to helsøsken, vet man ikke hvor tett de er i slekt. Teoretisk kan de ha alt fra 0 til 100% av genene til felles, men gjennomsnittlig har helsøsken 50% av gener til felles. Men 40 eller 60% er heller ikke uvanlig. Dersom man har genotypa individa, kan vi beregne hvor mye av genmaterialet dyra har til felles og dette utnytter vi i genomisk seleksjon.

21 HvA er Genomisk Seleksjon?
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Her skal vi se på et lite, tenkt eksempel på hvordan genomisk seleksjon fungerer. Vi ser for oss at vi har en kalv fra en eliteokse som vi vurderer å selektere.

22 HvA er Genomisk Seleksjon?
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Kalven Filiokus har mange halvsøstre, som også er døtre av Braut, men som har ei anna mor. Filiokus har ennå ingen fenotype-målinger, men vi har målinger på slektingene, og denne informasjonen kan vi utnytte når vi skal finne ut om Filiokus er et bra okseemne.

23 HvA er Genomisk Seleksjon?
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Tradisjonell avl baserer seg på at man arver halvparten av genene fra mor og halvparten av genene fra far. Man antar videre at man halvparten av genene til felles med helsøsken og 25% til felles med halvsøsken. Nærheten i slektskap (slektskapskoeffisienten) benyttes for å vekte fenotypemålinger av slektninger til en avlsverdi til dyret. I tradisjonell avl vil for eksempel fenotypen til alle halvsøstre vektes med 0.25 inn til avlsverdi for Filiokus

24 HvA er Genomisk Seleksjon?
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Genotyping innebærer å lese av DNA på enkelte posisjoner der det er variasjon innad i populasjonen (såkalte SNPer). Man sammenligner så genotypene til dyra og beregner det genomiske slektskapet. To dyr med felles basepar på mange SNPer får høyt genomisk slektskap, mens dyr med forskjellige basepar på mange SNPer får lavt slektskap.

25 HvA er Genomisk Seleksjon?
Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Det genomiske slekskapet tallfester likheten mellom genotypene mellom to og to dyr. Vi ser her at slekskapet mellom Filliokus og de øvrige dyra varierer mellom 0.2 og Ved å benytte det genomiske slektskapet får man en annen og mer riktig vekting av slektningers fenotype inn i avlsverdien. Dette vil medføre at avlsverdien vil kunne gå opp eller ned alt ettersom hvilke dyr som får økt eller redusert slektskap, men sikkerheten på avlsverdien vil alltid øke.

26 Sikkerhet på GS-verdier
Sammenligning av GS avlsverdi med avlsverdi på avkomsgranska okse Sann avlsverdi Sann avlsverdi Sann avlsverdi Når vi snakker om genomisk seleksjon kommer vi stadig vekk tilbake til dette med sikkerheter. Sikkerheten på en avlsverdi er et mål på sammenhengen mellom en predikert avlsverdi før individet har fått avkom, mot den reelle avlsverdien som vi først har fått svar på når oksen har fått mange døtre med fenotyper. Dersom det er ingen sammenheng i mellom vår prediskjon og den reelle avlsverdien, sier vi at sikkerheten er 0 Dersom det er en viss sammenheng øker sikkerheten og dersom prediksjonen og den sanne avlsverdien er identisk har vi en sikkerhet på en. GS - avlsverdi GS - avlsverdi GS - avlsverdi Sikkerhet = 0.00 Sikkerhet = 0.50 Sikkerhet = 1.00

27 Sikkerhet på GS-verdier
Dersom vi ser på sikkerheten på ulike egenskaper ser vi at for mjølk og kjøtt har vi sikkerheter omkring 60%, mens for lavarvbare egenskaper som fruktbarhet og helse, ligger sikkerheten rundt 40%. Total GS-verdi har en sikkerhet på 40%.

28 Kvalifiserte oksekalver
Potensiale GS Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Når/dersom sikkerheten på GS blir høy nok (~0.7) Trenger ikke avkomsgransking, Omtrent 40 eliteokser blir selektert på GS-verdi Slutt på ungokser Reduserer genersjonsintervallet fra 5 til 2 år, økt Trenger ikke venteokseanlegg – kostnadsreduksjon Krever forbedret kontroll av innavl Årlige oksekalver ~100,000 Kvalifiserte oksekalver 4,000 Genotypa oksekalver 2,000 Oksekalver innkjøpt 230 Ungokser uttesta 115 Antall venteokser 460 Slik genomisk seleksjon er brukt i GENO pr i dag er den optimale måten å utnytte genotypene på så lenge vi har sikkerhetene på det nivået vi har. Men den dagen at sikkerheten på GS blir omtrent på 0.7 vil vi få ut det fulle potensialet ved genomisk seleksjon. Da vil det ikke lenger lønne seg å drive avlsarbeid med avkomsgranska okser, men i stedet bruke ca 40 unge okser årlig, slektert på GS-verdi. Man får dermed redusert generasjonsintervallet fra omtrent 5 til 2 år som gjør at man får økt genetisk framgang samtidig som at man kutte kostnader i og med at man ikke lenger trenger noe venteokseanlegg. Dette vil imidlertid kreve en forbedret innavlskontroll, men det har vi verktøy til å håndtere. Når dette skjer på NRF vet vi ikke, men vi jobber stadig vekk for å gå de stega fra der vi er i dag og opp til dette sikerhetsnivået. Antall eliteokser GS okser 10-12 1

29 Kvalifiserte oksekalver
Potensiale GS Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Når/dersom sikkerheten på GS blir høy nok (~0.7) Trenger ikke avkomsgransking, Omtrent 40 eliteokser blir selektert på GS-verdi Slutt på ungokser Reduserer genersjonsintervallet fra 5 til 2 år, økt Trenger ikke venteokseanlegg – kostnadsreduksjon Krever forbedret kontroll av innavl Årlige oksekalver ~100,000 Kvalifiserte oksekalver 4,000 Genotypa oksekalver 2,000 Oksekalver innkjøpt 230 Ungokser uttesta 115 Antall venteokser 460 Slik genomisk seleksjon er brukt i GENO pr i dag er den optimale måten å utnytte genotypene på så lenge vi har sikkerhetene på det nivået vi har. Men den dagen at sikkerheten på GS blir omtrent på 0.7 vil vi få ut det fulle potensialet ved genomisk seleksjon. Da vil det ikke lenger lønne seg å drive avlsarbeid med avkomsgranska okser, men i stedet bruke ca 40 unge okser årlig, slektert på GS-verdi. Man får dermed redusert generasjonsintervallet fra omtrent 5 til 2 år som gjør at man får økt genetisk framgang samtidig som at man kutte kostnader i og med at man ikke lenger trenger noe venteokseanlegg. Dette vil imidlertid kreve en forbedret innavlskontroll, men det har vi verktøy til å håndtere. Når dette skjer på NRF vet vi ikke, men vi jobber stadig vekk for å gå de stega fra der vi er i dag og opp til dette sikerhetsnivået. Antall eliteokser GS okser 10-12 40

30 Genomisk Seleksjon Norsvin GENO
Benyttes i daglige beregninger av avlsverdier GENO Blir brukt for å bestemme hvilke kalver som skal kjøpes inn Foreløpig er ikke GS brukt for utvelgelse av eliteokser (for lav sikkerhet på avlsverdier) I dag skal jeg fortelle litt om genomisk seleksjon for dere. Jeg kommer først til å snakke litt om genotyping og fortelle om hvordan GENO utnytter genomisk seleksjon i dag. Jeg vil så forklare hva sikkerheten på avlsverdi er for noe og hvordan vi jobber med å få økt sikkerheten på genomiske avlsverdier. Jeg vil så prøve å kikke inn i framtida og fortelle om hvordan vi ser for oss å utnytte GS i framtida.

31 Holstein – stor andel Unge Gs-okser
Stort fokus på produksjon Liten effektiv populasjonsstørrelse (innavla) Feks. US Holstein ~ 50 dyr Kan bruke genotyper på tvers av land Høy vekt på lavarvbare egenskaper (helse og fruktbarhet) Stor effektiv populasjonsstørrelse ~190 dyr. Lite i slekt med andre raser (begrensa effekt ved å inkludere data fra Sverige) På holstein internasjonalt har man allerede nådd dette framtidsscenariet som jeg nå har tegnet og bruker man et stort antall GS-okser i stedet for avkomsgranska okser. Og mange lurer på hvordan man får til dette på Holstein og ikke på NRF. Da vil jeg peke på to vesentlige forskjeller på NRF og Holstein. På Holstein har man et smalere avlsmål med stort fokus på produksjon som har høy arvbarhet. På NRF har vi et bredere avlsmål med forholdsvis høy vekt på lavarvbare egenskaper som helse og fruktbarhet. I tillegg er holsteinkua mye mer innavla enn NRF-kua, dette skulle man tro var negativt, men for sikkerheten for GS er det gunstig. Det at det er så mange dyr som er genotypa og tett i slekt gjør også at man kan utnytte utveksling av genotyper og avlsverdier for å få opp sikkerheten. I Norge har vi ei forholdsvis stor populasjonsstørrelse og det er bra, for med genetisk variasjon har man også et genetisk potensiale. Vi har forsøkt med å inkludere data fra SRB i Sverige, men dette hadde svært begrensa effekt på sikkerheten. Vi har heller ikke avla oss inn i et hjørne slik som til dels har skjedd på Holstein der man nå krysser inn mer fruktbare raser som for eksempel NRF for å få opp fruktbarheten.

32 Genotype - Fenotype Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Selektere for flere egenskaper med enkel genetisk arkitektur Rekegen (allerede brukt i preseleksjon) Kollethet (brukt i markedsføring) Kaseinvarianter (kun observert) Sletting av flere gener på kromosom 12 (homozygot) gir dødt foster (men virker positivt på melk) på Finsk Ayshire (32% er bærere) og SRB (23% er bærere) og antagelig også på NRF. Vi jobber med å finne ut av dette. ……. I tillegg til at vi stadig får ut sikrere avlsverdier, pågår det stadig et forskningsarbeid der man avdekker koblinga mellom genotype og fenotype og som man kan bruke direkte i avlsabeidet eller i markedsføring internasjonalt. Eksempel på dette er rekegenet som allerede blir brukt i preseleksjon, vi har kollethet som det blir opplyst om i oksekatalogen. Vi har oversikt over en del kaseinvarianter som gjør om melka egner seg i større eller mindre grad til ysting. Siste tilskudd på denne lista tror jeg personlig vil være særdeles viktig. Dette er en mutasjon som innebærer at et stort område på kromosom 12 er sletta. Dereom man får dette homozygot vil det innebære at fosteret dør, mens det heterozygot virker positivt på melk. Så dette er vanskelig å avle på. Det er utbredt i de øvrige nordiske rød rasene og antagelig også på NRF. Vi jobber med å finne ut av dette og vil muligens bruke også denne mutasjonen i kalvekjøpet. Lista over slike egenskaper vil trolig vokse med tida og man må ha et edruelig forhold til hva man preselekterer på slik at man har et visst materiale å seleketere på i forhold til avlsmålet

33 Potensiale GS Seleksjon innad i kull: I dag, den fineste grisungen
Norsvin Seleksjon innad i kull: I dag, den fineste grisungen I dag skal jeg fortelle litt om genomisk seleksjon for dere. Jeg kommer først til å snakke litt om genotyping og fortelle om hvordan GENO utnytter genomisk seleksjon i dag. Jeg vil så forklare hva sikkerheten på avlsverdi er for noe og hvordan vi jobber med å få økt sikkerheten på genomiske avlsverdier. Jeg vil så prøve å kikke inn i framtida og fortelle om hvordan vi ser for oss å utnytte GS i framtida.

34 Potensiale GS Norsvin Seleksjon innad i kull: I framtida: grisungen med best de genene I dag skal jeg fortelle litt om genomisk seleksjon for dere. Jeg kommer først til å snakke litt om genotyping og fortelle om hvordan GENO utnytter genomisk seleksjon i dag. Jeg vil så forklare hva sikkerheten på avlsverdi er for noe og hvordan vi jobber med å få økt sikkerheten på genomiske avlsverdier. Jeg vil så prøve å kikke inn i framtida og fortelle om hvordan vi ser for oss å utnytte GS i framtida.